Tenåringer og barn, mer bortskjemte en før?

[DAM]

Ungdom, full av liv og klar for å lage helvete for foreldre, venner og lærere. Er vi mer bortskjemt enn før? Så hva gjør oss bortskjemt?

 

Når jeg sier før sikter jeg 100-150 år tilbake i tiden. Personlig så tror jeg nok vi er det. Vi hører og ser ny teknologi hver dag som fører oss til å trenge det, koste hva det koste vil. Det nyeste innen mote er et krav og bare noe av de hundre tingene vi trenger. Nye jakker til 4000-9000kr er barnemat og vi fortjener jo det når vi får gode karakterer på skolen, ikke sant?

 

For hundre år siden var ikke karakterer noe krav, vi fikk jo overta huset, gården eller leiligheten til foreldrene, hvor de måtte bo med oss?

 

Jobb? Nei det kom an på hvor mye foreldrene dine tjente og hadde som inntekt. Du kunne vel bare glemme å bli offiser i hæren, eller adelsmann hvis du var født på en gård, mil på mil fra noen som helst form for storby. Du fikk overta gården når du vokste opp, mens de andre barna fikk lov til å flytte.

 

Barn fikk ingen tid til å leke, det var rett hjem fra skolen for å jobbe for harde livet. Dyrene måtte stelles og maten måtte lages, da var det ofte barna som hjalp som mest til. Nå til dags har man ferdigretter man bare kan varme opp, og barn, ja i allefall de få som ennå gjør det er ute og leker og sitter ikke inne med en smarttelefon eller pc og sjekker facebook, habbo eller hva de enn bruker til å kommunisere med.

 

Nå er det nok nesten som en aldersgrense for når man får en smarttelefon da, man får jo ikke en med en gang man er født, det tar noen år. Men mellom alderen 7-9 får man vel nå sin første? Litt tidlig kanskje?

 

Nå skal ikke jeg svartmale all ungdom, det er jo mange som faktisk har en respekt for eldre, loven og foreldre, men er dette et problem da? Her er et fantastisk eksempel på ungdom som gjør noe med et problem man ikke hadde før men som man har nå.

 

http://www.ba.no/nyheter/article7720084.ece

 

Syntes slikt er fantastisk å lese. Jeg mener ikke at ungdom er helt på bærtur i dag. Mange satser på høyere utdanning for å gjøre samfunnet bedre i fremtiden, gjennom legeutdanning, teknologiutdanning og ingeniørutdanning. Den høyeste delen av ungdom ønsker å jobbe, men desverre er det flere som NAV-er uten grunn. I Norge er det gratis skole og pålagt at man går på skolen de første ti årene, kan man si det samme i hele verden? Kan inntektene verdens rikeste land har ha hatt den største betydningen for at vi er bortskjemt?

 

Jeg velger å tro lønnen vår har påvirket oss til å ønske mest mulig, teknologi er fantastisk, men prisen er svært viktig. Er det virkelig verdt å kjøpe plagg som koster titusen kroner?

 

 

[fotonisse]

Noen er bortskjemte så det holder og vel så det, mens andre ungdommer faktisk jobber litt og tjener sine egne penger, og dermed kan kjøpe seg ting de ønsker seg selv. Andre er flinke til å spare penger de får som gave til bursdag, jul og evt. konfimasjon.

Noen får nok også det de "peker på" av foreldrenes dårlige samvittighet for de har liten tid (til dem) og da kjøper de heller ting til barna sine.

 

Men noe std. -eller fasitsvar på dette finnes ikke, det kan være naturlig fordi at undommene selv eller foreldrene tjener godt, og da unner seg noe fint selv.

 

Problemet med dette kommer jo når de som ikke har så god råd likevel velger å kjøpe slike ting på kredit, det fører jo aldri noe godt med seg. Det er alt for lett å skaffe seg slik kredit, og det ender desverre ofte med både høy gjeld og betalingsanmerkninger.

[Skatteflyktning]

 

Ungdom, full av liv og klar for å lage helvete for foreldre, venner og lærere. Er vi mer bortskjemt enn før?

Tidligeste observasjoner jeg har lest i disse baner stammet fra Romerriket og Antikkens Hellas, så utvilsomt var de mindre bortskjemte FØR den tid.

[EternalSunshine]

Norge er et helt annet land i dag enn for 100-150 år siden. Akkurat som oss voksne så har selvsagt barn og ungdom glede av den velstanden vi har skapt.

 

Vil du vinkle det negativt så kan du kalle dem bortskjemte. Vil du rose dem kan du påpeke at dagens barn ikke er noen fordomsfulle drittsekker som de var tidligere.

 

Samfunnet har utviklet seg. Selvsagt har barn og unge også gjort det.

[Kakofoni]

Det er nok forskjeller mellom generasjoner. Hvis man tar teknologiske nyvinninger i mente, så har man gjerne fysisk god trygghet som unge (men riktignok godt voksne også--og vel så det) tar for gitt. Men så har man jo floskelen om at "ikke alt kan kjøpes for penger". Alle nikker samstemt til et slikt utsagn, så de fleste vil nok være enig i at teknologisk fremskritt ikke forklarer alt. Hvordan står det til med forholdet vårt til de andre viktige temaene i livene våre da? Som fellesskap, mening, lidelse, selvfølelse, døden? Jeg vet ikke om det blir like lett å svare på dét.

[Gouldfan]

Det blir spennende å se hvorda det går når styrten ned igjen kommer og nedgangstidene som er dömt til å komme kommer.

 

Hvor godt kommer de bortskjemte barn og unge til å tilpasse seg det nye samfunnet, når det er tilbake igjen til hardt arbeid, lite ökonomi og tap av goder som iPad etc..

Endret 14. desember 2014 av Gouldfan

[IntelAmdAti]

Det henger sammen med at markedsføring og reklame er blitt ekstremt aggressiv.

Du bombarderes med reklame hjemme fra tven og via mobilen du har i lommen.

Dette er enkel hjernevasking og forbrukere tømmer lommebøkene sine for å kjøpe produkter.
Barn er lettere å manipulere enn voksne, så det er helt naturlig at barn i dag krever mer enn før.

Endret 14. desember 2014 av Pycnopodia

[Mr. MT]

Det du skriver om at dagens ungdom er bortskjemt og kanskje egoistiske kan være riktig, men hvem er det som har gjort oss bortskjemte da? Jo det er foreldrene våre og familien. For fra vi var barn, er vi oppvokst med å få ting uten å spørre. Riktignok må vi som er dagens ungdom tenke over dette nå som vi er eldre og ikke lengre barn. Våre foreldre sier de alltid spurte pent og aldri krevde noe. Vi kan være sikker på at de også krevde noe når de selv var ungdommer på vår alder, men kanskje ikke så mye. Jeg må si deg en ting om klær til oss som er dagens ungdom. Sægging og platåsko er ikke noe særlig pent eller populært i nå tiden. Hva om vi går i merkeklær. Vi krever i grunn ikke merkeklær. Mye av det som vi har som er merkeklær har vi eller får vi for eksempel fra familien i julegaver og bursdagsgaver. Vi har jo ikke krevd noe da, da har vi ønsket oss det og fått det. Noen eller mange av oss ungdommer har egen jobb, hvor vi tjener penger selv. Vi bruker da vår egen lønn til merkeklær, hvis det er det ikke mest trenger eller ønsker. Vi blir jo ikke mer populær hvis en kommer i dyre merkeklær.

[Mr. MT]

Som du selv ser i den avisartikkelen, hun jenten som var på forsiden hadde en merkeklær som koster ca fra 7000-8000. Hun går ut og hjelper folk som er ensomme og snakker med de. Så lenge en personen gjør noe godt for andre er det ikke et problem å være bortskjermt. Dette er ikke noe særlig problem, så lenge de har råd til mat, regninger osv er dette ikke noe problem for enten foreldrene eller andre mennesker. Ønsker man noe så er ikke dette våres problem heller.

[DAM]

Det du skriver om at dagens ungdom er bortskjemt og kanskje egoistiske kan være riktig, men hvem er det som har gjort oss bortskjemte da? Jo det er foreldrene våre og familien. For fra vi var barn, er vi oppvokst med å få ting uten å spørre. Riktignok må vi som er dagens ungdom tenke over dette nå som vi er eldre og ikke lengre barn. Våre foreldre sier de alltid spurte pent og aldri krevde noe. Vi kan være sikker på at de også krevde noe når de selv var ungdommer på vår alder, men kanskje ikke så mye. Jeg må si deg en ting om klær til oss som er dagens ungdom. Sægging og platåsko er ikke noe særlig pent eller populært i nå tiden. Hva om vi går i merkeklær. Vi krever i grunn ikke merkeklær. Mye av det som vi har som er merkeklær har vi eller får vi for eksempel fra familien i julegaver og bursdagsgaver. Vi har jo ikke krevd noe da, da har vi ønsket oss det og fått det. Noen eller mange av oss ungdommer har egen jobb, hvor vi tjener penger selv. Vi bruker da vår egen lønn til merkeklær, hvis det er det ikke mest trenger eller ønsker. Vi blir jo ikke mer populær hvis en kommer i dyre merkeklær.

Jeg er delvis enig med deg, om man har jobb så kan man betale for ting selv, men er det virkelig en nødvendighet å ha jakker til den dyreste prisen? En Ralph Lauren jakke til 3000kr får du til halve prisen hos Jack & Jones for halve prisen, så merket er nok det som avgjør det. Og hvorfor ønske seg så dyre klær da?

 

Jeg tror nok at ungdommer i dag føler et viss press på seg med tanke på klær, men det kommer helt an på hvor og hva skolen er. Jeg vet om mange skoler hvor folk går i joggebukse og det er ok, men andre skoler hvor man må ha dyre klær for å passe inn. Mange ungdommer er skrudd helt feil hvis de har slik tankegang.

 

Jo yngre man er når man begynner med dyre klær, jo lengre kommer det til å vare, og det kommer til å bli vanskeligere å snu ''tankegangen'' personen har.

[Mr. MT]

Som du har hørt fra før så er mennesker forskjellige, noen kjøper dyre eller dyreste skjorter, gensere, jakker, sko, osv fordi det er det som gjør at man får selvtillit med det, noen kjøper fordi de blir presset og fordi at vennene har disse dyre klærne eller noen kjøper fordi de VIL ha det. Akkurat som å kjøpe mat, hvorfor kjøpe vi som f.eks dyre kalkun, kylling, ribbe, pinnekjøtt osv når vi kan kjøpe andre type mat som er billigere? Jo, fordi det er det vi vil spise. Det er jo ikke nødvendig å spise dyre mat som f.eks Pinnekjøtt i julen? Spør du meg. Dette er heller ikke noe med skole. Jeg kan gi eksempel på forskjellie sosseskoler i bergen som f.eks Fana Gymnas, BPG, Nordahl Grieg, Akademiet, Amalie Skram. 50% av elevene på disse forskjellige skoler går bare med vanlig klær som ikke er dyre eller "populære" De blir ikke presset og de går med det de vil. Dette kommer bare an på person til person.

[DAM]

Vi spiser ikke pinnekjøtt i julen fordi det er dyrt, men fordi det er tradisjonsmat, skulle vi ha gått i tradisjonsklær hadde det vært mariusgensere og jentene i lange kjoler, oftest i flere lag og sjall rundt hodet. Dette var tradisjon.

 

Du skriver bare om videregående skoler, men det er ikke bare et problem der, ungdomsskoler, barneskoler og andre steder er merkeklær et problem. Hva skal du med merkeklær da for selvtilliten? Jeg skjønner hva du sikter etter men kommer virkelig et merke til å gi deg bedre selvtillit? Hvis det er slik ser jeg bare problemer, da kommer jeg ikke til å si '' Bra for deg '' til den personen. Hvis man får noe til mindre pris, og det er samme farge, kvalitet og stoff, hva er da problemet?

 

Å kalle skoler sosseskoler blir også veldig feil, hva er en sosseskole? Hva gjør en skole til en sosseskole? Det at man betaler seg inn? Det gjør man ikke på Amalie Skram eller Nordahl Grieg?

 

Tror du sikter da til statusen av å gå på en skole.

[EternalSunshine]

Folk var opptatt av status og statussymboler for 100 år siden også, kanskje enda mer enn i dag. Nå er det bare flere som har råd til dem.