Jeg trenger tigivelse. Vær så snill gi meg råd.

[AnonymDiskusjon]

Hei, skal prøve å skrive så kort som mulig. Jeg og kjærsten min (om vi fortsatt er sammen) er begge 18 år. Vi har vært sammen i 9 mnd og har det herlig som bare fy, selv om vi ofte har kranglet. Vi kranglet igjen på fredag. Det hele var en misforståelse egentlig, men det endte med at hun konkluderte med at hun ikke ville være sammen med meg mer fordi hun følte at jeg ikke respekterte hva hun sa. Jeg ble lei meg, prøvde å rette opp, men lykkes ikke. Dagen etter ringte jeg henne, snakket i tlf i en time. Jeg kjørte til henne før hun skulle på jobb, jeg kjørte henne til jobb. Alt for å bruke tid med henne. JEg hentet henne etter jobb, kjørte henne hjem, hun inviterte meg ikke opp.

 

Så jeg dro hjem. Alt forholdsdramaet gjorde at jeg tenkte på forrige forholdet mitt. Forholdet mitt med eksen min endte brått, og vi hadde aldri noen "closure", så jeg ringte henne, og møtte henne. Vi snakket om break-upet vårt, jeg ville bare ha det ut av verden, og vite at vi begge var enige om hva som hadde skjedd tilbake da vi slo opp. Vi snakket om forholdet, og at det var best at det skjedde som det skjedde. Jeg har ikke følelser for henne, hun hadde visst for meg. Jeg sa at vi ikke kunne gjøre noe, jeg er i et forhold, egenltig hun og, men det er ikke like seriøst. Vi gjorde ingenting enn å snakke, så ringte dama, og jeg dro for å snakke med henne.

Jeg møtte dama, og prøvde å løse opp i forholdet. Jeg ville at hun skulle forstå at krangelen vår var en misforståelse, og selv om jeg også overreagerte, så var det ikke verdt å ende et så perfekt forhold. Etter flere timer med diskusjon endte hun med å si at forholdet var over, og at hun ikke ville ha noe med forholdet å gjøre. Det gjorde så vondt. Men hva skulle jeg gjøre med det. Jeg prøvde så mye å få henne til å forstå, men det gikk ikke, hun hadde bestemt seg, det var slutt, viktig å nevne at det sa hun faktisk.

Jeg var forvirret, hadde panikk, jeg dro hjem. Jeg ringte eksen min igjen, for å fortelle henne at jeg var lei meg for at jeg møtte henne tidligere og fikk det til å virke som at jeg bare ville gni breakupen i trynet hennes. Vi snakka. En ting ble til en annen. Vi hadde ikke sex. Jeg fingret henne. Hun rørte ikke meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si. JEG ANGRER. Det skulle ikke skje. Jeg følte det var galt hele veien. Jeg satt der bare å tenkte. "Hånda mi gjør det her. Jeg føler ingenting". Jeg var helt død inni meg da jeg gjorde det. Midt i sluttet jeg. Jeg sa "det her er galt, det skulle ikke skjedd". Hun hadde fortsatt følelser for meg, jeg vet da faen hva jeg drev med.. Jeg var forvirret, lei meg, redd, såret, og nå har jeg gjort noe utrolig galt. Hun kyssa meg før hun dro, noe som jeg ikke ville hun skulle gjøre, hun gjorde det.. Jeg følte ingenting enn død. Jeg innså hvor mye jeg ville ha dama mi, og ingen andre.

Jeg vet jeg var utro. Selv om hun hadde sagt det var slutt mellom oss, jeg burde ikke gjort det jeg gjorde. Om det kom noe positivt ut av det var det at nå vet jeg virkelig, virkelig at det er bare en jeg vil ha. Jeg klarte ikke leve med meg selv. Jeg ringte dama, det var veldig sent, jeg sa jeg ikke klarte å sove. Hun lot meg komme inn, jeg sov hos henne. Jeg ville fortelle henne men frykten drepte meg. Vi sto opp, det virket som at ting begynte å ordne seg igjen mellom oss. Jeg klarte ikke leve med sammvittigheten min. Jeg fortalte henne noe av det, ikke alt. Jeg fortalte henne at jeg hadde møtt på eksen min på vei hjem fordi hun bor rett ved meg. Jeg sa at hun stoppet meg og begynte å snakke med meg. Og at jeg bare svarte.

Dama ble opprørt over dette. 1. fordi jeg valgte å snakke med henne, når jeg kunne gått eller droppet å svare, men viktigst, 2. fordi jeg venta så lenge med å fortelle henne. Jeg skjulte det fra henne så lenge, og det ødelegger tillitten. Jeg vet det. Jeg fortalte ikke det andre. Jeg vil være sammen med henne, jeg vet det virkelig nå, og jeg vil hun og skal vite det. Men om jeg forteller henne alt så er alt over. og det vil jeg virkelig ikke. Jeg vet det var feil av meg, men nå vet jeg virkelig hva jeg egentlig vil. Jeg skulle ønske det ikke skjedde, men det som har skjedd har skjedd.

Vi kranglet sammen mer, og jeg fortalte henne at vi bare snakket og ikke noe mer. Samvittigheten min dreper meg. Jeg vil ha tilgivelse, vet ikke hva som er det rette å gjøre. Jeg skal møte eksen min nå og fortelle henne at det vi gjorde var galt, og at jeg skulle ønske det ikke skjedde. Bli ferdig på den kanten.

Men hva skal jeg gjøre. Jeg vil virkelig ha dama mi. Og jeg dret meg ut. Jeg vil fortelle henne, men jeg vet at reaksjonen hennes er å kaste meg rett ut, og aldri snakke til meg mer. Jeg vil at hun skal forstå at jeg hadde aldri gjort det om hun ikke hadde sagt at det var slutt. Jeg vet det er helt idiotisk å gå til en annen jente 1 time etter dama slår opp, men det skulle ikke skje. Jeg vil hun skal vite at jeg dør av skyldfølelse, og at jeg virkelig vet hva jeg vil. Jeg vet virkelig at det er hun jeg vil ha. Jeg vil ikke holde det tilbake fordi samvittigheten dreper meg.

Jeg klarer ikke leve med meg selv.

Jeg trenger tilgivelse, og jeg trenger råd.

Jeg trenger erfaringer, og jeg trenger veiledning.

Vær så snill hjelp meg

Vær så snill, tilgi meg.

Anonymous poster hash: 83473...73a

[Gjest Bruker-182691]

Det var jo helt ok, ettersom dere ikke var sammen. Det som ikke var lurt var å lyve til siste eksen din..

[IntelAmdAti]

Du var ikke utro, men jeg begynner virkelig å lure på damen om hun tar deg tilbake når du så lett "går videre".

Jeg ville bare fortalt henne sannheten med en gang, du får ikke poeng for trofasthet men kanskje du scorer poeng på ærlighet og oppriktighet.

Dersom hun dumper deg for godt så kan dere begge komme dere over det og videre, og det er kanskje til det beste.

[AnonymDiskusjon]

Du trenger tilgivelse fordi du fingra ei jente når du var singel og 18 år?

Kom deg videre i livet mann, herrefred!

Anonymous poster hash: 9fd4d...69c

[anon12234]

tips: alt som skjer mellom deg og damer de neste 10 årene skal du bare avskrive som ungdomstull. begynn å lev etter den oppfatningen så går alt så mye bedre skal du se.

[Notatblokk]

Hvis dere er 18, har "ofte" kranglet og kun har vært sammen i 9 mnd, så tenker jeg at det kanskje er begrenset hvor lenge dere orker å holde på sånn? Etter denne episoden vil hun muligens slite med å stole på deg også, uansett om du holder tilbake resten av det som skjedde.

 

PS: Du bør ikke føle deg så dårlig som du gjør nå for at det skjedde med eksen. MEN; hvis du skal gå videre i forholdet og prøve med dama, så er du nødt til å klare å leve med det og bestemme deg for å ikke si det. Hvis du plumper ut med dette om et halvt år pga. svart samvittighet, så kommer det kun til å føre drama, mistillitt og trøbbel med seg.