Kan man være kristen og skeptiker på engang?

[Abigor]

At Jesus er Guds sønn er en påstand som overhode ikke lar seg etterprøve. Dette er dermed ikke noe som lar seg underlegge en vitenskapelig vurdering. Det er nettopp derfor vi sier at vitenskap og religion er to forskjellige domener. Vitenskapen har simpelthen ikke noe den skulle ha sagt om slike påstander. Når folk likevel hevder å kunne si noe om dette på vitenskapelig grunnlag, er det like dumt som når noen tilbakeviser vitenskapelige funn og sannheter basert på religiøse åpenbaringer.

Vi kan si noe vitenskapelig om effekten av en slik tro. Og uten beviser så kan vi enkelt forkaste det. Når du snakker om gud på generell bassis har du naturligvis rett. Det du egentlig argumenterer for er Russels tekanne. Hvis vi snakker om bibelens gud er det ikke nødvendig med vitenskap for å motbevise det, det holder med logikk med tanke på alle selvmotsigelsene. Det er ikke nødvendig for vitenskapen å motbevise guden din, det er nok å ignorere påstandene.

 

Det du nevner her er jo noe vitenskapen ikke kan utforske enda. Men dine forgjengere har jo hatt lignende påstander om alt fra det biologiske mangfold til hvordan solsystemet form og dannelse. Her kan du ikke lenger si "dette kan vitenskapen aldri si noe om". Det ligger en latskap bak en slik tankegang. Hvis du tror vitenskapen aldri kan forklare artenes opprinnelse og livets mangfold, så har du satt en mental sperre for noen gang å utforske naturen. Du gir rett og slett opp. Det er det mange andre som ikke gjør, og resultatet er nye oppdagelser hele tiden. Det du sitter igjen med er "god of the gaps", og gapet blir mindre og mindre for hvert år.

 

Bibelen har jo et nyttig våpen for de som lar seg lure av dens tekst. Hvis du tror du kan støtte deg på din egen intuitive oppfatning eller vurderingsevne så er det direkte ubibelsk, du skal støtte deg til Jahve sin oppfatning:

 

"Trust in the LORD with all thine heart; and lean not unto thine own understanding."

Endret 28. november 2014 av Abigor

[Imlekk]

At Jesus er Guds sønn er en påstand som overhode ikke lar seg etterprøve. Dette er dermed ikke noe som lar seg underlegge en vitenskapelig vurdering. Det er nettopp derfor vi sier at vitenskap og religion er to forskjellige domener. Vitenskapen har simpelthen ikke noe den skulle ha sagt om slike påstander. Når folk likevel hevder å kunne si noe om dette på vitenskapelig grunnlag, er det like dumt som når noen tilbakeviser vitenskapelige funn og sannheter basert på religiøse åpenbaringer.

La oss si at den ikke lar seg etterprøve.

 

Kan det bekreftes på en annen pålitelig metode? I så fall, hva er denne metoden og hva slags resultater har den gitt oss?

 

Hvis ikke så burde påstanden om at Jesus er guds sønn forkastes dersom man er en skeptiker. Som er trådens tema - skepsis og kristen tro.

[Horten Market]

Hvis ikke så burde påstanden om at Jesus er guds sønn forkastes dersom man er en skeptiker.

Er du skeptisk til om din kone er trofast? Det burde du om du er skeptiker. Om det ikke kan bevises at hun er trofast, burde du ikke forkaste henne?

 

Du feiler i din motstand mot kristne fordi du ikke skjønner hvorfor de har valgt å tro. Det er ikke fordi påstanden om Guds sønn er sannsynlig. Det er den ikke, faktisk er den helt latterlig. Folk tror fordi det gir dem noe. Det gir også deg noe å ha et tillitsfullt forhold til din kone, selv om det ikke kan bevises at hun er tilliten verdig. Men du tror det så sterkt at du bygger livet ditt rundt det. Kun hvis tilliten beviselig blir brutt forandrer du oppfatning.

Endret 28. november 2014 av Horten Market

[Horten Market]

de fleste som har tatt et aktivt valg om å ikke være kristne har brukt sin "vurderingsevne" til å innse det.

Det er mitt håp at alle skal bruke sin egen vurderingsevne til å danne standpunkt.

 

Når vitenskapelig forskning på komplekse problemer kommer frem til motstridende resultater, så bør det ikke overraske at vurdering av ikke-vitenskapelige spørsmål er like motstridende. Det betyr ikke nødvendigvis at den ene konklusjonen er bedre enn den andre. Det fordrer respekt for andres vurderinger når spørsmålene er av en art som ikke kan behandles objektivt.

 

Hva er det vi diskuterer igjen? Jo om man kan være kritisk og kristen.

Men da må man først bli enige om hva "kritisk" og "kristen" innebærer. Det er bare ett kriterium for å komme under paraplyen "kristen", vet du hva det er?

 

Du er ikke kritisk om du tror det du gjør på grunn av din personlige oppfatning på tross av totalt fravær av bevis.

Hvilken vitenskapelig metode baserer du dette utsagnet på? Mangel på bevis forteller bare nettopp det, at noe mangler. Man konkluderer ikke når noe mangler. Du trenger bevis for å konkludere, og har du ikke det, så får du lete videre. Men her har vi spørsmål av en art som ikke lar seg bevise. Da må du enten avholde deg fra et standpunkt, eller så må du gjøre det basert på tro. Da er din personlige oppfatning like god som andres.

 

Det du argumenterer for er uansett hvilken religion man tror på så "trenger du sannelig ikke andre til å fortelle deg hva du skal tro på". Det er helt riktig, men det er ingenting kritisk ved det. Dessuten så vil din tro, hvertfall i tilfelle med kristendommen, være spesifikt resultat av hva andre har fortalt deg at du skal tro.

Så å vurdere selv og ikke stole blindt på andre, det er ikke å være skeptisk?

 

Hva min tro er et resultat av er likegyldig så lenge det er min tro. Altså en tro jeg har formet selv etter min egen forståelse. En personlig tro vil aldri være prisgitt det andre har fortalt. Kristendommen er spesielt velegnet til å være en personlig tro, fordi den ikke er basert på noe annet enn nettopp troen. Ikke engang Bibelen er nødvendig.

 

Og uten beviser så kan vi enkelt forkaste det.

Igjen: Hvilken vitenskapelig metode bruker du som tilsier at mangel på bevis i seg selv er et bevis?

 

Hvis vi snakker om bibelens gud er det ikke nødvendig med vitenskap for å motbevise det, det holder med logikk med tanke på alle selvmotsigelsene.

Hvordan kan selvmotsigelser i en bok som forteller om et subjekt, være bevis for at dette subjektet ikke eksisterer?

 

Det du nevner her er jo noe vitenskapen ikke kan utforske enda. Men dine forgjengere har jo hatt lignende påstander om alt fra det biologiske mangfold til hvordan solsystemet form og dannelse. Her kan du ikke lenger si "dette kan vitenskapen aldri si noe om".

Nettopp. Men jeg står ikke til rette for det andre har gjort. Det er like mye dine forgjengere.

 

Jeg avskriver ikke at domenet for vitenskap kan utvides i fremtiden. Det er sannsynlig at det vil skje, men kanskje ikke like langt som du antyder.

 

Bibelen har jo et nyttig våpen for de som lar seg lure av dens tekst. Hvis du tror du kan støtte deg på din egen intuitive oppfatning eller vurderingsevne så er det direkte ubibelsk, du skal støtte deg til Jahve sin oppfatning:

"Trust in the LORD with all thine heart; and lean not unto thine own understanding."

Hvem er du som vil fortelle meg hva og hvordan jeg skal tro? Nå opptrer du nettopp slik en religiøs leder gjør ved indoktrinering. Jeg skjønner jo at det er vanskelig for deg å forholde deg til en som meg som har en tro som fremstår uangripelig. Du føler behov for å putte alle troende i samme bås. Når du møter noen utenfor båsen blir du opprørt og sier: Kom deg tilbake til båsen, slik at min kritikk blir gyldig!

[Gjest Bruker-95147]

Riktig Horten Market, du må være så vennlig og snill å forholde deg til den boksen som motstander har vent seg til å bruke, og nekter du å etterkomme den henstillingen, er du så klart en suspekt og uærlig troende

 

sånn er det bare

[cuadro]

 

Du vil strengt ikke anse Jesus som Guds sønn; da en slik påstand rett og slett ikke lar seg konfirmere gjennom god skeptisk metode.

At Jesus er Guds sønn er en påstand som overhode ikke lar seg etterprøve. Dette er dermed ikke noe som lar seg underlegge en vitenskapelig vurdering. Det er nettopp derfor vi sier at vitenskap og religion er to forskjellige domener. Vitenskapen har simpelthen ikke noe den skulle ha sagt om slike påstander. Når folk likevel hevder å kunne si noe om dette på vitenskapelig grunnlag, er det like dumt som når noen tilbakeviser vitenskapelige funn og sannheter basert på religiøse åpenbaringer.

 

 

Jeg skriver "god skeptisk metode", at du forvirrer dette med vitenskap skal ikke jeg klandres for. Nå er det heller ikke slik at religion og vitenskap er to helt forskjellige domener, og der lever du nok i en boble for deg selv. Men det er en annen debatt. Du har dog rett i at påstanden "Jesus er Guds sønn" overhodet ikke lar seg etterprøve, som er hva jeg også sier, og siden en skeptiker "aksepterer naturlige possibilistiske forklaringer fremfor overnaturlig possibilistiske forklaringer" så havner vi på samme konklusjon atter en gang. En skeptiker vil strengt ikke tro at Jesus er Guds sønn. Du kan hevde at dette ikke er et nøkkelelement i kristendommen, men da snakker vi som sagt ikke samme språk.

[Larzen_91]

 

Hvis ikke så burde påstanden om at Jesus er guds sønn forkastes dersom man er en skeptiker.

Er du skeptisk til om din kone er trofast? Det burde du om du er skeptiker. Om det ikke kan bevises at hun er trofast, burde du ikke forkaste henne?

 

Du feiler i din motstand mot kristne fordi du ikke skjønner hvorfor de har valgt å tro. Det er ikke fordi påstanden om Guds sønn er sannsynlig. Det er den ikke, faktisk er den helt latterlig. Folk tror fordi det gir dem noe. Det gir også deg noe å ha et tillitsfullt forhold til din kone, selv om det ikke kan bevises at hun er tilliten verdig. Men du tror det så sterkt at du bygger livet ditt rundt det. Kun hvis tilliten beviselig blir brutt forandrer du oppfatning.

 

 

Tror det som menes av Imlekk her er at 'default' posisjonen er nøytral. Altså mangel av tro. Dersom man konstant går og mistenker kona for utroskap uten bevis som tilsier at hun er det så er man også en dårlig skeptiker, og burde forøvrig i utgangspunktet ikke være gift.

[Imlekk]

Er du skeptisk til om din kone er trofast? Det burde du om du er skeptiker. Om det ikke kan bevises at hun er trofast, burde du ikke forkaste henne?

Jeg er ikke gift, så akkurat den problemstillingen bommer litt på meg. Men la oss nå si at jeg var gift.

 

Men det er en viss forskjell på analogien din. For det første så ville jeg, dersom jeg var gift, hatt god empirisk støtte for at min hustru eksisterte. Både fra meg, og mine bekjente ville antakeligvis også kunne bekreftet at hun eksisterte.

 

Siden min hypotetiske hustru gikk med på å gifte seg med meg så er det god støtte for at hun var varme følelser for meg, noe som også ville vært bekreftet gjennom andre ting (e.g. fysisk kontakt på ymse måter, hyggelige handlinger til min fordel og hennes ulempe). Jeg ville kunne konkludere med at hun antakeligvis ikke ville ønsker å såre meg uten grunn.

 

I tillegg er det noe man kan forvente fra dagliglivet at folk generelt sett ikke er utro.

 

Jeg kunne nok kommet på en del mer hvis jeg tenkte meg litt om. Men allerede nå skal vi si at jeg har god støtte for at a) min hypotetiske hustru eksisterer, og b) hun er glad i meg, c) hun inngikk en avtale (ekteskap) hvor hun sannsynligvis har vært innstilt på å ikke være utro, og d) forventninger fra den daglige tilværelsen gir meg grunn til å tro at hun ikke vil være utro.

 

Som igjen impliserer at hun ikke er utro.

 

Kan jeg vite at hun garantert ikke er utro? Nei, men det er gode grunner til å anta at det ikke er tilfellet.

 

Den kristne guden er - åpenbart - noe helt annet. Din analogi feiler fullstendig. Forskjellen er at jeg vil ha gode grunner til å tro at min kone både eksisterer og er glad i meg. Til sammenligning så oppfyller ikke den kristne guden noen av de to kriteriene.

 

Du feiler i din motstand mot kristne fordi du ikke skjønner hvorfor de har valgt å tro. Det er ikke fordi påstanden om Guds sønn er sannsynlig. Det er den ikke, faktisk er den helt latterlig. Folk tror fordi det gir dem noe. Det gir også deg noe å ha et tillitsfullt forhold til din kone, selv om det ikke kan bevises at hun er tilliten verdig. Men du tror det så sterkt at du bygger livet ditt rundt det. Kun hvis tilliten beviselig blir brutt forandrer du oppfatning.

Nei. Det virker som om problemet her er at du ikke skjønner hva diskusjonen handler om. Den handler om man kan være skeptisk til den kristne troen og samtidig være kristen. Du har ikke gitt noen gode argument for dette.

 

Jeg er faktisk temmelig god forståelse for hvorfor folk er religiøse. Blant annet så kan jeg godt forstå at man får noe ut av det.

 

Dette er derimot ikke et argument for at den religiøse troen er korrekt.

[Horten Market]

Det er helt sentralt i kristen (og jødisk) tro at Gud eksisterer i verden kun som en idé. Å være skeptisk til at Gud eksisterer som idé, ... Vel, jeg trenger ikke karakterisere et slikt standpunkt.

Selvfølgelig kan man da både være skeptisk og kristen på samme tid, når det så åpenbart ikke er noen motsetninger.

 

Problemet i debatten er at dere ikke skjønner hva kristen tro innebærer, og dermed argumenterer mot stråmenn.

 

Det eneste alle kristne har til felles, er troen på kjærlighet. Det er det som er kristen tro. Er du skeptisk til kjærlighet? Det er i så fall et noe sært standpunkt. Passer ikke dette med din oppfatning av hva kristen tro innebærer? Det er ditt problem. På vegne av alle mennesker sier jeg at vi vil ha oss frabedt at andre skal fortelle oss hva vi mener og tror.

Endret 29. november 2014 av Horten Market

[Sheasy]

1. Du vil ha deg frabedt at andre forteller hva kristne mener og tror.

2. Du forteller hva kristne mener og tror.

3. Jeg har egentlig ikke et tredje punkt.

[Horten Market]

Du er målløs? Hvem har rett til å gi et standpunkt innhold, om ikke den som kommer med standpunktet?

 

Kommentaren din er meningsløs.

[Sheasy]

Jeg er sjelden målløs. Titt og ofte har jeg ikke mye fornuftig å si, men det kommer alltids et eller annet ut.

 

Hvilket standpunkt er det vi egentlig snakker om?

 

La meg oppsummere hva du faktisk skrev, så kan du rette opp i eventuelle misforståelser.

 

1. Det er helt sentralt i kristen og jødisk tro at Gud kun eksisterer som idé.

2. 'Dere' skjønner ikke hva kristen tro innebærer.

3. Du skjønner hva kristen tro innebærer.

4. Du snakker for alle mennesker.

5. Det eneste kristne har til felles er troen på kjærlighet.

 

La oss se bort fra 2-4, selv om de er interessante nok i seg selv.

 

1. Er det? Det er absolutt ikke et inntrykk jeg har fått. Det finnes riktignok flere eksempler på kristne tolkninger dette stemmer for, men at det er helt sentralt for religionene er nytt for meg. Her må du gjerne utdype. Det bør ikke være noe problem, ref. punkt 3. Jeg prøver ikke å sette deg fast her, dette vil jeg genuint høre mer om.

 

5. La oss se bort fra at jeg ikke helt skjønner hva det betyr å 'tro på kjærlighet'. Er dette alt? I tillegg, er det nok? Gitt at alle kristne tror på kjærlighet, er alle som tror på kjærlighet kristne? Med andre ord, om en muslim/hinduist/jøde/buddhist/ateist/new age-etellerannet tror på kjærlighet, er denne personen da kristen?

 

Hva med Jesus? Jeg har liksom oppfattet han som ganske viktig. Guds sønn, og alt det der. Treenigheten også, selv om ikke alle godtar denne.

 

Men detaljer som dette er egentlig ikke så viktig. Jeg er mest fascinert over at at du har rett til å si hva kristen tro innebærer, og ikke lmlekk. Er det fordi du vet bedre? Hvis ja, hvem andre har rett til å si hva kristen tro innebærer? Er det noen som har mer rett til dette enn deg?

 

Om du er kristen selv, er det derfor du har denne retten? Hvis ja, har alle kristne denne retten? Hvis kristne så har forskjellig oppfatning av hva kristen tro innebærer, noe de åpenbart har, hva da?

Endret 29. november 2014 av Sheasy

[Horten Market]

Takk for en mer seriøs tilnærming.

 

1. Det er helt sentralt i kristen og jødisk tro at Gud kun eksisterer som idé.

1. Er det? Det er absolutt ikke et inntrykk jeg har fått.

Jeg formulerte meg på en måte som nok vil få mange til å heve øynene. Men sagt på følgende måte er det lite kontroversielt: Den kristne/jødiske Gud er ikke en del av sitt eget skaperverk.

Siden Gud har skapt alt som finnes, er den logiske følge av dette at Gud bare finnes som en idé for oss.

Nå tror jo kristne på en annen, uavhengig og ikke-fysisk verden, men det er en annen debatt.

Jeg er mest fascinert over at at du har rett til å si hva kristen tro innebærer, og ikke lmlekk. Er det fordi du vet bedre? Hvis ja, hvem andre har rett til å si hva kristen tro innebærer? Er det noen som har mer rett til dette enn deg?

 

Du blander to utsagn. Her var det ikke snakk om kristen tro generelt, men min tro. Det kan være mange oppfatninger om hva jeg mener, men bare jeg sitter med fasiten om det. Det gjelder for alle mennesker, derfor sa jeg at dette sier jeg på vegne av alle. La hvert menneske representere sine egne meninger.

 

Når det gjelder hva kristen tro generelt innebærer, så er det den som representerer denne troen som har det privilegium å definere det. Hver og en kan ha sin egen oppfatning, men det kalles stråmannsargumentasjon om du argumenterer mot dette fremfor det den andre faktisk står for.

Endret 29. november 2014 av Horten Market

[Abigor]

Sakramentene er helt sentrale i den kristne tro. Katolisismen er helt sentral i den kristne tro. Det er ikke slik at katolikker oppfatter det som en ide at vinen blir til jesus blod under nattverden. Katolikkene tror at det faktisk skjer en magisk forvandling av vinen og at den blir til blod.

[Larzen_91]

Litt underholdende med den typiske "dere skjønner bare ikke hva kristendom er"-argumentasjonen. Det at kristne har brukt ordet som en paraply som innefatter alle sub-religionene kommer godt med så man kan kalle seg verdens største religion. Men det kommer ikke like godt med når man i enkelte tilfeller identifiserer seg likt med mennesker som har helt andre synspunkter. Det å si at kristne kun tror på gud som et konsept vil jeg si er direkte løgn, da det er plenty av kristne som lidenskapelig har det som livsverk å vri om på vitenskap for å bevise at gud faktisk eksisterer.

 

Utgjør en gud noe forskjell? Dersom man tror på gud utelukkende som et konsept, hva er vitsen? Gir det noen praktiske fordeler som man ikke kunne hatt foruten gudskonseptet? Dersom en gud faktisk utgjør en forskjell, med andre ord har innflytelse på den virkelige verden som en entitet, da er det ikke lenger kun et konsept.

 

Men satt dette til side, ja dersom kristne tror på gud som et konsept, så har jeg et kristent syn på gud. Konseptet er ille definert ofte, men dog et konsept. Det tror jeg de fleste ateister er enig i. Har alle ateister da et kristent synspunkt på gud?

[Horten Market]

det er plenty av kristne som lidenskapelig har det som livsverk å vri om på vitenskap for å bevise at gud faktisk eksisterer.

Det er sant, men det er ikke et kriterium for å komme under den kristne paraply. Den eneste nødvendige fellesnevner for kristne er beskrevet i Joh 3:16:

 

 

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

 

At mange tror på noe mer enn dette får stå for deres egen regning. Det er som oftest dette mer som forvares og "bevises" med stor iver og trang, så ikke rart at det blir misforståelser om hva kristen tro er.

 

 

Men satt dette til side, ja dersom kristne tror på gud som et konsept, så har jeg et kristent syn på gud. Konseptet er ille definert ofte, men dog et konsept. Det tror jeg de fleste ateister er enig i. Har alle ateister da et kristent synspunkt på gud?

 

Den var god.

 

Konseptet Gud har et spesielt innhold i den kristne lære. Det er ikke troen på eksistensen som betyr noe, men troen på innholdet (3:16) som sier noe om hva eller hvem Gud er. En ateist bør greit kunne være med på både konseptet og innholdet i det. Fremdeles er det jo bare en idé. Det springende punkt for en ateist er at den kristne tror det finnes en annen, ikke-fysisk verden der konseptet er virkelig.

 

Tenker du på Big Bang, så fantes det ikke noe før det. Tid og rom og naturlover er et resultat av BB. Denne tilstanden er umulig å fatte for våre hjerner. Det er umulig å vite noe om verden før BB, for den fantes ikke etter vår forstand av eksistens. På samme måte finnes heller ikke den religiøse verden.

[Abigor]

Hvis jeg hadde fått en bibel hver gang jeg hørte en kristen snakke om den presise definisjonen av kristendommen så hadde det blitt varmt i peisen resten av livet.

 

De kristne som ikke har samme definisjon som deg da? Er de... falske kristne?

[Larzen_91]

Hvis jeg hadde fått en bibel hver gang jeg hørte en kristen snakke om den presise definisjonen av kristendommen så hadde det blitt varmt i peisen resten av livet.

 

De kristne som ikke har samme definisjon som deg da? Er de... falske kristne?

 

Ja, for eksempel paven. Er han en juksepave?

[Imlekk]

Det er helt sentralt i kristen (og jødisk) tro at Gud eksisterer i verden kun som en idé. Å være skeptisk til at Gud eksisterer som idé, ... Vel, jeg trenger ikke karakterisere et slikt standpunkt.

Så Gud eksisterte ikke i verden som Jesus? Jesus var ikke en ekte historisk figur som trasket rundt i midtøsten et sted?

 

I så fall så tror jeg du argumenterer for en form for deisme, ikke kristendommen.

 

Selvfølgelig kan man da både være skeptisk og kristen deist på samme tid, når det så åpenbart ikke er noen motsetninger.

Jeg rettet på denne for deg

 

Problemet i debatten er at dere ikke skjønner hva kristen tro innebærer, og dermed argumenterer mot stråmenn.

Det virker ikke som om så mange kristne skjønner hva kristen tro innebærer heller...

 

Det eneste alle kristne har til felles, er troen på kjærlighet. Det er det som er kristen tro. Er du skeptisk til kjærlighet? Det er i så fall et noe sært standpunkt. Passer ikke dette med din oppfatning av hva kristen tro innebærer? Det er ditt problem. På vegne av alle mennesker sier jeg at vi vil ha oss frabedt at andre skal fortelle oss hva vi mener og tror.

Okay. Jeg tror - igjen - at du burde spre ditt livssyn til andre kristne, så de slutter å tilbe feil gud. Sånn som ha Lewis fyren, for eksempel - åpenbart ikke en kristen.

 

Hvis jeg hadde fått en bibel hver gang jeg hørte en kristen snakke om den presise definisjonen av kristendommen så hadde det blitt varmt i peisen resten av livet.

Ja, for eksempel paven. Er han en juksepave?

Hah, takk til dere begge for en god latter på morgenkvisten!

[cuadro]

 

det er plenty av kristne som lidenskapelig har det som livsverk å vri om på vitenskap for å bevise at gud faktisk eksisterer.

Det er sant, men det er ikke et kriterium for å komme under den kristne paraply. Den eneste nødvendige fellesnevner for kristne er beskrevet i Joh 3:16:

 

 

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

 

At mange tror på noe mer enn dette får stå for deres egen regning. Det er som oftest dette mer som forvares og "bevises" med stor iver og trang, så ikke rart at det blir misforståelser om hva kristen tro er.

 

Det var nettopp på grunn av en slik bred tolkning at jeg tok utgangspunkt i dette i innlegg #11, og videre i innlegg #26, og med utgangspunkt i denne ene tingen kan konkludere med at kristendom og skeptisisme er uforenelige - i tilnærmingen av akkurat denne problemstillingen. Nå skal det sies at en slik bred fortolkning på ingen måte er mer valid enn andre fortolkninger som strengt følger samme leve-tekst, og at fraskrivelsen er en klassisk "no true scotsman", og det følgelig ikke er korrekt at man fører en stråmannsargumentasjon ved å påpeke motsetninger ved flere hold. I værste tilfelle argumenterer man ikke mot akkurat den fortolkningen du personlig har, men en fortolkning som likevel er representantiv innad kristendommen, enn om ikke absolutt, i tillegg til at også den tilsynelatende bredeste form også har blitt vurdert tidligere.