Dør vi i intervaller?

[Gjest Bruker-182691]

 

 

Det stemmer det ja. Men det jeg prøvde å forklare er at hvis du bytter ut et atom i hjernen din, med et helt identisk atom, vil det ikke være noen forskjell på bevisstheten din. (Dette er hva forskningen jeg har lest sier, hvertfall)

 

Så har vi jo de som påstår at de har opplevd ending i personligheten sin etter organ-transplantasjon, som er ganske interresant

I det du bytter ut et atom forsvinner ladningen jeg snakker om, da mister du bevisstheten din, akkurat slik som DRAM mister bevisstheten sin når du kopler ut strømmen.

 

Vi bytter ut 75% av alle atomene i kroppen i løpet av 2 uker ....

 

 

Men ikke alle samtidig, som Andrull nevner, vil cellene med atomer som byttes ut kunne sende "det de vet" over til nye celler.

[Kakofoni]

Jeg forstår ikke helt. Når du blir kopiert og lagd på nytt på mars, så vil du jo vite om det. Du vil jo huske at du gikk inn i maskinen osv... du vil bare ikke huske at du døde.

 

Og samme ville det jo vært når du blir født. Du har ingen minner fra ditt hypotektiske "forrige jeg", og du blir på nytt formet av miljøet og minnene du starter å generere. Ja, evolusjonsmessig så gir det nok også bedre vilkår om dine gener går videre, men at minnene (som bare vil hope seg opp og hemme deg) blir borte. Og det er jo det du gjør når du får unger.

Problemet her er at det tilsynelatende blir to identiteter. Den teleporterte (B) og den teleporterende (A). Den teleporterte føler at livet har passert uavbrutt, mens den teleporterende er død. Du er den teleporterende. I det du stiger inn i teleporteren, dør du, ditt liv er over, finito, og en ny en går rundt på mars og tror han har levd sammenhengende siden sin egen fødsel.

 

Videre, hva dersom teleportøren ikke dreper A, slik at vi har en person på Mars, og en person på jorden? Skulle vi være den samme personen når vi ender opp på Mars, må jo det bety at du også er den samme personen når du blir igjen på jorden -- så hvem er du? Med mindre du er dualist må svaret bli at du fortsatt er person A. Å innvende at dette ikke er et problem fordi A og B med en gang utvikler seg i forskjellige retninger holder ikke, fordi det er nettopp det jo bare understreker problemet.

 

Med mindre man er uenig med premissene, gir dette tankeeksperimentet umiddelbart to ufine konklusjoner.

 

1. At "du" har vært til stede hele livet ditt er en illusjon

2. Du kan "dø" når som helst.

 

Tricky greier. Problemet blir beskrevet og utfyllende drøftet i boken Reasons and Persons av filosofen Derek Parfit, fra 1984.

Endret 13. desember 2014 av Kakofoni