min provoserende mor

[Monica Jansen]

 

 

Jeg gjentar, hvorfor drar du i dette besøket da istedenfor å bare kutte henne helt ut?

 

Fordi jeg vil ikke feire jula alene.

Ikke for å virke direkte frekk her nå, men kan dette være et resultat av at du muligens ikke er så imøtekommende som du tror? At det kan være moren din har rett når det gjelder visse ting hun sier?

 

Er mulig du må jobbe litt med deg selv og vet du, vi får bare se en side, som til nå har vært lite informativ.

Ok. Mamma har en voldsom tendens til å svare "sååå" når hun ikke bryr seg om det jeg forteller og sier. Jeg sier mye jeg syns er veldig fornuftig, og hun avviser dette med å si "sååå" og etterpå snakker hun om sitt tema.

[toth]

Dessuten har jeg forklart hva hun plager meg med å hva hun sier til meg. Hun sier ord å setninger jeg ikke liker som foreksempel det har du ikke noe med, å lignende når jeg spør om hvor de skal reise i sommer. Hun vet at jeg hater dette, og hun sier at hun skal si dette i annenhver setning til meg.

Med hvilken rett skal du forby et voksent menneske å si visse setninger og ord? Det kan du da overhodet ikke kreve.

Her har du stort sett bare to valg:

-Finne deg i det, og ta konsekvensene av det.

-Ikke finne deg i det, og ta konsekvensene av det(f,eks si til din mor at "hvis du ikke kan love å la være med plagingen, kommer jeg ikke til jul", og faktisk overholde det).

 

Du virker noe spesiell, og innleggenes natur samsvarer ikke med det et voksent menneske på 29 normalt ville formulert/ment - er det en diagnose eller annet vi bør vite om deg for å forstå din side bedre?

[Monica Jansen]

 

Dessuten har jeg forklart hva hun plager meg med å hva hun sier til meg. Hun sier ord å setninger jeg ikke liker som foreksempel det har du ikke noe med, å lignende når jeg spør om hvor de skal reise i sommer. Hun vet at jeg hater dette, og hun sier at hun skal si dette i annenhver setning til meg.

 

Med hvilken rett skal du forby et voksent menneske å si visse setninger og ord? Det kan du da overhodet ikke kreve.

Her har du stort sett bare to valg:

-Finne deg i det, og ta konsekvensene av det.

-Ikke finne deg i det, og ta konsekvensene av det(f,eks si til din mor at "hvis du ikke kan love å la være med plagingen, kommer jeg ikke til jul", og faktisk overholde det).

 

Du virker noe spesiell, og innleggenes natur samsvarer ikke med det et voksent menneske på 29 normalt ville formulert/ment - er det en diagnose eller annet vi bør vite om deg for å forstå din side bedre?

Jeg har all rett til å forby et annet menneske å si sånne støtende ting. Desuten orker jeg ikke at dere krangle med meg. Personalet sier jeg er psykisk sjuk og det samme sier psykiateren jeg går til. Jeg orker ikke mer sånne morsigelser mer.

[toth]

Jeg har all rett til å forby et annet menneske å si sånne støtende ting.

Du har altså åpenbart ikke lest norsk lov?

 

Hvem er "personalet"?

Endret 9. desember 2014 av toth

[Monica Jansen]

 

Jeg har all rett til å forby et annet menneske å si sånne støtende ting.

 

Du har altså åpenbart ikke lest norsk lov?

 

Hvem er "personalet"?

Personalet er de som jobber på meg. Jeg bor på omsorgsbolig fordi jeg har sosiale vansker.

[toth]

OK - jeg tror da både du og din mor bør tilstrebe å ta hensyn til at psyken din ikke er helt på topp - din mor ved å vise forståelse og hensyn, og du(hvis hodet ditt kan vris den veien) ved å innse at du kanskje tolker ting på en annen måte enn det er ment, grunnet din psykiske tilstand. Prøv å minn deg selv på at hjernen din fungerer litt annerledes, og tenk deg om to ganger før du reagerer på ting.

[madammim]

Bare noen tanker jeg gjør meg ut fra det lille jeg har lært om situasjonen din:

 

Hvis din mor er klar over dine utfordringer og problemer, også det at hennes væremåte irriterer og plager deg, så er det ikke særlig voksent av henne å bare dure på og "hevde sin rett" til å være og oppføre seg som hun vil. Å ta hensyn til andre som sliter, kanskje spesielt sine barn, er i mine øyne en viktig sosial ferdighet som ser ut til å mangle hos din mor (forutsatt at hun vet hvor mye det sliter på deg).

 

Har du forsøkt å forklare for henne? altså uten å være sint og kjefte, kun snakke? Selv om du er godt voksen, kanskje få andre (psykolog, personale, nær venn) til å prate med henne?

 

Lykke til

[Suspendert]

Men Monica, har du noen gang tenkt over om det kan være slik at din mor også har sosiale vansker. Er dette en situasjon der man kan si at "eplet ikke har falt langt fra treet"?

[Monica Jansen]

Men Monica, har du noen gang tenkt over om det kan være slik at din mor også har sosiale vansker. Er dette en situasjon der man kan si at "eplet ikke har falt langt fra treet"?

Jeg vet ikke. Hun har mange gode venner.

[Suspendert]

Jeg vet ikke. Hun har mange gode venner.

 

Eller bare mange gode bekjente?

Uansett er blod tykkere enn vann. Det vil alltid være de vi er mest glad i som sårer oss mest. Ingen barn kommer uskadd fra sine foreldre. Noen foreldre forstår ikke dette og fortsetter å håndheve det maktforhold de har over sine barn, selv når de er voksne.

Jeg har ikke noen fasitsvar på hvordan man skal klippe "navlestrengen" i voksenalder. På samme måte som barn ikke lærer hvis voksne ikke fullfører konsekvensene de truer med, kanskje barnet må fullføre den konsekvensen som det trues med også.

[toth]

 

Uansett er blod tykkere enn vann.

 

Selv om blod er tykkere enn vann finnes også saus og stål - det er viktig i noen sammenhenger å huske at man har ingen plikt overhodet til å pleie et forhold til sin familie, og man kan fint ha det bedre uten. Hvis du trives i vannet og det behandler deg fint, er det ingen grunn til å velge det bort fremfor blodet, dersom blodet drukner og brenner deg gang på gang.

Familie kan være rasshøl på lik linje med andre rasshøl, og rasshøl kan man like godt holde seg unna, uansett hvem som fødte dem eller hvem de har født.

[Gothminister]

 

 

Jeg har all rett til å forby et annet menneske å si sånne støtende ting.

Du har altså åpenbart ikke lest norsk lov?

 

Hvem er "personalet"?

Personalet er de som jobber på meg. Jeg bor på omsorgsbolig fordi jeg har sosiale vansker.

 

Man har ikke personal og omsorgsbolig om man kun har sosiale vansker. Du skriver at legen(psykiateren) mener du har en psykisk lidelse. Om du har det og dine relasjoner med din mor er vanskelig. Så vil jeg anbefale at du og din mor sammen tar en samtale med din behandlende lege. Det tror jeg du og din mor kunne lært litt av. Det handler om tilnærming til hverandre og din mor trenger tydeligvis det.

[Captain Kuijt]

Når du er 29 år trenger du vel ikke å dra til den der julefeiringen hvis hun skal holde på sånn. Har du ingen venner som du kan feire julen med istedet for å måtte feire julen med Frøken Provoserende?

 

 

EDIT: leste nyere innlegg du har lagt ut, ser at du skriver at du bor i en omsorgsbolig. Du kan vel bare sette ned foten og si at du ikke vil dra til julefeiringen hvis du absolutt ikke vil? Eller holder personalet på med ett "gestapo show"? (altså at de nærmest tvinger deg til å dra dit uten at din mening har noe å si)

Endret 12. desember 2014 av The Priest of YouTube