Privatisering av eldreomsorg

[Geitebukk]

Det er mye snakk om eldreomsorg hvordan vil kvaliteten på omsorgstjenetene endres om man privatiserer den?

[Horten Market]

Det er veldig enkelt: En tjeneste som har som mål å tjene mest mulig, altså med fokus på lønnsomhet, vil aldri kunne gi like gode omsorgstjenester som den som har nettopp omsorg som mål. Om tjenesten er privat eller offentlig har ingenting å si for dette.

 

Argumentet for privatisering er effektiv bruk av pengene. Det betyr ikke nødvendigvis bedre tjenester, for det er altså avhengig av hvilket mål eierne har.

 

Du må også tenke på hva du mener med privatisering. Virkelig privatisering innebærer at private både driver tjenestene, og at private betaler selv for tjenestene. I en velferdsøkonomi er det aldri snakk om privatisering i egentlig forstand, men at staten kjøper tjenester fra private aktører. Altså at det fremdeles er staten som betaler for tjenestene. En slik modell vil i utgangspunkter ikke få ut gevinsten av privatisering, men heller føre til at private får inntekter som staten ellers ville hatt. I praksis betyr det overføring av fellesskapets verdier til noen få private hender.

 

For å få ut gevinsten som privatisering kan gi, må aktørene utsettes for reell konkurranse. Staten prøver å løse dette gjennom anbud, men det har vist seg som en dårlig vei å gå, fordi det er ingen garanti for at vinneren av anbud kan levere tjenestene til avtalt pris. Dessuten mister man dynamikken i markedet. Når et selskap først har vunnet et anbud, trenger det ikke i like stor grad ta hensyn til endringer i markedet som skjer løpende.

 

En løsning som har vært foreslått, er at pengene fra staten følger brukeren. Det betyr at den som trenger for eksempel en sykehjemsplass, selv velger institusjon, så betaler staten for plassen direkte til institusjonen. Problemet med dette er tjenesten ikke blir konkurranseutsatt på pris. Institusjonen får betalt uansett. En bedre modell er derfor at et minimumsbeløp overføres til brukeren, så kan brukeren selv velge hvor pengene skal brukes, og hvor mye. Om en bedre tjeneste ønskes, kan egne midler legges til.

 

Et prinsipp du kan trekke ut av dette, er at det må være nærhet mellom den som bruker en tjeneste, og den som betaler. Jo større avstand mellom disse, desto mindre effektiv bruk av pengene.

 

Men det er et problem til som må nevnes: Dersom pengene øremerkes til sykehjemsplass, hvem skal da avgjøre hvor mange sykehjemsplasser det er behov for? Det vil jo være et marked for det antall plasser staten har valgt å betale for. Men det betyr ikke at behovet er dekket, eller motsatt, at det er et virkelig behov for alle plassene det betales for. Derfor må vurderingen av behov også overlates til brukeren. Det beløpet den potensielle sykehjemsbrukeren får på konto fra staten, må derfor stilles fritt til disposisjon for hva brukeren måtte ønske.

 

Så her har du enda et prinsipp: Det er brukeren av en tjeneste som må avgjøre om det er behov for tjenesten.

 

Og hovedprinsippet er jo mindre innblanding fra andre, desto bedre.

Endret 25. november 2014 av Horten Market

[leifeinar]

Selv om tanken på at det skal tjenes penger på at folk er syke/gamle er helt feil. Så mener jeg at det helt fint kunne eksistert private sykehjem slik at folk som ville kunne kjøpe tjenester der.

 

Slik ting er i dag er det overhodet ikke nok senger og ikke nok under planlegging.

Endret 25. november 2014 av leifeinar

[Horten Market]

Så mener jeg at det helt fint kunne eksistert private sykehjem slik at folk som ville kunne kjøpe tjenester der.

Det er flust av private sykehjem i Norge.

[the_last_nick_left]

Selv om tanken på at det skal tjenes penger på at folk er syke/gamle er helt feil.

Hvorfor er det forskjellig fra å tjene penger på at folk er sultne, syke eller har hull i tennene?

[ole_marius]

At man spår skeptisisme at arbeidstakere på private institusjoner skal få automatisk dårligere arbeids og lønnsvilkår pga større krav om sunn drift av tilbudsproduksjonen, enn offentlig ansatte, er å frykte uten mål og mening. Arbeidsmiljøloven skal sikre lik lønn for likt arbeid.

 

Videre trekker så trekker man frem at det er fyfy for private å drive med profitt. Hvor hen lønnen går er blant annet til et overskuddslager til årsdrift som bærer preg av et lite lønnsomt år. At man ivaretar mulighet til å gi lønn og unngå oppsigelser er positivt. Dermed blir min konklusjon at når man kjøper et tilbud, der pasienten og ansatt ved sykehus blir ivaretatt (fra privat eller offentlig), ser jeg ingen grunn til å diskutere hvor hen man kjøper tjenesten fra.

 

Frivillige organisasjoner blir oftest trukket frem som at dem har andre forutsetninger for å drive sin virksomhet, enn offentlige. Det virker som at en privat velferdsleverandør ikke gjør dette pga synet om menneskeverd er viktig, ei heller det å hjelpe andre som trenger det. Profitt er sjeldent hovedgrunnen til hvorfor andre etablerer alternativer for det offentlige. En sykepleier i Tromsø mente at hun kunne tilby velferd på et sykehjem bedre, mer fornuftig og ha enda bedre kvalitet enn hva hennes tidligere arbeidsgiver, kommunen kunne.

Endret 25. november 2014 av ole_marius

[vidor]

Forskjellen mellom det private og offentlige viskes jo mer og mer ut. Behovsdekning vs profitt er jo fremdeles et poeng, så fullprivatisering er ikke ønskelig.

[The Avatar]

Litt av problemet mellom offentlig og private sjukeheimstjenester er også kven som skal avgjere kor høgt nivået på tjenesten skal være.

 

Eit privat selskap kan tilby nøyaktig like gode eller betre tjenester enn det offentlig og samtidig få fortjenesten ved å gjere arbeidet meir effektivt.

Men faren er stor for at effektivitetsjaget etterkvart går utover kvaliteten på tjenestene ved at ein tar enkelte snarvegar.

På den andre sida så har det offentlige ikkje noke mål om å gjere det billeg, det offentlige utfører den nødvendige tjenesta koste kva det koste vil. Går ein med underskudd så må kommunen/staten spytte inn meir penger.

 

Den idieelle løysninga ville sjølvsagt vært eit mellomting der ein åpner for at også private kan være med å levere slike tjenester, men der ein samtidig passer på at tjenestene holder ein grei kvalitet.

[del_diablo]

Min forståelse av privat eldreomsorg handler om at de private ikke sette opp de samme reglene, så de gamle kan drive på omtrent som de driver på før, dog med litt mer pleie ved siden av for å kompansere for alderen og manglende evne til å støle seg videre.

Samt de som er for syke til å være hjemme, men ikke syke nok til å dra på eldreomsorgen.

 

Skulle ikke forundre meg om hele debatten har vokst frem fordi det offentlige har en mangel her og der, og de blir merkbare når såre mor skal inn for å kjenne på de.

[BareGjest]

Asylmottakene ble jo privatisert i sin tid, men det at private aktører klarer å tilby samme tjenestetilbud som det offentlige og i tillegg gå i overskudd mistenker jeg er bare tull. Skal man tjene penger så må man kutte samtlige utgifter inn til beinet og gjerne enda lengre.

 

"Veseth sier til Dagbladet at det stort sett er lønna til ansatte og bemanningen som mottakene profitterer på. Og når bemanningen går ned stiger risikoen for konflikter på mottaket, mener han.

- Da har man ikke nok ressurser til miljøarbeid som for eksempel å oppdage småkonflikter. Da kan de bli store, før de ansatte oppdager dette. Med så lav bemanning som mange mottak har, er det en sikkerhetsrisko for både ansatte og beboere. Mange mottak har nattevakter som går alene. "

 

http://www.dagbladet.no/2010/07/20/nyheter/innenriks/asylmottak/12570589/

[Horten Market]

Den idieelle løysninga ville sjølvsagt vært eit mellomting der ein åpner for at også private kan være med å levere slike tjenester, men der ein samtidig passer på at tjenestene holder ein grei kvalitet.

Så da har vi den ideelle løsningen i Norge, mener du? For vi har både private og statlige sykehjem. Det som diskuteres politisk er om statlige sykehjem skal konkurranseutsettes. Det er ikke privatisering, jmf. mitt første innlegg her.

[Horten Market]

Hvorfor er det forskjellig fra å tjene penger på at folk er sultne, syke eller har hull i tennene?

Ja, hva er galt med å gifte seg for penger, liksom? En prostituert leverer jo den samme seksuelle tjeneste som en kjæreste, så hva er forskjellen? Skjønner ikke at folk driver på med kjærester, når den samme tjenesten kan kjøpes for penger, av en privat aktør som har fokus på lønnsomhet, da må vel den seksuelle tjenesten de leverer være bedre? En kjæreste koster faktisk mye mer over tid.

 

Men virkeligheten viser et annet bilde. Der målsetningen er maksimal lønnsomhet, vil det gå utover kvaliteten på tjenesten som leveres. Og der det er maksimal fokus på tjenestekvalitet, så vil det gå utover lønnsomheten. Man må gjøre et valg mellom lønnsomhet og tjenestekvalitet.

Endret 25. november 2014 av Horten Market

[Skatteflyktning]

 

Det er veldig enkelt: En tjeneste som har som mål å tjene mest mulig, altså med fokus på lønnsomhet, vil aldri kunne gi like gode omsorgstjenester som den som har nettopp omsorg som mål.

Samme gjelder alle varer og tjenester, private vil aldri kunne gi like gode produkter eller tjenester som Staten, ettersom de private kun er ute etter å tjene penger, mens Staten bryr seg om menneskers virkelige behov.

 

 

Lada (AvtuVAZ) var hovedsaklig eid av den russiske staten frem til 2014. I år har Renault-Nissan desverre karret til seg kontrollen, og vi kan dermed forvente at Lada ikke lenger vil fortsette med sin perfeksjon mye lengre ettersom fokus på lønnsomhet utvilsomt vil gå utover kvaliteten på bilene til Lada.

 

 

Lada model 2015:

Endret 26. november 2014 av Skatteflyktning

[the_last_nick_left]

 

Hvorfor er det forskjellig fra å tjene penger på at folk er sultne, syke eller har hull i tennene?

Ja, hva er galt med å gifte seg for penger, liksom? En prostituert leverer jo den samme seksuelle tjeneste som en kjæreste, så hva er forskjellen? Skjønner ikke at folk driver på med kjærester, når den samme tjenesten kan kjøpes for penger, av en privat aktør som har fokus på lønnsomhet, da må vel den seksuelle tjenesten de leverer være bedre? En kjæreste koster faktisk mye mer over tid.

 

Men virkeligheten viser et annet bilde. Der målsetningen er maksimal lønnsomhet, vil det gå utover kvaliteten på tjenesten som leveres. Og der det er maksimal fokus på tjenestekvalitet, så vil det gå utover lønnsomheten. Man må gjøre et valg mellom lønnsomhet og tjenestekvalitet.

 

Dette er stråmannsargumentasjon og det vet du. Det er klart det er utfordringer ved å konkurranseutsette kompliserte tjenester som for eksempel eldreomsorg, men det betyr ikke at det uten videre er umoralsk å tjene penger på det. I mange tilfeller er det gevinster ved å konkurranseutsette og da kan de som leverer tjenesten tjene penger på det samtidig som det offentlige bruker mindre ressurser enn uten konkurranseutsetting. Det hele krever selvfølgelig en klart definert standard for hva et pleiedøgn skal innebære slik at man kan kontrollere at de eldre faktisk får de tjenestene det betales for.

[Gjest Bruker-95147]

På bakgrunn av erfaring med flere forskjellige typer omsorg og grupper av brukere/pasienter innenfor privat helse, mener jeg at private fint kan gjøre like god jobb som de offentlige, men disse private må også ha noen som følger dem tett opp, og da tror jeg staten er den beste "vaktbikkja"

[Gothminister]

Det er mye snakk om eldreomsorg hvordan vil kvaliteten på omsorgstjenetene endres om man privatiserer den?

Den vil selvsagt bli langt bedre. Jeg har selv erfaring fra å jobbe ved private sykehjem og offentlige. Mye er likt, men tiden til pasientene er langt bedre en ved det offentlige. Det er sikkert mange som vil påstå at det offentlige er best, uten at de selv har den minste erfaring fra virkeligheten. Det handler mest om ideologi og en lært forestilling om at det offentlige er best. Det er selvsagt tøv. De samme regler gjelder ved offentlige som private. Vi er de samme helsepersonell, med den samme etikken og autorisasjonen. Og de som vet hva det innebærer, de forstår hva jeg mener. Andre burde vel strengt talt være varsomme med sterke meninger om dette.

[Horten Market]

 

Det er veldig enkelt: En tjeneste som har som mål å tjene mest mulig, altså med fokus på lønnsomhet, vil aldri kunne gi like gode omsorgstjenester som den som har nettopp omsorg som mål.

Samme gjelder alle varer og tjenester, private vil aldri kunne gi like gode produkter eller tjenester som Staten, ettersom de private kun er ute etter å tjene penger, mens Staten bryr seg om menneskers virkelige behov.

 

 

Hvis du leser det som faktisk står, så ser du at jeg ikke skriver noe som helst om privat vs. statlige tjenester. Det er ikke gitt at staten ikke har maks lønnsomhet som mål, og det er ikke gitt at private har det. De fleste, om ikke alle helse- og omsorgstjenester, ble opprinnelig startet opp på privat initiativ, der formålet var å hjelpe mennesker. At det er mulig å tjene penger på dette i tillegg, er jo flott. Men om hovedformålet er å lage en pengemaskin, så vil kvaliteten på det som leveres forringes. En riktig konkurransesituasjon vil også regulere dette slik at det lønner seg å levere god kvalitet, men det forutsetter at den som betaler for tjenesten er den samme som bruker den. Dette er et oversett moment i slike debatter.

[Horten Market]

Dette er stråmannsargumentasjon og det vet du. Det er klart det er utfordringer ved å konkurranseutsette kompliserte tjenester som for eksempel eldreomsorg, men det betyr ikke at det uten videre er umoralsk å tjene penger på det.

Jeg har ikke noe sted sagt at det er umoralsk å tjene penger, så det er du som setter opp en stråmann.

 

Jeg skal gjenta det jeg har sagt, men med andre ord: Den som har som mål å levere en god tjeneste, vil levere en bedre tjeneste enn den som ikke har det som mål. Håper det fremstår logisk og uomtvistelig når du leser det slik.

 

I mange tilfeller er det gevinster ved å konkurranseutsette og da kan de som leverer tjenesten tjene penger på det samtidig som det offentlige bruker mindre ressurser enn uten konkurranseutsetting.

Konkurranseutsetting, med betydning det har i en velferdsstat, gir ingen slike gevinster, fordi det uansett er staten som betaler. Det må fullprivatisering til for å oppnå det du ønsker, men det er de færreste villige til. Selv FrP er livredd for dette.

 

Det hele krever selvfølgelig en klart definert standard for hva et pleiedøgn skal innebære slik at man kan kontrollere at de eldre faktisk får de tjenestene det betales for.

Hører jeg det ropes om mer byråkrati? Og dette skal bli mer effektivt og billigere ...

 

Sosialdemokrater skjønner ikke det frie markedet, derfor får vi slike kvasiløsninger som "konkurranseutsetting", som fører bare til mer sløsing, dårligere tilbud, og på toppen en berikelse av noen få "private" på fellesskapets bekostning.

 

Merk deg dette: Privatisering kan aldri innebære at staten betaler.

[Skatteflyktning]

 

Hvis du leser det som faktisk står, så ser du at jeg ikke skriver noe som helst om privat vs. statlige tjenester.

Har lest igjennom en gang til, og muligens var jeg litt rask på avtrekkeren. Ettersom det er litt uklart akkurat hva du mener om privat vs offentlige tjenester, burde jeg nok ha bedt om avklaring først.

[тurbonєℓℓo]

 

Det er veldig enkelt: En tjeneste som har som mål å tjene mest mulig, altså med fokus på lønnsomhet, vil aldri kunne gi like gode omsorgstjenester som den som har nettopp omsorg som mål.

Samme gjelder alle varer og tjenester, private vil aldri kunne gi like gode produkter eller tjenester som Staten, ettersom de private kun er ute etter å tjene penger, mens Staten bryr seg om menneskers virkelige behov.

 

 

Lada (AvtuVAZ) var hovedsaklig eid av den russiske staten frem til 2014. I år har Renault-Nissan desverre karret til seg kontrollen, og vi kan dermed forvente at Lada ikke lenger vil fortsette med sin perfeksjon mye lengre ettersom fokus på lønnsomhet utvilsomt vil gå utover kvaliteten på bilene til Lada.

 

 

Lada model 2015:

 

Jeg tok meg friheten til å sitere deg i bloggen min, jeg.

http://turbonelloliberalismen.blogg.no/1406726780_religis_tro_p_politik.html