Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Hadde en affære med en dame jeg kjente litt fra før tidligere i år, vi holdt på i noen få måneder. Så ble vi sammen og like etter viste det seg at hun var blitt gravid. Jeg ble skrevet opp som far osv da det jo selvfølgelig tenktes at det var riktig. Men på neste UL fant de ut hun var 4 mnd på vei allerede, og 4 mnd tilbake på det tidspunktet var ikke meg og hun sammen enda. Vi bare rota/hadde sex, og hun hadde på det tidspunktet flere hun koste seg med nå og da. Jeg vet jo ikke om hun faktisk lå med andre akkurat i denne perioden det inntraff, men hun er typen til det for å si det slik. 2 uker etter graviditeten ble avdekket gikk vi hver til vårt.. og nå har hun også ny kjæreste (som understreker hvor fort hun switcher). Uansett, da jeg for en ukes tid siden traff henne for å levere noe som er hennes overhørte jeg da de sto i et annet rom at hun sa dette til venninna si som var på besøk: Venninnen; er du sikker på at han (meg) er far da? Hun; har slått meg den tanken om det er han som er faren..." og mer hørte jeg ikke.

Den setningen må jo bety at hun har ligget med flere i tidsrommet hun ble gravid, Ellers hadde hun jo sagt hun visste det er meg. Og jeg kan da ikke være sikker på at det er mitt barn? Kan/bør jeg da kreve farsskapstest? Selv om det er en sannsynlighet for at det er mitt er det jo tydeligvis ikke 100 % sikkert ut fra den setningen å dømme...?

Føler meg veldig frustert.... Høres dumt ut, men det nytter vel heller ikke å bare "se hvem barnet ligner på" når det kommer ut?

 

Gutt 21



Anonymous poster hash: 2284a...e61
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Foreslår at du og eksdama tar en tur til fastlege for å prate om dette. Nå er ikke jeg sikker på om det er mulig å finne ut av hvem som er far før barnet er født, men det er hvertfall mulig å teste dette etter fødsel. Fastlege kan henvise / veilede dere videre.

 

Edit :

 

Samtidig vil jeg be deg være forsiktig med å tenke på at du skal bli far, da det kommer til å svi noe så inni helvette hvis det viser seg at det ikke er ditt barn. Nå vet ikke jeg om du ønsker barn, men når man har fått beskjed om at man skal bli far, for så å få kontra beskjed, så skjer det noe med deg... Prater av erfaring.

Endret av Hèxacôres
  • Liker 2
Lenke til kommentar

nei hvorfor skal det svi noe inni helvete??

Jeg hadde jublet jeg (jeg prater også av erfaring, har en unge jeg betaler bidrag på)...

Så ta for guds skyld den farskapstesten. Den kan du kreve!!!

Det skal du ikke lure på i det hele tatt, den skal du sørge for at barnet ditt tar slik at du får vite det sikkert eller ikke.

Og: hvorfor skulle du betale bidrag på en unge som etter 7-8 viser seg å ikke være din? Ultimate fail...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå vet ikke jeg om du ønsker barn, men når man har fått beskjed om at man skal bli far, for så å få kontra beskjed, så skjer det noe med deg... Prater av erfaring.

 

Var du i nøyaktig samme situasjon som han da? Hun ble jo mest sannsynlig gravid før han kom inn i bildet, så her er det ikke snakk om å ha blitt sviktet av en man trodde man kunne stole på. Det er jo litt forskjell på å gå rundt å tro at du er den eneste mannen kjæresten din ligger med for så å oppdage at hun har vært utro, kontra det å finne ut at hun har hatt en del sexpartnere like før hun traff (eller ble sammen med) deg.

 

Når det gjelder trådstarters spørsmål så mener jeg du absolutt burde gjøre det du kan for å få klarlagt farskapet. Barnet bør få vite hvem som er sin far, og du bør slippe å gå og lure. Finner hun ikke ut hvem som er faren så er det ikke du men mer sannsynlig hennes nye kjæreste (om forholdet holder) som vil få farsrollen, med mindre det da faktisk viser seg at du er faren likevel.

 

Hun kan kanskje bli forbanna over at du krever farskapstest men du er vel ferdig med henne så det er vel ikke noe du trenger å gå å dvele på?

Endret av Achylles
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Nå vet ikke jeg om du ønsker barn, men når man har fått beskjed om at man skal bli far, for så å få kontra beskjed, så skjer det noe med deg... Prater av erfaring.

 

Var du i nøyaktig samme situasjon som han da? Hun ble jo mest sannsynlig gravid før han kom inn i bildet, så her er det ikke snakk om å ha blitt sviktet av en man trodde man kunne stole på.

 

 

 

Nei, ikke nøyaktig det samme. Men jeg stod i en situasjon hvor jeg trodde jeg skulle bli far, og fant ut 2 mnd etter at barnet var født at det ikke var det. Jeg pakket tingene mine og dro samme dag, og har til dags dato ikke pratet med det kvinnemennesket som er moren.

 

Poenget mitt er at dette med barn er en veldig stor greie for de aller fleste, og å begynne å glede seg til noe som ikke er sikkert, er dumt.

Endret av Hèxacôres
Lenke til kommentar

barn er hyggelig og greit, men det er ikke det "største som kan skje" i livet nei...

Langt ifra. Det er så enkelt å lage en unge, knull i vei og du får det, at det blir feil å "dyrke" det som noe helt unikt og kjempestort... Kloden trenger faktisk ikke flere unger, trenger heller ny kunnskap og flere "vinnere" og færre tapere som sutrer. "vinnere" som kan bidra i samfunnet og løse problemer.

 

Barn er desverre oppskrytt.

 

Noe stort og unikt er å faktisk bli noe, det er det største som kan skje i livet. Å få barn ser jeg mer på som en naturlig greie som selv de største idioter kan få, og gjerne får.

Ingenting spesielt med det.

Endret av ragge_jz
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Å bli far er faktisk noe som er utrolig stort , uavhengig av hva personer med ubalanse mellom IQ og empati har å si , til syvende og sist så gir man jo liv til noe som har potensialet til å bidra positivt / negativt til vår fremtid...

 

Og nå er det faktisk sånn at det prates lite om den nedsatte fruktbarheten hos menn som forekommer , men 1/3 av infertile par ligger en av årsakene hos mannen, det er faktisk 33% grovt regnet , og av disse er det ca 12% som aldri vil kunne bli far...

 

Uansett i dette tilfellet anbefaler jeg på det sterkeste å fokusere på en ting av gangen, få klargjort om det er ditt barn og så kan du fokusere på om du skal være far eller ei.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

når først uhellet er ute, så er barnet i seg selv bare en splitter ny "kapasitet", og den typen Einsteiner som unngår å få med seg det faktum, har vi alt for mange av, selv om de også dauer unna for unna

 

vinnere og tapere i samme balje, du å du ..

 

;)

Lenke til kommentar

Når barnet fødes så vil mor på sykehuset fylle ut papirer på hvem som er faren. Fyller hun ut deg, så vil du stå juridisk ansvarlig til å betale barnebidrag.

 

Fant videre dette svaret fra en advokat [link]: Da må du i stedet reise endringssak for domstolene. Du oppsøker da tingretten på stedet hvor barnet bor, og leverer stevning med påstand om at du ikke er barnets rette far. Domstolen vil da normalt innkalle til et møte, og deretter blir det innhentet DNA-prøver fra deg, mor og barnet. En dom vil slå fast med endelig og bindende virkning om du er far eller ikke. Du må betale barnebidraget som du pålegges. Skulle det senere vise seg at du likevel ikke er far, kan du kreve dette tilbake fra NAV, jf. barneloven § 80.

 

I første omgang ville jeg nok forsøkt å få til dette frivillig fra hennes side, men om hun ikke ønsker det så må du altså gjøre som i avsnittet over. Generelt så hadde jeg forsøkt å trå så varsomt som mulig (for å unngå at det skapes splid mellom deg og moren). Skulle deg vise seg at du er faren, så vil du antakelig tjene på at hun ikke er negativt innstilt til deg, da dere da er nødt til å samarbeide i årene som kommer (i hvor stor grad er selvfølgelig litt opp til deg).

 

Viser det seg at du er faren, så hadde jeg nok personlig forsøkt å oppnå et så godt forhold til dette barnet som mulig, og kanskje forsøkt krevd å få så mye omsorg som mulig. Alternativet er at dette blir en ukjent person som du bare betaler penger til hver eneste mnd i 18 år... Da tror jeg det er bedre at du snur situasjonen om til at de pengene går til noen du faktisk blir glad i.

 

(Jeg krysser riktignok fingrene for deg om at du ikke er faren!)

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Tusen takk for gode svar og innspill (og opplysninger i innlegget over), setter pris på det.

Jeg overhørte jo denne setningen klart og tydelig hvor hun svarte sin venninne med å si "har slått meg den tanken om det er (meg) som er faren" mens når vi snakker sammen ang dette osv, så sier hun at jeg er faren. Det er forvirrende, for hun hadde jo ikke funnet på å si noe slikt til sin venninne om hun visste sikkert. Dette betyr jo vel helt konkret at hun har ligget med flere i perioden graviditeten skjedde?

Men jeg stod i en situasjon hvor jeg trodde jeg skulle bli far, og fant ut 2 mnd etter at barnet var født at det ikke var det. Jeg pakket tingene mine og dro samme dag, og har til dags dato ikke pratet med det kvinnemennesket som er moren.

 

Kan du si noe nærmere om det, var dere sammen da hun ble gravid/det ble funnet ut? Og hva gjorde at du testet? Påstod hun til deg at du var far hele veien?



Anonymous poster hash: 2284a...e61
Lenke til kommentar

 

Kondolerer ? La meg bare si at det å få barn er det beste som kan skje i noens liv.

 

 

Ikke om det ikke er ønsket.

 

 

Har fått ett, kan avkreftes. Jeg har bedre ting i mitt liv.

 

Det er slik man tenker om man er SKIKKELIG egoist. ;)

 

 

Det har jeg ingen problem med å vedta at jeg er, jeg setter min egen lykke fremfor det meste her i verden. Av den grunn føler jeg at jeg har det ganske bra med meg selv :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...