Min redning, Psykiske problemer

[Mariasau]

Hei, alle sammen

Jeg er i et positivt humør som gjør at jeg er lys våken nå! Følte jeg fikk en trang til å fortelle dere om hva som har skjedd med meg og hva redningen min ble... og jeg er nysgjerrig på hva dere tenker?

 

Jeg er 18 år og navnet er Maria jeg har slitt med en del problemer opp gjennom årene. Mistet en del familie og noen venner tidlig. Begravelser ødela meg. Fra før hadde jeg litt angst under forskjellige omstendigheter, men nå skulle jeg også få på meg forskjellige problemer når det gjaldt å sove, det å tenke ubeskrivelige vonde tanker, selvskading i mindre grad, bli dratt ned psykisk osv.

Jeg prøvde forskjellige leger, mange leger.. og mange psykologer. Men det hjalp bare ikke.

Men så kom jeg til et vendepunkt, noe mange av oss kanskje lengter etter? Ei venninne av en venn av meg slet med mye av det samme som meg. Hun hadde fått hjelp av en jevnaldrende gutt som tok kontroll og fikk hun på bena. Det tok ikke lange stunden før jeg la han til på Skype. Vi snakket ikke sammen, men skrev, og det var herlig å få snakket om det med en så åpen person som jeg ikke visste hvem var... han kom opp med forskjellige typer måter jeg ikke hadde vært borti før- for at jeg skulle bedre meg. Og det virket jo. Det var bare så ekstremt godt å få kommet seg vekk fra leger og psykologer, følte at denne personen, som var noen år eldre enn meg, var lettere å snakke med, lettere å forstå, lettere å diskutere med. Han hjalp meg virkelig...

 

Nå er det 1 mnd siden og jeg føler meg sterk. Jeg takler skole bedre, men også mamma og pappa. Vet at han fortsatt driver med dette, og det hender at jeg en gang i blant slår av en prat med han for at han kan høre hvordan det går.

Hva syns dere om at flere av oss unge vil ha hjelp av jevnaldrende mennesker? Og hva syns dere om slike personer som han her?

[Gothminister]

I utgangspunktet er jeg svært skeptisk til at folk på nett tilbyr å hjelpe unge som sliter psykisk. Men jeg er svært positiv til at andre aktører en leger (psykiatere) og psykologer hjelper til. Men jeg ville tatt kontakt med ulike foreninger som jobber for bedring av tjenestetilbud for mennesker med psykiske plager. Der kan man møte mennesker som selv har erfaring fra psykiatrien. Hva man møter anonymt på nett, det bør man være forsiktig med.

[heblilla]

Du traff en hobbypsykolog på nettet som hjalp deg? Bra det da. Han skulle ikke ha noe igjen for å hjelpe deg heller? Knallbra det da.

Generelt er jeg skeptisk til å lete etter noen på nettet som skal hjelpe en. Lurer på hvilke motiver som ligger bak en så uselvisk handling liksom.

Men det er jo flott at du følte at han hjalp deg over en kneik da. Kan ikke si annet. Bare vær forsiktig med hvem du oppgir navn og adresse til.

[Mariasau]

@Gothminister
Jeg var også svært skeptisk, men jeg var desperat og måtte ut av "boblen" min. Trodde egentlig det aldri kom til å funke, men det gjorde det, og det er jeg svært takknemlig for. Hadde ingen planer om hvordan det skulle gå videre, nå vet jeg hva jeg vil i livet.
Nå var det ikke sånn at jeg fikk tilfeldig kontakt med denne personen, jeg spurte han selv om han hadde tid til å snakke med meg osv. Og det hadde han. Hvis det var en helt tilfeldig person fra et sted på internett, så ville jeg aldri ha gjort det (vil jeg tro).

[Mariasau]

@Kismet

Man kan vel kalle han det, men "traff" han ikke på nettet som skrevet så hadde han hjulpet en litt lenger ute i vennekretsen min, og jeg ville prøve det samme. Han ville ikke ha noe som helst tilbake.
Uselvisk handling er det kanskje, men nå er jo personer forskjellige.

Jeg oppga aldri det fulle navnet mitt, godt at man kan lage flere brukere på Skype!

[heblilla]

Godt at det funka så bra for deg da trådstarter

En solskinnshistorie:-)

 

(altfor få av dem egentlig, livet ække lett for den som lever "under ei mental bru")

 

Stå på

[Mehtevas]

Hei, Maria. Kan du svare på pm angående han?

[Mariasau]

Svart nå, SarahT

[Mariasau]

Godt at det funka så bra for deg da trådstarter

En solskinnshistorie:-)

 

(altfor få av dem egentlig, livet ække lett for den som lever "under ei mental bru")

 

Stå på

Tusen takk, skal nok gå fint fremover !

[ilpostino]

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Gothminister i dette men jeg er glad det fungerte.

[Gothminister]

@Gothminister

Jeg var også svært skeptisk, men jeg var desperat og måtte ut av "boblen" min. Trodde egentlig det aldri kom til å funke, men det gjorde det, og det er jeg svært takknemlig for. Hadde ingen planer om hvordan det skulle gå videre, nå vet jeg hva jeg vil i livet.

Nå var det ikke sånn at jeg fikk tilfeldig kontakt med denne personen, jeg spurte han selv om han hadde tid til å snakke med meg osv. Og det hadde han. Hvis det var en helt tilfeldig person fra et sted på internett, så ville jeg aldri ha gjort det (vil jeg tro).

Det viktigste er at du nå har det bra og har fått ting til å fungere. Så lykke til videre.

[AdNauseam]

Du traff en hobbypsykolog på nettet som hjalp deg? Bra det da. Han skulle ikke ha noe igjen for å hjelpe deg heller? Knallbra det da.

Generelt er jeg skeptisk til å lete etter noen på nettet som skal hjelpe en.

Folk med livslange erfaringer har ofte lært sinnsykt mye, spesielt om de har brukt mye tid på lesing, prøving/feiling, søke hjelp og løsninger på ting. Ofte kan det bare hjelpe å få andre perspektiver på ting, fra noen som forstår og kan sette seg inn i problemet.

 

Søke etter hjelp på internett er akkurat hva folk gjør her på forumet hver eneste dag.

 

Jeg tror ikke at psykologer er alene med å ha slike egenskaper. Og mange av dem mangler nok erfaringer om slikt selv, noe som i seg selv kan gi mye kunnskaper og innsikt.

Endret 4. desember 2014 av AdNauseam

[Gothminister]

 

Folk med livslange erfaringer har ofte lært sinnsykt mye, spesielt om de har brukt mye tid på lesing, prøving/feiling, søke hjelp og løsninger på ting. Ofte kan det bare hjelpe å få andre perspektiver på ting, fra noen som forstår og kan sette seg inn i problemet.

 

Søke etter hjelp på internett er akkurat hva folk gjør her på forumet hver eneste dag.

 

Jeg tror ikke at psykologer er alene med å ha slike egenskaper. Og mange av dem mangler nok erfaringer om slikt selv, noe som i seg selv kan gi mye kunnskaper og innsikt.

 

Her er en forening man kan ta kontakt med. http://wso.no/?s=2&id=56

[hermosa]

Her er en forening man kan ta kontakt med. http://wso.no/?s=2&id=56

 

 

 

Jeg vil også anbefale denne:

 

Hvite Ørn - Interesse- og brukerorganisasjon innen psykisk helse...

[heblilla]

 

Du traff en hobbypsykolog på nettet som hjalp deg? Bra det da. Han skulle ikke ha noe igjen for å hjelpe deg heller? Knallbra det da.

Generelt er jeg skeptisk til å lete etter noen på nettet som skal hjelpe en.

Folk med livslange erfaringer har ofte lært sinnsykt mye, spesielt om de har brukt mye tid på lesing, prøving/feiling, søke hjelp og løsninger på ting. Ofte kan det bare hjelpe å få andre perspektiver på ting, fra noen som forstår og kan sette seg inn i problemet.

 

Søke etter hjelp på internett er akkurat hva folk gjør her på forumet hver eneste dag.

 

Jeg tror ikke at psykologer er alene med å ha slike egenskaper. Og mange av dem mangler nok erfaringer om slikt selv, noe som i seg selv kan gi mye kunnskaper og innsikt.

 

Generelt vil jeg mene at uttrykket: "There's no such thing as a free lunch" er en ganske god velledning å ha med seg på livet landevei. Det er mennesklig å ville/trenge/ønske ha noe igjen for det man gjør for andre. Hvis man ikke er "mor Theresa" da. Unntaker finnes selvfølglig.

Bob Dylan sier det også. "Everybody must give something back for what they get."

Jeg liker ikke å bli hjulpet hvis jeg ikke kan hjelpe tilbake. Og enkleste måten er da å benytte seg av betalte profesjonelle, så slipper man å komme i samvittighetsgjeld.

Vennskap på nettet blir noe annet. Men det kan være mye god terapi i et godt (nett-) vennskap. Det funker jo bare hvis begge får noe ut av det da, akkurat som i livet ellers.

[logaritmemannen]

Folk med livslange erfaringer har ofte lært sinnsykt mye, spesielt om de har brukt mye tid på lesing, prøving/feiling, søke hjelp og løsninger på ting. Ofte kan det bare hjelpe å få andre perspektiver på ting, fra noen som forstår og kan sette seg inn i problemet.

 

Søke etter hjelp på internett er akkurat hva folk gjør her på forumet hver eneste dag.

 

Jeg tror ikke at psykologer er alene med å ha slike egenskaper. Og mange av dem mangler nok erfaringer om slikt selv, noe som i seg selv kan gi mye kunnskaper og innsikt.

 

 

Jeg er allikevel skeptisk. Man kan ha lært mye av egne erfaringer, men hvor god egentlig er man egentlig til å hjelpe andre personer da? Psykiske problemer er i tillegg ofte ganske sammensatte. Hva som fungerer bra for én person fungerer ikke nødvendigvis så bra for en annen person. Nå tenker jeg for det meste på konkrete råd som gis direkte fra en person til en annen person. Når det gjelder å anbefale generelle teknikker som f.eks. CBT, meditasjon og liknende, så er jeg mer positiv.