Nordmenn, innvandrere og selvtillit

[diana]

Jeg er en innvandrer og har bodd i Norge i 4 år. I utgangspunktet opprettet jeg denne kontoen for å finne en norsk venn slik at jeg kan øve norsken min. Men siden dette er diskusjonsforum det er en ting jeg vil gjerne vite hva som dere mener om.

 

Hvordan føles det å snakke med noen som er i læreprosessen når det gjelder norsk språk? Når innvandrer sier feil, er forvirret og sjenert pga. at han klarer ikke å uttrykke seg så godt han ønsker eller forstår ikke hva som nordmann sier. Selv om han har gjentatt det i 3 ganger

 

Det jeg lurer på er hvordan å finne balanse mellom det overordnet og det underordnet parti i samtalen. Jeg føler meg vannligvis submisiv i samtalene med nordmenn. På grunn av språk (og stilling i samfunnet?). Kommer det til å bli sånn for alltid?

 

Har dere en dominant følelse ved møte med innvandrere? Hva føler dere?

 

Diana

 

 

P.S. Dere kan gjerne rette opp i feil

[Gjest medlem-169651]

Tror det varierer fra menneske til menneske. Jeg er en sånn som prøver å forstå så godt jeg kan så lenge du prøver å snakke norsk. Jeg kan gjerne hjelpe til samtalen med engelsk om det må til.

Jeg føler ikke at jeg dominerer samtalen om den andre er dårlig i norsk. Mange av vennene mine er innvandrere fra alle mulige land, så for meg er det en del av hverdagen.

 

Men jeg nekter å snakke svensk eller dansk. De gidder aldri prøve å lære seg norsk.

 

En annen ting du må huske er at vi nordmenn ikke har så mye selvtillit. Jeg kjenner mange nordmenn som er gode i engelsk, men som er så usikre på sine egne ferdigheter at de aldri tør å snakke engelsk med noen.

 

Har du bodd i Norge i bare 4 år vil jeg si du skriver meget bra norsk. Jeg kjenner nordmenn som ikke skriver så bra norsk.

Endret 20. november 2014 av medlem-169651

[Bjarnemann]

Nå er jeg kanskje litt annerledes enn folk flest, da jeg har en svært liberal holdning til innvandring og innvandrere. Jeg ønsker dere av hele mitt hjerte velkommen, og synes det er spennende med alle erfaringene og de nye perspektivene innvandrere tar med seg til Norge. Innvandring beriker norsk kultur.

 

Jeg har flere venner som har utenlandsk bakgrunn, flere av dem kom til Norge i en ganske voksen alder. Jeg føler meg langt fra overlegen disse av den grunn, men jeg passer gjerne litt på hvordan jeg formulerer meg slik at det jeg sier blir forstått. Jeg unngår for eksempel kompliserte ord og lange setninger. Jeg bruker mye spørsmål i samtalen for å være sikker på om personen har forstått eller ikke forstått. Jeg studerer norsk som andrespråk på UiO dette semesteret, og slike spørsmål skal være bra både for at vi kan forstå hverandre, men også til å hjelpe personen med å lære. Om en person snakker flytende eller gebrokkent ("dårlig") norsk har ingenting å si for meg for hvordan jeg forholder meg til han i en samtale. Eller hva jeg tenker om personen for den saks skyld.

 

Oppsummert: spennende med nye mennesker i Norge! Jeg føler meg langt fra dominant og synes det er spennende med alt denne personen kan og har opplevd som ikke jeg har.

 

 

Edit: enig med han over. Har du bodd i Norge i bare fire år så skriver du veldig bra norsk. Norsk er et språk som er vanskelig å lære seg.

Endret 20. november 2014 av Bjarnemann

[€uropa]

Det legger så klart en liten demper på samtalen da jeg tilpasser meg nivået til den andre personen. Jeg legger meg ikke ut på lange og voldsomme resonnementer hvis ikke jeg er sikker på om innvandreren forstår dem. Jeg har jo forståelse for at det er krevende å lære seg et nytt språk og bruke det aktivt. Jeg flyttet selv til Tyskland for tre måneder siden og jeg har fått kjenne på hvor vanskelig det er å uttrykke alt man har lyst til å si med et tredjespråk.

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Jeg begrenser kanskje litt hva jeg sier, om jeg er usikker om det blir forstått, men sånn ellers synes jeg bare det er sjarmerende. Blir nesten litt varm i hjertet når jeg ser innvandrer snakke så godt de kan med selvtilitt. Føler ikke at jeg dominerer samtalen, men jeg kan godt forstå at innvandrere føler seg litt underlegne når de ikke mestrer språket. Merker iallefall det når jeg skal snakke engelsk med noen som er veldig gode:S

[Imlekk]

Interessant tema.

 

For min del så har jeg en tendens til å gli over i engelsk i slike samtaler, og kan være litt utålmodig. Samtidig så har jeg virkelig sansen for at innvandrere faktisk gjør en god innsats for lære seg språket. Og det virker som om du har gjort en god jobb!

 

Når det gjelder det med å være underdanig i samtalen så mistenker jeg at det kan komme som en naturlig konsekvens dersom den ene parten ikke føler seg komfortabel med språket. Dersom man er i en situasjon med kun en annen person så har vi en tendens til å innta en dominant eller underdanig posisjon avhengig av hva den andre gjør. Så med andre ord, det at du føler deg usikker gjør at du selv (ubevisst) velger den underdanige rollen i en samtale.

 

P.S. Det å delta her på forumet i diskusjoner du syns er spennende kan være en veldig god øvelse for norsken din. Du trenger virkelig ikke føle at det er vanskelig å forstå deg sånn som du skriver her

Endret 20. november 2014 av Imlekk

[1245112654122755325882462]

Føles i grunn litt 'begrensende' siden vi som har dialekt ofte må legge bort denne faller litt den naturlige flyten bort. Når det kommer svar som til og med en som prøver hardt ikke klarer å forstå så blir det fort at man tar det på ett annet språk, da aller helst Engelsk i mitt tilfelle.