Å flytte tilbake til hjemsted etter 6 år

[OJ Doe]

Hei, en litt pussig, men kanskje ikke så uvanlig situasjon. Etter 6 år, hvor jeg har flyttet til et nytt sted, fått nye bekjentskaper, og gjort nye ting, har nå tiden kommet til at jeg skal flytte hjem til mitt hjemsted igjen. Jeg er egentlig ikke så nervøs for akkurat det. Jeg er derimot veldig nervøs for min forlovedes del.

 

Saken er den, at jeg var hverken populær, kul, eller særlig sosial, og ikke videre sosial intelligent da jeg var mindre. Ikke misforstå, jeg var ikke noen komplett idiot. Jeg var bare en litt stille og tilbakeholden fyr, som drev med sitt, og hang med mine venner, og det var kanskje ikke så veldig mange. Ikke den som ble invitert på fest, akkurat. Ikke at jeg var veldig lysten på det heller, jeg trivdes med mine ting. Min forlovede kjenner selvsagt ikke denne siden av meg, noe særlig. Hun kjenner meg som ekstremt arbeidssom, intelligent og full av selvtillit og pågangsmot.

 

Hun på den annen side, tilhørte nok den mer sosiale gjengen, og har alltid vært flink til å pleie vennskapene hun hadde hjemme. Jeg, for min del, har gjort nøyaktig det motsatte. Jeg har strengt tatt knapt sett disse mennskene på 6 år, og veldig mange av mine gamle venner har også forlatt hjemstedet. For et par år tilbake, gjorde jeg den geniale streken å bli med en av mine gamle venners, yngre søster hjem... Hva noen vet, eller om noen vet, aner jeg ikke. Kan kanskje anta det ikke var spesielt bra for vennskapene.

 

Så, det jeg lurer på: Hva i alle dager gjør jeg? Vi blir nok på mitt hjemsted i to år. Jeg må bygge et sosialt nettverk, men jeg er en helt annen person(jeg var 17 da jeg flyttet), og har vel strengt tatt brent en del broer. Det samme må jo min forlovede. Hva i alle dager kommer hun til å tenke, når/hvis hun får vite mer om meg, da jeg var yngre? Hun vil jo få venner, og jeg ser jo for meg at jeg blir et aktuelt tema.

 

Noen med erfaring, eller noe annet å komme med?

 

 

[Imlekk]

Ikke så mange relevante erfaringer at det gjør noe. Jeg er litt i samme situasjon som deg, med tanke på at jeg ikke har et enormt nettverk i hjemstedet. Noe har jeg, men ikke all verden - og av mye samme årsaker som deg.

 

Når det er sagt, så kan jeg ikke se for meg at din forlovede vil bli veldig plaget av at du har endret deg opp gjennom åra. Var hun alltid sånn som hun er nå, eller er det muligens en del av hennes fjortis-jeg som hun kanskje ikke er så fornøyd med nå? Jeg vil tro at uansett så tenker ikke du noe over det.

 

Hvor stort er dette stedet, sånn omtrent? Er det snakk om 100 innbyggere eller 20 000?

[€uropa]

Jeg har ikke opplevd det samme. Men jeg tenker to ting. Den ene er at det er mange som tenker at de har forandret seg mye, ikke liker den de var før og at du kanskje er ubegrunnet bekymret for at noe skal slå tilbake på deg. Den andre er at dere er forlovet og at dere må tåle så mye i det minste. Hvis noe du har gjort for seks år siden blir et problem, bør dere kanskje ikke gifte dere.

[Slai]

Meh. Hvis du var med ei møkkfin snelle med awesome personlighet ville du brydd deg om du fant ut at hun pleide være 300kg og at ingen likte henne når hun var 15, eller at hun hadde sex en gang med broren til ei venninne som ikke er en del av livet hennes lengre uansett?

[oscrue10]

Meh. Hvis du var med ei møkkfin snelle med awesome personlighet ville du brydd deg om du fant ut at hun pleide være 300kg og at ingen likte henne når hun var 15, eller at hun hadde sex en gang med broren til ei venninne som ikke er en del av livet hennes lengre uansett?

 

Her er det trolig kjønnsforskjeller, selv om disse tingene uansett burde ha liten betydning.

[Extraterrestrial]

Du har nok ikke så mye å beskymre deg for, med mindre du har løyet/gitt inntrykk for det motsatte av sannheten. Er det ett eller annet hun kommer til å finne ut av som hun nå ikke vet, så er det bedre at du selv sier det enn at hun muligens får høre det av en eller annen som vil kaste dårlig lys over deg. Vær åpen og ærlig med partneren din, så går det nok bra. Hvis hun ikke vil være sammen med deg lengre fordi du ikke var så populær da du var tenåring / evt. noe smådumt du gjorde da, så sier det vel forsåvidt mer om henne enn noe annet her.

[Slai]

Oscrue: mulig, men tror man uansett vil betrakte det som noe fjernt som om det er uekte. Som å høre om at en viss eksploderte i Kina i 1974. Hva folk reagerer på er hvem du er for dem der og da, så så lenge du ikke går tilbake til å være slik du var før men fortsetter å være den du er nå, tror jeg ikke det blir noe problem.

Endret 21. november 2014 av Slai

[Bytex]

Tror ikke du kommer til å få noen problemer. Du sier hun har holdt kontakt med masse venner, kanskje noen av dem er felles kjente. Uansett får du en ny omgangskrets når du flytter tilbake. Kanskje dine gamle "venner" har flyttet bort for lenge siden.

 

Du er forlovet nå, det var du ikke sist du bodde der. Du har et eget liv, trenger ikke andres liv så mye da.

Endret 21. november 2014 av Bytex

[OJ Doe]

Takk for svar. Jeg er ikke redd for at forholdet skal ryke, på noen måte. Gjør det det, så kan det være akkurat det samme. Da var det mye svakere enn noen av oss trodde. Jeg forsøker bare å gjøre det best og lettest mulig for oss begge to. Hvordan i alle dager bygger man en vennekrets med mennesker man til dels kjenner? Hvordan skal man lære å kjenne nye mennesker, når de er en del av fortiden din?

 

Jeg har ikke gitt intrykk for noe som ikke er sant. Men det vil jo være min side av historien, andre kan ha opplevd den forskjellig. Samtidig tror jeg det kan være rart for henne å se den jeg var.

 

Det at jeg har mitt eget liv, og ikke trenger andre, er ikke riktig, rett og slett. Jeg er veldig opptatt av å bygge et vennenettverk. Mest fordi jeg egentlig ikke har noen. Det ikke med i førstepost, men jeg har altså flyttet hvert år, i 6 år. Man har rett og slett ikke sjans til å bygge så sterke relasjoner på så kort tid, så jeg har egentlig bare en hel haug "bekjentskaper" og "perifere venner". Vi trivdes sammen, men vi bor på alle kanter av landet, og ingen av gruppene kjenner hverandre. Når vi da skal bli her i overskuelig fremtid, vil jeg gjøre det jeg ikke har gjort tidligere. Å bygge et godt nettverk.

[Bytex]

Men du kommer til å få en ny bekjentskapskrets, det er det jeg mener. Ikke at du ikke trenger venner. Men din livssituasjon er veldig forskjellig fra sist du bodde der. Du har alle muligheter til å bygge nettverk på hjemplassen dere flytter til. Bare å finne noen å mimre om fortiden med, eller folk som var voksne når du var mindre og kjenner deg igjen vil naturligvis snakke med deg. Tror ikke du har så mye å frykte.

[€uropa]

Antakelig er det ingen du kommer til å treffe som tenker like mye på dette som du gjør. De gamle vennene dine som enten har flyttet eller bodd der hele tida, har jo selv gått videre i livet, glemt gamle ting og er nok like klar over som du selv at folk forandrer seg mye fra 17- til 23-årsalderen. Å plukke opp gamle vennskap lar seg nok ikke gjøre, men dere kan jo få nye vennskap med folk du har eller ikke har kjent før.

 

Hvis du kommer fra en by, er det nok mulig å forsvinne i mengden i noen grad hvis ting blir ubehagelige. Hvis du kommer fra ei lita bygd, finnes det kanskje ei annen bygd i nærheten som er i rimelig avstand både til familien og arbeidsplassen?

[Bytex]

Jeg var skitredd når jeg ble invitert på en sommerfesthelg i hjembygda mi av bestekompisen min fra barndommen. Foreldrene hans bor der fortsatt, så jeg ble med opp dit noen dager. Turte knapt sove, men når vi først dro til sommerfesten bare kom folk jeg ikke har snakka med på 15 år bort og kjente meg igjen og prata ivei som om ingenting hadde skjedd de siste 15 årene. Flere av dem var folk jeg hadde vokst opp med, og de så jaggu ikke ulike ut heller.

 

Har ikke holdt kontakt med noen av de etterpå, men det var slettes ikke så skummelt som jeg trodde.

Endret 22. november 2014 av Bytex

[Notatblokk]

Jeg tror de eneste som får seg en overraskelse er de som forventer at du skal være helt lik som du var for seks år siden. Jeg er ikke i samme situasjon som deg, men de fra hjemstedet mitt har nok en helt annen idé om hvem jeg er, enn hvem jeg faktisk har utviklet meg til. Det plager ikke meg, det er mer sånn at jeg fryder meg litt hvis jeg f. eks møter noen på butikken og de kan se hvor awesome jeg har blitt . De aller fleste har flyttet derfra nå, da (1500-2000 innbyggere).

 

Prøv å tenke på det andre veien; tror du alle derfra fremdeles også er de samme? Samtidig... det er jo ikke sånn at du har gjort noe forferdelig heller. Forloveden din kjenner deg jo sånn som du er nå, og jeg antar du trives med deg selv nå/er den personen du ønsker å være.

[Extraterrestrial]

Da tror jeg det skal gå bra for deg. Noen opplever jo det nesten lettere å bygge et nettverk hvor man ikke er helt ukjent også.

[Woods]

Betyr det noe, egentlig?

 

Personlig tenker jeg ikke særlig over hvilke bekjente og venner jeg hadde på den tiden - og det samme gjør nok de om meg.

[1245112654122755325882462]

Dersom du kommer tilbake vil nok folk stifte en ny form for bekjentskap til deg enn den dem hadde før. De vil gjerne også se på det som en 'positiv utvikling' i fra deres ståsted.

[anon12234]

slapp av. kjør på. Dere finner nye venner uansett, man henger aldri med de vennene man hadde for 10 år siden uansett...... ingen forventer det. Si at dem du hang med har flytta og at de som er der nå har blitt så rare....