Runar1991 Skrevet 9. desember 2014 Del Skrevet 9. desember 2014 Hei. Jeg er en mann på 23 år, og har "datet" en jente i 6 mnd nå, hun er også 23. Vi har begge hatt lange forhold før vi traff hverandre, hun hadde vært singel i ca 2 år og jeg kun 4 mnd når vi traff hverandre. Vi traff hverandre og jeg falt pladask! Hun hadde alt jeg lette etter... Beina godt plantet på jorda, gode verdier og ambisjoner for framtiden. Problemene kom etter 3 mnd, hun var alttid svært klar på at vi "kun datet" Og hun påpekte at hvis jeg presset det til å gå for fort fram så kom hun til å trekke seg. Hun er kristen, og praktiserer det, så diverse ting er fy før hun gifter seg. Hun ville ikke at jeg skulle treffe familien hennes, noe jeg fortsatt ikke har gjort, fordi da ville det være svært vanskelig å treffes pga moren hennes som ikke likte at hun var med gutter. Jeg er veldig romantisk, liker å kose og si pene ting til hverandre, texte, osv. Hun er temmelig motsatt, hun er mer kald en hva jeg er, noe som jeg syns er vanskelig å takle, når man nesten må dra det ut av henne. jeg har også prøvd å si at jeg ikke"føler hun annerkjenner meg som kjæresten hennes" noe hun besvarer med; jeg forteller det til de som er viktig. hun er mer opptatt av å snakke om penger vi kan spare til framtiden, en å snakke om hva vi føler for hverandre. Tar jeg det opp, sier hun bare at hun bruker lang tid, men at det jo går i riktig retning. Jeg føler helt klart at jeg gir dette forholdet mer en hun gjør, hun trives ikke hjemme, og har ikke førekort, så noen ganger sitter jeg igjen med følelsen av at hub "dater" meg fordi jeg er snill og behandler henne som hun fortjener, og at det bare "passer" så bra akkurat nå, heller en at hun er med meg fordi hun er tiltrukket av meg. Et annet problem vi har er at når en diskusjon kommer opp, så er det alltid "min" feil, hennes argumenter er alltid rimelige og hennes meninger er de som må følges. Jeg har selvinnsikt og hver gang det er noe, så jobber jeg med det, men hun vil ikke engang møtes på halveien, dette er et stort problem, som jeg tenker kan ødelegge for oss i framtiden. Hun hadde vært singel lenge når vi traff hverandre, etter at hun hadde vært sammen med eksen sin i 5 år. I denne tiden har hun datet 35 åringer som går på steroider ol. Noen av disse skriver fortsatt til henne, og hun svarer med "vi datet jo bare litt, men det ble aldri noe, og nå er vi bare venner" Dette har jeg store problemer med! Jeg er ikke nødvendigvis den sjalu typen, noe hun syns jeg er. Jeg texter ikke med noen jeg har datet, og sliter med å takle at hun gjør det. Er det meg det er noe galt med? Hun har denne "vennen" som hun datet noen mnd, og når jeg sa jeg ikke likte at de traff hverandre, så var det fullt kaos og jeg måtte skjerpe meg, og jobbe med mine problemer. Blant annet var argumentene hennes; hun likte å være med han på treningstudio fordi da var det ingen andre som så på rumpa hennes. Noe hun da mente var et helt rimelig argument. Hun har i tilegg flere av disse, og det vsr et tilfelle engang hvor hun ga bort nr sitt til en fyr som gråt på fest, og de har skrevet siden, han flørter, hun er "kun" hyggelig tilbake. Det er også mange andre situasjoner. Jeg er veldig loyal, og hun trenger aldri å bekymre seg for at jeg skal være utro, jeg behandler henne med respekt, og gjør alt jeg kan for å glede henne. Jeg sliter veldig med at hun prater med noen av disse, da de behandlet henne dårlig, og fortsatt liker henne, og hun såvidt forteller de at hun er opptatt. Er det meg det er noe galt med? Krever jeg for mye av henne? Trenger hjelp fra upartiske kilder, still gjerne noen flere spørsmål hvis det var lite utfylt. På forhånd takk Lenke til kommentar
Hèxacôres Skrevet 9. desember 2014 Del Skrevet 9. desember 2014 Start med å skaffe deg ett skikkerlig kvinnfolk. Ho der høres jo ut som hufsa selv. 2 Lenke til kommentar
Runar1991 Skrevet 9. desember 2014 Forfatter Del Skrevet 9. desember 2014 Vil legge til at når jeg atr det opp, så mener hun at jeg "skaper problemer" Og at hvis alt skal være så negativt hele tiden, så orker tror hun ikke st hun orker å fortsette å date. Dette er noe jeg har tatt opp 3-5 ganger på noen mnd. Lenke til kommentar
Gjest Bruker-182691 Skrevet 9. desember 2014 Del Skrevet 9. desember 2014 og hvorfor er dere sammen igjen? Lenke til kommentar
Everket Skrevet 9. desember 2014 Del Skrevet 9. desember 2014 (endret) My way or the highway. Det høres ikke lovende ut, man mi gi og ta. Skremselpropaganda ved å true med og forlate deg viss du ikkje dropper diverse tema. Jeg synes ikke det høres helt sunt ut. Når du nevner at hun kanskje bare dater deg fordi det er "praktisk" er vel akkurat det samme jeg tenker etter og ha lest alt. Endret 9. desember 2014 av Everket Lenke til kommentar
Konto brukes ikke Skrevet 9. desember 2014 Del Skrevet 9. desember 2014 Les hva du selv skriver og lat som det er et annet forhold - Nå ser du at det ikke er liv laga for det paret der. Lenke til kommentar
vidor Skrevet 9. desember 2014 Del Skrevet 9. desember 2014 (endret) Hvis dette er objektivt fra din side har hun noen issues hun burde få jobbet med. Virker som fortiden hennes står i veien for den type forhold du vil ha. Legg heller ressursene dine i et forhold du er mer på bølgelengde i. Du kan også stille deg selv spørsmålet hvorfor du ble forelsket i denne personen og se tilbake på din egen relasjonshistorie med viktige kvinne[r] i livet ditt. Endret 9. desember 2014 av vidor Lenke til kommentar
Runar1991 Skrevet 9. desember 2014 Forfatter Del Skrevet 9. desember 2014 Ja vidor dette er akkurat sånn jeg føler det, hun er opptatt av å ha "det følesesmessige overtaket" Tror hennes tidligere erfaringer ødelegger for henne, men jeg gir henne masse tid og pusterom. Jeg har masse å gi i et forhold og ønsker noen som setter pris på det, og gir tilbake. Er det mulig å jobbe med det? Hvordan skal jeg evt ta det opp med henne? Setter jeg ned foten og gir henne et ultimatum? Eller burde jeg gi henne og oss mer tid?? Lenke til kommentar
Dassen Skrevet 9. desember 2014 Del Skrevet 9. desember 2014 Jeg vet det er digg med ny dame, men herregud, ikke gå for det første og beste. Dette hadde jeg kommer meg ut av asap var jeg deg. 1 Lenke til kommentar
vidor Skrevet 9. desember 2014 Del Skrevet 9. desember 2014 Ja vidor dette er akkurat sånn jeg føler det, hun er opptatt av å ha "det følesesmessige overtaket" Tror hennes tidligere erfaringer ødelegger for henne, men jeg gir henne masse tid og pusterom. Jeg har masse å gi i et forhold og ønsker noen som setter pris på det, og gir tilbake. Er det mulig å jobbe med det? Hvordan skal jeg evt ta det opp med henne? Setter jeg ned foten og gir henne et ultimatum? Eller burde jeg gi henne og oss mer tid?? Det er leit når folk er så defensive og kontrollerende p.g.a tidligere problemer at de ikke slipper noen inn fordi de forventer å bli såret hvis de tar ned guarden. Da mangler man tillit og trygghet. Paradoksalt nok ligger det trygghet i utryggheten for henne, men det er det motsatte av hva du vil ha. Du må belage deg på at dette tar tid og at det kan kreve en dybde i bearbeidelsesprosessen som hun må få utenfra. Det krever også at hun er motivert til å oppnå det samme som deg og villig til å jobbe for det. Lenke til kommentar
IntelAmdAti Skrevet 12. desember 2014 Del Skrevet 12. desember 2014 (endret) Hei. Jeg er en mann på 23 år, og har "datet" en jente i 6 mnd nå, hun er også 23. Vi har begge hatt lange forhold før vi traff hverandre, hun hadde vært singel i ca 2 år og jeg kun 4 mnd når vi traff hverandre. Vi traff hverandre og jeg falt pladask! Hun hadde alt jeg lette etter... Beina godt plantet på jorda, gode verdier og ambisjoner for framtiden. Problemene kom etter 3 mnd, hun var alttid svært klar på at vi "kun datet" Og hun påpekte at hvis jeg presset det til å gå for fort fram så kom hun til å trekke seg. Hun er kristen, og praktiserer det, så diverse ting er fy før hun gifter seg. Hun ville ikke at jeg skulle treffe familien hennes, noe jeg fortsatt ikke har gjort, fordi da ville det være svært vanskelig å treffes pga moren hennes som ikke likte at hun var med gutter. Jeg er veldig romantisk, liker å kose og si pene ting til hverandre, texte, osv. Hun er temmelig motsatt, hun er mer kald en hva jeg er, noe som jeg syns er vanskelig å takle, når man nesten må dra det ut av henne. jeg har også prøvd å si at jeg ikke"føler hun annerkjenner meg som kjæresten hennes" noe hun besvarer med; jeg forteller det til de som er viktig. hun er mer opptatt av å snakke om penger vi kan spare til framtiden, en å snakke om hva vi føler for hverandre. Tar jeg det opp, sier hun bare at hun bruker lang tid, men at det jo går i riktig retning. Jeg føler helt klart at jeg gir dette forholdet mer en hun gjør, hun trives ikke hjemme, og har ikke førekort, så noen ganger sitter jeg igjen med følelsen av at hub "dater" meg fordi jeg er snill og behandler henne som hun fortjener, og at det bare "passer" så bra akkurat nå, heller en at hun er med meg fordi hun er tiltrukket av meg. Et annet problem vi har er at når en diskusjon kommer opp, så er det alltid "min" feil, hennes argumenter er alltid rimelige og hennes meninger er de som må følges. Jeg har selvinnsikt og hver gang det er noe, så jobber jeg med det, men hun vil ikke engang møtes på halveien, dette er et stort problem, som jeg tenker kan ødelegge for oss i framtiden. Hun hadde vært singel lenge når vi traff hverandre, etter at hun hadde vært sammen med eksen sin i 5 år. I denne tiden har hun datet 35 åringer som går på steroider ol. Noen av disse skriver fortsatt til henne, og hun svarer med "vi datet jo bare litt, men det ble aldri noe, og nå er vi bare venner" Dette har jeg store problemer med! Jeg er ikke nødvendigvis den sjalu typen, noe hun syns jeg er. Jeg texter ikke med noen jeg har datet, og sliter med å takle at hun gjør det. Er det meg det er noe galt med? Hun har denne "vennen" som hun datet noen mnd, og når jeg sa jeg ikke likte at de traff hverandre, så var det fullt kaos og jeg måtte skjerpe meg, og jobbe med mine problemer. Blant annet var argumentene hennes; hun likte å være med han på treningstudio fordi da var det ingen andre som så på rumpa hennes. Noe hun da mente var et helt rimelig argument. Hun har i tilegg flere av disse, og det vsr et tilfelle engang hvor hun ga bort nr sitt til en fyr som gråt på fest, og de har skrevet siden, han flørter, hun er "kun" hyggelig tilbake. Det er også mange andre situasjoner. Jeg er veldig loyal, og hun trenger aldri å bekymre seg for at jeg skal være utro, jeg behandler henne med respekt, og gjør alt jeg kan for å glede henne. Jeg sliter veldig med at hun prater med noen av disse, da de behandlet henne dårlig, og fortsatt liker henne, og hun såvidt forteller de at hun er opptatt. Er det meg det er noe galt med? Krever jeg for mye av henne? Trenger hjelp fra upartiske kilder, still gjerne noen flere spørsmål hvis det var lite utfylt. På forhånd takk Er dette en kvinne du vil være involvert med resten av livet ditt? Det tror jeg ikke, gjør det slutt og slett nummeret hennes før du gjør henne gravid. Endret 12. desember 2014 av Pycnopodia Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå