Snikforkynning i skoleverket - skolejulegudstjeneste

[Simen1]

Jeg tror det muligens kunne være en god idé med et tilleggsspørsmål om brukerens religiøse tilhørighet.

 

Med slike debatter så virker det ofte som det resulterer i at religiøse «kjemper imot» ikke-religiøse, men sannheten er at man kan godt være imot en slik ordning, og fortsatt være teist, enten man er Jehovas Vitne, jøde, muslim osv.

En slags matrise med tilhørighet langs en akse og mening langs den andre aksen? Forumet støtter ikke matriser av alternativer så det må bli en lang liste over alternativer. Sa bør vi i så fall forenkle kraftig F.eks:

 

- Er teist og i mot praksisen

- Er teist og for praksisen

- Er ateist og i mot praksisen

- Er ateist og for praksisen

 

Så kan vi heller ta et oppfølgingsspørsmål med begrunnelser for/mot som ikke krysses opp mot tilhørighet og kanskje ennå et oppfølgingsspørsmål med detaljert tilhørighet som ikke krysses opp mot mening i saken.

[O3K]

Jeg vet ikke om du synes det blir alt for mange alternativer, men selv vil jeg foreslå:

- Er ateist og imot praksisen

- Er ateist og ikke imot praksisen

- Er kristen og imot praksisen

- Er kristen og ikke imot praksisen

- Er ikke-kristen teist og imot praksisen

- Er ikke-kristen teist og ikke imot praksisen

 

Grunnen til at jeg selv foretrekker å benytte meg av «ikke imot» fremfor «for» er fordi jeg selv føler at mange av de som aksepterer ordningen er heller passive og likegyldige til ordningen, og ikke forkjempere av den.

[Zepticon]

Passive og likegyldige er et ord som gir mening her ja. Vi er ganske flinke til akkurat det. Feks Er vi passivt likegyldige til at Nord-Korea behandler politiske fanger like ille som Nazistene behandlet jødene i WW2.

(Godwins law, men den var veldig off-topic... teller den da?)

[Abigor]

Jeg tror det muligens kunne være en god idé med et tilleggsspørsmål om brukerens religiøse tilhørighet.

 

Med slike debatter så virker det ofte som det resulterer i at religiøse «kjemper imot» ikke-religiøse, men sannheten er at man kan godt være imot en slik ordning, og fortsatt være teist, enten man er Jehovas Vitne, jøde, muslim osv.

Man behøver ikke gå så langt bort fra kristendommen heller. Mange medlemmer av frikirken og protestantiske bedehusmiljøer er også imot statskirken.

[Abigor]

Jeg vet ikke om du synes det blir alt for mange alternativer, men selv vil jeg foreslå:

- Er ateist og imot praksisen

- Er ateist og ikke imot praksisen

- Er kristen og imot praksisen

- Er kristen og ikke imot praksisen

- Er ikke-kristen teist og imot praksisen

- Er ikke-kristen teist og ikke imot praksisen

 

Grunnen til at jeg selv foretrekker å benytte meg av «ikke imot» fremfor «for» er fordi jeg selv føler at mange av de som aksepterer ordningen er heller passive og likegyldige til ordningen, og ikke forkjempere av den.

Synes alternativer med ateist ikke hører hjemme her. Dette er en konflikt mellom de som støtter statskirken og de som ikke gjør det. På siden for de som støtter statskirken finner vi protestanter, medlemmer av statskirken. For de som ikke støtter det finner vi mennesker med alle tenkelige livssyn, religioner og fravær av religion.

[O3K]

Hvilke alternativer man tar i bruk i en avstemming avhenger jo av hva slags informasjon man ønsker å oppdrive. Hvis en kun var interessert i å vite nøyaktig hvor mange som støtter ordningen, og hvor mange som er imot så er det nok med kun to alternativer.

Jeg synes motivasjonen som ligger bak også kan være av interesse, men problemet ligger i å forsøke å kartlegge det uten å ha en avstemming med tonnevis av svaralternativer. Mitt forrige forslag var mer basert på brukerne på dette underforumet, men det kan godt hende at man således beveger seg vekk fra kjernen av problemet. Så et alternativ kan jo være:

- Er medlem av Den Norske Kirke og er imot ordningen.

- Er medlem av Den Norske Kirke og er ikke imot ordningen.

- Er ikke medlem av Den Norske Kirke og er imot ordningen.

- Er ikke medlem av Den Norske Kirke og er ikke imot ordningen.

[Larzen_91]

Det at man absolutt skal sette et stempel på en person er jo helt unødvendig, og fungerer ofte som et slør for det som faktisk diskuteres. Det som, i hvert fall jeg personling synes, er viktig er om man er for eller ikke for ordningen (eventuelt imot ordningen) og hvorfor, der 'hvorfor' spiller en mye større rolle enn om man kaller seg teist, ateist, agnostiker eller smurf.

[Civilix]

Jeg er ateist og er ikke helt enig i at det nødvendigvis er negativt å ha elvene delta i en julegudstjeneste, det verste med regelverket slik jeg ser det er at det ikke kan kobles til RLE-faget så man kan ikke bruke aktiviteten til noe læring.

 

For å gjøre det klart mener jeg at hvis skolen har penger til det burde de ha mulighet til å dra til alle mulige religiøse samlingsteder så lenge dette er en del av RLE-faget og vil føre til bedre forståelse for de som tror.

 

Jeg er også i mot at man skal kunne bli fritatt fra denne aktiviteten, det å akseptere andre personers tro og meninger er noe som barn definitivt burde læres opp til. Dette betyr også at kristene må godta å reise til en moske og ateister reise til begge steder.

[Larzen_91]

 

Hva er det som er så bra med å ha en religiøs tro? Og så ille med å være en ateist?

Der ville jeg nok svare omtrent som deg, med motsatt fortegn. Fordi det eneste jeg føler meg trygg på er at ateismen tar feil

Tror du setter likhetstegn mellom 'ateisme' og 'gud finnes ikke' som er feil. Som ateist tror man ikke på guds eksistens. Man sier ikke nødvendigvis at gud ikke eksisterer. For de som faktisk har den holdningen så innebærer det en bevisbyrde ja.

 

Men ateisme definert som 'mangel av gudstro' kan i så måte ikke være feil. Heller ikke teisme. Det er kun stempler som vi setter på holdninger til et bestemt tema, ikke noe mer.

[Abigor]

Jeg er ateist og er ikke helt enig i at det nødvendigvis er negativt å ha elvene delta i en julegudstjeneste, det verste med regelverket slik jeg ser det er at det ikke kan kobles til RLE-faget så man kan ikke bruke aktiviteten til noe læring.

 

For å gjøre det klart mener jeg at hvis skolen har penger til det burde de ha mulighet til å dra til alle mulige religiøse samlingsteder så lenge dette er en del av RLE-faget og vil føre til bedre forståelse for de som tror.

 

Jeg er også i mot at man skal kunne bli fritatt fra denne aktiviteten, det å akseptere andre personers tro og meninger er noe som barn definitivt burde læres opp til. Dette betyr også at kristene må godta å reise til en moske og ateister reise til begge steder.

Men herlighet. Er propaganda fortsatt et argument for læring?

 

Vil du sende skolebarn til forkynnelse for å lære om religion?

 

Det inngår allerede i religionsfaget å besøke religøse templer inkludert kristne templer. Jeg har selv vært med på dette. Det var 0 forkynnelse på disse utfluktene og 100% læring. Ingen gudstjeneste, ingen bønnemøte, ikke denne typen propaganda. Bare forklaring av tempelets funksjon, design, ritualer og tradisjoner.

 

Igjen så vil jeg anbefale å trå varsomt med å si hva som er negativt og ikke negativt. Du kan selvsagt snakke for deg selv, men vi har hatt nok av andre eksempler på mennesker som ikke har noe problem med å definere hva som ikke er et problem for andre. Å bli utsatt for gruppepress for å motta religiøs propaganda er et problem for andre mennesker inklusivt meg.

Endret 10. desember 2014 av Abigor

[Civilix]

Men herlighet. Er propaganda fortsatt et argument for læring?

Vil du sende skolebarn til forkynnelse for å lære om religion?

 

Det inngår allerede i religionsfaget å besøke religøse templer inkludert kristne templer. Jeg har selv vært med på dette. Det var 0 forkynnelse på disse utfluktene og 100% læring. Ingen gudstjeneste, ingen bønnemøte, ikke denne typen propaganda. Bare forklaring av tempelets funksjon, design, ritualer og tradisjoner.

 

Igjen så vil jeg anbefale å trå varsomt med å si hva som er negativt og ikke negativt. Du kan selvsagt snakke for deg selv, men vi har hatt nok av andre eksempler på mennesker som ikke har noe problem med å definere hva som ikke er et problem for andre. Å bli utsatt for gruppepress for å motta religiøs propaganda er et problem for andre mennesker inklusivt meg.

 

Ja, utsett barna for propaganda, sålenge man snakker om det i etterkant har jeg ikke noe problem med det.

 

Når jeg startet på skolen hadde vi faget kristendom, når jeg avsluttet skolen hadde vi faget KRL(kristendom, religion og livssyn). Det var propaganda hele veien, selv om innholdet var mer reflektert enn navnet skulle tilsi. Så jeg kjenner ikke til hvordan det praktiseres i dagens versjon av religionfaget, men jeg tror at barna vil ha nytte av å utsettes for den faktiske propagandaen de vil møte utenfor skolen.

 

Jeg synes jeg var god til å påpeke at det var mine meninger i forrige post men jeg kan gjerne gjenta at hva jeg skriver er mine meninger, så når jeg mener at noe er positivt eller negativt er det ut i fra hvordan jeg ser det.

[Larzen_91]

Alt kommer an på hvordan undervisningen foregår. Dersom det er faktisk forkynning så er jeg imot det. Altså, f.eks. kristendom blir fremstilt som 'korrekt'. Dersom religion fremstilles på en akademisk faglig måte ser jeg ikke noe galt i det.

 

Ser ikke helt logikken i det som sies at propaganda i skolen er helt greit, fordi barn møter propaganda utenfor skolen også. Vil samme logikk gjelde for andre ting, f.eks. alkohol og rus? Skal skolen ta initiativ i gruppepress på rusbruk fordi det er det barna kan møte utenfor skoletid? Jeg vil si at det er en dårlig ide, spesielt propaganda. Jeg vil si at det barn bør 'utsettes' for i skolen skal ha et godt faglig grunnlag, fri for politisk og religiøs agenda.

[Abigor]

Ja, utsett barna for propaganda, sålenge man snakker om det i etterkant har jeg ikke noe problem med det.

 

Når jeg startet på skolen hadde vi faget kristendom, når jeg avsluttet skolen hadde vi faget KRL(kristendom, religion og livssyn). Det var propaganda hele veien, selv om innholdet var mer reflektert enn navnet skulle tilsi. Så jeg kjenner ikke til hvordan det praktiseres i dagens versjon av religionfaget, men jeg tror at barna vil ha nytte av å utsettes for den faktiske propagandaen de vil møte utenfor skolen.

 

Jeg synes jeg var god til å påpeke at det var mine meninger i forrige post men jeg kan gjerne gjenta at hva jeg skriver er mine meninger, så når jeg mener at noe er positivt eller negativt er det ut i fra hvordan jeg ser det.

Da jeg begynte på skolen var det KRL, et brudd på menneskerettighetene. Innholdet var propaganda uten noen form for refleksjon. Såvidt jeg vet var det ikke store refleksjonen i RLE heller. Nå som KRF har fått viljen sin og endret navnet tilbake til KRLE så regner jeg med trenden fortsetter, et hjernedødt, ukritisk religionsfag blottet for refleksjon.

 

For meg var det ingenting positivt med å bli utsatt for gruppepress og kristenpropaganda i regi av offentlig skole.

Endret 10. desember 2014 av Abigor

[Yakamaru]

Personlig synes jeg vi enten skal ha nøytral opplæring slik at barna kan velge og vrake selv når de er voksne og gruppepress ikke er noe problem, eller gjøre som franskmennene og utelate religion helt fra skolene. Foretrekker nøytral opplæring/lærestoff selv, men å utelate religion fra skolene helt er kanskje ikke en så god idé allikevel.

 

Opplæring og lærestoff skal være så nøytralt som mulig, uansett hva emnet er for noe. Å sette hånda foran øynene dine eller ørene vil ikke hjelpe noe som helst, da det eneste det vil vise er hvor arrogant, ignorant og hvor stor hypokritt du faktisk er. Og hvor lite villig du er til å spørre om ting, lære nye ting og se hvor forskjellige ting kan være, avhengig av synspunkt.

 

Selv er jeg agnostisk ateist, og hadde ingen religiøse idéer påtvunget meg da jeg gikk på skolen, ihvertfall som jeg husker, da lærerne mine innså at de var glade i å lære og lære bort, uansett emne. Og de elsket å spørre om alt. Selv "dumme spørsmål".

 

Vi hadde fortsatt KRLE, men i skolen jeg gikk på ihvertfall var mer eller mindre alle kritiske til hva som stod i boken. Antar jeg var i en av de få klassene hvor indoktrineringen ikke virket. I det hele tatt.

 

Når det gjelder gruppepress er det aldri noe positivt med det. "Fordi alle andre gjør det" betyr det ikke at det er godt begrunnet, positivt eller noe moralt. Hvis alle gikk rundt og drepte dyr, og du ikke, og du fikk gruppepress fra andre om at "alle andre gjør det", ville du også gjort det? Personlig, nei.

 

~Edit~

Skriveleif.

Endret 18. desember 2014 av Yakamaru