AnonymAB Skrevet 1. desember 2014 Del Skrevet 1. desember 2014 (endret) Det har seg slik at Lars (60 år) har giftet seg med Karoline (25 år). Lars har to barn, Per og Pål, som er like gamle som Karoline. Verken Per, Pål eller Karoline har barn. I 2006 opprettet Lars et testament hvor han innsatte Karoline som enearving. Karolines to søstre hadde vitnet (men ses på som ugyldige vitner på grunn av slektskapet til Karoline). I samme dokument hadde Per og pål skrevet følgende: "Som livsarvinger samtykker vi til at dette testament krenker våre pliktdelsrettigheter". Begge hadde signert under sin erklæring, men uten egne vitnebekreftelser på sine underskrifter. Karoline havder at selv om søstrene ikke var gyldige vitner, måtte Per og Påls underskrifter gjøre samme nytte som vitneunderskrift. Per og Pål mente at de overhode ikke hadde gitt noen testamentsvitnepåtegning i lovens forstand og at de uansett var inhabile. Spørsmålet mitt er da om Karoline har rett. Kan Per og Pål ses på som gyldige vitner, eller ikke? Og hva er hjemmelen for resultatet? Jobber med en stor oppgave med mange flere spørsmål, men har ikke klart å finne noen hjemmel for akkurat dette. Setter pris på hjelp! Endret 1. desember 2014 av ilpostino Rettet formatering av tekst Lenke til kommentar
Ståle Nordlie Skrevet 1. desember 2014 Del Skrevet 1. desember 2014 Har du sitert oppgavens nøyaktige ordlyd? Noen kjappe tanker: Oppfyller Per og Pål vilkårene for å være testamentvitner etter al. § 49? Er Per og Pål inhabile som vitner etter al. § 61? (Ordlyd mot hensyn?) Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå