Driver Haxi innenfor lovens grenser?

[Herr Brun]

Hvilke vilkår for å ilegge straff mener du mangler?

[krikkert]

Tja, trådtittelen er "Driver Haxi innenfor lovens grenser", mens det vi har fokusert på her er hvorvidt sjåførene kan straffes.

[arne22]

Det hadde jeg faktisk glemt at "straffbarhet" jo faktisk ikke er det sentrale i denne tråden. (Men det er vel en sentral problemstilling i den pågående straffesaken?)

 

Når det gjelder vilkårene for straffbarhet, som jo også er en viktig problemstilling, så vil jeg vel forvente at retten, når den endelig eventuelt har kommet til en konklusjon rundt dette også vil vektlegge og vurdere graden av uaksomhet og om denne er av en slik art at det vil medføre et straffeansvar. Dette vil tiden vise.

 

En ting som jeg ellers studerer litt på det er: Rent praktisk - Hvis sluttkonklusjonen eventuelt skulle bli at virksomheten enten er ulovlig, eller under visse forhold og i enkelttilfeller kan være ulovlig, hvilke økonomiske konsekvenser kan dette medføre for sjåførene at de opparbeidet seg en del økonomisk inntekt ut i fra en virksomhet, som i ettertid viser seg å være ulovlig?

[Herr Brun]

Inndragning.

[arne22]

Alltid og i alle tilfeller, og hvilket beløp?

 

Her er ellers en liten beskrivelse av noe av det som går på skattelegging:

http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Handboker/lignings-abc/kapitler/u/?mainchapter=173230

[arne22]

Hovedprinsippene:

http://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§67

 

Vilkåret for inndraging ser ut til at man har begått en "straffbar handling". 

 

Hvis en konkret vurdering av den enkelte sak leder fram til at "handlingen kan i gitte tilfeller være straffbar, men i dette tilfellet så er den det ikke", er vilkåret for inndraging da tilstede? (Når man er strafferettslig frikjent.)

 

Hvordan argumenterer man for å underbygge at det finnes et rettslig grunnlag for inndraging, når man eventuelt har blitt frikjent i en straffesak? Er inntekten da ervervet gjennom en "straffbar handling"? (All den tid at handlingen faktisk ikke medførte straff?)

Endret 20. mars 2016 av arne22

[Herr Brun]

http://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/henviste-saker/henviste-saker-internett.pdf

 

En av sakene om Haxi skal opp for Høyesterett 23. juni, til opplysning.

[Dapp47]

http://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/henviste-saker/henviste-saker-internett.pdf

 

En av sakene om Haxi skal opp for Høyesterett 23. juni, til opplysning.

 

Vet du om dommen som vil bli gitt her vil ha noe å si for fremtiden til Ubers lovlighet i Norge? 

[Herr Brun]

 

http://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/henviste-saker/henviste-saker-internett.pdf

 

En av sakene om Haxi skal opp for Høyesterett 23. juni, til opplysning.

 

Vet du om dommen som vil bli gitt her vil ha noe å si for fremtiden til Ubers lovlighet i Norge? 

 

Det kommer an på hva som står i dommen når den kommer. Dommen kommer til å ha betydning på noen områder, men hovedargumentet til Uber for at de er lovlige er jo at Uber pop bare er "ride sharing", og det tror jeg ikke kommer til å komme opp i Haxi-saken. 

[Herr Brun]

http://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2016/avgjorelser-juni-2016/sak-2016-477-anonymisert.pdf

 

Frikjennelse i Høyesterett også. Det er utelukkende tatt stilling til spørsmålet om hva som ligger i at "tilbod om transport" blir "retta til ålmenta på offentleg plass". Det andre straffalternativet - drive persontrapsort mot vederlag, er ikke behandlet, sannsynligvis fordi politiet ikke har (ønsket å føre) bevis for vederlaget og for at persontransporten drives noe regelmessig, og ikke bare "helt sporadisk".

 

Dommen avsluttes slik:

Den situasjonen vi har foran oss – at det innledende kontaktpunktet mellom sjåfør og passasjer ikke er et fysisk sted, men en mobilapplikasjon som er tilgjengelig for enhver – så nok lovgiver ikke for seg da loven ble gitt. Det kan i dag være forskjellige syn på hvilken regel som bør gjelde for de ulike variantene av slike applikasjoner. En eventuell utvidelse av den straffesanksjonerte løyveplikten må, av hensyn til lovkravet som jeg har vært inne på, uansett skje ved ny lovgivning, ikke gjennom analogisk anvendelse av lovregelen om løyveplikt i yrkestransportloven § 4 første ledd andre punktum.

Pirattaxivirksomhet er altså fortsatt straffbart og ulovlig så lenge det gjøres mot vederlag og ikke bare helt sporadisk, men det enkelte tilbud på Haxi eller andre apper er ikke straffbart, kun dersom virksomheten skjer over tid.

[arne22]

Slik som jeg eser dommen så er det nå i praksis fritt fram for Haxi fram til det eventuelt kommer en lovendring.

 

Det gjør det kanskje ikke hvis det er slik at vi kan se dommen i lys av en generell samfunnsutvikling.

Endret 1. juli 2016 av arne22

[Herr Brun]

Da leser du dommen feil.

[arne22]

Det er jo dette som framtiden nå vil vise.

 

Dette var også noe av grunnen til at jeg startet opp denne tråden en gang i tiden, at de skråsikre konklusjonene som har lett for å dukke opp i dette forumet skal kunne bli korrigert av domstolene, ved at man tar utgangspunkt i en virkelig sak som går for domstolene.

 

Slik som jeg leser dommen så er Haxi for de fleste praktiske formål nå "gjort lovlig". 

 

Ser man nå de kommende sakene videre fram i tid, så vil man kunne se om dette er en riktig eller en feil konklusjon.

Endret 1. juli 2016 av arne22

[Herr Brun]

Igjen: Du leser dommen feil. Krikkert sin (overhodet ikke særlig skråsikre) påstand på første side om at Haxi var ulovlig fordi tilbudet var gjort offentlig er tilbakevist av domstolen, og nå altså av Høyesterett slik at vi fint kan si at den var feil, eller "korrigert" om du vil. Påstanden om at Haxi også er ulovlig for de aller fleste fordi det er snakk om å "tilby" persontransport mot vederlag står derimot fortsatt, og denne dommen påvirker ikke det. Det som nå skjer er at politiet må bruke mer ressurser på hver enkelt sak, fordi de må bevise mer enn bare at det blir gitt et tilbud via appen, de må også vise at dette skjer i et visst omfang fra den enkelte sjåfør. Men det betyr på ingen måte at det er lovlig å kjøre gjennom Haxi (eller gjennom Uber). 

[arne22]

Det er tydeligvis på vei mer rettsspraksis rundt tolkningen av de aktuelle bestemmelsene. Jeg tror at politi/påtlemyndighet også vil tape den neste saken som går på akkurat den nevnte problemstillngen. Sikker kan man jo ikke være før man ser hva som blir domstolens sluttkonklusjon.

 

http://e24.no/naeringsliv/haxi/advokat-etter-haxi-dom-tror-loeyveplikten-staar-for-fall/23728826

 

Kan være jeg tar feil, vi får se:

http://www.aftenposten.no/osloby/Frifinnelse-av-Uber-sjafor-opphevet-i-lagmannsretten-56229b.html

Endret 3. juli 2016 av arne22

[Herr Brun]

Hvorfor tror du politi/påtalemyndighet "også vil tape den neste saken"? Terskelen etter første ledd er et par-tre turer i helgene, et par-tre helger i løpet av en måned. Det er ikke en spesielt høy terskel, og lar seg fint bevise med litt etterforskning fra politiet.

 

Din juridiske metode står til stryk, som vanlig. Du gjør noen små forsøk, men så fort du møter litt motstand så blir det bare "jeg tror", "jeg regner med", "man kan jo ikke være sikker" osv. Hva med å faktisk møte argumentene fra de du er uenige med? Forklare hvorfor du mener kildene skal leses annerledes enn krikkert viser på forrige side, eller hvorfor de ikke skal vektlegges?

[arne22]

Det kan vel godt hende at det er stryk på diskusjonsforum, men ikke nødvendigvis i virkeligheten. I virkelige saker, så er det ofte slik at det er hva man kan kalle, et meget godt tegn, når motpartens advokat går i gang med personangrep. Det skjer ikke særlig ofte, men det kan skje i saker der motpparten ligger ann til å tape saken. Derfor så gleder man seg vanligvis over det. Hvor den neste saken ender det vil jo tiden vise. 

 

Det grunnleggende prinsippet for saklighet er at man holdet seg til sak.

Endret 4. juli 2016 av arne22

[The Avatar]

Men litt av hensikten med å argumentere jussen er jo å teikne eit så tydelig bilde basert på liknande saker, at ein kan kjenne seg trygg på å vinne saka. Då hjelp det lite med synsing.

Slik som saka har utvikla seg til no, så er det det ingenting som tydar på at det er fritt fram og kjøyre uber/haxi utan å risikere å bli dømt i retten for å drive pirattaxi.

 

Høgsterettsaka har berre konkludert med at det ikkje er ulovleg å ha og bruke uber/haxi appen, då denne i seg sjølv ikkje fell under yrkestransportlova sine bestemmelser om å tilby persontransport på offentleg plass.

Og det å drive persontransport utan løyve er ulovleg, så det einaste som fortsatt heng litt i lufta er nøyaktig kvar grensa går mellom å ta på seg nokre kjøyreoppdrag mot betaling som ein vanlig småjobb, og når ein er over grensa og bedriv pirattaxi.

Då er det lite betryggande med juridisk rådgivning som kun er synsing, når politi og påtalemyndigheit står på andre sida og kan vise til saker der sjåførar har blitt dømt for pirattaxivirksomheit.

[krikkert]

Det kan vel godt hende at det er stryk på diskusjonsforum, men ikke nødvendigvis i virkeligheten. I virkelige saker, så er det ofte slik at det er hva man kan kalle, et meget godt tegn, når motpartens advokat går i gang med personangrep. Det skjer ikke særlig ofte, men det kan skje i saker der motpparten ligger ann til å tape saken. Derfor så gleder man seg vanligvis over det. Hvor den neste saken ender det vil jo tiden vise. 

 

Det grunnleggende prinsippet for saklighet er at man holdet seg til sak.

 

I virkelighetens verden avgjøres saker etter en avveining av rettskildefaktorer, ikke i favør av den som først klarer å klage over at motpartens advokat "går i gang med personangrep". Ellers kan jeg tilføye at det å påpeke at noen ikke er kompetent ikke er et personangrep. Hvis man skal komme med påstander om hva som er gangbar jus er det en forutsetning at man kan juridisk metode. Å ikke kunne dette er en sviktende forutsetning for ens kvalitative deltakelse i diskusjonen, og derfor ganske relevant.

 

Det grunnleggende prinsippet for saklighet er at man holder seg til sak, og det forutsetter at man vet hva saken handler om og hvilken metodikk saken bruker.

[arne22]

Det er utmerket bra at vi er enige om noe.

 

Helt generelt så er det slik at mange saker går for flere domstoler før man kmmer fram til en endelig konklusjon av hva som er gjeldende rett i disse sakene. Dette gjelder også de sakene som er diskutert i denne tråden.

 

Det finnes i mange tilfeller ikke et fasitsvar på hva som er rett rettskildebruk. Det finnes ofte et "tolkningsrom" i forhold til rettsregelformuleringen og også i forhold til subsumsjonen, dvs å anvende rettsregelen på sakens "faktum" og det kan også være diskutabelt hva som egentlig er sakens faktum. (Helt generelt.) 

 

Diskusjon.no er jo ikke en domstol, men et diskusjonsforum. Hva som for eksempel skives i pressen kan da for eksempel være interessant nok, og relevant nok, selv om det ikke er en rettskilde.

 

Det bør dog ikke være noe i veien for at de som mener å beherske "den juridiske metode" godt kan demonstrere litt av denne kompetasen, slik at vi andre kan lære litt av dette. 

Endret 4. juli 2016 av arne22