Fullformat vs. APS-C (Canon/Nikon)

[rolfmm]

Hva er den fremste fordelen med fullformat versus APS-c? Fullformat har jo i mange tilfeller färre Mpx enn APS-C med unntak av Nikon D810 med 36,3Mpx så ligger Nikon/Canon's proffserie på 16,2 til 18,1Mpx. Nå vet jeg jo att antall megapixler ikke betyr alt, men i denne klassen ville jeg trodd det betydde mer. Som når 9x9 för i tida gav skarpere bilder enn 36x24 fordi negativet ikke behövde forstörres så mye. Derfor trodde jeg lenge fullformat hadde 36-40Mpx! Så hva er fordelen med fullformat?

[Trondster]

Støy. Utsnitt. Detaljnivå. Du får litt over et blendertrinn mindre støy, bittelitt mer dynamikk og litt mer detaljer i bildene.

Du får et annet utsnitt med den samme optikken, og du får mulighet for litt mindre dybdeskarphet på gjengse brennvidder.

 

Du betaler gjennom nesa for det bittelille ekstra.

 

 

Mange, mange eksisterende tråder om temaet. Som denne: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1495778

Endret 12. desember 2014 av Trondster

[the_last_nick_left]

Så hva er fordelen med fullformat?

Hvis du lurer på det trenger du ikke fullformat..

Endret 12. desember 2014 av the_last_nick_left

[rolfmm]

Okay, der fikk jeg svar på mine spörsmål
- og nei, jeg har ikke vurdert fullformat, men jeg var nysgjerrig

[polljen]

Hva er den fremste fordelen med fullformat versus APS-c? Fullformat har jo i mange tilfeller färre Mpx enn APS-C med unntak av Nikon D810 med 36,3Mpx så ligger Nikon/Canon's proffserie på 16,2 til 18,1Mpx. Nå vet jeg jo att antall megapixler ikke betyr alt, men i denne klassen ville jeg trodd det betydde mer. Som når 9x9 för i tida gav skarpere bilder enn 36x24 fordi negativet ikke behövde forstörres så mye. Derfor trodde jeg lenge fullformat hadde 36-40Mpx! Så hva er fordelen med fullformat?

Trondster nevner de mest åpenbare fordelene, men om de er verdt de ekstra pengene er usikkert.

 

Hvis jeg skal være litt "frekk" så vil jeg si at hvis man ikke på forhånd vet hva forskjellen er så er det ingen grunn til å vurdere FF hvis man har crop fra før.

"Frekkheten" stammer fra min egen erfaring der oppgraderingen i hovedsak skjedde etter "kjektåha"-prinsippet. Det tok litt tid å innrømme dette, men i dag hadde jeg nok ikke brukt så mye penger på å gå fra crop (7d) til FF (5D3).

 

Jeg angrer forsåvidt ikke, for jeg er særdeles godt fornøyd med mitt FF-kamera, men skulle jeg oppgradert i dag så ville jeg nok tenkt meg om flere ganger og sannsynligvis gått for en toppmodel i crop.

 

Støyen var mye "bedre" på 5D3 enn på 7D (mark I), men med de nye cropmodellene så tviler jeg på at det er så mye å hente i forhold til pris.

 

Dybdeskarpheten er selvsagt enda "kortere" på FF, men man skal være spesielt interessert for å forsvare pengebruken for å oppnå dette.

 

Detaljnivå og dynamikk. Ja det er kanskje bedre på FF, men er det verdt prisen.

 

Utsnitt. For meg er det det viktigste. Jeg fotograferer med på normale og vide brennvidder og da er det greit å slippe "crop-faktoren".

 

Jeg vil på ingen måte skremme deg bort fra FF, men vær sikker på at FF har noen spesielle egenskaper du trenger før du punger ut en del ekstra penger. Og husk at hvis du har crop fra før så er det en stor sjanse for at du har objektiver som du ikke kan bruke på crop (gjelder i allefall hos Canon der ef-s ikke kan brukes på FF)

[Bringisen]

Min erfaring stammer fra Canon og Olympus, men kan kanskje være interessant likevel.

Jeg startet med analog fullformat til digitale Canon 10D (cropkamera) via de fleste crop-modellene til Canon, der 7D ble mitt siste. Derfra gikk jeg til 5D MkIII som jo et digitalt fullformatskamera med 22mp. Klart 5D MkIII var et kjempekamera på mange måter, men som de andre har sagt her så var ikke forskjellen enorm.

Nå har jeg tatt sjansen på å gå ned i 2.0x crop med MFT som faktisk flere har gjort, ja det finnes faktisk flere av oss som går andre veien.

Merkelig nok ofte etter å ha gått veien som jeg har gått. Og jeg kan love deg at det samme gjelder her også, forskjellene er mye mindre enn du tror.

 

Når dette så er forklart da kan man jo stille seg spørsmålet hvor "smal" eller "god" dybdeskarphet vil man ha. På fullformat vet de som har forsøkt at dybdeskarpheten med objektiver ved store blendere kan være både utfordrende og i mange tilfeller ubrukelig. (ikke alltid)

For å få "utnyttet" fordelen disse store blenderne kan gi med hensyn til lukkerhastighet og ISO verdi, kan det gi bilder man slettes ikke vil ha.

Det er mange hensyn å ta.

 

Fordelen jeg merket ved å gå fra FF til MFT som har en cropfaktor på ikke bare 1,5-1,6 men 2.0x :-) ,er at de store blenderne blir mer "brukervennlig" for å oppnå renere og skarpere bilder.

Ved her å bruke et objektiv på blender f1.4-1,8 kan man få "mye" dybdeskarphet samtidig som man oppnår en rask lukkertid på relativt lave ISO verdier.

Ved samme tilfelle med et fullformatskamera ville skarphetsplanet blitt svært snevert. Jeg måtte blende opp 2 trinn for å få tisvarende bilde og derfor fått lenger lukkertid som kunne resultert i et uskarpt bilde. Man kunne hevet ISO verdien tilsvarende og risikert mer støy i bildet ( avhengig av hvilken fullformatsmodell det ble sammenlignet med) Mange ønsker base ISO for best mulig kvalitet.

 

På den andre siden, om man ønsker denne syltynne creamy dybdeskarpheten som i noen tilfeller kan være svært vakker (jeg er enig i det), så kan man til og med på cropkameraer få til det. Ja selv med MFT :-)

Ved å velge en lenger brennvidde siden mange av for eksempel MFT objektiv har gode nærgrenser for fokusering, eller velge optikkk som har så store blendere som f0,95. Disse objektivene finnes det fler og fler av.

 

På bakgrunn av dette ser jeg ikke på dette som et problem, men vet at mange liker å lage dette til et stort problem.

Etter min mening ligger problemens og diskusjonene på et matematisk nivå ;-)

 

Så kan man jo bare selv vurdere om disse matematiske forskjellene er verdt den ekstra utgiften man kunne brukt på bedre objektiver eller en flott fotoreise.

Endret 13. desember 2014 av Bringisen

[rolfmm]

Takk for et utdypende svar
Som jeg skrev tidligere var spörsmålet först og fremst av akademisk art. Jeg har ikke vurdert fullformat, men jeg var nysgjerrig på hvorfor proffer (og "semi-proffer") sverger til FF. Jeg tror man skal väre fullt og fast overbevist att dette er det rette for å kunne forsvare det - og de som sverger til FF vet nok hva de gjör. Det gjör jeg også så jeg sverger til crop

[Sutekh]

135-format har litt over dobbelt så stor sensorflate som APS-C, og fire ganger så stor som FourThirds. Det betyr ett trinn mer lys (eller to ift. FourThirds) ved samme blendertall, og tilsvarende mindre skarphetsdybde (så lenge bildevinkelen er den samme). Alternativt så kan du blende ned ett/to trinn og få samme skarphetsdybde og samme mengde lys. Om den økte fleksibiliteten er verdt prisen er opp til den enkelte å finne ut av.

 

Men, når det kommer til det litt mer praktiske, så er det gjerne større forskjeller enn man skulle tro.

 

På de mindre formatene (APS-C og FourThirds), så utvikler ofte produsentene en sensor til allround-bruk, og så bruker varianter av den i de fleste modellene som blir sluppet det neste året eller to.

 

På 135-format, så er det større grad av spesialisering og fokus på bestemte bruksområder. Ekstremeksemplene i dagens marked er vel Nikon D810, som er kongen på detaljgjengivelse, og Sony A7s, som er veldig spesialisert på ytelse i dårlig lys. Og så har du presse-/sportshus som Nikons D4s og Canon 1D-serie som er designet for bra AF-ytelse, seriebildeytelse og ytelse i svakt lys. Har du bruk for ekstrem ytelse på ett bestemt område, så er det ofte i 135-format-segmentet du finner det.

 

Men hvis du sammenligner to generalist-hus med forskjellige sensorstørrelse (f.eks. Nikon D750 og D7100), så er de generelle forskjellene nevnt før gyldige.

Endret 13. desember 2014 av Sutekh

[Bringisen]

 

Men, når det kommer til det litt mer praktiske, så er det gjerne større forskjeller enn man skulle tro.

 

 

Er enig i alt det andre du skrev, men det er denne setningen jeg ikke kjenner igjen.

 

Min egen erfaring er at det er motsatt. Det er på det teoretiske vi normale hobbyfotografer som oftest finner de store forskjellene , men noen av oss blir skuffet over å se at de praktiske forskjellene er mindre enn man trodde :-)

Forskjellene er der hvis man kikker etter, ved pixelpeeping eller ved utskrifter større enn man ønsker å henge i stuen. Forskjellene er der hvis man skal fotografere på et sportsarrangement med 10 bilder pr.sekund og ønsker perfekt treff på 8 av 10.

Men i de aller fleste tilfeller der man kjenner kameraet og har god optikk, så er forskjellene mindre enn man skulle tro.

 

Så er det jo diskusjonen om hva man oppfatter som vestentlige forskjeller da :-) Der blir det umulig å diskutere. Der må man rett og slett prøve å feile selv.

[Simen1]

Jeg vil bare skyte inn at APS-C vs fullformat bare er to trinn på en stige som går langt i begge retninger*. Det er prinsippielt de samme forskjellene mellom APS-C og fullformat som mellom andre nabotrinn på sensorstørrelse-stigen. Noen vil sikkert hevde at akkurat deres trinn på stigen er det optimale kompromiss, men det er selvsagt sett med deres egne øyne. Andre vil velge annerledes og har sine gode grunner for det. Smak og behag.

 

* Ikke langt oppover for digitalt

Endret 13. desember 2014 av Simen1

[Sutekh]

 

 

Men, når det kommer til det litt mer praktiske, så er det gjerne større forskjeller enn man skulle tro.

 

Er enig i alt det andre du skrev, men det er denne setningen jeg ikke kjenner igjen.

Leste du de to påfølgende, utdypende avsnittene?

[Bringisen]

 

 

 

Men, når det kommer til det litt mer praktiske, så er det gjerne større forskjeller enn man skulle tro.

 

Er enig i alt det andre du skrev, men det er denne setningen jeg ikke kjenner igjen.

Leste du de to påfølgende, utdypende avsnittene?

 

Ja, og som sagt er jeg enig i det teoretiske