Dark Souls er et tidsfordriv

[NoirNow93]

Hva er egentlig verdigheten i Dark Souls (og Demons Souls forsåvidt)?

Du strever deg gjennom og dør hundrevis av ganger, bare for å utvikle karakteren din. Men der er ingen handling, ingen ledetråd, ingen story-cutscenes. Er ikke dette egentlig det som kvalifiseres som tidsfordriv selv innenfor videospill samfunnet?

Hadde jeg vært lead designer for det neste spillet i serien ville jeg gjort det mer story-fokusert og mer cinematic. Jeg spøker med at bakpå coveret ville det ha stått "More cinematic doesnt mean less difficult"

 

Jeg er i level 59 og jeg spiller forstatt (DS2), men jeg kan egentlig ikke si hvorfor jeg finner det så gøyt. For det er jo INGEN handling der, ingen lead, ingen oppdrag eller formål. Hva synes DU?

Jeg tror rett og slett dette er det første frustrerende spillet jeg faktisk har fortsatt å spille på, i hele livet mitt

[Anech!]

For min del er disse spillene FULLE av historie, men som du sier ingen cinematics. Det er komplekse verdener hvor du må fylle inn blanks selv. Veldig mye fortelles indirekte via hvilke fiender du møter, hvilke monster som er i nærheten av hverandre, hvilke NPC summons som finnes til ulike bossfights... Ja, selv level design (i enda større grad DS1/Demon souls) spiller inn på story. Det er også MYE lore om du ser på description på items og souls, og du må bygge det sammen selv. I tillegg er det story som sies noe mer direkte gjennom NPC sine dialoger, men legger opp til at du må fullføre deres questlines (som ikke nødvendigvis er tydelige).

 

For min del er det altså like mye å skaffe flere items og se flere sammenhenger. Føler mye nytt åpenbarer seg når man er på NG+ og ser områder for andre gang/etter man har sett andre områder..

 

 

Level sier desverre ikke noe om hvor langt du har kommet. Om du sier hvor du er så kan jeg komme med eksempler på story til ulike plasser og NPCs som er til stede..

 

 

EDIT: Men det skal sies, disse spillene er ikke for alle. Selv kunne jeg ønske det var flere spill som fortalte historien på denne måten, for dette engasjerer meg ekstremt! Samtidig er det ikke bare å sitte tilbake og nyte den, du må jobbe for godsakene. Utover en story så gjør uansett det at du dør igjen og igjen at du får en mestringsfølelese når du får det til (hvertfall for min del). Dette var derimot mye mer fremtredende i DS1 enn 2

Endret 1. desember 2014 av Anech!

[NoirNow93]

Om du sier hvor du er så kan jeg komme med eksempler på story til ulike plasser og NPCs som er til stede..

Neida det går bra.

 

Det du sier om at "fortellingen" fortelles indirekte er ikke godt nok synes jeg. Det ser ikke jeg på som en fortelling, men bare latskap

[Flappe]

Jeg har motsatt oppfatning. Det er ikke latskap å ikke "spoonfeede" deg historien. Det å la spilleren selv finne ut av den, er et tegn på at spilleren ikke blir undervurdert av utvikleren. Det er utrolig mange spill i dag som ikke tror spilleren kan tenke selv, og det er, etter min mening, utrolig synd. Det skal også sies at det er slik med film/serier/musikk også. Alt skal være lettkonsumert; du skal ikke tenke selv, bare bli matet alt sammen.

Så jeg mener du har fullstendig feil når du sier det er latskap. Hvis du ikke liker spillet, så ikke spill det =) Det er ingen som tvinger deg.

[Zeph]

Neida det går bra.

 

Det du sier om at "fortellingen" fortelles indirekte er ikke godt nok synes jeg. Det ser ikke jeg på som en fortelling, men bare latskap

 

Er det latskap å skrive ei bok, fordi du sjølv må lese den?

[NoirNow93]

 

Neida det går bra.

 

Det du sier om at "fortellingen" fortelles indirekte er ikke godt nok synes jeg. Det ser ikke jeg på som en fortelling, men bare latskap

 

Er det latskap å skrive ei bok, fordi du sjølv må lese den?

 

 

Ikke gjør dette om til en gamer-krig som man ofte ser på youtube. Og jeg ville ikke sammenliknet en bok med story-teknikk i videospill.

 

Min mening er min alene: jeg foretrekker sterkere fokus på handling. Men denne posten handler ikke bare om story. Dere må prøve å fokusere på det jeg sier og ikke bare på EN spesifikk ting.

Skal dere krangle, er dere på egenhånd. Dere bestemmer neste trekk

Endret 1. desember 2014 av PurgatoryX

[radiohodet]

Skjønner ikke helt hva du mener med handling, men "ledetråder og story-cutscenes" er i alle fall tidsfordriv, Synes du taler deg selv midt i mot her. Dark Souls har bare gameplay å falle tilbake på, og det er vel faktisk gameplay som gjør at et spill er et spill.

 

Hvis du ikke liker at spill er spill, så er kanskje ikke spill det du i utgangspunktet er ute etter når du spiller? Sjangeren interaktiv film kan kanskje falle mer i smak. Kommet veldig mange "spill" innenfor denne sjangeren de siste årene fordi mange tenker som deg og ikke liker spill som oppfører seg som spill.

Endret 1. desember 2014 av radiohodet

[NoirNow93]

Hvis du ikke liker at spill er spill, så er kanskje ikke spill det du i utgangspunktet er ute etter når du spiller? Sjangeren interaktiv film kan kanskje falle mer i smak. Kommet veldig mange "spill" innenfor denne sjangeren de siste årene fordi mange tenker som deg og ikke liker spill som oppfører seg som spill.

 

Åh spar meg. Har over 30 spill i samlinga mi. Favorittene mine inkluderer

Mass Effect 3, Neverwinter Nights 2, Dragon Age 2, Soul Calibur 5, Alpha Protocol, Silent Hill 2 osv osv. Haha seriøst, ikke gjør det der neste gang vi prater. Herre! XD

 

EDIT: Slik at hardcore fans ikke skal bli såret så kan jeg jo liste opp det jeg liker med Dark Souls.

Jeg liker rollespill generelt. Jeg liker friheten du har i spillet, og valgene du får med å utruste karakteren din. Jeg liker det at det er utfordrende, men som belønning ville jeg hatt mer variasjon i gameplay om ikke mer direkte handling som sagt. Jeg liker den mørke tonen i spillet og karakterdesignet. Skumle skapninger i et sadistisk spill gir et ekstra mektig inntrykk på deg en hvor du i et normalt spill bare ville sagt

"meh creepy".

 

(redigert for å virke mindre.......energisk)

Endret 1. desember 2014 av PurgatoryX

[Zeph]

Eg hadde ikkje hatt noko imot litt betre forklaringar på handlinga i Souls-spela, men at det ikkje blir forklart gjennom cutscenes osv. er heilt greit. Det er ganske moro å lese beskrivelser og prate med folk for å prøve å forstå kva det går i.

 

Når det gjeld Souls er det og greit å vere klar over at det kanskje ikkje er noko svar i mange tilfelle. Miyazaki, som er mannen bak spela, las mykje vestlige bøker i sin barndom, men han forsto ikkje alle orda, så han måtte fylle inn sjølv. Dette har han tatt med seg i utviklinga av spel, der han gjev ein del leietrådar, men ikkje nødvendigvis går inn for å forklare alt.

 

Det kan koma meir om historien i framtidig innhald, men eg ventar aldri å få alt forklart. Det går veldig mykje på tolking og kva du legg i historien. Det er ikkje latskap, det er ein bevisst måte å blande historien inn i alt du møter på, så kan du sjølv velje om du vil høyre etter og lese eller om du berre vil ha gameplay.

 

Eg forstår at nokon ikkje likar det, og for dei vil nok Souls ikkje bli like underhaldande spel.

Endret 1. desember 2014 av Zeph

[Maabren]

Dette må være ein dårlig spøk. Er da ingen som vil utvanne gameplay med historie-fokusert filmsnutter(tidsfordriv) i spill.

[Bruker-279008]

Det som gjør Dark Souls så unikt, er nettopp historiefortellingen. Hvis antall kuttscener eller lengden på dem er kriterier som måler hvor godt et spill er, anbefaler jeg at du selger konsollene dine og kjøper deg en Blu-ray-spiller, så slipper du de kjedelige sekvensene mellom hver kuttscene hvor du må gjøre ting selv.

Endret 1. desember 2014 av Lucre

[NoirNow93]

Folkens...........nå MÅ dere seriøst prøve å legge fra dere den story-delen av det jeg sa og heller fortsette livet

[knegg]

Dark souls 2 er fantastisk, men kunna eg spelt det utan at eg hadde ein venn til å guide meg kor eg skal gå, specce og finne secrets? niks. Soklart har eg funne ut mykje sjølv men det eg elska med Dark souls er at du får ingenting gratis og er ikkje so enkelt som kvart anna spel

starta på journey 2 og steike hakke det er vanskeligt

[Isbilen]

Historiefokuset er det verste med dagens spillbransje. Jo, cinematisk betyr mindre vanskelig, fordi man må ta fokus fra gameplayet og over på det visuelle. I det man gir kontrollen til brukeren og skaper ham om fra tilskuer til spiller, begynner det narrative grepet å glippe. Ikke at det er umulig å la spilleren oppleve en historie, men det er noe ganske annet enn å lage en film. Dessverre har spillutviklerne dårlig selvtillit overfor filmskaperne, som har langt mer kred enn dem. dermed har vi i dag masse pompøst søppel som kun unntaksvis ligner på ordentlige spill, men gjerne skulle vært film.

 

Takk og pris at noen fremdeles tør gå egne veier og lage ordentlige spill.

[NoirNow93]

dermed har vi i dag masse pompøst søppel som kun unntaksvis ligner på ordentlige spill, men gjerne skulle vært film.

 

Slik som Telltale Games. De lager bare sånne interaktive filmer. Jeg ser ikke på Telltale som en skikkelig spillutvikler. De vil gjerne tro de lager spill, men det er interaktive filmer eller såfall for det meste film, slik som Quantic Dream sine spill.

[Schreiber]

Jeg rundet nylig 35 timer i Dragon Age: Inquisition, og har ikke tenkt å slutte med det første. Det i seg selv sier litt hvor bra spillet er, da jeg ikke var i nærheten av like mye spilling i de to første. Men hva jeg faktisk gjort i spillet? Hm... jeg har reddet en ku, plukket opp ting, fått en romanse i gang, byttet ut vinduene i borgen min, lukket noen portaler til en demonverden og stoppet de udøde fra å stå opp. Det høres tøft ut, men ingenting av det har hatt noen som helst betydning. Bonden hadde overlevd om den kua ikke kom hjem. Zombiene ble stoppet, men hadde jeg ikke stoppet dem, hadde de likevel ikke vært i nærheten av sterke nok til å gjøre noe fra eller til annet enn å drepe noen soldater. Vinduene trengtes ikke bli byttet ut, og da jeg fikk i gang en romanse med en dame stoppet jeg samtidig romansen med den andre dama (hadde sex med en tredje, men det sier vi ikke høyt... ikke til hun jeg har romanse med, i alle fall, selv om jeg gjorde det for å redde henne...)

 

Poenget er at Dragon Age: Inquisition er et av de beste rollespillene som er kommet i år, og selv det kan fort bare være tidsfordriv. Men hva så? Poenget er å ha det morsomt, og føle at man får noe ut av det.

[Zeph]

Folkens...........nå MÅ dere seriøst prøve å legge fra dere den story-delen av det jeg sa og heller fortsette livet

 

Er ikkje historien til Souls-spela heile poenget i denne tråden?

[NoirNow93]

Jeg søker kunnskap om hva man oppnår ved å bruke så mye tid og energi i spillet, jeg spør ikke bare om handling. Jeg forstår at mestring er en attraktiv følelse, men det alene er ikke godt nok for meg.

Heller ikke godt nok å bare gjøre karakteren sterkere og bedre.

Kanskje jeg forventer for mye fra Dark Souls, det kan være saken. Hmm......ja faktisk x)

[Dore123m]

Jeg søker kunnskap om hva man oppnår ved å bruke så mye tid og energi i spillet, jeg spør ikke bare om handling. Jeg forstår at mestring er en attraktiv følelse, men det alene er ikke godt nok for meg.

Heller ikke godt nok å bare gjøre karakteren sterkere og bedre.

Kanskje jeg forventer for mye fra Dark Souls, det kan være saken. Hmm......ja faktisk x)

Når man begir seg ut på Soul`s serien, er men nærmest gitt null informasjon om hvordan man skal opptre, det er ingen rød trå som holder deg hånda og peker på spesifikke nøkkelpunkter. En historie er ofte for å dra spilleren dypere inn i en form for forståelse eller for å få framdrift, en grunn til å fortsette. Men Demon`s Soul`s, Dark Soul`s 1 og 2 er bygd opp slik at den ligger i bakgrunnen, slik at den verdenen du traver i skal gi mening. Soul`s serien for meg ihvertfall, er en opplevelse som tar meg inn, lar meg leke selv, finne ut selv hva som er best for hva, lære av feil, utvikle meg selv for å bli bedre.

Det er ikke ofte at utviklere lar spillerne rive seg løs på den måten, vanligvis blir spilleren matet med teskje etter teskje om hvordan man skal løse visse gitte oppgaver, der det er korte segmenter som ikke varer lengre enn kanskje 10-15 minutter før neste eller siste passerte checkpoint.

 

Dette er da min oppfatning av serien, du får dømme selv om det var nyttig eller ikke.

[Zeph]

Jeg søker kunnskap om hva man oppnår ved å bruke så mye tid og energi i spillet, jeg spør ikke bare om handling. Jeg forstår at mestring er en attraktiv følelse, men det alene er ikke godt nok for meg.

Heller ikke godt nok å bare gjøre karakteren sterkere og bedre.

Kanskje jeg forventer for mye fra Dark Souls, det kan være saken. Hmm......ja faktisk x)

 

Kva oppnår du ved å bruke tid og energi på alle andre spel? Om du ikkje vart frelst av Dark Souls så er det greit, men eg forstår ikkje kva som er problemet med at andre likar det.

 

Du sloss mot monstre, menneske, får souls, kjøper våpen, finn våpen, oppgraderer våpen, går opp i level, endrar på stats, osv. Det er action RPG og fungerer på mykje den same måten som alle andre action RPG.