Hva skal til for at man er kjærester?

[Enrich77]

Jeg har nettopp vært i syden på behandlingsopphold. 3 uker. Etter ca. 11 dager traff jeg en svensk dame. Vi arbeidet oss inn mer og mer. De siste tre dagene kjente jeg kjærligheten rive i meg. Jeg leste den samme kjærligheten i øynene hennes. Vi hadde så mange rare ting felles. I går reiste vi hjem. Hun gråt og jeg var enda verre ute. Skikkelig hylgrining som man aldri ser menn gjøre.

 

I dag var tonen en litt annen. Jeg er jo heller ikke så sår i dag, men jeg synes hun tar så lett på det. Det er langt til Stockholm. Jeg vet. Kan man ikke prøve da? Det er akkurat som om hun har flere personligheter. En som liker kjærlighet og en som bare tenker alvor, jobb og karriere. Jeg spurte om hun var sånn karrieredame som gikk på Stureplan der nede. Neida, sa hun. I dag er hun ambisiøs forretningskvinne. Egentlig er hun student da med praksistid på noe kunstgalleri eller noe. Så forretningskvinne blir hun vel ikke, men hun ønsker å kle seg pent, tjene godt med penger og gjøre karriere. Selv er jeg en enkel yrkessjåfør (med matchende intelligens til henne). Og det samme ville jeg vel bli om jeg skulle flytte østover også.

 

Det var spesielle forhold der nede. Der var vi alle syke og i samme båt. Da blir spørsmålet. Når lar man seg rive med av kjærligheten? Jeg så det jo på henne at hun var betatt og preget. Hun har sagt at jeg var bedre enn eksen hennes. Må jeg være karrieremann som jobber 9-10 timer også og går for å tjene masse penger?

 

Skal man detaljspørre om alle mulige tenkbare situasjoner? Sa at det var sjanse for at jeg kunne bli ufør. Hun holdt jo på å svime av nesten. Kjærligheten overvinner alt sies det, men den gjør visst ikke det? Jeg vet at ting tar tid og at 10 dager er kort til i et forhold, men det er da hjertet som bestemmer? På papiret vil jeg ikke ha en rik dame som omgås på beste vestkant, men som sagt så er det hjertet som bestemmer.

 

Hun skulle skype med meg i kveld. Jeg tror ikke hun kommer. Vi snakket om muligheter for å finne andre kjærester når vi kom hjem når jeg var der. Jeg sa at jeg ville gi henne den respekt å ikke røre noen før januar i hvert fall. Selv 10 dager tar litt tid å få ut av systemet. Virker som om hun ser på alt slikt som overhøytidelig fjas. Altså når vi begge var oppløst i tårer i går kan man da på en dag gå over til et vanlig vennskapelig forhold? Savner henne grusomt mye. I want my lovely girl back.

[1245112654122755325882462]

Du kan jo kaste livet ditt i dass og flytte til Stockholm og bli enda en i statistikken som går all inn på en ferieforelskelse.

 

Men som de fleste av oss vet så er det forskjell på ferie og kvardag, den blomstrende romansen visner og til slutt så er vi stort sett tilbake til vår pillråtne kvardag med vind i fra nordvest og regnbyer i 7 lange og 7 breide.

[Andeith]

Tror ikke du kaster livet ditt i dass om du tar en tur til Stockholm å treffer ho igjen. Men det er forskjell på ferie og hverdagsliv, så du kan veldig gjerne oppleve at ting ikke går som du ønsker!

[Feh]

Det virker for meg litt for søkt til at det vil fungere. Vi opplever alle å plutselig bli stormende forelsket i noen omtrent ved første øyekast, for så å skilles kort tid etterpå pga. avstand, praktiske eller andre årsaker. Som regel det beste å bare la det gå og heller bevare det som et godt minne.

[Enrich77]

Takk for alle svar. Meg og henne holder kontakten og antageligvis møtes vi i Sthlm i januar. Enig med flertallet her, men jeg skal gi det et forsøk. Tror ikke jeg går til bunns om det ikke går, men jeg håper selvsagt på det beste. Uansett godt å ha vært der, "in the zone".

[Enrich77]

Da har vi møttes to ganger i Stockholm og Oslo. Ingenting som ikke tyder på at dette går. Vi har planer for fremtiden. Hun er the one for me. Å flytte sammen ligger oogå i planene våre. Tenkte bare å gi en update om noen var interessert.