NRK-lisenskontroll gjennom vinduet

[Dragen]

Jeg finner "å ha" som et argument for eierskap og/eller bruk kun fordi den er i umiddelbar nærhet av person eller eiendom (eid eller leid) ganske tynt. Hvis man følger den logikken, så er man nødt til å betale årsavgift på bil fordi det står en ulåst bil med nøkkelen i tenningen på eiendommens fellesparkering. Man har trossalt mulighet til å bruke den. Eller at man skal betale veiavgift fordi man har rett og tilgang til å bruke veien.

 

Og til den som påstår at en TV fortsatt er en fjernsynsmottager etter plombering; en fjernsynsmottager som ikke kan ta i mot fjernsynssignaler, er per definisjon ikke en fjernsynsmottager.

[arne22]

Analogien til "bil" er kanskje ikke så aller verst. Krav om årsavgift for bil blir jo rettet mot bilens registrerte eier. Man kan ikke bli utsatt for et krav om årsavgift fordi man har "sittet på", lånt eller leid bilen for en periode. Bruk av bilen utløser ikke krav om årsavgift. Det kan se ut som om det på tilsvarende måte er slik at krav om TV lisens må rettes mot TV'ens "eier".

 

Kravet om TV lisens hviler i det grunnleggende på avtalerettslige prinsipper. Man må på en eller annen måte ha samtykket i av man vil "ha" eller ha "eierskap" eller "forpliktelse" i forhold til en TV mottaker.

 

Hvis man sjekker inn på et hotell der det står en TV så har man ikke samtykket i at man har akseptert å overta eierskap eller forpliktelser i forhold til hotellets TV apparat. Hvis man flytter inn i et hybelhus det eieren har plassert en TV på et fellesrom, så er ikke leietakeren avtalerettslig forpliktet i forhold til NRK som følge av dette. Tilsvarende hvis det viser seg at TV'en bare står der, det er faktisk ingen som eier den, da gir ikke dette grunn til et avtalerettslig forhold mellom NRK og den som flytter inn i denne studentboligen.

 

For at det skal finnes noe lovlig grunnlag for å kreve TV lisens så må det etter mitt syn finnes et rettsubjekt som har samtykket rent avtalemessig om å overta "rettigheter og forpliktelser i forhold til et TV apparat" og kravet må rettes mot dette rettsubjektet.

 

En TV som står plassert i et fellesrom og som ingen vil vedkjenne seg er etter mitt syn "lisensfri" all den tid at det ikke finnes noen "eier" å rette kravet mot. NRK med medhjelpere har den lovlige sanksjonsmulighet å beslaglegge apparatet.

 

Mitt syn på saken ut i fra det som jeg mener er "den faglig korrekte juss". Andre syn på saken?

[Herr Brun]

Kravet om TV lisens hviler i det grunnleggende på avtalerettslige prinsipper. Man må på en eller annen måte ha samtykket i av man vil "ha" eller ha "eierskap" eller "forpliktelse" i forhold til en TV mottaker.

Nei.

 

Din juss er på ingen måte "faglig korrekt", den er ikke basert på rettskildemessig argumentasjon men på frirettslig vrøvl.

 

Det er loven somg gir grunnlag for å kreve TV-lisens, og den stiller på ingen måte noe krav om avtalerettslig forpliktelse. Man trenger på ingen måte "rent avtalemessig" å ha overtatt "rettigheter og forpliktelser i forhold til et TV-apparat", man trenger å "ha" det. Dersom noen gir deg et TV-apparat, eller du finner det, så må du fortsatt betale TV-lisens så lenge du ikke sørger for å kvitte deg med det på en måte som anerkjennes i loven.

 

Videre er det ganske åpenbart at en TV i et fellesrom verken er eierløs eller uten noen som "har" den. Samtlige med tilgang til fellesrommet "har" TV. Seg i mellom kan selvfølgelig beboerne avtale at en eller flere skal dekke kringkastingsavgiften og andre skal slippe, men alle som faktisk har tilgang til rommet er ansvarlig overfor NRK.

 

Hva gjelder hotell-situasjonen så er det regulert i forskriften.

[arne22]

Hører jeg lyden av en Jusstudent?

 

Å motta en gave som medfører en forpliktelse hviller også på avtalerettslige prinsipper.

 

Det forekommer også at man gjennom vrøvl kan komme fram til en riktig konklusjon. Feil konlusjon forekommer også.

 

Det som ellers ville være interessant det er å se hvordan rettspraksis på dette området er. Min antakelse er at man ikke vil finne noe eksempel på at en gruppe personer som ikke utgjør et rettsubjekt har blitt pålagt eller tvunget til å betale noen TV lisens ut i fra et prinsipp om felles ansvar.

 

Hvis man mere at dette er rettspraksis, eller "innkrevingspraksis", at en gruppe personer som ikke utgjør et rettsubjekt blir avkrevd TV lisens i fellesskap, så bør man argumentere saklig for et slikt syn.

 

NRK er som kjent ikke noen ny institusjon, slik at det bør eventuelt finnes ganske mange eksempler, hvis slik praksis finnes. Jeg tror at dette ikke er tilfellet.

Endret 25. november 2014 av arne22

[Antatra]

Du hører lyden av to.

 

Å motta en gave med en forpliktelse overfor en tredjepart har ingenting med avtalerettslige forpliktelser å gjøre. Forpliktelsen bygger på lov og forskrift og forutsetter ikke dit samtykke.

 

Vilkåret om å "ha" er ikke et vilkår om eierskap eller samtykke forøvrig.

[arne22]

Synspunktet er interessant og egnet til å se nærmere inn på.

 

Jeg fant ellers fram til forskriften (som jeg ikke hadde lest gjennom). Den har et par interessante formuleringer (som støtter opp om at man kan kreve lisens også for den som "bruker" og ikke bare den som "eier". Dette blir da helt annerledes enn for en bil som er registrert på person.)

 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1980-10-23-8798

 

Jeg tror fortsatt at det forholder seg slik at kravet må være rettet mot et "spesifikt rettssubjekt". Tviler på at man finner noe praksis rundt inndriving av TV lisens fra en gruppe personer som alle sammen hevder at de ikke har noen TV, altså et slags delt eller kollektivt ansvar. Selv om man "tviler" så kan dette selvfølgelig være feil.

 

Et vilkår for at man skal ha et ansvar for TV lisensen, det er nok sannsynligvis noe i retning av at "TV tittingen" er en "ønsket" eller "villet handling". Hvis man flytter inn i et studentkollektiv der det står en TV på et fellesrom som man slettes ikke ønsker å se på, men som bare står der, i veien og til ulempe, for denne personen, så skulle ikke dette utløse noe lisenskrav i forhold til den som ikke ønsker å "ha" noe TV.

 

Man må på et vis ha "råderett over egen TV titting" for å kunne bli gjort lisensansvarlig.

 

Det rettsubjekktet som TV lisenskravet skal rettes mot må også være identifiserbart.

Endret 25. november 2014 av arne22

[arne22]

Sjekket dette "sporet" litt videre. (Ref prinsipper om rett rettskildebruk.)

 

I paragraf 9 i forkriften så framgår det noen vilkår eller prinsipper for lisensplikt.

 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1980-10-23-8798/%C2%A79#§9

 

Hva mener de to jusstudentene om dette. Er de studentene av en gruppe på 6 som ikke ønsker å ta TV'en i bruk ansvarlig for at de andre studentene tar TV'en i bruk?

 

Kan man måtte betale lisens fordi man utgjør det mindretall som ønsker at TV ikke skal brukes?

 

Og ellers, finnes det praktiske eksempler på indrivelse av lisens fra en gruppe studenter, eller andre grupper av personer, som ikke utgjør et identifiserbart felles rettsubjekt, der noen ønsker og andre ønsker ikke å se på TV?

 

Et grunnleggende vilkår for å bli avkrevd en TV lisens det er at man faktisk har valgt å "ha" en TV.

 

Man må også kunne identifisere det rettsubjektet som står bak dette valget for å kunne ha noe sted eller "person" å sende dette kravet til.

Endret 25. november 2014 av arne22

[Herr Brun]

Jeg sliter med å forstå argumentasjonen din om at det må finnes et "spesifikt rettssubjekt" som kravet kan rettes mot. Kravet kan da vitterlig rettes mot samtlige beboere, som alle er rettssubjekter. Det gjelder et alminnelig prinsipp om solidarskyld for forpliktelser som hviler på flere, som også gjelder her da ikke noe annet er nevnt. Det innebærer at NRK kan velge hvem de vil rette kravet mot.

 

At du ikke hadde lest forskriften før nå sier i grunnen mer enn nok om resonnementet ditt.

 

Synspunktet er interessant og egnet til å se nærmere inn på.

 

Jeg fant ellers fram til forskriften (som jeg ikke hadde lest gjennom). Den har et par interessante formuleringer (som støtter opp om at man kan kreve lisens også for den som "bruker" og ikke bare den som "eier". Dette blir da helt annerledes enn for en bil som er registrert på person.)

 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1980-10-23-8798

 

Jeg tror fortsatt at det forholder seg slik at kravet må være rettet mot et "spesifikt rettssubjekt". Tviler på at man finner noe praksis rundt inndriving av TV lisens fra en gruppe personer som alle sammen hevder at de ikke har noen TV, altså et slags delt eller kollektivt ansvar. Selv om man "tviler" så kan dette selvfølgelig være feil.

 

Et vilkår for at man skal ha et ansvar for TV lisensen, det er nok sannsynligvis noe i retning av at "TV tittingen" er en "ønsket" eller "villet handling". Hvis man flytter inn i et studentkollektiv der det står en TV på et fellesrom som man slettes ikke ønsker å se på, men som bare står der, i veien og til ulempe, for denne personen, så skulle ikke dette utløse noe lisenskrav i forhold til den som ikke ønsker å "ha" noe TV.

 

Man må på et vis ha "råderett over egen TV titting" for å kunne bli gjort lisensansvarlig.

 

Det rettsubjekktet som TV lisenskravet skal rettes mot må også være identifiserbart.

Nei, man må ikke ha råderett over egen TV-titting for å kunne bli gjort lisensansvarlig. Dersom du faktisk har tilgang til TVen så "har" du TV. Du kan for eksempel insistere på at de andre i kollektivet enten tar ansvar for avgiften eller fjerner TVen fra fellesarealet. Da vil du ha krav mot dem på at de dekker avgiften, men det fritar ikke deg for avgiftskravet fra NRK, fordi du oppfyller lovens krav om å "ha" (herunder leie eller låne) TV.

 

Vilkåret er ikke at du "ser på TV" (da kunne du kanskje nådd frem med din "viljesteori"), men at du "har TV".

 

Sjekket dette "sporet" litt videre. (Ref prinsipper om rett rettskildebruk.)

 

I paragraf 9 i forkriften så framgår det noen vilkår eller prinsipper for lisensplikt.

 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1980-10-23-8798/§9#§9

 

Hva mener de to jusstudentene om dette. Er de studentene av en gruppe på 6 som ikke ønsker å ta TV'en i bruk ansvarlig for at de andre studentene tar TV'en i bruk?

 

Kan man måtte betale lisens fordi man utgjør det mindretall som ønsker at TV ikke skal brukes?

 

Og ellers, finnes det praktiske eksempler på indrivelse av lisens fra en gruppe studenter, eller andre grupper av personer, som ikke utgjør et identifiserbart felles rettsubjekt, der noen ønsker og andre ønsker ikke å se på TV?

 

Et grunnleggende vilkår for å bli avkrevd en TV lisens det er at man faktisk har valgt å "ha" en TV.

Ja, så lenge TVen ikke faktisk settes bort slik det kreves i § 9 så kan du måtte betale lisens. Og nei, det er ikke et vilkår at du "velger" å ha en TV, i alle fall ikke på den måten du prøver å oppstille det. Du har "valgt" å ha en TV ved å bo et sted hvor du har tilgang til TV. Endret 25. november 2014 av Herr Brun

[krikkert]

I paragraf 9 i forkriften så framgår det noen vilkår eller prinsipper for lisensplikt.

 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1980-10-23-8798/%C2%A79#§9

 

Nei, forskriftens paragraf 9 handler ikke om vilkår eller prinsipper for lisensplikt. Denne bestemmelsen etablerer følgende:

 

- Kringkastingsavgiften fortsetter selv om en mottaker ikke er i bruk med mindre skriftlig melding sendes NRK før ny termin begynner. (Første ledd første og annet punktum)

- Betalt avgift refunderes ikke. (Annet ledd)

- Dersom mottakeren ikke lenger er i bruk men skal beholdes skal den settes bort, og den skriftlige meldingen skal bekrefte at den ikke vil bli tatt i bruk før NRK har fått melding om at den tas i bruk (tredje ledd), og NRK har rett til å kreve at mottakeren plomberes (fjerde ledd).

 

Det bestemmelsen regulerer er med andre ord spørsmålet om når avgiftsplikten opphører. Selve vilkårene for avgiftsplikt følger av forskriften §§ 1 og 2.

 

 

 

Generelt sett reiser du spørsmål om hva det vil si å 'ha' noe. Forskriften bruker uttrykket "den som har (bl.a. også den som låner eller leier) fjernsynsmottaker". Slik jeg ser det krever forskriften dermed at man må ha rettslig adgang til å benytte seg av fjernsynsmottakeren, og at denne adgangen må ha en viss varighet, men forskriften krever ikke at man må eie apparatet. Spørsmålet om man har slik rettslig adgang er et faktisk spørsmål, som krever sannsynlighetsovervekt.

[arne22]

Når man leser paragraf 9 så må man skille mellom "lovens ordlyd" og "lovens intensjon", eller eller "bakenforliggende rettslige prinsipp". Hva orlyden er det kan alle se, og det behøver man vel ikke å forklare.

 

Det prinsippet som jeg også leser ut av paragraf 9 det er at det å stille seg i en slik posisjon at man må betale TV avgift, det skal være et frivillig valg, der valget å "ha en TV" må være valgt av den som eventuelt "har TV". I en situasjon der man flytter inn og "TV bare er der" så har man ikke gjort et slikt valg.

 

Man kan i prinsipp ikke gjøres lisensansvarlig for et valg gjort av andre enn en selv.

 

De fleste slike saker vil jo være mer eller mindre åpne før de kommer opp til en rettsavgjørelse. De fleste advokatene taper jo sine saker i ca 50% av tilfellene og noen advokater taper i så mye som 90% av sakene de får prøvd for en domstol. Det er sånn sett ikke noen god (nok) begrunnelse at en jurist mener det ene eller det annet for å kunne vite hva som egentlig er "rett" i forhold til en "sak".

 

Det som jo allikevell kan være en god hjelp, det er å kikke inn i lovdatas "registre" for å avdekke hva som er "gjeldende rettspraksis" rundt innkreving og inndriving av TV lisens. Min antakelse er at man ikke finner noe eksempel på at en gruppe personer har blitt gjort felles ansvarlig for en felles TV innefor et fellesareal, slik som beskrevet over.

 

Finner man fram til noe slikt eksempel?

[Antatra]

Jeg gir meg ende over!

[arne22]

Det pleier vanligvis ikke å ha så god effekt.

 

Rettspraksis, lovforarbeider og lovetterarbeider pleier å hjelpe.

 

Det skulle være nokså enkelt "å slå opp".

Endret 25. november 2014 av arne22

[sjurtf]

Det prinsippet som jeg også leser ut av paragraf 9 det er at det å stille seg i en slik posisjon at man må betale TV avgift, det skal være et frivillig valg, der valget å "ha en TV" må være valgt av den som eventuelt "har TV". I en situasjon der man flytter inn og "TV bare er der" så har man ikke gjort et slikt valg.

 

Man kan i prinsipp ikke gjøres lisensansvarlig for et valg gjort av andre enn en selv.

 

Det bør være relativt lett å se om det står en TV i kollektivet i når du er på visning. Og flytter man inn et sted uten å sjekke forholdene først så er det vedkommendes egen feil, og får heller velge å flytte ut igjen.

 

Det er mulig og finne seg et sted å bo hvor det ikke står en TV ved innflytting.

 

Man har altså et valg.

[krikkert]

Det prinsippet som jeg også leser ut av paragraf 9 det er at det å stille seg i en slik posisjon at man må betale TV avgift, det skal være et frivillig valg, der valget å "ha en TV" må være valgt av den som eventuelt "har TV". I en situasjon der man flytter inn og "TV bare er der" så har man ikke gjort et slikt valg.

 

Man kan i prinsipp ikke gjøres lisensansvarlig for et valg gjort av andre enn en selv.

 

Tøv.

[arne22]

Det "vanlige" eller det "mest normale" det vil jo være at hvis det på et hybelhus eller en eller annen "institusjon" står en TV på et fellesrom, så vil dette TV'er være eid av huseier som også betaler lisens. Den enkelte beboer vil vanligvis ikke da få regning fra NRK.

 

Hvis det der i mot er slik at den enkelte beboer kan ha TV i sin separate bolig eller på sitt rom, da blir dette som hovedregel en ny individuell lisens.

 

Et hovedprinsipp som framgår av forskriften det er et "for en TV så kreves det en lisens". Tre personer som ser på en TV kan for eksempel ikke bli avkrevd for tre lisenser. Det finnes i utgangspunktet bare ett lisenskrav til sammen.

 

Forskriften beskriver hele tiden "den som kravet kan rettes mot" i entall: "Den som har.."

 

Forskriften nevner aldri den alternative muligheten: "De som har .."

 

De interessante spørsmål er da:

 

Kan man så og si "tolke om" formuleringen "Den som har" til "De som har" slik at man gjør kravet for lisens gjeldende for flere personer samtidig?

 

Hvordan skal man i så fall fordele ansvaret mellom for eksempel 6 personer?

 

HVis det er slik at noen av de 6 ønsker å "ha" TV mens noen ønsker å "ikke ha" TV, har dette betydning for et slikt krav?

 

Når man skriver under på en leiekontrakt så inngår man en leieatale med huseier som kontraktspart. Har man da samtidig inngått en avtale med en tredjepart om å dele en NRK lisens?

 

Det normale i de aller fleste tilfeller det er jo at "alle må betale lisens til NRK". Det vil jo være interessant å se på eller undersøke om det finnes "huller" i dette regelverket.

 

Problemstillingen er jo såpass komplisert at hvis man skal si noe særlig mer enn det som følger av å lese lovteksten og forskriften, så må man kikke gjennom det som finnes tilgjengelig av rettsavgjørelser, lovforarbeider, lovetterarbeider, osv.

 

Det vil vel ikke være spesielt oppsiktsvekkende om NRK faktisk klarer å tyne noen kroner ut av alle som kikker på en TV, men det vil da være interessant nok, også å se litt på de alternative mulighetene.

 

Utgangspunktet er at det tilfellet at "mange har tilgang til en felles TV i et felles oppholdsrom" ikke er besrevet i reglene for NRK avgift, og så kan man eventuelt se litt næremere på hva man eventuelt kan få ut av det. Reglene omtaler aldr "de som har..".

 

http://www.nrk.no/lisens/sv-kun-hvem-skal-betale-1.11575233

 

Litt i pereferien i forhold til denne saken, men tar vare på disse linkene for videre undersøkelse/oppfølging:

 

http://www.regjeringen.no/pages/1974790/PDFS/STM200620070030000DDDPDFS.pdf

 

http://www.dn.no/etterBors/2014/06/13/Medier/sverige-nektes--kreve-tvlisens-fra-pc-og-nettbrett

Endret 25. november 2014 av arne22

[arne22]

Her var det da merkelig stille i tråden vår?

 

Jeg har sjekket litt opp med Lovdata hvordan "det juridiske landskapet ser ut til å ligge".

 

Konklusjonen er den at her er det heller vanskelig å finne rettskilder som sier hveren det ene eller det annet. (Men man kan jo ha noen meninger i forhold til de tema som er diskutert i tråden over.)

 

Det neste som så er interessant å se inn på, det er tema som: Hvem er det egentlig som er klageinstans og hvem er det som er tvangsmyndighet, og hvordan er den praktiske muligheten for å nå fram i en slik sammenheng. En tredje faktor, det er naturlig nok: Hvilken risiko løper jeg med å få prøvd saken juridisk.

 

Kort sagt: Hva er den mulige gevinst, hva er det mulige tap, og hvor stor er sannsynligheten for å nå fram til ønsket løsning, med å få prøvd saken juridisk?

 

La oss forutsette at man er den innflytteren i kollektivet som slettes ikke ønsker noen TV, som aldri ser på TV og som langt mindre ønsker å "ha" noen TV.

 

La oss si at NRK sin kontrollør rapporterer inn en mistenkelig TV observert på adresse x.

 

NRK lisensavdeling vil da måtte beslutte og begrunne hvorvidet de ønsker å rette et lisenskrav mot en person, mot flere personer, eller hvordan de vil fordele dette kravet. De vil ha få rettskider å støtte seg på, og dette vil sånn sett være en litt mer komplisert sak enn gjennomsnitt.

 

La oss så si at de til sist sender ut et krav mot person y som aldri har ønsket å "ha" noe TV, men som ble utsatt for den uønskede forstyrrelse på grunn av at noen andre "hadde" et TV på et fellesrom.

 

Person Y sender så et brev til NRK lisensavdeling og opplyser at dette er ikke min TV, jeg "har" ingen TV og jeg ønsker ikke å ha noen TV.

 

NRK kan så velge å opprettholde eller frafalle kravet.

 

Hvis NRK opprettholder kravet så vil neste trinn i prosessen være å sende en ny klage til NRK der man fastholder at man ikke "har", disponerer eller bruker noen TV og at man krever en klagebehadling hos Mediatilsynet.

 

NRK sin lisensavdeling vil så kunne frafalle eller opprettholde og begrunne kravet og så sende det over til Mediatilsynet for juridisk overprøving.

 

Prisen for denne klagebehandlingen er kroner 0,- og det kreves ingen andre juridiske kunnskaper eller kompetanse enn det som kreves for alminnelig brevskriving.

 

Mulig gevinst er at man slipper TV lisensen. Mulig risko er nær 0. Kostnadene er nær 0.

 

Man kan selvfølgelig ikke vite hva Medietilsynets avgjørelse vil være før tilsynet har behandlet saken, eller hvordan NRK sin lisensavdeling eventuelt vil følge opp saken.

 

MIn personlige vurdering av saken, som ikke beøver å være riktig, det er at dette er en sak som NRK sin lisensavdeling vil gi opp allerede før klagen har blitt sendt til Medietilsynet. Rettsgrunnlaget er rett og slett for uklart. (Synes jeg.)

 

Man kan aldri vite utfallet i en slik prosess, med sikkerhet, før saken har blitt prøvd.

 

Tvangsmyndighet, etter at man har tapt en eventuell klage er Statens Innkrevingssentral, og saken må eventuelt klages inn for de ordinære domstolene. Dette vil neppe lønne seg.

 

Aktuelle linker:

 

Forskriften.

NRK klage.
Om Medietilsynet.

Endret 26. november 2014 av arne22