Driver Haxi innenfor lovens grenser?

[arne22]

En interessant måte å praktisere jusskunnskapene på, det er jo å mene noe om virkelige saker som verserer i nyhetene. Noe av fordelen med å mene noe om dette det er jo at "fasit følger en gang i framtiden".

 

Når det gjelder selskapet Haxi, hvordan er det, er denne virksomheten i samsvar med eller i konflikt med norsk lov?

 

I Oslo så har politiet henlagt en anmeldelse og i Stavanger så har man ilagt bøter og bruksforbud for biler. Hvorfor denne tilsynelatende forskjell i oppfølging?

 

http://frifagbevegelse.no/forsiden/anker_haxihenleggelse_300831.html

 

http://e24.no/privat/haxi-flere-sjaafoerer-anmeldt-i-stavanger-etter-politiaksjon/23352131

 

Spørsmål:

 

Hva er den korrekte og riktige juss i forhold til saken? Hva er sakens rettsregler, hvilke rettskilder finnes, hva er sakens "faktum" og hvordan anvender man rettsleglene i forhold til sakens faktum?

 

Kort sagt: Er virksomheten til Haxi ulovlig, har Oslo politikammer gjort en feil, eller har Rogaland Politidistrikt gjort en feil?

 

Hva er den objektivt riktige juss i forhold til saken? Hva er argumentene for at virksomheten er lovlig og hva er argumentene for at virksomheten er ulovlig? (Dvs de juridiske og ikke de moralske argumentene.)

Endret 10. desember 2014 av arne22

[The Avatar]

Hjemmelen ligger vell i yrkestransportlova:

 

 

§ 4.Løyve for persontransport med motorvogn (1) Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass.

 

Nå har eg ikkje satt meg så veldig mykje inn i detaljane på korleis dette har blitt håndtert i Oslo og Stavanger, men det er vell nærliggande å tenke at det som er problematisk er å bevise at dei som tilbyr transport tar betalt for transporten.

Å være registrert som bruker av Haxi for å kjøyre folk rundt er ikkje ulovleg så lenge du ikkje tar betalt for kjøyringa.

[arne22]

Hva ligger i dette?

 

....når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass.

 

 

Hvis det på noen måte er uklart om det foreligger et lovbrudd eller ikke kan da politiet ilegge en straff?

 

http://www.domstol.no/nn-NO/Enkelt-domstol/Gulating-lagmannsrett/Om-Gulating-lagmannsrett/For-skolene/Bevis-lov-og-straff/

 

Hvis en student mottar en bestilling på en kjøretur mot betaling gjennom en "app" kan han da straffes for å ha gjennomført "tilbod om transport retta til ålmenta på offentleg plass" ?

 

Hva er argumentene for at studenten kan straffes og hva er argumentene mot at studenten kan straffes?

Endret 10. desember 2014 av arne22

[Arinomi]

All bilføring mot vederlag (lastebiler, busser og taxi) krever et løyve. Jeg vet ikke hvorfor dette har blitt henlagt på enkelte steder.

[1245112654122755325882462]

All bilføring mot vederlag (lastebiler, busser og taxi) krever et løyve. Jeg vet ikke hvorfor dette har blitt henlagt på enkelte steder.

https://www.nimber.com/

 

Så hva med denne tjenesten?

[Arinomi]

Når det gjelder gods så er det visst ei vektgrense (som jeg ikke finner).

Når det gjelder det med løyve, kan jeg legge dette utdraget fra yrkestransportlova fra meg her:

 

§ 4.Løyve for persontransport med motorvogn

(1) Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass.

(2) Løyve kan tildelast den som har
a)god vandel,
b)tilfredsstillande økonomisk evne og
c)tilstrekkeleg fagleg kompetanse.


§ 5.Løyve for godstransport med motorvogn

(1) Den som mot vederlag vil drive godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhengar, med tillaten totalvekt over ei vektgrense som vert nærare fastsett av departementet må ha løyve. Det same gjeld den som utfører godstransport mot vederlag med motorvogn som elles er friteken frå kravet til løyve i medhald av § 16, når transporten kan sjåast som ledd i næringsverksemd. § 4 andre ledd gjeld tilsvarande.

 

(2) Som motorvogn etter denne lova reknast varebil, lastebil, kombinert bil og trekkbil tillaten brukt på offentleg veg.

Endret 12. desember 2014 av Arinomi

[krikkert]

I Oslo så har politiet henlagt en anmeldelse og i Stavanger så har man ilagt bøter og bruksforbud for biler. Hvorfor denne tilsynelatende forskjell i oppfølging?

 

Forskjellen kalles opportunitetsprinsippet, og innebærer at påtalemyndigheten prioriterer mellom de saker de til enhver tid har tilgjengelig. De har ikke kapasitet til å straffeforfølge alt.

[arne22]

Tror det er en annen vesentlig forskjell også. Den anmeldelsen som ble henlagt i Oslo var vel rettet mot selskapet Haxi som begår det eventuelle lovbrudd å drive en webside mens politiets aksjon i Stavanger var rettet mot den som sto for den praktiske gjennomføringen av kjøringen.

 

Når det gjelder selve lovteksten som krever "løyve" så er den jo formulert slik:

 

(1) Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass.

 

Når man leser første setning fram til første punktum så dekker jo den det aller meste. Man kan nesten lure på hvorfor lovgiver så har føyd til den neste setningen. En måte å lese setning no2 på det er jo at den inneholder en innskjerping av den regelen som følger av setning 1.

 

1. Alle må ha løyve.
2. Dette gjelder også om driften ikke har karakter av næringsvirksomhet, men av mer "sporadisk" og "tilfeldig" karakter. Man kan ikke dekke seg bak "jeg driver ingen persontransport mot vederlag, dette var bare en tilfeldig tur med noen som hadde behov for å komme hjem".

 

Når det gjelder straffereaksjonene, så dekkes vel dette av kapittel 8 i yrkestransportloven.

 

Hjemmelen for å gi bilen kjøreforbud ser ut til å finnes her:

http://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§40

 

Hjemmelen for å ilegge "bot" ser ut til å finnes her:

http://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§41

 

Når det gjelder selskapet bak Haxi så gjelder jo også bestemmelsene i §40A. sitat: "Når slikt lovbrot er gjort av nokon som har handla på vegne av eit føretak, kan lovbrotsgebyr påleggjast føretaket. "

 

Pr dato så er jo selskapet ikke involvert i den økonomiske siden av saken, og da er det kanskje ikke så mye å "ta dem for". Annerledes blir det hvis man går i gang med å organisere en betalingstjeneste. Da kan man sannsynligvis ilegge selskapet bak Haxi en bot, og sannsynligvis også beslaglegge en fortjeneste. Altså ikke så smart.

 

I utgangspunktet så kan det vel se ut som om politijuristene hos Rogaland Politikammer har sitt på det tørre og at sjåførene sitter hva man kan si "godt i klistret" hvis de er tatt for å "drive persontrafikk mot vederlag". Når man selger turer til sivil politimann så er vel ikke det så lett å bortforklare.

 

Dette ser jo nesten "beklagelig enkelt ut". (Fordi de juridiske nøttene ser ut til å utebli.)

 

Er det noen som er uenige i konklusjonene over?

 

Hvis dette eventuelt er "rett" så kommer man da fram til den neste interessante "julenøtten":

 

Gitt forutsetning at du er en juridisk rådiver med tradisjon for å hjelpe dine klienter med å få tingene slik som de ønsker seg. Inn ad døren så kommer din mangeårige klient og han sier noe slikt som at han ønsker å drive et tilsvarende selskap som Haxi, han ønsker å utføre de samme oppgavene, men han ønsker at driften skal skje i lovlige rammer, slik at ingen kan ta hverken selskapet eller sjåførene for noe lovbrudd.

 

Hva ville du evnetuelt svare til det?

Endret 12. desember 2014 av arne22

[Arinomi]

Jeg er ikke uenig i konklusjonene dine, men jeg stusser litt over din tolkning av andre setning i §4(1).

 

"Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass."

 

Mitt uutdannede sinn vil tolke dette som at behovet for løyve vil være til stede når

1. Transporten utføres mot en form for betaling

2. Tilbudet om transport rettes mot almennheten.

 

Eksempel på dette vil da være å parkere ved et utested og tilby alle en tur hjem "for en liten slant".

 

Jeg tolker det da slik at "sporadiske turer" ikke vil kreve løyve da det ikke alltid er betaling involvert og det ikke alltid er et tilbud man gir til "alle". For meg ville det være rent logisk å tillate at man tar med seg passasjerer og kjører dem hjem bare for å gjøre en god gjerning. Det har jeg selv gjort ved flere anledninger.

[arne22]

Tror denne gjelder uansett:

 

"(1) Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve."

 

Tror ikke setning 2 er ment å skulle ta vekk noe av innholdet i setning 1 men heller å skjerpe den.

"Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass."

 

Det å kjøre personer hjem fra fest på offentlig sted, mot vederlag, kommer vel lett i konflikt med bestemmelsene.

Nå er jeg på litt tynn is, men jeg tror at man allikevell kan tolke setning 2 "antitetisk":

 

Hvis for eksempel en far tilbyr sin sønn å kjøre seg fra sted a til sted b mot 500 kr, da gjelder ikke det generelle kravet til løyve nevnt i setning 1.

 

Hvis man der i mot inngår denne avtalen: "Jeg kjører dere hjem gratis nå. Dere to kjører meg hjem gratis de to neste gangene vi er på byen", da skal det vel godt gjøres å hevde at dette krever "løyve for persontransport mot vederlag".

Endret 14. desember 2014 av arne22

[Mr.M]

Dette opplegget er helt klart ulovlig all den tid man frakter personer fra A til B mot betaling.

 

Man unngår ikke lovene bare fordi man bruker en fancy app og liksom er trendy

[arne22]

Fant en ganske bra presentasjon over "noe av det juridiske":

 

http://www.transportarbeider.no/kunder/ntf/mm.nsf/lupgraphics/AnkeHenleggelse231014.pdf/$file/AnkeHenleggelse231014.pdf

 

Det blir nok sånn sett ikke så mye forskjell på å legge ut en annonse på Facebook, en annonse i avisen eller å bruke Haxi sin app. Det er allt sammen i strid med løyvebestemmelsene så lenge det skjer en betaling.

 

Kompliserende i Haxi sitt tilfelle kan tenkes å være at Haxi NUF ser ut til å være en norsk underavdeling av et utenlandsk selskap (Engelsk?). Her kan det ligge noen "småtterier", men sjåførene går vel neppe fri, hvis de blir tatt for å kjøre mot betaling.

 

Edit:

 

Norsk avdeling av engelsk firma, det ser ut til å stemme.
http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=913479335

Spørsmål: Vil dette med medføre at noe av EØS avtalen får betydning for hva Haxi LTD har lov til og ikke lov til? (Sannsynligvis ikke.)

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Norskregistrert_Utenlandsk_Foretak

Endret 14. desember 2014 av arne22

[krikkert]

Bestemmelsen i § 4 første ledd første setning - "Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve" - rammer den som vil drive persontransport mot vederlag. I begrepet "drive" ligger det ifølge Ot.prp.nr.74 (2001-2002) s. 29 at det må være snakk om virksomhet av en viss varighet og at det må være snakk om systematisk utnyttelse av transportmidlet i ervervsmessig øyemed.

 

Så kommer § 4 første ledd andre punktum og etablerer at "[d]et same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass". Her brukes verbet "utfører", og forarbeidene gjør det klart at også enkeltstående kjøreoppdrag kan rammes av denne bestemmelsen, se Innst.O.nr. 108 (2000-2001) om endringer i den tidligere samferdselsloven.

 

I begge tilfelle er det snakk om persontransport mot vederlag. Haxi-turer som er gratis rammes derfor ikke av loven. Størrelsen på vederlaget er imidlertid uten betydning - det spiller ingen rolle om sjåføren går med overskudd eller ikke.

 

Dersom Haxi-turen er betalt må det vurderes 1) om sjåføren driver persontransport, det vil si om han driver en varig og til en viss grad systematisk utnyttelse av bilens inntektspotensiale; eller 2) om han tilbyr "allmennheten" et transporttilbud "på offentlig plass". Sjåførene vil vanligvis tilfredsstille ett eller begge alternativene - "alle brukerne av Haxi-appen" er ikke en sterkt nok begrenset gruppe til at den ikke kan anses som "allmennheten", og tilbudet fremsettes ikke i en privat sammenheng.

 

Brudd på loven straffes med bot, jfr. straffeloven § 41. Medvirkning er straffbart, noe som innebærer at også tilbyderen av Haxi-tjenesten kan straffes. Merk at forsøk også er straffbart.

 

 

 

 

Nimber-tjenesten, som Priim spurte om, innebærer ikke konsesjonspliktig transport. Bestemmelsene om godstransport rammer bare "næringstransport", det vil si transport som tilsvarer det § 4 første ledd første punktum er for persontransport.

[arne22]

Meget bra. Dette bidro i høy grad til oppklaring, synes jeg. Legger ut link:

 

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/otprp-nr-74-2001-2002-/id169214/?docId=OTP200120020074000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=10

 

(Se kommentarer til §4)

 

Det betyr også at den som i en vennegjeng tilbyr å kjøre sine venner hjem fra "party" mot betaling slik som et eksempel nevnt over, han handler innenfor lovens rammer og gjør ingen ting ulovlig.

 

Likeledes så er tilfellet i Savanger der Haxi sjåføren ble tatt på første tur med 8.000 kr i bot og kjøreforbud i 3 mnd kanskje interessant å vurdere en gang til. En enkel tur med "Haxi", "driver" man da?

 

Sitat fra kommentarer til §4:

 

Transport mot vederlag ved einskildhøve krev ikkje løyve.

Endret 15. desember 2014 av arne22

[krikkert]

Kompiskjøring hjem fra "party" mot betaling rammes ikke av "tilbud til allmennheten"-bestemmelsen, men den som har veldig mange kompiser (og "kompiser") og kjører hver helg (ikke uvanlig på bygda) vil kunne rammes av "driver persontransport"-bestemmelsen.

 

"Einskildhøve"-sitatet ditt kommer fra merknadene til "driver persontransport"-bestemmelsen. Etter min mening rammes Haxi-turer av "tilbud til allmennheten"-bestemmelsen, og her kommer ikke denne begrensningen inn, se departementets henvisning til Ot.prp. nr 82 (2000-2001) og Innst. O. nr. 108 (2000-2001) hvor dette kommer bedre frem.

 

Merk også at forsøk på brudd på yrkestransportloven er straffbart. Selv om en enkelt tur ikke er løyvepliktig (og følgelig heller ikke straffbar) vil den enkeltturen fortsatt kunne være straffbar hvis den er et forsøk på å drive persontransport mot vederlag (her vil dog problemstillinger som fullbyrdelsesforsett mv. komme inn).

[K3rb3r0z]

Det blir interessant å se om Haxi blir forbudt. I hvertfall når Statens Vegvesen jobber med en tilsvarende app.

 

http://e24.no/privat/statens-vegvesen-vil-at-du-skal-betale-20-kr-for-samkjoering/23353337

 

Selv om man ikke får mye for å ta med passasjerer så kan man vel definere det som persontransport og dermed ha krav til løyve?

[arne22]

I lovforarbeidene så står det jo at det ikke er størrelsen på beløpet som er det viktige, men at det blir betalt.

 

Det nesten litt tragikomiske med "det offentlige" til tider, det er at hvis man bruker millionbeløp for å uvikle ett eller annet mer eller mindre nyttig, da er det med en gang uetisk og straffbart hvis en privat utvikler og tilbyr noenlunde det samme, gratis.

 

Ellers så er det jo også et rettsprinsipp som heter "sedvanerett". Det har vel også opp gjennom historien eksistert en del eksempler på "sovende paragrafer" som ikke har blitt praktisert.

 

I dette tilfellet vil det jo også være interessant å kikke litt inn i rettspraksis i forhold til hva som har blitt praktisert.

 

I lovforarbeidene så står det jo at "enhver fordel" er å betrakte som et "vederlag" (fritt sitert etter hukommelsen). Det er jo på grensen av å ramme to naboer som bytter på å kjøre til jobb, men slik blir det nok ikke praktisert.

 

Sitat:

 

Vederlagsomgrepet er omfattande. Ein kvar fordel eller gjenyting for transporten vert rekna for vederlag, og det er ikkje noko krav til at transportøren har hatt forteneste på transporten, eller krav til at vederlaget vert ytt i form av pengar. Deling av bensinkostnader er eit døme på kva som vert rekna som vederlag etter yrkestransportlova.

 

 

Edit: Det kan ellers se ut som om saken faktisk blir rettslig prøvd:

http://e24.no/privat/haxi-vil-hjelpe-anmeldt-sjaafoer-med-aa-ta-saken-for-retten/23353371

Endret 15. desember 2014 av arne22

[Mr.M]

Det er jo en vesensforskjell mellom å kjøre fire kollegaer sammen i bil til-fra arbeidsplass vs. de tilstandene Haxi og lignende stunt vil medføre hvis det slippes fritt.

 

Er tross alt en del mennesker som har taxi-yrket som fulltids levebrød (og deltid) rundt i by & bygd, og samfunnet har hatt egeninteresse av å regulere virksomheten med løyver, for å opprettholde en viss inntjening, lønnsomhet og stabilitet. (hele døgnet/året)

 

Hvis enhver bilfører og kvisete 18-åring med masse tid til overs (kanskje med NAV penger og lignende i bunn) kunne ta på seg persontransport og operere med "tax free" priser, vil det ikke ta lang tid føre taxi-næringen er fullstendig rasert.

 

Så er vel grunn til å tro at myndighetene kommer til å bekjempe denne farsotten med tøffe metoder i tiden fremover.

[krikkert]

I lovforarbeidene så står det jo at "enhver fordel" er å betrakte som et "vederlag" (fritt sitert etter hukommelsen). Det er jo på grensen av å ramme to naboer som bytter på å kjøre til jobb, men slik blir det nok ikke praktisert.

 

Fra yrkestransportlova:

 

 

 

§ 20.Annan persontransport

(1) Det trengst ikkje løyve når den som rår over ein personbil tek med seg folk han arbeider saman med eller grannar når han køyrer mellom bustad og arbeidsstad.

 

(2) Likeins krevst det ikkje løyve for transport av sjuke eller skadde personar med godkjend ambulanse.

 

For øvrig antar jeg at SVV vil be om at departementet gjør unntak for deres samkjøringsløsning gjennom forskrift, se yrkestransportlova § 21.

[arne22]

Tviler på at Statens Veivesen kan forvente å få legalisert ordningen bare for seg selv, se lovens ordlyd:

 

§ 21.Særskilde transportar

(1) Departementet kan i forskrift eller i einskildvedtak fastsetje unnatak frå kravet om løyve for særskilde slag transportar eller motorvogner dersom det ikkje er i strid med internasjonal avtale der Noreg er part.

 

SVV sin organisering av en slik "transportordning" vil ikke kunne gis særfordeler som ikke samtidig også kommer til anvendelse for en privat aktør.