Utroskap

[199989]

Jeg trenger utenforstående synspunkter på min livssituasjon akkurat nå. For å gjøre en lang historie kort så slo jeg opp med kjæresten min for 6 mnd siden, rett og slett fordi han var på et annet sted i livet enn meg (Vi var sammen i 4,5 år). Det var ufattelig tungt, for jeg ville egentlig bare at han skulle prøve å forandre seg bittelitt. Som å få seg en jobb å begynne studere (Vi er 25 år). Jeg elsket han og tok bruddet veldig tungt, noe han også gjorde. Vi snakket masse i ettertid og etter 3 mnd ble vi eni om å så smått begynne å "date" igjen. Etter som tiden gikk var begge klare over at følsene var bare sterkere for hverandre og at vi ikke klarte å ha et liv uten hverandre. Men, vi måtte begge jobbe med problemene våre før vi kunne innlede et forhold. Derfor fortsatte vi å møttes en gang sånn ca. annen hver uke. Vi lovde hverandre å ikke holde på med noen andre.

 

Nå viser det seg at han hadde sex med ei random jente fra tinder for 1 uke siden. Han sier selv han ikke forstår hvorfor han gjorde det og at han angrer noe helt sinnsykt. Han sier det er noe som aldri har vært i tankene hans, da jeg spurte hvor lenge han har tenkt på at det er noe han vil gjøre. Jeg spurte han da hva det var som fikk han til å gå så langt. Da svarer han bare: "Jeg vet virkelig ikke. Jeg forstår det ikke selv". Samme natt, som han var hos denne jenta fikk jeg nattameldingen: "God natt verdens fineste jente <3" mens han var hos henne. Dagene etter var han kjempe god på mld å sa jeg er den beste jenta i hele verden og at han føler følsene han har for meg aldri vil komme til å gå bort. Han sa han ville dø med meg.

 

Så kom det til torsdag, dagen jeg fikk vite alt sammen. At han hadde hatt sex med ei anna jente.

 

Hvordan skal et menneske takle noe sånt? Han sier jeg aldri må tro han ikke elsker meg. Men hvordan skal jeg klare å se på dette som "greit". Hvordan skal jeg komme meg videre etter dette? Etter alt han har sagt. Etter at vi har lovd hverandre å ikke holde på med noen andre mens vi jobbet med problemene våre. Han sa det var det siste jeg skulle bekymre meg fordi han ville aldri klart å vært utro. Men, så klarte han det tydeligvis likevel.

 

Jeg sa at jeg har forstått, ut fra det han har gjort, at han egentlig er klar for å gi slipp på meg. Da fikk jeg tilbake: "Nei, jeg vil ikke slipp på deg".

 

Er det noen som forstår noe av dette? Hvorfor gjør mennnesker sånn når man elsker en annen? Jeg vet han er lei av å ha det vondt, det er vi begge. Men tror han å ligge med en annen løser smerten? Han måtte jo ha vist om konsekvensene når han dro til henne. Han måtte jo vite, at å gå inn til henne og kle av henne ville resultere i at han mistet jenta han ville død med og som han sier betyr alt for han?

 

Jeg er i desperat trang etter noen råd, eller forståelse. Om noen har vært i lignene situasjon osv. Jeg elsker han utrolig mye, samtidig som jeg vet jeg fortjener bedre. Men likevel, så klarer jeg ikke å se for meg et liv uten han. Og han er jo egentlig ikke en fæl fyr. Denne hendelsen kom som et giga sjokk, for akkurat det å ligge med ei anna jente var noe som aldri sneifa tankene mine, at han kunne gjøre... Jeg klarer ikke å slutte elska han, selv om han har gjort det værste han noen gang kunne gjort.

Endret 24. november 2014 av 199989

[Slai]

Tenk på det som et håndtrykk med et nys i etterkant, det er bare litt hud mot hud. Eller tenk at han egentlig bare onanerte med en annen person i stedet for hånda si. Det ER ikke en så stor greie som vi skal ha det til, egentlig.

 

Hjelper slik tankegang deg?

[Elefantmesteren]

jeg tror ikke det finnes særlig med gode råd for å lette en situasjon som dette. spesielt vanskelig å gi råd når fyren selv ikke vet hvorfor han gjorde slik han gjorde...

[rockPaperScissors()]

Kan hende han bare var redd for å bli alene, derfor sjanset han hos flere på én gang. Det virker ikke som ett bra trekk i ettertid, nei.

[mrdalesen]

Jeg mener det er svært individuelt, personer reagerer svært annerledes på alt mulig, Man kan jo si at dere ikke var sammen så han hadde ''egentlig'' ingen forpliktelser. Selv så mener jeg et ord er et ord. Og selv kunne jeg ikke stolt på en person som sier at hun elsker meg mens hun er fysisk med noen andre, og latwr som ingenting. Du må velge selv hva du vil gjøre, men jeg hadde ansett det som et varselflagg når dere hadde en avtale SELV om dere IKKE var sammen. MEN som sagt så er det individuelt, jeg er altfor følsom selv, så du får se..

[Slai]

Hvis avtalen var å ikke være på andre enn hverandre er man jo sammen. That is sort of the general definition.

[anon12234]

Når han har seg med en annen jente og kun tenker på deg etterpå så har han nå fått prøvd sine følelser ordentlig ovenfor deg og han vet at det er bare deg som gjelder.

[Leo_]

Du har først dumpa ham, og så dingler du gulrota foran ham i begrensede mengder. Det unnskylder ikke det han har gjort men jeg tviler ikke et sekund på at han er forvirra og lei hele situasjonen dere er i og da er det lett å ta feil avgjørelse.

[herzeleid]

Kan jo tenkes at lysten tok overhånd, og at han etterpå innså hvor mye han trenger deg og hvor redd han er for å miste deg. Kanskje har angsten for at han har ødelagt alle muligheter med deg fått ham til å forstå at du egentlig er det viktigste for han.

[AnonymDiskusjon]

Ikke sløs bort tiden på han. Han visste nok akkurat hva han gjorde men var egoistisk. Han prøvde vel å få vekk skyldfølelsen ved å være ekstra god mot deg. jeg skjønner ikke hva andre her mener med "det er bare litt hud med en annen person" og "han er bare glad i deg". er man glad i noen så gjør man ikke sånt.

 

jeg ville gått videre og ikke sett meg bakover, hvordan skal du kunne stole på han igjen etter dette? Jeg tror desverre ikke det blir et bra forhold når det begynner på den måten.

Anonymous poster hash: 0a071...e0c

[€uropa]

Det gjør det ikke nødvendigvis greit. Men du såret ham først. Selv om du tok ham tilbake, ødela du noe, og da dere bare ble enige om å treffes og ikke være i et forhold, tok du ham bare halvveis tilbake. Han er kanskje glad i deg, men likevel sint, lei seg og forvirret over hele situasjonen. Og som Leo sier, er det da ekstra lett å trå i salaten, selv om han vet at det er galt. Samtidig er det lett å overdrive og si ting som man ikke nødvendigvis mener, og det er vanskelig å vite hva man vil og bestemme seg for hva som er lurt å gjøre.

[oscrue10]

Når han først tar i bruk Tinder, sitter og skriver med ei (eller flere) derifra, deretter bestemmer seg for å treffe henne og til slutt finner ut at han skal ha sex med henne, da er det så bevisste valg at dette ikke burde være noe å lure på, samme hvor mye dere (tror/sier at dere) betyr for hverandre.

 

Prøvde bare å skrive den lengste setningen på diskusjon.no.

[BadCat]

Når man gjør seg avhengig av andre kan man gå på en smell når som helst. Man bør realisere retning og egne mål i livet uavhengig av andre mennesker og ta det som en bonus å ha romantiske relasjoner.

 

Verken fortid eller fremtid eksisterer, kun nå. Tanken om at en partner må være eksklusiv er absurd, en slags form for perfeksjonisme og/eller tvangstanke. Ingen kommer til å være eksklusive livet ut dersom de har tilbud fra andre attraktive kandidater.

 

I disse forbrukstider hvor produsentene spekulerer i oppgraderte modeller av mobiltelefoner og annet i planlagte intervaller, hvorpå forbrukerne biter på agnet slik at de stadig er på jakt etter oppgraderinger selv om gjeldende modell er fult funksjonell, bør en ta det for gitt at de fleste mennesker ikke har noen skrupler med å oppgradere partneren så snart muligheten byr seg.

 

Den mest sannsynlige måten du kan få en eksklusiv partner på er å velge en stygg mann med gjennomgående dårlige attributter, en som få andre damer vil ha. Selv en slik mann kan bli attraktiv for konkurrerende damer dersom de observerer ham sammen med en partner.

 

Ikke noe er perfekt. De mest anerkjente kunstnere, forfattere, komponister, osv har kun lyktes med brøkdeler av sine verker. Troen på at noe skal være 100% eksisterer kun i tankene og har ingen ting med virkeligheten å gjøre. I beste fall kan man over en lengre tidsakse oppnå at en partner er eksklusiv mesteparten av tiden. 100% ekskusivitet er kun mulighet i et forhold som varer i et begrenset tidsrom.

 

Selv den beste har dårlig dømmekraft under stress (blodet flyttes fra vitale organer i overkroppen og ut i armer og ben, såkalt flykt eller kjemp modus), påvirkning av feks alkohol eller ved sjeldent gode tilbud.

 

I et forhold med over gjennomsnittlig mulighet for å holde sammen, hvor begge lover ekskusivitet er det kun et spørsmål om hvem som feiler først. Selvsagt bør man holde seg på matta så mye som mulig, men at begge gjennom et langt samliv skal lykkes 100% i å avstå fra samtlige tilbud fra andre er høyst urealistisk. Den som tror noe annet lurer seg selv.

 

Tilstander endrer seg over tid. Begreper som aldri og alltid bør brukes med forsiktighet og helst ikke brukes i det hele tatt. Det går for en periode å være eksklusiv dersom man ikke har tid, mulighet eller ikke har lyst til å krype til sengs med noen andre. Fjerner man en eller flere av sidene i trianglet blir det vanskeligere å holde seg på matta.

Endret 26. november 2014 av BadCat

[oscrue10]

Når man gjør seg avhengig av andre kan man gå på en smell når som helst. Man bør realisere retning og egne mål i livet uavhengig av andre mennesker og ta det som en bonus å ha romantiske relasjoner.

 

Verken fortid eller fremtid eksisterer, kun nå. Tanken om at en partner må være eksklusiv er absurd, en slags form for perfeksjonisme og/eller tvangstanke. Ingen kommer til å være eksklusive livet ut dersom de har tilbud fra andre attraktive kandidater.

 

I disse forbrukstider hvor produsentene spekulerer i oppgraderte modeller av mobiltelefoner og annet i planlagte intervaller, hvorpå forbrukerne biter på agnet slik at de stadig er på jakt etter oppgraderinger selv om gjeldende modell er fult funksjonell, bør en ta det for gitt at de fleste mennesker ikke har noen skrupler med å oppgradere partneren så snart muligheten byr seg.

 

Den mest sannsynlige måten du kan få en eksklusiv partner på er å velge en stygg mann med gjennomgående dårlige attributter, en som få andre damer vil ha. Selv en slik mann kan bli attraktiv for konkurrerende damer dersom de observerer ham sammen med en partner.

 

Ikke noe er perfekt. De mest anerkjente kunstnere, forfattere, komponister, osv har kun lyktes med brøkdeler av sine verker. Troen på at noe skal være 100% eksisterer kun i tankene og har ingen ting med virkeligheten å gjøre. I beste fall kan man over en lengre tidsakse oppnå at en partner er eksklusiv mesteparten av tiden. 100% ekskusivitet er kun mulighet i et forhold som varer i et begrenset tidsrom.

 

Selv den beste har dårlig dømmekraft under stress (blodet flyttes fra vitale organer i overkroppen og ut i armer og ben, såkalt flykt eller kjemp modus), påvirkning av feks alkohol eller ved sjeldent gode tilbud.

 

I et forhold med over gjennomsnittlig mulighet for å holde sammen, hvor begge lover ekskusivitet er det kun et spørsmål om hvem som feiler først. Selvsagt bør man holde seg på matta så mye som mulig, men at begge gjennom et langt samliv skal lykkes 100% i å avstå fra samtlige tilbud fra andre er høyst urealistisk. Den som tror noe annet lurer seg selv.

 

Tilstander endrer seg over tid. Begreper som aldri og alltid bør brukes med forsiktighet og helst ikke brukes i det hele tatt. Det går for en periode å være eksklusiv dersom man ikke har tid, mulighet eller ikke har lyst til å krype til sengs med noen andre. Fjerner man en eller flere av sidene i trianglet blir det vanskeligere å holde seg på matta.

 

Det jeg har markert er rett og slett vås. Du burde være mer forsiktig med bruken av "ingen" og "kun".

Endret 26. november 2014 av oscrue10

[BadCat]

Det kunne vært formulert bedre jeg og jeg står likevel ved det det da fullstendig partnereksklusivitet iikke eksisterer. I motsetning til deg begrunnet jeg mine påstander.

 

 

Does Perfection Exist?

Perfection as a concept has been reviewed, studied and answers have been proposed for centuries. It has a paradoxical answer if we attempt to apply its conceptual formalization to a material reality. Perfection exists as an abstraction of our minds, but is not attainable in the physical world. Outside of the objects of our minds like numbers, perfection is never quite realized in the real world. Actually, even with numbers we have imperfections. The numbers e and π to name two are imperfect numbers as they have no complete formation. No circle is exactly a collection of equidistant points p from a defined length r, or no line is ever an unerringly straight distance between two points A and B, or we never actually reach absolute zero, or any test we perform which measures anything is never 100% certain or correct. The last one is interesting, because the objection could be raised that a test with scored answers and the respondent gets every answer right, must be perfect. That is, this test is a measure of perfection right? Wrong! Any test that is given can never measure the respondent's knowledge of the entire subject the test covers. If a person takes an arithmetic test of 200 questions and gets 200 answers correct, this test isn't a perfect measure of the respondent's knowledge of all arithmetic. The test would have to ask every possible question in the area of arithmetic to show that. Furthermore, if we just confine ourselves to the test itself with the 200 correct answers, that too is not perfect. For you see, we have arbitrarily made this perfect. There is no basis in existence for this to be perfect. It is only when human beings create this category called perfection that this test can have that significance. This is at the heart of the problem with perfection. When human beings create an idea (concept) and set it as a measure, we've gone wrong already. As we shall see below, perfection is contrived. If it were an aspect of reality it could be discovered not prescribed. For instance, The Axiom of Choice in set theory mathematics is a beautiful theorem that was discovered and not contrived. It illustrates that in any collection of things there is a way to specify the relations among the members. That is, we can specify from the members of a set C, the members of a subset say D, that is contained within it. This concept allows us to define greater than, lesser than and equal to. A fundamental theorem that is the root of our arithmetic counting system. It met with some resistance, I should say when it was first proposed, by Ernst Zermelo, but we won't go into that. Let's look at perfection in depth.

 

Perfection is a chimera. It is one of many human ideas that doesn't exist. There is not a perfect thing, state or concept. The concept of perfection itself is flawed.

 

What I mean by the above statement is we have created this synthetic conception. Its meaning and substance exists in our cultures and individual minds. It doesn’t exist in reality. It furthermore doesn’t even exist in concept. By conceptualizing it, we are led to contradiction. If we define perfection in the abstract of some concept, that concept is always subject to change by new knowledge and thus by definition can’t be perfect. The very idea of perfection leads to a contradiction even in theory. One problem with perfection is it is always applied to things. Perfection itself is meaningless without reference to that which it applies. And the worst contradiction would be if we simply consider perfection the concept unapplied to be perfect. It would be completely meaningless, because a concept without an application has no relevancy at all.

 

Examples:

The concept of numeration without things, to which it can be applied, invalidates the concept of number.

 

The conception of space without space, to which it applies, does the same thing.

 

A second problem with Perfection, the conception, is it's comparative and mensurative. Is is not perceptual. We never experience perfection, we only reflect upon it.

 

Can you objectively tell me when you've ever experienced a perfection? I think not. Perfection is used to compare objects, ideas, states of beings, etc. This is done even in the empirical world. Engineers build complex systems based on measures of imperfection in them. For instance measuring the strength of metals, or efficiency of production processes, implementation of designs.... again, etc, etc. While this is useful in our world of technology, it is devoid of any intrinsic meaning.

http://abyssinia-iffat.com/DoesPerfectionExist.htm

Endret 26. november 2014 av BadCat

[oscrue10]

Hvorfor skal jeg argumentere for at dette eksisterer? Det blir som å kreve at jeg kan argumentere for at det finnes blå biler.