"Prøver du deg på han igjen, kommer jeg ikke til å godta vennskapet deres"

[Andeith]

Du er en VENN! Stop the drama! Seriøst! So what om han prioriterer henne før deg? Ho er kjæresten hans! Så om han oppfører seg tåpelig mot henne er det ingenting du kan gjøre med det! Er du en venn eller en sjalu ex? Du virker mest som en sjalu ex!

[hermosa]

 

Skjønner selvfølgelig at vi ikke kan være med hverandre flere ganger i uken når han er sammen med henne. Men skal vi være venner (noe jeg vet han vil), må han jo nesten kunne ha kontakt med meg selv om hun er tilstede. Virker som han prøver å holde vennskapet vårt skjult for henne, og da er jeg redd hun blir mistenkelig og kanskje ikke godtar at vi har kontakt lengre.

 

Anonymous poster hash: 93684...736

 

 

Det er du som oppfører deg mistenkelig som ikke kan godta og forstå at du ikke er den viktigste for denne mannen. Man skal ikke glemme sine venner selv om har en kjæreste, det er sant, men du er en ekskjæreste og føler deg vraket, og oppfører deg irrasjonelt. Håper du ikke innerst inne at det skal bli dere to igjen om du skal være ærlig?

Endret 31. desember 2014 av Tvillingsjel
Quote-pyramide

[AnonymDiskusjon]

 

Det er du som oppfører deg mistenkelig som ikke kan godta og forstå at du ikke er den viktigste for denne mannen. Man skal ikke glemme sine venner selv om har en kjæreste, det er sant, men du er en ekskjæreste og føler deg vraket, og oppfører deg irrasjonelt. Håper du ikke innerst inne at det skal bli dere to igjen om du skal være ærlig?

Som sagt, så har jeg skjønt at vi aldri kommer til å være noe mer enn bare venner. Men han er en god venn av meg, det har han alltid vært. Derfor vil jeg ikke miste han som venn fordi han har blitt sammen med henne. Det har skjedd før, og jeg er redd det vil skje igjen. I følge han har dem også blitt enige om å være åpen når det kommer til vennskapet vårt. Det er han jo ikke når han kun gir meg oppmerksomhet når hun er borte/ikke i nærheten? Derfor er jeg redd hun nok en gang ikke vil respektere vennskapet vårt siden hun fra før av er skeptisk til meg. -Ts

 

Anonymous poster hash: 93684...736

Endret 31. desember 2014 av Tvillingsjel
Quote-pyramide

[BuffyAnneSummers]

Let go TS, just let the poor bastard go

[Juggel]

Dette skoleeksemplet på hvordan å ikke opptre etter et brudd. Jeg drister meg til å si at i ALLE tilfeller kommer det ikke noe godt ut av å henge sammen i ettertid, og i alle fall ikke lure seg selv med at "vi er bare venner/bestevenner og jeg føler ikke noe lenger". I lengden funker ikke dette. Forstå meg riktig, det går fint an å være venn med exen i den forstand at man ikke er uvenner. Men å henge sammen er for meg helt fjernt. Det lærte jeg etter mitt første forhold at ikke går. Èn av partene sitter som regel igjen med følelser, da blir det bare tullball å fortsette å være med hverandre som "venner". Tror de fleste har samme erfaring.

[Andeith]

Det går ett min erfaring godt Ann å være venner med eksen din. Nå det er sagt gjelder det BARE om ingen av partene lenger er interessert i noe annet. Å spekulere og tenke og kverulere på at man mener eksen skjuler noe for dama eller reagere på når han kan ha kontakt eller møtes viser tydelig at TS ikke er klar for ett vennskap!

[AnonymDiskusjon]

Jeg mistet han som venn sist dem var sammen, og da er jeg selvsagt redd for at det vil skje igjen. Den tiden dem ikke var sammen, har vi vært kjempegode venner. Han stilte opp, støttet meg, hjalp meg og vi fant på ting sammen. Han var en av de som stod meg nærmest. Nå som jeg såvidt har hørt noe fra han på et par mnd, blir jeg bekymret for å miste han igjen. Og da dem fikk kontakt igjen, sa han til meg at han ikke ville miste meg. Så vet det er gjensidig.

 

Anonymous poster hash: 93684...736

[Juggel]

Du blir lurt. Han har tydligvis bare kontakt med deg når han trenger noen. Ekte venner er ikke venner i perioder avhengig om den ene har kjæreste eller ikke. Ikke fortsett å lur deg selv trådstarter.

[fotonisse]

Det at du har "skjønt" at det ikke blir noe mer mellom dere, er ikke det samme som at du har akseptert det, og det er jeg fremdeles ikke sikker på at du har.......?

For det å forstå noe, og akseptere noe, er to helt forskjellige ting. Og akkurat på det punktet så tror jeg dessverre at du fremdeles har et stykke igjen å gå, og det synes også på svarene dine for de som er på utsiden.

 

Forsøk å les dine innlegg og de fleste svarene her, med helt andre øyne og som en person som ikke er involvert i dette, så ser du med en gang hva vi mener og forsøker å få deg til "å akseptere" når vi svarer deg.

 

Du er og blir en slags "trussel" for hans kjæreste så lenge du allerede har forsøkt å få han tilbake, og akkurat det ser du ikke ut til få med deg, dette hadde jeg aldri funnet meg i om jeg hadde vært kjæresten.

Venn eller ikke, du er hans eks-kjæreste og dere har en historie sammen som ikke gjør at dere er de "perfekte vennene" så lenge han har en kjæreste.

 

 

Jeg tviler også sterkt på (som jeg også skrev i det forrige innlegget mitt) at du hadde funnet deg i dette om du hadde vært kjæresten til noen som ville ha sin eks-kjæreste som sin nærmeste og beste venn.... Uansett hvor lenge de har kjent hverandre fra før av eller hvor gode venner de har vært tidligere, så har de også hatt noe annet sammen, nemlig et forhold hvor intimitet andre ting er helt vanlig.

 

De vet hva den andre tenner på, og det ene kan lede til det andre, og det ville du følt deg 100% komfortabel med......?

Så da skal de finne på ting på egen hånd når du er bortreist, og det ville du akseptert at din kjæreste gjorde sammen med sin eks-kjæreste?

 

Synes du setter din eks-kjæreste i en veldig vanskelig situasjon ved å fremdeles ville beholde ham som bestevenn når du vet at hans kjæreste egentlig ønsker at du ikke eksisterer i det hele tatt.

 

Nå handler ikke dette om meg, det er jeg klar over, men om jeg hadde blitt satt ovenfor en slik situasjon som dette, så hadde enten du eller min kjæreste måttet forsvinne ut av mitt liv for alltid. Og det valget hadde min kjæreste måttet ta, enten forlate vennen eller meg som er kjæresten. Noe annet hadde jeg aldri godtatt, og det er det nok ganske mange som hadde valgt, begge deler fungerer ikke og det er jo derfor du også startet tråden. Nemlig fordi vennskapet deres ikke er som det var, fordi han har fått en viktigere person i sitt liv, nemlig hans kjæreste!

Det eneste som hadde gjort at jeg ville akseptert at dere hadde kontakt var om dere hadde et barn sammen og dere samarbeidet for barnets skyld.

Ellers, Get lost!!!

 

Det er min "harde" og bastante mening om slike ting som dette.

[AnonymDiskusjon]

Det at du har "skjønt" at det ikke blir noe mer mellom dere, er ikke det samme som at du har akseptert det, og det er jeg fremdeles ikke sikker på at du har.......?

For det å forstå noe, og akseptere noe, er to helt forskjellige ting. Og akkurat på det punktet så tror jeg dessverre at du fremdeles har et stykke igjen å gå, og det synes også på svarene dine for de som er på utsiden.

 

Forsøk å les dine innlegg og de fleste svarene her, med helt andre øyne og som en person som ikke er involvert i dette, så ser du med en gang hva vi mener og forsøker å få deg til "å akseptere" når vi svarer deg.

 

Du er og blir en slags "trussel" for hans kjæreste så lenge du allerede har forsøkt å få han tilbake, og akkurat det ser du ikke ut til få med deg, dette hadde jeg aldri funnet meg i om jeg hadde vært kjæresten.

Venn eller ikke, du er hans eks-kjæreste og dere har en historie sammen som ikke gjør at dere er de "perfekte vennene" så lenge han har en kjæreste.

 

 

Jeg tviler også sterkt på (som jeg også skrev i det forrige innlegget mitt) at du hadde funnet deg i dette om du hadde vært kjæresten til noen som ville ha sin eks-kjæreste som sin nærmeste og beste venn.... Uansett hvor lenge de har kjent hverandre fra før av eller hvor gode venner de har vært tidligere, så har de også hatt noe annet sammen, nemlig et forhold hvor intimitet andre ting er helt vanlig.

 

De vet hva den andre tenner på, og det ene kan lede til det andre, og det ville du følt deg 100% komfortabel med......?

Så da skal de finne på ting på egen hånd når du er bortreist, og det ville du akseptert at din kjæreste gjorde sammen med sin eks-kjæreste?

 

Synes du setter din eks-kjæreste i en veldig vanskelig situasjon ved å fremdeles ville beholde ham som bestevenn når du vet at hans kjæreste egentlig ønsker at du ikke eksisterer i det hele tatt.

 

Nå handler ikke dette om meg, det er jeg klar over, men om jeg hadde blitt satt ovenfor en slik situasjon som dette, så hadde enten du eller min kjæreste måttet forsvinne ut av mitt liv for alltid. Og det valget hadde min kjæreste måttet ta, enten forlate vennen eller meg som er kjæresten. Noe annet hadde jeg aldri godtatt, og det er det nok ganske mange som hadde valgt, begge deler fungerer ikke og det er jo derfor du også startet tråden. Nemlig fordi vennskapet deres ikke er som det var, fordi han har fått en viktigere person i sitt liv, nemlig hans kjæreste!

Det eneste som hadde gjort at jeg ville akseptert at dere hadde kontakt var om dere hadde et barn sammen og dere samarbeidet for barnets skyld.

Ellers, Get lost!!!

 

Det er min "harde" og bastante mening om slike ting som dette.

Samme syn på "eks-kjæreste som venn", har kjæresten hans. I starten aksepterte hun ikke at vi hadde kontakt fordi hun syntes det ble feil. Vi fikk minimal konktakt pga dette, men etter jeg "prøvde" meg på han, ble kontakten enda mindre. Denne tiden mellom det ble slutt mellom dem, og til dem ble sammen igjen, var som sagt jeg og eksen min gode venner. Og siden vi har fungert fint som det, mener han også at vi burde kunne ha et vennskap selv om han har blitt sammen med henne igjen. Vet at hun egentlig ikke liker det, men har sagt at det er ok.

 

Jeg skjønner at hun kan være usikker og ikke like at vi er venner, men når det er venner vi ER, synes jeg ikke at vi skal risikere vennskapet vårt fordi hun er sjalu. Derfor synes jeg at hun skal innse at vi bare er venner, glemme at jeg har prøvd meg på han før, og skjønne at jeg fra da har innstilt meg etter at det bare er et vennskap vi har. Hadde han vært interessert i meg, hadde han blitt sammen med meg da dem ikke var sammen. Men nei, han er sammen med henne, og det bør være et godt nok bevis for henne at hun ikke har noe å bekymre seg for.. Ts

 

Anonymous poster hash: 93684...736

[Notatblokk]

Hvis du virkelig ser på han som din beste venn og ikke mer, så ønsker du vel ikke å risikere å ødelegge forholdet hans? Selv om kjæresten hans sier det er "greit" så er det sikkert en gigantisk kamel hun har svelget for å prøve å ikke lage konflikter. Pga DEG.

Er usikker på om du forstår at det er en konflikt her fordi dere har vært kjærester. Det virker som du overser det og at det bare er snakk om et gammelt vennskap her.

[fotonisse]

 

Samme syn på "eks-kjæreste som venn", har kjæresten hans. I starten aksepterte hun ikke at vi hadde kontakt fordi hun syntes det ble feil. Vi fikk minimal konktakt pga dette, men etter jeg "prøvde" meg på han, ble kontakten enda mindre. Denne tiden mellom det ble slutt mellom dem, og til dem ble sammen igjen, var som sagt jeg og eksen min gode venner. Og siden vi har fungert fint som det, mener han også at vi burde kunne ha et vennskap selv om han har blitt sammen med henne igjen. Vet at hun egentlig ikke liker det, men har sagt at det er ok.

Jeg skjønner at hun kan være usikker og ikke like at vi er venner, men når det er venner vi ER, synes jeg ikke at vi skal risikere vennskapet vårt fordi hun er sjalu. Derfor synes jeg at hun skal innse at vi bare er venner, glemme at jeg har prøvd meg på han før, og skjønne at jeg fra da har innstilt meg etter at det bare er et vennskap vi har. Hadde han vært interessert i meg, hadde han blitt sammen med meg da dem ikke var sammen. Men nei, han er sammen med henne, og det bør være et godt nok bevis for henne at hun ikke har noe å bekymre seg for.. TsAnonymous poster hash: 93684...736

Så lenge hun har det samme synet som oss andre, så sier vel det alt om hva du bør gjøre?

 

Personlig så synes jeg du virker nesten "desperat" etter å være sammen med ham for enhver pris, men det kan vise seg at den prisen kan bli fryktelig høy for en eller annen til slutt......

 

Hun vet allerede hva du er truende til med tanke på at du har prøvd deg på ham tidligere, trur du hun bare glemmer det helt uten videre? Nei, det gjør hun garantert ikke, og hadde dette vært opptil henne, så er jeg ganske sikker på at hun ønsker deg dit pepper'n gror og vel så det. Og det har jeg full forståelse for også!

 

Om han er din beste venn, så gjør både han og hans kjæreste den tjenesten og hold borte. Det forholdet der får hele tiden en dårlig påminnelse om en "trussel", nemlig hver gang du er i nærheten av ham.

Unner du ikke dem å kunne bli lykkelige?

Om du gjør det, så finn deg nye venner og kom deg videre du også.

 

Jeg forstår at det er tøft og hardt for deg å miste en god venn, men dette koster for mye for både dem og deg. For du ser jo av dine egne svar her hvor stort savnet ditt etter ham er, og det å tviholde på dette gjør det ikke lettere for noen av dere.

 

Ta en laaaaaaaaaaaang time-out fra ham, slik at de kan fokusere på sitt forhold og ikke måtte bruke tid/energi på å bekymre seg om en stadig "tilbake vennende trussel" nemlig deg.

Slik er det jo helt tydelig at hun føler du er, og det burde du faktisk bare innse og dermed holde deg borte fra dem.

 

Så konsentrerer du deg heller om en annen ting, nemlig deg selv. For dette tærer sikkert på deg også, og da gjør du best i å fokusere på noe helt annet.

Det er ikke godt mottatt av henne at du er der, og det er heller ikke normalt at to eks-kjærester holder sammen som "beste-venner" etter et brudd, så sant det ikke er et barn e.l. dere må samarbeide om. Alt annet blir bare kunstig og merkelig, det ser du vel også av omtrent samtlige svar i tråden din.

 

Du sier at hun må vel snart være over det, men saken er heller at du må være over det og finne andre venner å være sammen med. For han her har funnet seg en ny kjæreste og bestevenn, tre er ofte en for mye, og dermed er det ikke plass til deg........

Endret 14. desember 2014 av fotonisse

[BuffyAnneSummers]

Dette blir bare mer og mer patetisk.

[AnonymDiskusjon]

 

Samme syn på "eks-kjæreste som venn", har kjæresten hans. I starten aksepterte hun ikke at vi hadde kontakt fordi hun syntes det ble feil. Vi fikk minimal konktakt pga dette, men etter jeg "prøvde" meg på han, ble kontakten enda mindre. Denne tiden mellom det ble slutt mellom dem, og til dem ble sammen igjen, var som sagt jeg og eksen min gode venner. Og siden vi har fungert fint som det, mener han også at vi burde kunne ha et vennskap selv om han har blitt sammen med henne igjen. Vet at hun egentlig ikke liker det, men har sagt at det er ok.

Jeg skjønner at hun kan være usikker og ikke like at vi er venner, men når det er venner vi ER, synes jeg ikke at vi skal risikere vennskapet vårt fordi hun er sjalu. Derfor synes jeg at hun skal innse at vi bare er venner, glemme at jeg har prøvd meg på han før, og skjønne at jeg fra da har innstilt meg etter at det bare er et vennskap vi har. Hadde han vært interessert i meg, hadde han blitt sammen med meg da dem ikke var sammen. Men nei, han er sammen med henne, og det bør være et godt nok bevis for henne at hun ikke har noe å bekymre seg for.. TsAnonymous poster hash: 93684...736

Så lenge hun har det samme synet som oss andre, så sier vel det alt om hva du bør gjøre?

 

Personlig så synes jeg du virker nesten "desperat" etter å være sammen med ham for enhver pris, men det kan vise seg at den prisen kan bli fryktelig høy for en eller annen til slutt......

 

Hun vet allerede hva du er truende til med tanke på at du har prøvd deg på ham tidligere, trur du hun bare glemmer det helt uten videre? Nei, det gjør hun garantert ikke, og hadde dette vært opptil henne, så er jeg ganske sikker på at hun ønsker deg dit pepper'n gror og vel så det. Og det har jeg full forståelse for også!

 

Om han er din beste venn, så gjør både han og hans kjæreste den tjenesten og hold borte. Det forholdet der får hele tiden en dårlig påminnelse om en "trussel", nemlig hver gang du er i nærheten av ham.

Unner du ikke dem å kunne bli lykkelige?

Om du gjør det, så finn deg nye venner og kom deg videre du også.

 

Jeg forstår at det er tøft og hardt for deg å miste en god venn, men dette koster for mye for både dem og deg. For du ser jo av dine egne svar her hvor stort savnet ditt etter ham er, og det å tviholde på dette gjør det ikke lettere for noen av dere.

 

Ta en laaaaaaaaaaaang time-out fra ham, slik at de kan fokusere på sitt forhold og ikke måtte bruke tid/energi på å bekymre seg om en stadig "tilbake vennende trussel" nemlig deg.

Slik er det jo helt tydelig at hun føler du er, og det burde du faktisk bare innse og dermed holde deg borte fra dem.

 

Så konsentrerer du deg heller om en annen ting, nemlig deg selv. For dette tærer sikkert på deg også, og da gjør du best i å fokusere på noe helt annet.

Det er ikke godt mottatt av henne at du er der, og det er heller ikke normalt at to eks-kjærester holder sammen som "beste-venner" etter et brudd, så sant det ikke er et barn e.l. dere må samarbeide om. Alt annet blir bare kunstig og merkelig, det ser du vel også av omtrent samtlige svar i tråden din.

 

Du sier at hun må vel snart være over det, men saken er heller at du må være over det og finne andre venner å være sammen med. For han her har funnet seg en ny kjæreste og bestevenn, tre er ofte en for mye, og dermed er det ikke plass til deg........

Skjønner hva du mener, men samtidig: unner HUN HAN å måtte droppe et godt vennskap til fordel for seg selv? Hun må da kunne stole på han. Han vil jo ha kontakt han også, han ser på meg som en god venn, og slik vet jeg at han innerst inne vil ha det. Hadde han ikke brydd seg om vennskapet vårt, hadde vel ikke hun måttet "godtatt" at vi er venner. Er vel en grunn for at hun gjør det også, når vi alle vet at hun aldri har likt meg noe spesielt godt. Har aldri møtt henne, så kan ikke uttale meg for mye, men er det jeg har fått med meg.

Ts

 

Anonymous poster hash: 93684...736

[AnonymDiskusjon]

Jeg og han er jo på samme side. Har samme syn på dette. Han har selv sagt at å kutte meg ut fordi de blir sammen, er dårlig gjort. Og når vi mener det samme, bør vel det bety noe. Her er det litt to mot en, for å sette det litt på spissen. TS

 

Anonymous poster hash: 93684...736

[Notatblokk]

Ja, helt naturlig å tvinge kjæresten til å godta at man er bestekamerat med eksen...

Hvis hun nekter han å ha venner i det hele tatt, så hadde jeg vært uenig med henne, men at hun ikke ønsker at du skal henge rundt ofte det skjønner jeg veldig godt.

 

Han er nok MER enig med dama si enn han er med deg. Burde hvertfall være det.

[AnonymDiskusjon]

Ja, helt naturlig å tvinge kjæresten til å godta at man er bestekamerat med eksen...

Hvis hun nekter han å ha venner i det hele tatt, så hadde jeg vært uenig med henne, men at hun ikke ønsker at du skal henge rundt ofte det skjønner jeg veldig godt.

 

Han er nok MER enig med dama si enn han er med deg. Burde hvertfall være det.

Vet dem begge pleier å omgås andre jentevenner han har, er visst bare meg hun ikke liker at han har kontakt med. Dette begrunner hun med at hun "har sine grunner." Han er på ingen måte enig i at vi ikke skal kunne ha kontakt pga henne. Mulig han trekker seg unna meg nå fordi han nettopp har "vunnet" henne tilbake. Men jeg vet veldig godt at han ikke er enig med henne her. Er som sagt sikkert ikke uten grunn at hun "må" godta vennskapet vårt. Er ganske sikker på at hun innerst inne ikke vil. Tror faktisk ikke hun vil at vi skal ha kontakt i det hele tatt.. Og derfor er jeg redd for at det er slik det blir, om han etterhvert gir etter. Ts

 

Anonymous poster hash: 93684...736

[tangenfoto]

Jeg mistet han som venn sist dem var sammen, og da er jeg selvsagt redd for at det vil skje igjen. Den tiden dem ikke var sammen, har vi vært kjempegode venner. Han stilte opp, støttet meg, hjalp meg og vi fant på ting sammen. Han var en av de som stod meg nærmest. Nå som jeg såvidt har hørt noe fra han på et par mnd, blir jeg bekymret for å miste han igjen. Og da dem fikk kontakt igjen, sa han til meg at han ikke ville miste meg. Så vet det er gjensidig.

 

Anonymous poster hash: 93684...736

 

Du anser han som en av dine beste venner, og du sier du innerst inne vet at han ser på deg som en god venn også. Men ... du har omtrent ikke hørt fra han på et par måneder. Det høres ikke så veldig ut som at han fremdeles anser deg som en god venn? Kanskje du bare bør konfrontere han med det; enten så dropper vi dette tullet eller så begynner vi (deg, trådstarter og din eks) å oppføre oss som noe annet enn 14-åringer?

[AnonymDiskusjon]

Du anser han som en av dine beste venner, og du sier du innerst inne vet at han ser på deg som en god venn også. Men ... du har omtrent ikke hørt fra han på et par måneder. Det høres ikke så veldig ut som at han fremdeles anser deg som en god venn? Kanskje du bare bør konfrontere han med det; enten så dropper vi dette tullet eller så begynner vi (deg, trådstarter og din eks) å oppføre oss som noe annet enn 14-åringer?

Nettopp. Vi har hatt minimal kontakt de siste par månedene, fordi hun kom inni bildet igjen, og han sikkert ikke vil gjøre ting vanskelig for henne når han nettopp har fått henne tilbake -og hun innerst inne ikke liker kontakten vår. Gode venner har vi vært nesten helt siden det ble slutt mellom oss -bortsett fra når vi mistet kontakten en periode pga henne. Er 100% trygg på at han verdsette dette vennskapet, og vil ha kontakt. Ting har bare blitt litt komplisert pga henne. 14-åringer? Vi er begge i midten av 20-årene. Hun er noen år yngre.

 

Uansett, det jeg vil frem til her, er hvordan vi kan beholde vennskapet vårt uten at det skal bli noe problem pga henne.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 93684...736

Endret 31. desember 2014 av Tvillingsjel
Quote-pyramide

[tangenfoto]

Du er jo passe vrang da, TS. Du har fått haugevis av svar her, men du tar dem ikke til deg. 14-åring-referansen var utelukkende på oppførselen. Dere er voksne folk, og da går det an å snakke sammen - noe dere ikke gjør for øyeblikket. Det er jo tydelig at dette plager deg, så hvorfor ikke ta problemet ved rota, snakke sammen og finne ut av det?

Du sier du er 100% trygg på at han verdsetter vennskapet deres og vil ha kontakt. Sett fra utsiden basert på det du har skrevet så langt i denne tråden så virker det ikke sånn, men det er bare ment som et godt råd. Snakk med han.