Gå til innhold

Kan man være kristen og skeptiker på engang?


Anbefalte innlegg

Takk for en mer seriøs tilnærming.

Jeg glimter til.

 

Jeg formulerte meg på en måte som nok vil få mange til å heve øynene. Men sagt på følgende måte er det lite kontroversielt: Den kristne/jødiske Gud er ikke en del av sitt eget skaperverk.

 

Siden Gud har skapt alt som finnes, er den logiske følge av dette at Gud bare finnes som en idé for oss.

 

Nå tror jo kristne på en annen, uavhengig og ikke-fysisk verden, men det er en annen debatt.

Min utheving.

 

Det er jeg selvsagt helt enig i. Det er ikke så dumt å be om oppklaring av og til, for det var slett ikke slik jeg oppfattet deg. Jeg er rimelig overbevist om at mange kristne oppfatter Gud som, om ikke fysisk, en aktør i vår verden på en eller annen måte. For det første fordi Gud kommuniserer med ganske mange i løpet av GT, og jeg ser ikke for meg at alle disse situasjonene oppfattes metaforisk, men mest av alt fordi Jesus er Gud - og Jesus eksisterte. Men igjen, jeg er enig i at Gud ikke er en del av eget skaperverk i kristen/jødisk tro.

 

Du blander to utsagn. Her var det ikke snakk om kristen tro generelt, men min tro. Det kan være mange oppfatninger om hva jeg mener, men bare jeg sitter med fasiten om det. Det gjelder for alle mennesker, derfor sa jeg at dette sier jeg på vegne av alle. La hvert menneske representere sine egne meninger.

 

Når det gjelder hva kristen tro generelt innebærer, så er det den som representerer denne troen som har det privilegium å definere det. Hver og en kan ha sin egen oppfatning, men det kalles stråmannsargumentasjon om du argumenterer mot dette fremfor det den andre faktisk står for.

Ok, greit nok. Jeg reagerer fortsatt litt på at alt kristne har felles er troen på kjærlighet, men det er som sagt ikke like interessant, så vi trenger ikke gå nærmere inn på det.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er et paradoks, men man kan både være religiøs og skeptiker. Mennesker har en evne til å isolere ulike tankesett for å unngå kognitiv dissonans. Så man kan være skeptiske på noen områder mens man tenker mindre kritisk på andre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ok, greit nok. Jeg reagerer fortsatt litt på at alt kristne har felles er troen på kjærlighet, men det er som sagt ikke like interessant, så vi trenger ikke gå nærmere inn på det.

Men jeg har lyst til å gå nærmere inn på det. Jesus ble spurt om dette i Matteus 22, 35-40:

 

En av de lovkyndige blant dem ville sette ham på prøve og spurte: «Mester, hvilket bud er det største i loven?»

 

Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.»

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Du vil strengt ikke anse Jesus som Guds sønn; da en slik påstand rett og slett ikke lar seg konfirmere gjennom god skeptisk metode.

At Jesus er Guds sønn er en påstand som overhode ikke lar seg etterprøve. Dette er dermed ikke noe som lar seg underlegge en vitenskapelig vurdering. Det er nettopp derfor vi sier at vitenskap og religion er to forskjellige domener. Vitenskapen har simpelthen ikke noe den skulle ha sagt om slike påstander. Når folk likevel hevder å kunne si noe om dette på vitenskapelig grunnlag, er det like dumt som når noen tilbakeviser vitenskapelige funn og sannheter basert på religiøse åpenbaringer.

 

 

Nåja, ikke si det. Man har en gren i matematikken (vitenskap) som heter Sannsynlighet.

Lenke til kommentar

Folk tror fordi det gir dem noe. Det gir også deg noe å ha et tillitsfullt forhold til din kone, selv om det ikke kan bevises at hun er tilliten verdig. Men du tror det så sterkt at du bygger livet ditt rundt det. Kun hvis tilliten beviselig blir brutt forandrer du oppfatning.

 

 

Du har forsåvidt et godt poeng i den setningen. Men, om man lener seg på statistikk for Norge på tema. Skilsmissestatistikken er høy.

 

Da har man ikke direkte bevis for at kona er ei tøyte. Sannsynligheten for det er likevel relativt stor, sett opp mot statistiske beviser. :hmm:

Lenke til kommentar

 

de fleste som har tatt et aktivt valg om å ikke være kristne har brukt sin "vurderingsevne" til å innse det.

1.

Det er mitt håp at alle skal bruke sin egen vurderingsevne til å danne standpunkt.

 

Når vitenskapelig forskning på komplekse problemer kommer frem til motstridende resultater, så bør det ikke overraske at vurdering av ikke-vitenskapelige spørsmål er like motstridende. Det betyr ikke nødvendigvis at den ene konklusjonen er bedre enn den andre. Det fordrer respekt for andres vurderinger når spørsmålene er av en art som ikke kan behandles objektivt.

 

 

2.

Hva er det vi diskuterer igjen? Jo om man kan være kritisk og kristen.

Men da må man først bli enige om hva "kritisk" og "kristen" innebærer. Det er bare ett kriterium for å komme under paraplyen "kristen", vet du hva det er?

 

 

3.

Det du argumenterer for er uansett hvilken religion man tror på så "trenger du sannelig ikke andre til å fortelle deg hva du skal tro på". Det er helt riktig, men det er ingenting kritisk ved det. Dessuten så vil din tro, hvertfall i tilfelle med kristendommen, være spesifikt resultat av hva andre har fortalt deg at du skal tro.

Så å vurdere selv og ikke stole blindt på andre, det er ikke å være skeptisk?

 

Hva min tro er et resultat av er likegyldig så lenge det er min tro. Altså en tro jeg har formet selv etter min egen forståelse. En personlig tro vil aldri være prisgitt det andre har fortalt. Kristendommen er spesielt velegnet til å være en personlig tro, fordi den ikke er basert på noe annet enn nettopp troen. Ikke engang Bibelen er nødvendig.

 

 

4.

Hvis vi snakker om bibelens gud er det ikke nødvendig med vitenskap for å motbevise det, det holder med logikk med tanke på alle selvmotsigelsene.

Hvordan kan selvmotsigelser i en bok som forteller om et subjekt, være bevis for at dette subjektet ikke eksisterer?

 

 

 

1.

Så når mange bruker vurderingsevnen til å styre unna religion, så er det helt greit for deg. Skal man tro kristne, så ville bibelen si at jesusen ville grått over sånne forhold. Se historien om den bortkomne sønn, eksempelvis.

 

Så du gråter ikke! Er du da en sann kristen?

 

Også kan jeg jo vri dette til at du ønsker folk med mest mulig fravær av kritisk sans. Er kanskje litt stygg da, men er det sant, at du ønsker kun de som sier ja inn i varmen?

 

Du nevner begrepet respekt sammen med "for andres vurderinger når spørsmålene er av en art som ikke kan behandles objektivt."

 

Hvorfor skal jeg ha slik en ærbødig respekt over for "disse"?

Hva er det de har gjort som er så stort, fint og bra for menneskeheten?

Kan det ikke like gjerne være mangelen av deres fornuftige vurderingsevne, som kan stilles kritisk spørsmål ved?

 

Du nevner jo siden noe om selvmotsigelser. Kommer tilbake til den (se punkt 4). Det har sammenheng med "andres vurderingsevne".

 

 

2.

Dette kan man vel ikke vite uten bibelen? Viser litt til påstanden din også i punkt 3. nå.

Jeg kan jo gjette: "er det at man skal elske Jesusen"?

 

Det blir vel ikke helt innertier, for jeg tror du mente, begrepet tro.

 

Hva er vitsen å tro på det, om man ikke samtidig elsker det?

Hvordan kan man tro på noen man er usikker på om finnes?

 

Dette er spørsmål man bør være ærbødig over. Det handler tross alt om respekten for Hvert enkelt individ. Hvordan oppfatter forskjellige folk slike spørsmål eksempelvis? Da må man ha like stor respekt for de som velger å tro, og de som velger å la være å tro. Selv om folk har like forskjellige syn her, så er de like mye verdt.

 

Da kan man igjen stille seg spørsmål ved, hva hvis en av mange "virkeligheter" er som bibelen beskriver, med en jesus, et helvete, synd også videre.

 

Hvis jesusen er så god som dere hevder at han er, så kjærlig, bryr seg om alle .. Da går det heller ikke an å sende noen til helvete?

 

 

3.

Du snakker om at kun troen er nok. Bibelen er ikke nødvendig.

Nå har det seg nå enn slik, at de kristne slår opp i bibelen titt og ofte. Det er alt for mye å forholde seg til, for at en kan absorbere alt like fullt.

 

Det er vel også derfor ateister eller andre klarer å sette kristne fast i den kronglete og møysommelige tekstboka bibelen. Da er vi straks inne på selvmotsigelser som du nevner i punkt 4.

 

Det sier seg vel selv at det vanskelig kan "vandre på" folkemunne i ca. 2000 år, denne "Røverhistorien"? Da er bibelen essensiell for å holde liv i "galskapen".

 

Fuck bibelen, den er uvesentlig. Der må jeg si meg noe enig. Problemet er bare at kristne ikke kaster boka. Nei, de trykker heller de gamle lovene og reglene til sitt bryst. De sier:

 

"For dette er ord gud har inspirert og indirekte sagt. Og med vitnebeskrivelser her og der i boka, også "direkte sagt". Til moses i busken, og det der. Moses på fjelltoppen og det der. Moses i staven og det der. Med mye flere ting. I andre karakterers vitnebeskrivelser også"

 

Hva er så flott med en korrupt bibel. Den må jo være korrupt, med så mange uoverenstemmelser.

 

 

4.

Hvordan kan selvmotsigelser i en bok som forteller om et subjekt, være bevis for at dette subjektet ikke eksisterer?

 

 

JO det skal jeg si deg. Selvmotsigelsene er det beste grunnlag for å kunne legge grunnlaget for at biblen er skrevet med store skipslaster av korrupsjon, til forskjellige folk opp i gjennom tidene sin egen vinnings skyld. Det har vi allerede historiske beviser for.

 

Man kan gløtte til kirken, dens kanon og presteskap. Hele presteskapet er jo en maktutøvelse, en rikdomsberøvelse og et tankefengsel hvor kirken berøver folks dømmekraft, ved å hevde at guden har sagt det.

 

Folk begynner å tro det, det smitter som en sykdom, inntil dine egne foreldre tror det. Det blir en alt-over-skyggende tilstand i samfunnet, som får folk til å tro på irrasjonelle ting.

Endret av G
Lenke til kommentar

Det er helt sentralt i kristen (og jødisk) tro at Gud eksisterer i verden kun som en idé. Å være skeptisk til at Gud eksisterer som idé, ... Vel, jeg trenger ikke karakterisere et slikt standpunkt.

 

Selvfølgelig kan man da både være skeptisk og kristen på samme tid, når det så åpenbart ikke er noen motsetninger.

 

 

Så du mener, at nå skal alle andre måtte forholde seg til din tolkning av hvordan kristne tenker og tror.

 

Hva med alle kristne som dag ut og dag inn hevder at jesus er virkelig?

Jeg vil ha meg frabedt din tullete tolkning av kristendommen. Fordi den korrelerer dårlig med det inntrykk som kristen populasjon generellt uttrykker om sin religion.

 

"guden bare som en idé" - det er jo helt absurd vil en kristen si.

 

Er dette dårlig flørting med ateisten? Ateisten vil kanskje heller være den som sier at guden er en idé. Viktig å holde skapet på den riktige siden til en hver tid, slik at man ikke blir villedet i hva "kristent syn" i saken er.

 

Man behøver til og med ikke være en kristen for å sørge for at skapet blir stående på riktig sted. Man behøver bare kjenne svært godt til hvordan kristne tenker og tror. :wee:

Endret av G
Lenke til kommentar

 

Ok, greit nok. Jeg reagerer fortsatt litt på at alt kristne har felles er troen på kjærlighet, men det er som sagt ikke like interessant, så vi trenger ikke gå nærmere inn på det.

Men jeg har lyst til å gå nærmere inn på det. Jesus ble spurt om dette i Matteus 22, 35-40:

 

En av de lovkyndige blant dem ville sette ham på prøve og spurte: «Mester, hvilket bud er det største i loven?»

 

Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.»

 

For all del, det kan vi godt.

 

Det første som slår meg er at sitatet krever minst to ting:

 

1. Bibelen må være en pålitelig kilde.

2. Jesus må være en autoritet verdt å høre på, noe som impliserer at man må godta hans påstand om at han er Guds sønn.

 

Edit: For å presisere, jeg mener ikke at jeg må godta punkt 1 og 2 over.

Endret av Sheasy
Lenke til kommentar

 

 

Ok, greit nok. Jeg reagerer fortsatt litt på at alt kristne har felles er troen på kjærlighet, men det er som sagt ikke like interessant, så vi trenger ikke gå nærmere inn på det.

Men jeg har lyst til å gå nærmere inn på det. Jesus ble spurt om dette i Matteus 22, 35-40:

 

En av de lovkyndige blant dem ville sette ham på prøve og spurte: «Mester, hvilket bud er det største i loven?»

 

Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.»

 

For all del, det kan vi godt.

 

Det første som slår meg er at sitatet krever minst to ting:

 

1. Bibelen må være en pålitelig kilde.

2. Jesus må være en autoritet verdt å høre på, noe som impliserer at man må godta hans påstand om at han er Guds sønn.

 

Edit: For å presisere, jeg mener ikke at jeg må godta punkt 1 og 2 over.

 

 

Ikke bare det. Selv om Jesus beviselig er en sikker autoritet må hans påstand om gudommelighet verifiseres individuelt. Jeg kan godt fortelle kun sannheter hele mitt liv, men det betyr ikke at min siste setning i livet er sann.

Lenke til kommentar

Det første som slår meg er at sitatet krever minst to ting:

 

1. Bibelen må være en pålitelig kilde.

2. Jesus må være en autoritet verdt å høre på, noe som impliserer at man må godta hans påstand om at han er Guds sønn.

Jeg ser ikke at dette skulle være noe krav. Kan du forklare?

 

Bibelen er en autoritet på den kristne tro. Det burde være udiskutabelt. Dernest siterer jeg fra denne autoriteten som forteller at kjernen i den kristne tro er nestekjærlighet. QED.

 

Selv om Jesus beviselig er en sikker autoritet må hans påstand om gudommelighet verifiseres individuelt.

 

Dette har heller ingen sammenheng med mitt sitat som du kommenterer. Spørsmålet om Jesu gudommelighet har ingen betydning for det faktum at kjernebudskapet i kristendommen er nestekjærlighet.

 

Jeg vil likevel kommentere din påstand ved å vise til at det heter den kristne tro, ikke det kristne bevis. Troen krever ingen bevis, det er derfor det heter tro.

Lenke til kommentar

Så du mener, at nå skal alle andre måtte forholde seg til din tolkning av hvordan kristne tenker og tror.

Det er din tolkning vi skal rette oss etter da? Høye tanker om deg selv, eller? ;)

 

Det er det kristne samfunn sitt privilegium å selv definere hva innholdet i deres tro er. Akkurat som Arbeiderpartiet bestemmer sitt partiprogram, og Høyre og alle andre partier likeså.

 

Det er bare ett kriterium for å innlemmes i det kristne samfunn, det ble fastlagt for 2000 år siden, og har vært uforandret siden. Det er oppsummert i Joh 3:16, som også kalles Den lille bibel.

 

Hva med alle kristne som dag ut og dag inn hevder at jesus er virkelig?

Jeg vil ha meg frabedt din tullete tolkning av kristendommen. Fordi den korrelerer dårlig med det inntrykk som kristen populasjon generellt uttrykker om sin religion.

Det er ingen kristne som hevder at Jesus lever i verden i dag. Han døde for 2000 år siden. Han var død i tre dager, sto deretter opp fra døden, og for opp til Himmelen, som det står skrevet. Himmelen betyr altså ikke vår verden. Dette er ubeviselig, det er derfor det kalles tro.

 

Om dette ikke stemmer med ditt inntrykk av hva kristne tror på, så må du nok rette opp kartet ditt etter realitetene.

 

"guden bare som en idé" - det er jo helt absurd vil en kristen si.

En kristen vil si at Gud ikke er en del av sitt eget skaperverk. En logisk konsekvens av det er at han ikke eksisterer i denne verden annet enn som en idé.

 

Endret av Horten Market
Lenke til kommentar

 

Vitenskapen har simpelthen ikke noe den skulle ha sagt om slike påstander.

Nåja, ikke si det. Man har en gren i matematikken (vitenskap) som heter Sannsynlighet.

 

Om vitenskapen nå har kommet så langt at den kan gjøre snnsynlighetsberegninger om forhold i det hinsidige, så får du unnskylde min uvitenhet. Men i så fall er det jo en bekreftelse på det hinsidiges eksistens. Verden går raskt fremover, det er sant, men dette trodde jeg ikke var mulig. ;)

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke at dette skulle være noe krav. Kan du forklare?

 

Bibelen er en autoritet på den kristne tro. Det burde være udiskutabelt. Dernest siterer jeg fra denne autoriteten som forteller at kjernen i den kristne tro er nestekjærlighet. QED.

Hvis det eneste kristne har til felles er tro på kjærlighet følger det at kristne ikke trenger å tro på Gud, ikke trenger å tro på Jesus, og ikke trenger å tro at Bibelen har noe med kristendom å gjøre.

 

Hvis Bibelen ikke har noe med kristendom å gjøre, hva gjør den til en autoritet på den kristne tro? Hvis man ikke tror på Jesus, hvorfor bry seg om hva han visstnok sa om kristendom?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Så du mener, at nå skal alle andre måtte forholde seg til din tolkning av hvordan kristne tenker og tror.

Det er din tolkning vi skal rette oss etter da? Høye tanker om deg selv, eller? ;)

 

Det er det kristne samfunn sitt privilegium å selv definere hva innholdet i deres tro er. Akkurat som Arbeiderpartiet bestemmer sitt partiprogram, og Høyre og alle andre partier likeså.

 

Det er bare ett kriterium for å innlemmes i det kristne samfunn, det ble fastlagt for 2000 år siden, og har vært uforandret siden. Det er oppsummert i Joh 3:16, som også kalles Den lille bibel.

 

Hva med alle kristne som dag ut og dag inn hevder at jesus er virkelig?

Jeg vil ha meg frabedt din tullete tolkning av kristendommen. Fordi den korrelerer dårlig med det inntrykk som kristen populasjon generellt uttrykker om sin religion.

Det er ingen kristne som hevder at Jesus lever i verden i dag. Han døde for 2000 år siden. Han var død i tre dager, sto deretter opp fra døden, og for opp til Himmelen, som det står skrevet. Himmelen betyr altså ikke vår verden. Dette er ubeviselig, det er derfor det kalles tro.

 

Om dette ikke stemmer med ditt inntrykk av hva kristne tror på, så må du nok rette opp kartet ditt etter realitetene.

 

"guden bare som en idé" - det er jo helt absurd vil en kristen si.

En kristen vil si at Gud ikke er en del av sitt eget skaperverk. En logisk konsekvens av det er at han ikke eksisterer i denne verden annet enn som en idé.

 

 

 

 

Men, jeg vet nesten sikkert at du forstod beskrivelsene mine. At jesusen vandret noen år på denne jord.

 

For å komme til kjernen. Var det da jesusen som utførte miraklene, eller hans himmelske far?

Også har man treenigheten, som ytterligere gjør ting komplekst. For noen av de kristne tror på den, mens andre kristne ikke gjør det. Og det er det vel egentlig en nokså god grunn for at har blitt sånn.

 

Man har kristne som er utsprunget av kirke, også har man kristne som forsøker å gå tilbake i tekstene og utforme en oppfattelse med "nye øyne", på en litt annerledes måte enn det kirken gjorde med tekstgrunnlaget og sine egne meninger om hvordan det hadde vært og hvordan ting skal stå til.

 

Hvordan kan jesusen ikke være en gud, som er gitt all makt, og som skal ha vært med fra før skapelsen, altså alfa-omega-konseptet?

 

At han kom i kjøtt og blod som en menneskeskikkelse frarøvet ham vel ikke sine forutsetninger for å kunne utøve sin makt? For kristne vil vel ha det til at han lot være å utøve sin autoritet overfor alt tingen da han hang på korset.

 

Da mener jeg det også måtte være å anse jesusen som gud, og da blir det litt feil å starte å plundre med at gud er kun en idé, altså gitt at du tror på hele pakken.

 

Jeg tror fremdeles det er en øyenåpner å kalle "gud for en idé", selv overfor en kristen, sånn uten den forklaringen du i etterkant har kommet med.

Endret av G
Lenke til kommentar

 

 

Vitenskapen har simpelthen ikke noe den skulle ha sagt om slike påstander.

Nåja, ikke si det. Man har en gren i matematikken (vitenskap) som heter Sannsynlighet.

 

Om vitenskapen nå har kommet så langt at den kan gjøre snnsynlighetsberegninger om forhold i det hinsidige, så får du unnskylde min uvitenhet. Men i så fall er det jo en bekreftelse på det hinsidiges eksistens. Verden går raskt fremover, det er sant, men dette trodde jeg ikke var mulig. ;)

 

 

 

Nei, du har sikkert rett. Men, folk har en tendens til å leffle med uttrykk de ikke egentlig forstår konsekvensene av. Jamfør begrepet sannsynlighet.

 

Det er flott å se at du forstår matematikkens innerste vesen. Ja, jeg må jo si jeg er enig med deg i det der omkring sannsynlighet.

 

Det er likevel utrolig lett å kaste begrepet sannsynlighet på nesten hva som helst i vår dagligtale. :wee:

 

 

Takk Imlekk, for et godt eksempel på en gyldig bruk av begrepet sannsynlig. Fint og opplysende:

 

 

 

 

 

Jeg vil likevel kommentere din påstand ved å vise til at det heter den kristne tro, ikke det kristne bevis. Troen krever ingen bevis, det er derfor det heter tro.

Jeg regner med at du følger opp den andre diskusjonen vår i denne tråden når du har tid, men må bare kommentere på denne her. Det er et par ting jeg lurer på angående det siterte her. Men først, så får jeg inntrykk av at du er enig i følgende definisjonen av 'tro' i denne situasjonen: "Å mene at noe stemmer uten evidens." Det er den definisjonen jeg legger til grunn for følgende spørsmål.

  • Er det andre ting her i livet som du bruker denne typen 'tro' på for å avgjøre ditt standpunkt? (Vi har allerede sett at din hustrus trofasthet ikke er i samme situasjon.)
  • Er dette en pålitelig metode for å si noe om en påstand er sann eller ikke?
Det er også verdt å kommentere at selv om en påstand ikke kan bevises så betyr det ikke at den er sannsynlig. Vi har en tendens til å tenke at enten så skjer ting, eller så skjer det ikke, for så å tillegge det omtrent en 50/50 sannsynlighet. Dette er selvfølgelig absurd, men intuisjonen vår kan være ganske... irriterende. For å trekke inn den flygende tekanna, så er det mulig å påstå at det er en usynlig tekanne i bane rundt sola mellom Tellus og Mars. Dette er en påstand vi har vondt for å sjekke, men det er relativt åpenbart at det er høyst usannsynlig at det er tilfellet.

 

 

 

Endret av G
Lenke til kommentar

Jeg vil likevel kommentere din påstand ved å vise til at det heter den kristne tro, ikke det kristne bevis. Troen krever ingen bevis, det er derfor det heter tro.

Jeg regner med at du følger opp den andre diskusjonen vår i denne tråden når du har tid, men må bare kommentere på denne her. Det er et par ting jeg lurer på angående det siterte her. Men først, så får jeg inntrykk av at du er enig i følgende definisjonen av 'tro' i denne situasjonen: "Å mene at noe stemmer uten evidens." Det er den definisjonen jeg legger til grunn for følgende spørsmål.

  • Er det andre ting her i livet som du bruker denne typen 'tro' på for å avgjøre ditt standpunkt? (Vi har allerede sett at din hustrus trofasthet ikke er i samme situasjon.)
  • Er dette en pålitelig metode for å si noe om en påstand er sann eller ikke?
Det er også verdt å kommentere at selv om en påstand ikke kan bevises så betyr det ikke at den er sannsynlig. Vi har en tendens til å tenke at enten så skjer ting, eller så skjer det ikke, for så å tillegge det omtrent en 50/50 sannsynlighet. Dette er selvfølgelig absurd, men intuisjonen vår kan være ganske... irriterende. For å trekke inn den flygende tekanna, så er det mulig å påstå at det er en usynlig tekanne i bane rundt sola mellom Tellus og Mars. Dette er en påstand vi har vondt for å sjekke, men det er relativt åpenbart at det er høyst usannsynlig at det er tilfellet.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...