Sosialstønad vilkår og stans

[AnonymDiskusjon]

Hei har et spørsmål angående reglene som gjelder for sosialhjelpsmottakere, og straff for eventuelle brudd på vilkår

 

Kort oppsummert: Du møter ikke opp på jobbklubb, mister du stønaden eller blir den redusert til forsvarlig minstenivå ?

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

La oss si at en person mottar sosialhjelp, og det er satt som vilkår for denne at personen møter opp på aktiviteter NAV krever at du møter opp på. Og la oss si at denne personen så får inkallelse til "jobbklubb". Dersom personen så ikke møter opp på jobbklubben, hva slags straff kan personen forvente seg ?

 

Ut ifra rundskriv 35 så synes jeg det er tvetydig, for under vilkårseksjonen så står det følgende (straffen vil være redusert stønad):

 

4.20.2.8 Konsekvensen av at et vilkår brytes

.....

Redusert stønad

Hvis tjenestemottaker ikke har andre reelle inntektsmuligheter, har vedkommende rett til stønad og vilkårsbrudd vil ikke kunne føre til stans i stønaden. Stønaden kan imidlertid reduseres til et forsvarlig minstenivå. Hva som er et forsvarlig minstenivå må vurderes konkret og individuelt, og i sammenheng med varigheten av reduksjonen. Konsekvensen kan for eksempel iverksettes ved brudd på vilkår om å delta i en arbeidsrettet aktivitet, søke på relevante jobber eller delta i opplæringstiltak.

....

 

Men tidligere i rundskrivet står det (ikke lenger rett til stønad)

 

4.18.1.2 Stønad til livsopphold er en subsidiær ytelse

......

enhver har ansvar for å ta nødvendige skritt for å bli selvforsørget gjennom arbeid eller på annen måte.

.....

 

Etter dette så vil du dermed ved å ikke møte opp på jobbklubben ha rett til stønad fremover ettersom det er en subsidiær ytelse og du ikke har tatt "nødvendige skritt"

 

Så hva blir egentlig straffen? Noen som har personlig erfaring eller mer jusskunnskap enn meg? Takker for svar

Anonymous poster hash: 76748...951

[krikkert]

Det underliggende poenget er at NAV ikke kan la deg sulte (det vil si redusere stønaden så langt at du ikke har til helt essensielle livsnødvendigheter), men at de har et handlingsrom mellom det vanlige livsoppholdet og dette essensielle nivået.

 

Praksis varierer fra kommune til kommune. I de kommunene jeg har arbeidserfaring fra var praksis at man enten mistet goder (hvis man hadde noen) eller at stønadsnivået ble satt ned fra "vanlig" til "essensielt" i en kort periode proporsjonal med vilkårsbruddet.

[arne22]

. eller sagt på en annen måte: Regelverket gir rom for et skjønn. Det finnes ingen helt klare og entydige regler som låser utbetalingen til et bestemt nivå.