Ville en global valuta sikret oss mot finanskriser?

[Aiven]

 

Vekststagnasjon er supert. Det er det verden trenger, ingen fjell vokser inn i himmelen. Jorden har en begrenset mengde ressurser og det er åpenbart, selv for et lite barn, at veksten må ta slutt en dag. Spørsmålet er bare om vi ønsker en krasjlanding eller et telemarksnedslag.

Jeg er usikker på om du er alvorlig nå, så inntil videre lar jeg være å svare på dette.

 

Er alvorlig.

[IntelAmdAti]

 

Gullstandarden ble opphevet rundt 1970 i USA.

Ideene dine om hva som ville skjedd med en gullstandard er helt uten rot i virkeligheten. Gullstandard er et utprøvd og testet prinsipp og det har fungert fint i lange tider.

 

Prisen på olje målt i gull er stabil, gullverdien holder seg stabilt på samme nivå fordi gull er en sjelden forekomst i naturen.

Det er fiat-valuta (papir-valuta) som er ustabil.

Gullprisene varierer fra dag til dag fordi verdien på papirpengene varierer, men gullprisen på sikt vil alltid øke fordi papirpengene på sikt synker i verdi.

 

Kanskje du vil være så grei å fortelle hva som er virkeligheten? Du har til dels rett i ditt siste avsnitt, men jeg ser ikke hvordan du kommer derfra til at gullstandarden er stabil og at min redegjørelse er helt på trynet.

 

Som Sheasy er inne på, har man det som kanskje kalles kvantumslikhet på norsk. (Eller noe liknende. Navnet er i hvert fall "Quantitätsgleichung" på tysk).

 

Formelen er MV = QP.

 

M er pengemengden, V er omløpshastigheten til pengene, Q er handelsvolumet og P er prisen. Snur vi likningen med hensyn til P, får vi formelen P = MV/Q.

 

Dette betyr at når pengemengden eller omløpshastigheten stiger, stiger prisen. Når handelsvolumet stiger, synker prisen. Av disse tre variablene, er det under vår flytende valuta pengemengden vi kan kontrollere. Er du enig? Videre har vi på grunn av pengepolitikken en jevn inflasjon fordi sentralbanken hele tida kan justere pengemengden.

 

Under gullstandarden er pengemengden M til enhver tid bestemt av hvor mye gull som finnes i økonomien. Handelsvolumet er, som nå, bestemt av antall varer og tjenester i omløp. Handelsvolumet Q stiger for eksempel når teknologiske framskritt fører til at mer blir produsert. Pengemengden øker ved gullforekomster. Under gullstandarden har man ingen jevn prisøkning fordi både pengemengden og handelsvolumet øker tilsynelatende tilfeldig og man får inflasjon eller deflasjon avhengig av hvilken som vokser mest til enhver tid.

 

Vi har fortsatt gullforekomster i verden, men mye mindre enn tidligere. M kan fortsette å vokse litt til. Hvor lenge vet jeg ikke, men før eller siden må veksten stoppe fordi det blir umulig å finne mer gull. Fordi gull er et grunnstoff, kan vi ikke lage mer gull, så verden har en gitt gullmengde. Er du enig?

 

Så, på et tidspunkt er det bare handelsvolumet Q som kan vokse. Det betyr at P bare kan synke, slik at vi får deflasjon. Eventuelt må omløpshastigheten til pengene V stige, men hvordan man kan kontrollere den, vet jeg ikke. Hvis man får deflasjon, får man også stagnasjon fordi pengene blir mer verd med tida og det derfor ikke vil være attraktivt å bruke penger.

 

Gullstandarden fungerte jo i noen grad fordi man tidvis fikk en økning i pengemengden og fordi omløpshastigheten steg i kjølvannet av kortsiktige deflasjoner, men i mellomtida hadde man store svingninger i arbeidsledighet, lønninger og prisnivå, i tillegg til ujevn inflasjon på sikt og uforutsigbar økonomi til enhver tid. Så om det fungerte optimalt, vil nok noen tvile på. Før gullstandarden ble fullstendig avskaffet, hadde man også en modifisert utgave der sentralbankene i noen grad kunne regulere pengemengden ved å ha et intervall for hvor mye som skulle sikres med gull (i Tyskland ble gulvet satt til 40% i 1931) og hvor mye som skulle sikres med annen valuta og verdipapirer.

 

 

Gullstandarden er skrevet inn i grunnloven i USA. Nå er grunnloven i USA utdatert og bare et stykke gammelt papir, men gullstandard har vært brukt lenge der og en kan se på erfaringer derifra.

 

Gull vil alltid være verdt noe mens papirpenger har du ingen garanti for. Papirpenger og elektroniske penger åpner for at myndigheter bare kan trykke opp eller taste inn de pengene de trenger mens regningen betales av skattebetalere i form av at sparepenger og lønn blir mindre verdt.

 

Det er ingen hemmelighet at sentralbanken i USA er privateid. Alle penger som trykkes der blir lånt til staten mens staten lover å betale tilbake.

Jobber du og betaler skatt i USA vil litt av skatten gå til renter og avdrag til den private sentralbanken. For å få råd til dette må du jobbe mer.

 

For en generasjon siden var det vanlig at en familie hadde en inntekt, nå er det vanlig at både mor og far er i jobb for å få endene til å møtes. Kan det ha sammenheng med at noen på toppen vil ha en større bit av kaken?

[Haakon1]

Men la oss anta at alle hovedindekser går til helvete. Vil scenarioet da være et rikt Norge i forhold til andre land, bortsett fra at vi sannsynligvis har en levestandard som er mange tiår bak i tid?

[Aiven]

Gullstandarden er skrevet inn i grunnloven i USA. Nå er grunnloven i USA utdatert og bare et stykke gammelt papir, men gullstandard har vært brukt lenge der og en kan se på erfaringer derifra.

 

Gull vil alltid være verdt noe mens papirpenger har du ingen garanti for. Papirpenger og elektroniske penger åpner for at myndigheter bare kan trykke opp eller taste inn de pengene de trenger mens regningen betales av skattebetalere i form av at sparepenger og lønn blir mindre verdt.

 

Det er ingen hemmelighet at sentralbanken i USA er privateid. Alle penger som trykkes der blir lånt til staten eller private mens staten eller private lover å betale tilbake.

Jobber du og betaler skatt i USA vil litt av skatten gå til renter og avdrag til den private sentralbanken. For å få råd til dette må du jobbe mer.

 

For en generasjon siden var det vanlig at en familie hadde en inntekt, nå er det vanlig at både mor og far er i jobb for å få endene til å møtes. Kan det ha sammenheng med at noen på toppen vil ha en større bit av kaken?

Liten rettelse min venn, ellers er vi enige

Endret 1. desember 2014 av Aiven

[Sheasy]

Og hva tror du BNP faktisk måler? BNP har sitt opphav i hvor mye penger som blir flyttet rundt i syklusen, og hvor fort.

Og så har du plutselig inflasjon, pensjon, gryndere, og nye markedsbehov på toppen av dette.

Den "evige veksten" vil fortsette, fordi den er definert sånn at det er mulig. Det er ikke hverdagsordet på noen som helst måte.

Nei. Beklager, jeg ser ingen mindre direkte måter å si det på.

 

Reell BNP (real GDP) måler verdien av varer og tjenester produsert. F.eks. slik: Y=C+I+G+(X-M). Her er Y output, C er konsum, I er investeringer, G er offentlig forbruk (ikke overføringer) og (X-M) er netto eksport.

 

Priser (inkl. inflasjon) er ikke relevant, fordi realjustert. Pengemengden er ikke relevant. Pengers omløpshastighet er ikke relevant. Pensjon er inkludert. Grundervirksomhet er inkludert. Nye markedsbehov er inkludert.

 

Stagnasjon i Y betyr enten at alt forblir likt (lite trolig) eller at en eventuell oppgang i én faktor møtes med en nedgang i en annen. Eksempelvis at økt C (nye markedsbehov) fører til lavere G, eller at ny grundervirksomhet (økt I) presser andre ut (lavere I) og ender med ingen endring i I.

[Sheasy]

Jeg tror ikke jeg orker noen diskusjon om gullstandard, så for å returnere til trådens tema:

 

Som nevnt er det lite trolig at en global valuta ville forhindret finanskrisen. Finanskriser skyldes ofte uansvarlighet, inkompetanse eller mistilpassede insentiver for aktørene i finansinstitusjonene, og dette vil ikke endres av hvilken valuta vi har.

 

For å motvirke dette vil bedre virkemidler være regulering av finansbransjen, slik som for eksempel egenkapitalkrav, og andre hindringer for at noen finansinstitusjoner skal bli så store at de utgjør en systemisk risiko (nå kommer jeg til å bli skutt av liberalistene her inne)

Min utheving.

 

Jeg har ikke tenkt å skyte noen (ikke er jeg liberalist heller), men hvordan mener du dette stemmer for depresjonen på 30-tallet? Spesifikt i USA. Går pengepolitikk under posten 'mistilpassede insentiver'?

[тurbonєℓℓo]

Det er vel ikke noe påbud om at private aktører skal bruke verken den ene eller andre valutaen seg i mellom, Turbonello? Vi har allerede konkurranse på valuta i den forstand.

 

Gullstandarden var vanlig før, men er vel vært avskaffet av de fleste siden 1930-tallet, da den viste seg å være svært upraktisk. Jeg ser ikke hvorfor det er et mål i seg selv å unngå inflasjon, men det vil du kanskje forklare? Det er uansett ikke riktig at gullstandarden ikke har inflasjon, selv om man antakelig har mindre av den. Til gjengjeld er økonomien mer ustabil ved at gullstandarden har en større risiko for deflasjon samtidig som inflasjonen og deflasjonen er kortsiktig og overraskende hver gang, fordi den henger sammen med gullforekomster og at staten ikke kan føre en aktiv pengepolitikk. Man får altså store svingninger i priser og arbeidsledighet, slik at enkeltmenneskers økonomi konstant er utsatt for unøvendig risiko, på grunn av manglende konjunkturstabilisering. Gullstandarden er på kort sikt en fordel for de landene som har gullforekomster (altså ikke Norge), men siden verdens gullmengde på lang sikt er begrenset, ville gullstandarden endt i deflasjon og vekststagnasjon.

La ut det du sa på nettet og fikk disse kommentarene:

 

En sa:

Hovedpoenget er å avvikle sentralbanken og dens monopol på penger. Det vil være opp til hver enkelt å velge hvilken valuta man benytter, men det er naturlig at de fleste vil velge en valuta som er stabil i verdi, fordi dette er en forutsetning for at næringslivet og private skal kunne investere langsiktig og planlegge for fremtiden. Å knytte pengeverdien til en mer eller mindre konstant verdi slik som gull er en måte å oppnå stabil pengeverdi på (i alle fall mer stabil enn i dag). Men man skal ikke utelukke at det i fremtiden er elektroniske valutaer som vil være mest stabile og dermed foretrukket. Når de fleste uansett bruker bankkort og nettbank spiller det mindre rolle hva myntenheten kalles, så lenge man kan stole på at verdien er stabil i all overskuelig fremtid.

 

 

En annen sa:

 

Det spørs hva han mener med seg imellom, jeg kan selvsagt rydde leiligheten din i bytte mot seigemenn - men hvis du insisterte kan du betale meg i NOK.

 

Mer aktuelt, så er alle som driver utsalg i Norge pålagt å sette prisene i NOK, og godta NOK som betaling.

 

Skatt regnes også i Norske kroner, så man ville da regnet verdien av seigemenn opp mot NOK og følgelig tvunget meg til å veksle en andel av dem til NOK for å betale nemden.

 

Hvis NOK skulle oppleve inflasjon VS nevnte seigemenn jeg har fått i betaling (eller gull, eller bitcoins) så må du itillegg betale 28% skatt på "overskuddet" - samtidig som det kommer moms på de om du skal selge dem, hvilket all together gjør det basically umulig å bruke noe annet enn NOK som betalingsmiddel.

 

Når jeg skal selge seigemennene for å betale skatten må jeg altså betale 20% av salgssummen til staten som moms - samtidig som jeg vil beskattes 28% av verdistigningen på seigemennene.

 

* Med forbehold om at lov om tvungen betalingsmiddel ikke akkurat er noe jeg er ekspert på.

 

P.S. (edit) Hvis du bruker andre statlige valutaer så vil du selvsagt ikke betale moms for å veksle dem, men det vil være aktuelt for gull og bitcoins.

 

 

En annen sa:

 

Det er ikke foruten grunn at NOK kalles "tvungent betalingsmiddel" i Norge. Det er ikke fri konkurranse på valuta i Norge i dag.

 

De kvittet seg med gullstandarden fordi den var for god. De fikk ikke lov til å trykke penger ut av lufta, og deres sosialistdrømmer kunne da ikke bli realisert

 

 

Hehe, vanskelig å bygge kulturhus til til 700 millioner i småkommuner om det må betales i gull ja:D

 

Den klassiske gullstandarden brøt sammen i kjølvannet av WW1. Etter Bretton Woods avtalen hadde man en gold exchange standard fram til 1971, som vil si at nasjoner seg imellom gjorde opp i gull. Nixon skyldte på "onde spekulanter" som årsak til den store utførselen av gull fra statene, men årsaken til dette var inflasjon som følge av Vietnamkrigen og velferdsprogrammene som fulgte The Great Society. Dollaren ble knyttet til gull, og de andre valutaene knyttet til dollaren. Plutselig ble det klart at det fantes mye flere dollar enn det var dekning for i gull, tilliten til dollaren ble svekket og andre nasjoner byttet inn dollar mot fysisk gull. Dette førte til at statenes gullreserver falt raskt og Nixon ble tvunget til å avslutte ordningen. Charles De Gaulle sendte faktisk et krigsskip til Washington for å hente gullet.

 

"France sent a warship to New York harbor in early August 1971 with instructions to bring back its gold from the New York Federal Reserve Bank. It was, after all, French President Charles de Gaulle who remained consistently skeptical about the US dollar, saying at a press conference on February 4, 1965, that it was impossible for the dollar to be "an impartial and international trade medium . . . It is in fact a credit instrument reserved for one state only."

 

http://www.huffingtonpost.com/.../august-15-1971_b...

 

 

Sveits hadde inntil år 2000 et krav om 40% gullreserver.

"The Swiss franc has historically been considered a safe-haven currency with virtually zero inflation and a legal requirement that a minimum of 40% be backed by gold reserves.[8]However, this link to gold, which dates from the 1920s, was terminated on 1 May 2000 following a referendum.[9] "

http://en.wikipedia.org/wiki/Swiss_franc

 

Når det kommer til "dårlig prisstabilitet" så utstedte man faktisk obligasjoner med 100 års løpetid som var i omløp på 1800-tallet en gang, fordi prisstabiliteten var så bunnsolid at man trodde pengene var verdt like mye eller mer 100 år fram i tid. Dette i kontrast til dagens monopoliserte FED dollar som har mistet cirka 98% av sin kjøpekraft siden 1913.

 

 

En annen sa:

 

Man kan bruke den valutaen man vil. Det vil ikke finnes noen lover om "tvungent betalingsmiddel", slik det er i dag:

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-05-24-28

 

§ 14.Tvungent betalingsmiddel Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.

 

Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.

 

Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.

 

 

En annen sa:

 

Gullstsandarden hadde en viktig funksjon det var at den holdt sentralbanken tilbake hva gjelder ubegrenset pengetrykking/inflasjonsskapig

 

Den siste sa:

 

Ja - gullstandarden holdt politikerne nogenlunde i sjakk!

 

Husk at staten har alltid hatt "tradisjon" i å kapre (seize) fungerende, private tjenester og gjøre dem offentlige, for å så ta æren for det etterpå. Og selvfølgelig bannlyse private alternativer i etterkant. Dette har skjedd med veier og alt mulig. Så går det så lenge at folk ikke kan forestille seg private alternativer fordi staten "alltid" har hatt enerett på det.

 

"Vi må ha litt inflasjon" har blitt et mantra folk bare gjentar uten videre omtanke... Det har blitt innprentet gjennom skole og media

 

 

 

----

 

Tror egentlig jeg velger å tro på disse folka

[del_diablo]

Priser (inkl. inflasjon) er ikke relevant, fordi realjustert.

Pengers omløpshastighet er ikke relevant.

Jeg kjøper at du kan ha rett, men jeg vil gjerne at du begrunner disse 2 spesifikke påstandene.

Land har ofte konsumgradienter, hvor hver enkelte ledd har helt forskjellige behov og betalingsmidler. Hvordan antar man at man realjusterer rett?

Og hva med den siste? Omløpshastighet er viktig. Og relativ til pengemengden.

[Sheasy]

Jeg kjøper at du kan ha rett, men jeg vil gjerne at du begrunner disse 2 spesifikke påstandene.

Land har ofte konsumgradienter, hvor hver enkelte ledd har helt forskjellige behov og betalingsmidler. Hvordan antar man at man realjusterer rett?

Og hva med den siste? Omløpshastighet er viktig. Og relativ til pengemengden.

Det er ikke så mye å begrunne, det følger av definisjonene.

 

Real gross domestic product.

 

Real Gross Domestic Product (real GDP) is a macroeconomic measure of the value of economic output adjusted for price changes (i.e., inflation or deflation).[1] This adjustment transforms the money-value measure, nominal GDP, into an index for quantity of total output. GDP is the sum of consumer spending, Investment made by industry, Excess of Exports over Imports and Government Spending. Due to inflation GDP increases and does not actually reflect the true growth in economy. That is why inflation rate must be subtracted from the GDP to get the real growth percentage called the real GDP.

Real versus nominal value.

 

 

 

 

[A] real value is a value that has been adjusted from a nominal value to remove the effects of general price level changes over time and is thus measured in terms of the general price level in some reference year (the base year).

 

[...]

 

Real values are a measure of purchasing power net of any price changes over time. For example, nominal income is often restated as real income, thus removing that part of income changes that merely reflect inflation (a general increase in prices). Similarly, for aggregate measures of output, such as gross domestic product (GDP), the nominal amount reflects production quantities and prices in that time period, whereas the differences between real amounts in different time periods reflect only changes in quantities.

Angående om hvordan vi antar at justeringen er riktig: Vi gjør ikke det. Faktisk er det ganske opplest og vedtatt at konsumprisindeksen (KPI) tradisjonelt har blitt overvektet med så mye som 0,5 % per år(jeg har ikke kilder tilgjengelig, det er mulig tallet ikke er nøyaktig), noe som gir ganske store utslag over tid. Metodene er forbedret nå, men inflasjon er vanskelig å måle, KPI er langt fra perfekt. Hovedskurken er her: Substitution bias.

 

At justeringen ikke er nøyaktig gjør at stagnasjon ikke egentlig er når vi måler stagnasjon i BNP, men kanskje når vi måler -0,1 eller -0,2 % (tall tatt fra løse luften). Det påvirker ikke hva stagnasjon er.

 

Pengemengde og omløpshastighet (venstresiden i kvantitetsteorien) påvirker prisnivået, ikke relative priser. Det påvirker inflasjon/deflasjon, ikke output. Riktignok er dette en liten snarvei - det er riktig på lang sikt. På kort sikt kan det nok påvirke reelle størrelser, men det ligger litt i begrepet 'permanent stagnasjon' at vi snakker om lang sikt her - permanent varer ganske lenge.

 

Edit: Et lite tillegg til pengesnakket på slutten: Om det skulle vise seg at pengemengde og omløpshastighet har en påvirkning på reellt output (BNP) på lang sikt, så vil de siste setningene over ikke holde. Det ville vært ekstremt interessant, men det ville ikke være relevant for denne diskusjonen. Reell BNP hadde da per definisjon økt (eller sunket), og vi ville ikke lenger hatt stagnasjon.

Endret 1. desember 2014 av Sheasy

[Aiven]

omløpshastighet (venstresiden i kvantitetsteorien) påvirker prisnivået, ikke relative priser. Det påvirker inflasjon/deflasjon, ikke output.

Omløpshastighet er vel et annet ord på forbruk av penger, som foregår ved kjøp av varer og tjenester og dermed er sentralt i BNP? For å sette det på spissen, om alle ektepar begynte å ta betalt av hverandre for ting de gjør i hverdagen, som husarbeid, klesvask og dekkskift, så ville vel omløpshastighet og BNP gått opp, uten reell forandring av produksjonen i samfunnet?

[Sheasy]

Nei, omløpshastigheten er hvor fort penger beveger seg. Hvis den er lik 10, f.eks., og tidsperioden er ett år, så vil det si at en 100-lapp brukes 10 ganger i året.

 

Produktet av omløpshastigheten og pengemengden er det jeg regner med du mener med 'forbruket av penger'. Altså MV i MV=PQ.

 

Og ja, det du skisserer om ektepar er helt riktig. Nå ville neppe Skatteetaten vært veldig fornøyd med en slik ordning, men si at to familier ansatte hverandre til å gjøre hverandres husarbeid så blir resultatet det samme. BNP er ikke et perfekt mål. Spesielt vanskelig er det i fattige land, der selvberging og svart arbeid er mye mer utbredt.

 

Edit: Det jeg mente var at det er helt riktig at BNP (Q) vil øke uten reell forandring i samfunnet. Om V vil øke tør jeg ikke si like sikkert, men jeg vil tro det er det mest sannsynlige, ja.

Endret 1. desember 2014 av Sheasy

[Papegøye]

 

Jeg tror ikke jeg orker noen diskusjon om gullstandard, så for å returnere til trådens tema:

 

Som nevnt er det lite trolig at en global valuta ville forhindret finanskrisen. Finanskriser skyldes ofte uansvarlighet, inkompetanse eller mistilpassede insentiver for aktørene i finansinstitusjonene, og dette vil ikke endres av hvilken valuta vi har.

 

For å motvirke dette vil bedre virkemidler være regulering av finansbransjen, slik som for eksempel egenkapitalkrav, og andre hindringer for at noen finansinstitusjoner skal bli så store at de utgjør en systemisk risiko (nå kommer jeg til å bli skutt av liberalistene her inne)

Min utheving.

 

Jeg har ikke tenkt å skyte noen (ikke er jeg liberalist heller), men hvordan mener du dette stemmer for depresjonen på 30-tallet? Spesifikt i USA. Går pengepolitikk under posten 'mistilpassede insentiver'?

 

Jeg kan ikke nok om depresjonen, så jeg vil ikke begynne å spekulere rundt det. Dagens situasjon har jo uansett helt andre institusjonelle forhold med blant annet innskuddsforskring og mer aktivistiske sentralbanker, så med tanke på valutaspørsmålet er ikke depresjonen nødvendigvis det som er mest relevant å se på (selv om det er et spennende tema!)

[ChiaroScuro]

Ville en global valuta sikret oss mot finanskriser?

 

Nei! men global økonomi vil!

[Sheasy]

Jeg kan ikke nok om depresjonen, så jeg vil ikke begynne å spekulere rundt det. Dagens situasjon har jo uansett helt andre institusjonelle forhold med blant annet innskuddsforskring og mer aktivistiske sentralbanker, så med tanke på valutaspørsmålet er ikke depresjonen nødvendigvis det som er mest relevant å se på (selv om det er et spennende tema!)

Nei, de er kanskje ikke sammenlignbare. Jeg hang meg litt opp i utsagnet 'finanskriser skyldes ofte', da jeg nylig har hatt en del å gjøre med depresjonen i forbindelse med studier. Konklusjonen der virker å være ganske klar på hvem som har (hoveddelen av) skylden, og det er ikke finansinstitusjonene, for å si det slik.

 

En global valuta tror jeg ikke er særlig relevant for noe som helst, for å være ærlig.

Endret 1. desember 2014 av Sheasy

[Aiven]

Nei, omløpshastigheten er hvor fort penger beveger seg. Hvis den er lik 10, f.eks., og tidsperioden er ett år, så vil det si at en 100-lapp brukes 10 ganger i året.

 

Produktet av omløpshastigheten og pengemengden er det jeg regner med du mener med 'forbruket av penger'. Altså MV i MV=PQ.

 

Og ja, det du skisserer om ektepar er helt riktig. Nå ville neppe Skatteetaten vært veldig fornøyd med en slik ordning, men si at to familier ansatte hverandre til å gjøre hverandres husarbeid så blir resultatet det samme. BNP er ikke et perfekt mål. Spesielt vanskelig er det i fattige land, der selvberging og svart arbeid er mye mer utbredt.

 

Edit: Det jeg mente var at det er helt riktig at BNP (Q) vil øke uten reell forandring i samfunnet. Om V vil øke tør jeg ikke si like sikkert, men jeg vil tro det er det mest sannsynlige, ja.

Ålreit, det begrepet var nytt for meg. Men da er vel dette en ok måte å si det på?

BNP har sitt opphav i hvor mye penger som blir flyttet rundt i syklusen, og hvor fort.

[Sheasy]

Nominell BNP, ja.

[the_last_nick_left]

En global valuta tror jeg ikke er særlig relevant for noe som helst, for å være ærlig.

Hvis man tar utgangspunkt i Mundells teori om "optimale valutaområder" (optimal currency areas) så er det ganske klart at verden ikke er et optimalt valutaområde og sånn sett vil en global valuta ikke være hensiktsmessig, nei.

[Aiven]

 

En global valuta tror jeg ikke er særlig relevant for noe som helst, for å være ærlig.

Hvis man tar utgangspunkt i Mundells teori om "optimale valutaområder" (optimal currency areas) så er det ganske klart at verden ikke er et optimalt valutaområde og sånn sett vil en global valuta ikke være hensiktsmessig, nei.

 

Hva med EU?

[Sheasy]

En vanlig kritikk mot EU, eller rettere sagt euroen, er at det er for lite eller for mye. Med det menes at enten må 'de' kjøre på og danne United States of Europe, eller gi opp felles valuta. Dette fordi pengepolitikk og finanspolitikk må (bør) samkjøres, og med én felles pengepolitikk for flere nasjonalstater i veldig ulike situasjoner blir det fort rot.

 

Jeg kan for lite om slikt, dessverre, så jeg vet ikke om det er en overdrivelse.

[the_last_nick_left]

Nå vet jeg ikke hvor godt/om du kjenner Optimal Currency Areas-teorien, men den sier altså at et område er et optimalt valutaområde (altså at de bør ha felles valuta) dersom minst ett av to kriterier er oppfylt: 1. Stor intern mobilitet, altså at hvis det er arbeidsledighet i en del av området og ledige jobber i en annen del så flytter folk etter jobbene. Dette er i liten grad oppfylt i EU. 2. Idiosynkratiske sjokk. Det høres litt vanskelig ut, men det betyr at en uventet hendelse, det være seg økt eller redusert oljepris, økt etterspørsel etter kakao eller hva som helst, utenfra påvirker hele området likt. Næringsstrukturen er såpass forskjellig i de forskjellige delene av EU at denne betingelsen heller ikke er oppfylt, så i følge min tolkning av teorien er ikke EU et optimalt valutaområde.