Valg av siv.ing-linje v/NTNU - Overbevis meg

[Twinflower]

 

Relevant

 

Filmen sier " Jeg skulle ha gått på HiST, så kunne jeg levd livets glade dager". Jeg har studert 3 år på HiST og er snart ferdig med mitt første semester på NTNU.

 

Jeg er FULLSTENDIG ENIG!! Jeg kunne ikke vært mer enig!!!!

 

 

SAMME her

[Gjest Slettet-cvVoQz]

 

Praktisk og praktisk... Tenkte hvertfall ikke å velge f. eks fysmat hvor alt handler om teorietisk matematikk/fysikk. Mener ikke at jeg skal gå på bygg for å lære meg å asfaltere veier eller flislegge bad, men at en får en ingeniørutdanning som er anvendelig i det virkelige liv også.

 

 

Jeg har gått energi og miljø og kan selvsagt anbefale det. Men alle de fire linjene der er nok ganske sikre stikk i forhold til jobb. Det er nok også de mest "praktisk" rettede av siv.inglinjene på NTNU. Spesielt på bygg og marin begynner man ganske tidlig med relevante fag i forhold til studiet, slik at man tidlig får litt peiling på hva det dreier seg om, og ikke bare har rene matte og fysikkfag de første par årene av studiet.

 

Egentlig kunne jeg jo skrevet langt utredninger om hva de ulike linjene dreier seg om, og det er derfor vanskelig å komme med noe konsis anbefaling. For å ta bygg kort, så arbeider de hovedsakling med følgende:

 

Bygg og anlegg: De som går denne studieretningen, får seg gjerne jobb som prosjektleder eller prosjekteringsleder på byggeplass. Da blir det mindre detaljteknisk, men mer administrasjon, økonomi, tidsplaner, budsjett og ledelse.

 

Konstruksjon: Jobber gjerne hos konsulentselskaper med å beregne og tegne bygg. Gjør gjerne styrkeberegninger for å dimensjonere bygget og utarbeider tegningsunderlag som entreprenørene bygger etter.

 

Vei og samferdsel: Jobber gjerne også for konsulent. Lager tegninger og beskrivelser for bygging som entreprenør bygger etter. Tror også endel jobber i Statens Vegvesen med planlegging av nye veier.

 

Vann og avløp: Jobber gjerne enten i kommunen eller hos konsulent. Jobber med både selve infrastruktur for vann og avløp samt anlegg for rensing. Jobber også mye mot samferdsel med drenering ved bygging av vei og bane.

 

Med marin teknikk jobber man vel gjerne mer mot offshore- og skipsindustri samt havbruk. Det er mange spesialiseringer og muligheter der. Både mot konstruksjoner, fremdrift av skip, styring av skip, drift og vedlikehold, etc. Mange får typisk jobb i DNV.

 

Maskin er jo gjerne poteten blant ingeniørene. Her er spekteret utrolig stort. Mange har nok fått seg jobb i petroleumsindustri de siste årene, men de kan fint også jobb mot landbasert industri samt i konsulentselskaper. VVS-ingeniører kommer ofte fra maskin.

 

Energi og miljø er delt mellom en elkraftdel og en varmedel. Førstnevnte jobber gjerne for nettselskaper, konsulenter og leverandører med planlegging, prosjektering eller leveranser av trafostasjoner, generatorer og andre elektriske anlegg. De som går varmedelen kan jobbe med varme og kjøling, prosessteknologi mot industri eller olje og gass eller VVS. Noen går også mot turbinteknologi og jobber mot vann- eller vindkraft.

 

 

Takk for utfyllende og godt svar om de ulike linjene!

 

Mitt tips: Ikke hør så mye på hva andre anbefaler deg, det er kun du selv som egentlig vet hva du burde velge. Vær ærlig med deg selv, velg det du syns er artig å drive med, så lenge det ikke er et flåsete studie, og ingen av siv.ing-linjene på NTNU er det. Tenk på prosjekter eller oppgaver du har drevet med på f. eks skolen, hva har du virkelig kost deg med, hvor har du fått utløp for dine kvalifikasjoner, hvor har du følt deg god?

 

En av de største tabbene man gjør i livet (tror jeg som enda relativt ung) er å ta for lett på utdanningsvalg. Jeg har selv valgt feil, ene og alene fordi jeg tok for lett på det. Men i motsetning til mange innså jeg det fort nok, og utfallet blir derfor ikke i nærheten av så dramatisk det kan bli hvis man finner ut av det samme langt senere, eller nøler med å gjøre noe med det. Det som vil gjøre deg lykkelig er ikke status, penger eller innfridde forventninger, men selvutfoldelse og gleden av å drive med noe du liker. Dette forutsetter samtidig at du faktisk kan få drive med det, men igjen, her er siv.ing nokså sikkert. Velg ut ifra dette, og velger du feil, ikke vær redd for å snu!

 

Takk! Veldig viktig innspill du kommer med. Som du sier, er det til syvende og sist ene og alene opp til meg å velge.

[hernil]

 

Hvis du derimot er flink i matematikk, flink til å utlede deg frem til løsninger som ikke er "rett frem", så kan du trolig overleve de første årene på NTNU basert på dette.

 

Nå blir dette veldig fort veldig dramatisk

 

Det er ikke snakk om at ting er uoverkommelig, men man må være forberedt på å jobbe _mye_ i en del fag

[Twinflower]

 

 

Hvis du derimot er flink i matematikk, flink til å utlede deg frem til løsninger som ikke er "rett frem", så kan du trolig overleve de første årene på NTNU basert på dette.

 

Nå blir dette veldig fort veldig dramatisk

 

Det er ikke snakk om at ting er uoverkommelig, men man må være forberedt på å jobbe _mye_ i en del fag

 

 

 

Ja, jobbe mye. Noe man overhodet ikke er vant med fra høyskolen

 

(Nå skal det sies at jeg er borte ca halve semesteret på jobb også, så jeg sliter kanskje litt ekstra. Dessuten kan jeg nesten ikke matematikk:)

[Haakon1]

 

Personlig ville jeg gått for elektronikk (teknisk kybernetikk eller hva det kalles) eller datateknikk. Anvendelige studieretninger man kan drive med på fritiden. I tillegg har teknisk kybernetikk et tilsynelatende veldig kult verksted hvor man kan mekke på egne og fellesprosjekter. Samholdet på linjene ser dessuten tilsynelatende ut til å være bra.

 

-Matematikkstudent (som forøvrig anvender matte i programmering)

 

Datateknikk tror jeg man må ha en helt spesiell interesse for å drive med. Jeg, og mange av de jeg har studert med, synes iallfall programmering og rene datafag var både kjedelig og vanskelig. Er man generelt litt teknisk interessert og god i realfag, vil jeg nok tro at de fire linjene som trådstarter ramset opp er enklere å fatte interesse for enn datateknikk dersom man ikke brenner for et spesielt område fra før.

 

Det kan godt hende, og om trådstarter ikke er interessert i programmering så er det ikke et alternativ. Fordelen med programmering er bare at du kan anvende det utenom studiene og jobb. Som fysiker kan du liksom ikke drive med høypartikkelfysikk på fritiden etter at du tok et fag om det på NTNU, og tilsvarende med 99/100 andre fag. Men programmering er anerledes

 

Det viktigste er motivasjon. Jeg tror man trenger mye motivasjon for å fullføre et sivilingeniørstudie, uansett hva det er.

[despVGstudent]

http://poenggrenser.no/p/194769

 

Er i lignende situasjon, og tiden begynner å tikke.

 

Selv har jeg lyst til å starte på miljø og energi, men er veldig usikker på om snittet holder. Derfor vurderer jeg også 3 år på høyskole + 2 år master på NTNU. Selv har jeg lyst til å starte på NTNU med en gang, men er som sagt usikker. Er det noen som kan komme med noen forslag, evt innspill på hva jeg bør forvente, om det er vanskelig å komme inn på miljø og energi, eller vet om noen bra høyskoler der man kan ta bachelor i fornybar energi?

 

 

Så skal du få råd av meg og dama her.

 

Jeg: Gikk 3 år på høyskole og startet på 2-årig master på NTNU i electri power engineering i høst.

Dama: Går i femteklasse på NTNU, Energi og Miljø (EMIL).

 

Å gå 3 år på høyskole først kan sees på som en snarvei inn til NTNU. Det er mye lettere å få gode karakterer på høyskole vs NTNU, og arbeidsmengden/krav til dybdeforståelse er betydelig lavere.

 

Hvis du derimot er flink i matematikk, flink til å utlede deg frem til løsninger som ikke er "rett frem", så kan du trolig overleve de første årene på NTNU basert på dette.

 

Merk at siden snittet er veldig høyt på EMIL så vil du komme i klasse med "de beste av de beste", og det blir vanskelig å få gode karakterer.

 

 

Men tilbake til min situasjon. Å komme inn på NTNU i fjerdeåret (som er i praksis hva du gjør når du starter på 2-årig master), så får du en kalddusj av de kalde. Jeg har slitt som en gris dette første semesteret, men siden dama både er studassen min og veldig glad i å hjelpe meg (hun sitter og lærer meg litt basic integrasjon nå), så ser jeg faktisk et lys i enden av tunnelen om halvannet års tid.

 

Bare spør om du har noen ting du lurer på

 

 

Takk for innspill!

 

Det er bare så sykt vanskelig å velge hva man skal bli, hehe...

Ønsket har alltid vært sivilingeniør spesialisert på fornybar energi / miljø og derfor passet studiet så bra for meg, men jeg er så usikker på om snittet holder.

 

Vet du hvordan studiet industriell kjemi og bioteknologi er? Med tanke på jobbmuligheter + lønn?

[Gjest Slettet-cvVoQz]

 

http://poenggrenser.no/p/194769

 

Er i lignende situasjon, og tiden begynner å tikke.

 

Selv har jeg lyst til å starte på miljø og energi, men er veldig usikker på om snittet holder. Derfor vurderer jeg også 3 år på høyskole + 2 år master på NTNU. Selv har jeg lyst til å starte på NTNU med en gang, men er som sagt usikker. Er det noen som kan komme med noen forslag, evt innspill på hva jeg bør forvente, om det er vanskelig å komme inn på miljø og energi, eller vet om noen bra høyskoler der man kan ta bachelor i fornybar energi?

 

 

Så skal du få råd av meg og dama her.

 

Jeg: Gikk 3 år på høyskole og startet på 2-årig master på NTNU i electri power engineering i høst.

Dama: Går i femteklasse på NTNU, Energi og Miljø (EMIL).

 

Å gå 3 år på høyskole først kan sees på som en snarvei inn til NTNU. Det er mye lettere å få gode karakterer på høyskole vs NTNU, og arbeidsmengden/krav til dybdeforståelse er betydelig lavere.

 

Hvis du derimot er flink i matematikk, flink til å utlede deg frem til løsninger som ikke er "rett frem", så kan du trolig overleve de første årene på NTNU basert på dette.

 

Merk at siden snittet er veldig høyt på EMIL så vil du komme i klasse med "de beste av de beste", og det blir vanskelig å få gode karakterer.

 

 

Men tilbake til min situasjon. Å komme inn på NTNU i fjerdeåret (som er i praksis hva du gjør når du starter på 2-årig master), så får du en kalddusj av de kalde. Jeg har slitt som en gris dette første semesteret, men siden dama både er studassen min og veldig glad i å hjelpe meg (hun sitter og lærer meg litt basic integrasjon nå), så ser jeg faktisk et lys i enden av tunnelen om halvannet års tid.

 

Bare spør om du har noen ting du lurer på

 

 

Takk for innspill!

 

Det er bare så sykt vanskelig å velge hva man skal bli, hehe...

Ønsket har alltid vært sivilingeniør spesialisert på fornybar energi / miljø og derfor passet studiet så bra for meg, men jeg er så usikker på om snittet holder.

 

Vet du hvordan studiet industriell kjemi og bioteknologi er? Med tanke på jobbmuligheter + lønn?

 

 

Her har du intervjuer med tidligere elever i hvert fall: http://www.ntnu.no/studier/mtkj/jobb

[Gjest Bruker-239845]

Relevant

 

 

 

Fantastisk.

 

Så skal du få råd av meg og dama her.

 

Å gå 3 år på høyskole først kan sees på som en snarvei inn til NTNU. Det er mye lettere å få gode karakterer på høyskole vs NTNU, og arbeidsmengden/krav til dybdeforståelse er betydelig lavere.

 

Å komme inn på NTNU i fjerdeåret (som er i praksis hva du gjør når du starter på 2-årig master), så får du en kalddusj av de kalde. Jeg har slitt som en gris dette første semesteret, men siden dama både er studassen min og veldig glad i å hjelpe meg (hun sitter og lærer meg litt basic integrasjon nå), så ser jeg faktisk et lys i enden av tunnelen om halvannet års tid.

 

Men hva er egentlig rådet ditt her?

 

Jeg regner med rådet er å ikke gå via høyskole, men starte rett på NTNU? Har nemlig hørt flere i din situasjon som får seg et sjokk når de går fra høyskole til NTNU.

 

Og ikke for å være ufin eller noe, men hvordan er det mulig å ha en ingeniørfaglig bachelor og ikke kunne basic integrasjon?

[Twinflower]

Men hva er egentlig rådet ditt her?

 

Jeg regner med rådet er å ikke gå via høyskole, men starte rett på NTNU? Har nemlig hørt flere i din situasjon som får seg et sjokk når de går fra høyskole til NTNU.

 

Og ikke for å være ufin eller noe, men hvordan er det mulig å ha en ingeniørfaglig bachelor og ikke kunne basic integrasjon?

Tja, ser at selve "rådet" korte bort i generelle perspektivbetraktninger.

 

Alle i klassen min fikk jo seg et sjokk når de startet, men bare én har sluttet. Tror de fleste klarte seg gjennom høstens eksamener også, men med karakterer 2-3-4 nivåer lavere enn hva de var vandt med.

 

Og ikke spør meg hvordan jeg klarte meg gjennom ingeniør uten å kunne integrering. Til alt overmål har jeg A i både matematikk 1 og 2, så jeg klarer på en firnulig måte å vri meg unna det

 

(Jeg er hellig overbevist om at en ingeniørs oppgave er å finne frem til regnestykkene, ikke bruke tid på å regne de ut manuelt, men heller benytte dertil egnet verktøy - slik som MATLAB og liknende)