Tenåringer m kjærlighetssorg.

[Noenogen]

Jeg har en sønn på 17 som for tiden ofte er nedstemt og lei seg etter brudd med kjæresten sin. De var sammen i litt over ett år ca.

 

Bruddet skjedde for to uker siden, men da visste jeg det ikke. Men han var "syk" i tre dager for to uker siden, og jeg har merket at han har vært i dårlig humør og nedstemt den siste tiden. Spurte han et par ganger om det gikk bra og fikk til svar at alt var bra. Men for to dager siden kom han til meg på kjøkkenet og sa at han ikke hadde det bra og at han ville fortelle meg hvorfor det ble slutt mellom de to. Jeg var lutter øre. Han hadde visst vært utro og angret veldig. Jeg sa selvfølgelig at utroskap ikke er bra og at det eneste han kan gjøre er å si unnskyld og vise anger og så må jenta få velge selv om hun vil gi det en ny sjanse. Han ønsker veldig å ha henne tilbake.

 

Han gråt også mye den kvelden og var tydelig lei seg over det han gjorde. Jeg vet at han er veldig glad i henne og at han angrer. Overhørte han på badet i dag, at han kranglet med jenta i tlf. Han prøvde nok å si unnskyld men jenta er nok veldig såret og sint enda, forståelig nok. Det var virkelig vondt å høre sønnen min angre til tusen flere ganger i tlf mens han gråt og gråt. Tror ikke jeg har sett han så lei seg før.

 

Det gjør vondt i en mors hjerte å se barnet ha det så vondt. I hele dag har han vært på rommet sitt bortsett ifra når han spiste frokost på kjøkkenet. Jeg vil jo bare holde rundt han og si at alt kommer til å ordne seg, men vet jo at han kommer til meg når han vil selv. Men hvordan takler dere det når tenåringen har kjærlighetssorg? Hva er det beste en forelder kan gjøre for å oppmuntre tenåringen?

 

Skal sies at jeg er alenemor, så han har ingen farsfigur å snakke med heller.

[j--]

Men hvordan takler dere det når tenåringen har kjærlighetssorg? Hva er det beste en forelder kan gjøre for å oppmuntre tenåringen?

 

Du får ikke gjort så mye. Han har gjort et dumt valg, om lærer nå om konsekvenser. God erfaring å ha med seg videre, selv om det er vondt der og da. Du må nesten bare la de finne ut av det selv. Det eneste du kan gjøre er å være der når han ønsker å prate, som du alt har vært

 

Det beste ved kjærlighetssorg er å ikke gå hjemme og sture. Vær oppmuntrende til at han stikker ut med venner, ta han med på kino eller be han ta med noen venner hjem på middag, så kan du diske opp med favorittmaten hans? Alt ettersom hva slags type gutt han her, selvfølgelig.

[Gjest Bruker-182691]

"Jeg sa selvfølgelig at utroskap ikke er bra og at det eneste han kan gjøre er å si unnskyld og vise anger og så må jenta få velge selv om hun vil gi det en ny sjanse."

 

Han må virkelig lære seg at utroskap ikke er greit på noen som helst måte, og at man er ansvarlig for alle konsekvenser på egenhånd. Nå antar jeg at han forstår dette av seg selv.

Så det du bør gjøre som mor er å aktivisere ham, være pådriver for aktiviteter som gjør at han slipper å tenke så mye på det han har gjort. Dette må han nok ta med seg resten av livet, så han får nok mer enn nok tid til å tenke på det enn akkurat nå.

[Noenogen]

Han forstår nok at det han gjorde var veldig dumt. Han er en veldig fin gutt og behandler folk bra sånn generelt, men han gjorde en feil og det må han betale for nå. Jeg sier ikke det bare fordi jeg er moren hans. Jeg ble også sint på han når jeg hørte hva han hadde gjort, men jeg passet på å ikke bli for sint for lenge da han allerede var langt nede for det han gjorde og søkte trøst hos meg.

 

Jeg har så klart foreslått at han må komme seg ut og finne på noe med vennene sine, men han har ikke hatt lyst. Men i morra har han fotballtrening, så da blir han ikke sittende hjemme hele søndagen også. Har sagt at jeg spanderer kino på han og kompisene også så får se hva han gjør. Jeg tvinger han ikke til å gjøre noe om han ikke har lyst.

 

jeg har latt han være i fred i hele dag i dag og vil gjerne titte innom han for å se om det går bra, men litt redd for å mase. Har bakt lucia boller også som jeg håper han vil smake.

[ragge_jz]

ved å skjemme han bort og dulle med han enda mer, gjør du han bare til en mer latterlig og stusselig person...

 

Bortskjemte enebarn og unger som bor sammen med mamma alene mister mange viktige perspektiver på ting.

 

Prøv å slipp han fri, han vil gjøre livsviktige erfaringer som alle oss andre. Prøv å ikke bekymre deg for mye...

Dagens foreldre har et usunt stort fokus på de små gullungene sine, som de tror allverdens fantastiske ting om.... Og det er ikke bra for ungene.

[Noenogen]

Han er ikke enebarn. Jeg har en sønn til som er noen år eldre. Eldste sønnen min fikk seg ikke kjæreste før han var 20, så har ikke opplevd sånt med han. Det er nytt for meg at yngste gutten min har vært nedfor i noen uker nå og tydelig har det tøft om dagen.

 

Jeg syns ikke jeg duller med han heller. Jeg har alltid vært nøye på å ikke sy puter under armene på barna mine og varte dem opp hele tiden. Som sagt la jeg merke til at han har vært nedfor en liten stund nå, men jeg har latt han finne ut av det selv. Tankegangen var å la han komme til meg når han selv ville. Og det gjorde han jo. Jeg var som sagt sint på han først men hvis jeg skulle fortsette å være sint lenge ville han bare følt seg verre og jeg syns han har hatt det tøft nok. Jeg ser jo at han angrer på det han gjorde. Han kom til meg og fortalte hva som skjedde fordi han trengte noen å støtte seg til og jeg er jo den eneste forelderen han har og da må jeg være litt begge deler. Jeg har sagt klart og tydelig at dette er noe han må finne ut av selv og at jeg håper han har lært av sine feil, men at han også alltid kan regne med meg og at jeg stiller opp uansett hva det er.

 

Jeg bekymrer meg litt fordi det har pågått i to uker og noe nå. Og han virker fortsatt veldig lei seg. Skjønner jo at det tar litt tid. Jeg husker godt min aller første kjærlighetssorg og husker fortsatt hvor tungt det er. Men da var jeg et par år eldre enn det min sønn er nå.

 

Han virker i det minste i bedre humør i dag og har vært pp fotballtrening også. Jeg bekymrer meg ikke så mye nå da og vet jo at dette fikser han. Men som mor er man jo alltid bekymret over barna sine uten at det betyr at man duller for mye!

[Eriksendrul]

Jeg har mistet flere en 1 kjæreste fordi jeg var utro i min ungdom men det som var spesielt med min situasjon var at det var alltid den samme jenta jeg var utro med. Altså jeg hadde alltid ei jente jeg viste var min og vær gang det ble slutt mellom meg og hun fant jeg ei annen jente men endte som oftes tilbake hos hun jeg gikk på skole med ( vi var av og på 5-6 ganger ). Det jeg burde lært etter første gang jeg var utro var at dette er ikke noe som går over. Jeg vet hvor såra og lei seg de jentene ble da jeg gjorde dette og har selv forstått at de jentene missliker meg den dag i dag ( jeg er 22 nå og dette skjedde fra jeg var 13-15 år ). Men jeg selv hadde det ikke vondt siden jeg hadde hun ene som alltid var min,

 

Poenget mitt her er at det er uhyre sjeldent noen tilgir deg for og ha vært utro uansett hva du gjør. Og de jentene jeg var utro mot hadde jeg kanskje vært sammen med i 4-5 mnd maks før jeg var idiot nok til og begynne og holde på med hun ene jeg alltid gikk tilbake til. Så jeg trur ikke det er noe du kan gjøre, det er ikke så mye han selv for gjort heller annet en og bite i det sure eplet og realisere at han har gjort noe av det som sårer mest. Dette er en av livets store lekser. Jeg har aldri vært utro etter det jeg opplevde og tolerer det selv ikke den dag i dag. Det er forferdelig og bli utsatt for og tilliten bygges ikke opp igjen etter noe slikt.

[Schreiber]

Fyren er 17 og var utro. Ser ikke helt problemet her. Det er hans egen feil at det ble slutt, og han er ikke engang voksen. Han kommer over det før eller senere. Har hørt langt verre historier enn det der, for å si det sånn...

[€uropa]

Problemet er vel at det er vondt for trådstarter å se sønnen sin i sorg.

 

Trådstarter, du kan nok ikke gjøre så mye mer for å lette på sorgen til sønnen din og du kan i hvert fall ikke påvirke utfallet av konflikten han står i. Men du kan hjelpe ham å forstå situasjonen og unngå å gjenta denne tabben senere.

[Schreiber]

Selvsagt er det vondt for trådstarter å se sønnen i sorg, men sønnen er en voksen mann som må lære å ta egne valg og ta konsekvensene av det. Hva skal hun gjøre når idioten får avslag på en jobbsøknad? Dukke opp hos arbeidsgiver og be om å gi sønnen en sjanse? Livet har både oppturer og nedturer. Alt man kan gjøre er å leve med det. Kjærlighetssorg er bare en bagatell alle møter før eller senere. Hva om sønnen gifter seg, får barn, er utro og kona vil ha skillsmisse? Det ville vært langt verre enn den nåværende situasjonen, men ikke noe jeg tror er usannsynlig at kommer til å skje. Er han utro en gang, vil han nok garantert være det flere ganger.

[Drømmeren]

Har han vært utro får han leve med det. Like vondt for henne, som ikke føler seg god nok, som for han. Han får gi det litt tid og se hva som skjer. Kanskje han kan få henne tilbake. Hvis ikke kommer han vel over det en dag...