Voksne mennesker kan være godtroende, dømmende og onde!

[KunSakligeTilbakemeldinger]

Som forelder så skal vi lære opp barna til å være snille med hverandre og vi kaller oss gode eksempler. Dette er langt fra realiteten og vi voksne bør kanskje se litt på hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Ikke stopp å les nå for jeg kommer til poenget etterhvert.

Jeg bor på et sted som er ca 30 minutters kjøring fra byen. Det er et lite samfunn med rundt 500 fastboende. Det ligger en skole der med et fåtall elever. Samholdet blant foreldre på skolen er derfor veldig tett. Dette er altså et sted hvor alle kjenner alle.

Da vi flyttet til dette stedet for 5 år siden var alt fryd og gammen. Vi var alle venner og alle ble invitert til alt av hva som foregikk av ting og tang i nabolaget. Jeg og min kone ble veldig godt kjent med et nabo par som har barn i samme alder. Min kone stolte såpass mye på henne at hun valgte å ha henne som forlover i bryllupet vårt.

 

Det var etter bryllupet alt gikk galt. Forloveren til min kone kuttet all kontakt og etterhvert så var det flere som sluttet å snakke med oss. Flere av naboene sluttet til og med å hilse på oss når vi gikk forbi hverandre, traff hverandre på butikken eller ved andre arrangementer.

Dette gikk så langt at jeg til slutt valgte å ta kontakt med forloveren til min kone for å nøste opp i hva som var galt. Da fikk jeg slengt i mot meg at en trøtt, sliten, sutrete og hyl gråtende 2 åring ikke var en god nok grunn til å ikke møte opp i barne -bursdag. En videre argumentasjon var at å gi beskjed 2 timer før var uakseptabelt.

 

Det er riktig at vi ikke kom i barne-bursdagen og det er helt riktig at vi ikke gav beskjed før det var 2 timer igjen til bursdagsbesøket, men hva skal man gjøre? En hver forelder vet at det er meningsløst å dra med seg en 2 åring i barnebesøk når barnet er så trøtt, sliten sutrete og hylete. Å dra uansett vil være rene torturen for barnet etter min mening. Da er det bedre å la barnet hvile. Når det gjelder å gi beskjed 2 timer før så kan jeg ikke fatte og begripe hvordan det skal være mulig å gi beskjed om det tidligere. Hvis noen kan forutse slikt så vil jeg gjerne ha vedkommende til å gi meg vinnertallene til lottotrekningen på Lørdag.

 

Hele diskusjonen bestod av en saklig og rolig tone fra min side og roping, kjefting og smelling fra andre siden. Til slutt fikk jeg nok og sa til henne at dersom hun ikke kunne diskutere dette på en skikkelig måte så var det rett og slett ikke noe poeng i å fortsette samtalen. Samtalen ble da avsluttet.

Nå hadde vi et svar på hvor skoen trykket og jeg må helt ærlig si at vi ble litt forundret over det. Tiden gikk videre og vi fortsatte å legge merke til at flere sluttet å hilse på oss. Vi sluttet å få invitasjoner til sosiale samlinger og nå er det gått så langt at hvis jeg kommer med et spørsmål til f.eks idrettslaget på facebook så blir jeg hengt ut. Jeg kan faktisk skryte av at jeg er den mest kommenterte innleggsforfatteren på enkelte facebook grupper, men langt i fra på en positiv måte. Nå vil du kanskje tenke at "hvorfor stiller han ikke bare spørsmålet direkte?". Det er blitt gjort. Mange ganger. Den veien får jeg ikke svaret jeg er ute etter lenger.

Etterhvert skjedde noe veldig uvant, men veldig viktig. En forelder inviterte oss over på middag. Underveis fikk vi spørsmål om noe var skjedd mellom min kone og forloveren. Da lettet en stor stein fra hjertet mitt. Første tanke var: Finnes det faktisk noen der ute som oppsøker sannheten i stedet for å dømme? Vi fortalte vår side av historien og er nå veldig gode venner med denne forelderen. Det håper jeg og tror kommer til å fortsette for denne forelderen har faktisk vist seg å støtte og forsvare oss under ryktene selv før vi kjente henne og før hun fikk vite vår side av saken.

Resten har fortsatt som før og nå er vi snart nede på et nivå der ingen ingen gidder å hilse på oss mer. Vi fikk nylig en invitasjon, men den var til en dugnad. Denne invitasjonen skal ikke vi engang ha siden vi er leietakere. Jeg kommer uansett til å møte opp som alltid, selv om det ikke frister med tanke på behandlingen vi har fått.

Min bønn til alle dere der ute er: Ikke døm før dere vet begge sider av en sak. Oppsøk heller den ryktene gjelder. Det vil gjøre ting mye bedre for deg og for den det gjelder. Tro meg! Den dagen vi fikk spørsmålet om hva som var skjedd var en lettelse og en deilig bekreftelse på at det faktisk var noen der ute som er verdt å ta vare på.

Er det noen andre der ute som har lignende erfaringer? Er det noen som har forslag til hvordan man kan snu denne mentaliteten?

Endret 17. november 2014 av KunSakligeTilbakemeldinger

[Slai]

Høres ut som knall folk. Stort tap å miste kontakt med de.

[KunSakligeTilbakemeldinger]

Høres ut som knall folk. Stort tap å miste kontakt med de.

Hehe :-) Du har et godt poeng der. Det som bekymrer meg mest er om dette går ut over barna. Vi har ikke sett tendenser til det enda, men hvem vet.

[Gjest Slettet+981234789]

unnskyld at jeg ler, men hahah for noen folk...

[vidor]

Du forholder deg aldri til et menneske kun basert på ditt verdensbilde og reaksjoner. Du forholder deg til en lang rekke erfaringer i dem som godt kan avvike mye fra det du selv har vært igjennom. De urimelige reaksjonene du får er rimelige nok for den det gjelder men føles som urettferdig utagering fra et umodent menneske, fordi man tar upersonlige ting personlig p.g.a forankringen i det reelle hendelsesforløpet som ligger bak.

 

Enkelte er dramatisk emosjonelle basert på opplevde krenkelser og lav rasjonell forståelse av situasjonen. Sånn er reaksjonsmønsteret når dem ikke har hatt ok relasjoner før.

Endret 17. november 2014 av vidor

[KunSakligeTilbakemeldinger]

Du forholder deg aldri til et menneske kun basert på ditt verdensbilde og reaksjoner. Du forholder deg til en lang rekke erfaringer i dem som godt kan avvike mye fra det du selv har vært igjennom. De urimelige reaksjonene du får er rimelige nok for den det gjelder men følels som urettferdig utagering fra et umodent menneske, fordi man tar upersonlige ting personlig p.g.a fofankringe i det reelle hendelsesforløpet som ligger bak.

 

Enkelte er dramatisk emosjonelle basert på opplevde krenkelser og lav rasjonell forståelse av situasjonen. Sånn er reaksjonsmønsteret når dem ikke har hatt ok relasjoner før.

Beklager, men denne var kanskje litt for dyp for meg :-) Hva er det du prøver å få frem her?

 

 

[vidor]

Beklager, men denne var kanskje litt for dyp for meg :-) Hva er det du prøver å få frem her?

 

Den enkleste oversettelsen er at folk er folk. De har alle mulige erfaringer og reaksjonsmønstre. Det er heldigvis også folk som den naboen du nevnte som ser litt bredere enn andre og ikke tar opinionen for god fisk.

[Aiven]

Dømmende atferd er noe av det som provoserer meg mest. Det er også noe som forbys i min religion kristendommen, men dessverre har ikke det ført til at kristne er mer eller mindre dømmende enn andre. Det som skal til er at folk står opp mot holdningene. Og at man belyser konsekvensene av å være trangsynt og opptatt av å putte andre i bås, akkurat slik du gjorde i ditt innlegg.

 

Universalregelen fra min religion er å elske alle, uansett hva de har gjort mot deg (Erich Fromm, som er ateist mener også dette). Det er vanskelig, men det later til å fungere over all forventning for meg personlig. Ønsker deg uansett lykke til med tiden videre.

Endret 17. november 2014 av Aiven

[vidor]

Det er livsfarlig å elske manipulative mennesker uten skam og samvittighet, så der er rådene i relgion direkte farlige og dårlige.

[Haakon1]

Alt skyldes jo en misforståelse. Hadde du klart å legge dette fram for de på en slik måte du har gjort her så hadde saken sannsynligvis vært løst.

 

EDIT: De føler vel du har løyet til de, og at barnet i realiteten ikke ville i bursdagen...?

Endret 17. november 2014 av Haakon1

[vidor]

Rasjonelle mennesker fungerer stort sett sånn, men ikke emosjonelle. Når det er sagt lønner det seg alltid å kommunisere godt for å minimere risikoen for misforståelser

Endret 17. november 2014 av vidor

[KunSakligeTilbakemeldinger]

Alt skyldes jo en misforståelse. Hadde du klart å legge dette fram for de på en slik måte du har gjort her så hadde saken sannsynligvis vært løst.

Det skulle man tro og det har vært forsøkt via en saklig mail i håp om at de kanskje kunne innse at det de nå gjør er galt.

 

Problemet med slike mennesker er at de er veldig ensporet. Man kan jo ikke endre mening når man har fortalt sin versjon til alle rundt seg. *oppgitt*

 

Selv har jeg mang en gang måttet endre mening og det kan lett løses med en "Du husker det vi pratet om. Der må jeg innrømme at jeg tok feil. Det beklager jeg.", men det er ikke alle som har den egenskapen.

 

For alt jeg vet er det jeg som er det store stygge ulven her og har helt feil oppfattning om hva som er rett og galt. :-)

 

 

Endret 17. november 2014 av KunSakligeTilbakemeldinger

[anon12234]

ganske sikker på at TS ikke forteller hele historien. Det å ikke møte opp på barne-bursdag er ikke noe som et helt nabolag utstøter noen på grunn av.

 

Du snakker om "rykter" og slikt. Hva for slags rykter er det du snakker om egentlig?

At dere ikke kom i en barne-bursdag? Hva er det for et rykte? ALLE har forståelse for at småbarnsforeldre ikke alltid får tiden til å gå opp og av og til så skjer det ting som gjør at man må bryte litt her og der.

Det er slikt ALLE vet og ALLE er helt komfortable med. Så det at naboen skal ha hvisket i øret til hele nabolaget at "gjett hva? dem kom ikke på barnebursdag og sa ifra ikke mer enn 2 timer før og sa det var fordi datteren deres hadde en vanskelig dag den dagen"

 

Hva skulle naboene svart? "oi sier du det, makan til MØKKAFOLK, dem skal jeg ikke hilse på lengere"

?

 

Jeg tror ikke det.....

 

Enten så forteller du ikke hele saken, eller så sprer hun nabodama falske rykter, eller så er du og samboeren din så ufordragelige mennesker at hele nabolaget ikke orker ha noe med dere å gjøre....

 

so, which is it?

 

Er du sikker på at du vet hele saken TS? har din kone vært involvert i noe du ikke vet om? begjært sin nestes ektemann eller lignende?

 

Må en handling av slikt kaliber til for å få et samfunn imot seg.....

Endret 17. november 2014 av Henrik2k

[Aiven]

Det er livsfarlig å elske manipulative mennesker uten skam og samvittighet, så der er rådene i relgion direkte farlige og dårlige.

 

Det kommer an på hvordan man definerer elske. Det er tydelig at du ikke forstår hva jeg mener. Å elske betyr bare å ha kjærlighet for alle, ikke at man trenger å la seg manipulere eller herse med. Vil anbefale Erich Fromms kritikerroste bok Om kjærlighet angående temaet og han er som sagt ateist.

[KunSakligeTilbakemeldinger]

ganske sikker på at TS ikke forteller hele historien. Det å ikke møte opp på barne-bursdag er ikke noe som et helt nabolag utstøter noen på grunn av.

 

Du snakker om "rykter" og slikt. Hva for slags rykter er det du snakker om egentlig?

At dere ikke kom i en barne-bursdag? Hva er det for et rykte? ALLE har forståelse for at småbarnsforeldre ikke alltid får tiden til å gå opp og av og til så skjer det ting som gjør at man må bryte litt her og der.

Det er slikt ALLE vet og ALLE er helt komfortable med. Så det at naboen skal ha hvisket i øret til hele nabolaget at "gjett hva? dem kom ikke på barnebursdag og sa ifra ikke mer enn 2 timer før og sa det var fordi datteren deres hadde en vanskelig dag den dagen"

 

Hva skulle naboene svart? "oi sier du det, makan til MØKKAFOLK, dem skal jeg ikke hilse på lengere"

?

 

Jeg tror ikke det.....

 

Enten så forteller du ikke hele saken, eller så sprer hun nabodama falske rykter, eller så er du og samboeren din så ufordragelige mennesker at hele nabolaget ikke orker ha noe med dere å gjøre....

 

so, which is it?

 

Er du sikker på at du vet hele saken TS? har din kone vært involvert i noe du ikke vet om? begjært sin nestes ektemann eller lignende?

 

Må en handling av slikt kaliber til for å få et samfunn imot seg.....

 

Det er det ikke forstår heller. Det å ikke møte opp på barnebursdag er ikke noe som burde skape en slik reaksjon. Men det jeg vet av erfaring er at slike mennesker gjerne dikter opp historier for å få empati av andre.

At det er rykter ute går er en antagelse fra min side, men folk kutter ikke kontakten uten grunn. Dette er et tilfelle av å legge to og to sammen. Nå vi da i tillegg blir spurt av en uavhengig part om hva det er som foregår så er det helt klart at det ligger noe mer bak enn at de går rundt å nevner det om barnebursdagen. At alle er komfortable med stemmer tydeligvis ikke slik som dette eskalerte.

 

Hvis vi skal spekulere i hva hun kan ha sagt rundt den bursdagen så kan det være så enkelt at hun sier "Min datter var så lei seg når de lovet å komme, men aldri dukket opp." Dette er et godt eksempel på hvordan enkelte kan holde unna informasjon for å skape empati rundt seg. Men selv ikke dette burde være godt nok for reaksonene.

 

Hele saken er lagt på bordet her i forumet og det er ingenting å skjule. Hadde jeg hatt noe å skjule hadde jeg heller ikke skrevet noe her.

 

Utroskap det er litt morsomt at du tar opp. At en kone er utro er noe man aldri kan vite med sikkerhet, men jeg kan si at det ikke eksisterer mistanker om det og jeg stoler fullt og helt på at hun ikke er det. Ikke har hun en grunn til det og ikke ligger forholdene til rette for det heller.

 

Det som er morsomt med at du tar opp utroskap er hva jeg ikke har brydd meg om å ta opp i denne saken og som heller ikke har noe med saken å gjøre, men siden du først nevner det og dette er anonymt så gjør jeg det allikevel. Om vedkommende leser det og kjenner det igjen bryr jeg meg ikke så mye om.

 

Jeg er en hobbyfotograf, og beveger meg mye ute på kveldstid/nattestid for å ta langeksponeringer. En natt i sommer da jeg skulle ned på stranden like bortenfor her for å ta noen bilder av nattehimmelen fra stranden oppdaget jeg henne og en annen nabo (som hun er blitt ekstremt god venn med) badende og flørtende ute i vannet. Nevnte jeg at hun er gift, på grensen til nymfoman og har en mann som er møkk lei av å hoppe til køys med henne i tide og utide? Ja vi var så gode venner med dem tidligere at vi pratet om slikt.

 

Hvis jeg virkelig ville vært stygg med henne og hvis jeg hadde vært så ufordragelig som du antar jeg er så hadde sendt denne observasjonen ut i nabolaget så fort jeg hadde hatt mulighet.

 

Så kommer vi inn på ufordragelig spørsmålet ditt. Da har jeg noen spørsmål:

- Er vi ufordragelig som stiller opp på dugnad og står på for nabolaget selv om vi ikke er forpliktet til det?

 

- Er vi ufordragelig som stiller opp som barnevakt for naboer på kort varsel når de ikke finner noen andre?

 

- Er vi ufordragelig som gjør alt i vår makt for å verne mor og hennes barn når far har drukket for mye brennevin og ender opp med å slå konen, broren og sin egen mor?

 

- Er vi ufordragelig som forsøker å stille opp for nevnte mann selv om han forsøkte å dra til meg også som i utgangspunktet kun var der som sjåfør?

 

- Er vi ufordragelig som kjører rundt for å lete etter ham når kone og unger er kommet i sikkerhet? Politiet fant ham sjanglende midt i veien først. (heldigvis).

 

- Er vi ufordragelig som har holdt alt dette tett til brystet til tross for alt dette?

 

I noens øyne er vi sikkert det.

 

 

Endret 17. november 2014 av KunSakligeTilbakemeldinger

[vidor]

 

Det kommer an på hvordan man definerer elske. Det er tydelig at du ikke forstår hva jeg mener. Å elske betyr bare å ha kjærlighet for alle, ikke at man trenger å la seg manipulere eller herse med. Vil anbefale Erich Fromms kritikerroste bok Om kjærlighet angående temaet og han er som sagt ateist.

Ok. Da defineres det nok ulikt, type elsk synderen og hat synden ?

[anon12234]

Høres ut som et par som stort sett har drama i livet hele tiden, at dere er blitt dratt inn i det overrassker meg ikke. Er prisen man betaler når man lar slike komme for nære inn på seg antar jeg....

[KunSakligeTilbakemeldinger]

Høres ut som et par som stort sett har drama i livet hele tiden, at dere er blitt dratt inn i det overrassker meg ikke. Er prisen man betaler når man lar slike komme for nære inn på seg antar jeg....

Ja, det virker litt slik. Vi skulle kanskje ha trukket oss ut mye tidligere enn dette, men det ligger ikke i vår natur å løpe vekk fra problemene.

[Aiven]

 

 

Det kommer an på hvordan man definerer elske. Det er tydelig at du ikke forstår hva jeg mener. Å elske betyr bare å ha kjærlighet for alle, ikke at man trenger å la seg manipulere eller herse med. Vil anbefale Erich Fromms kritikerroste bok Om kjærlighet angående temaet og han er som sagt ateist.

Ok. Da defineres det nok ulikt, type elsk synderen og hat synden ?

 

 

Jeg kan bare snakke for meg selv. At folk velger å synde er deres valg. Dersom det går utover meg, eller mine vil jeg ta skritt for å gjøre noe med det. Jeg vil også gjøre noe med det dersom, jeg føler for det og mener jeg er i stand til det.

 

Jeg vil skille mellom person og handling. Å bruke energi på å hate synden ser jeg lite poeng i. Mennesker har alltid en grunn til å handle som de gjør, uansett hvor tåpelig og rart det kan virke fra utsiden. Jeg mener at Gud elsker alle og jeg mener det er et ideal å også gjøre det selv. At jeg ikke alltid klarer det, eller vil klare det er en annen sak, men dette er bare et av mange idealer som i sin reneste form fremstår som uoppnåelige, men som fortsatt er verdifulle for meg. Ingen er perfekte.

[Tvillingsjel]

Virker som de var litt annerledes enn dere først trodde ja. Det var vel kanskje lett for henne å mislike deg og å spre rykter om deg når du oppdaget henne i den situasjonen. Hun var vel redd for at du skulle fortelle og spredte rykter om deg først slik at ingen skulle tro så veldig på det om du først fortalte? Ikke vet jeg. Er utrolig kjedelig når folk sprer rykter og holder på slik, jeg forstår ikke at de gidder. En av fordelene med liten plass er vel at alle kjenner alle og samtidig kan det i høyeste grad være en ulempe. Veldig greit å prate med folk før man dømmer dem nedenom og hjem.

 

Virker som dere har gjort det dere kan for å skjerme denne familien og å hjelpe og støtte dem, mye mer enn noen kunne ha forlangt. Jeg blir helt matt av at folk holder på slik.

 

Men ja, du har rett. Barna ser til oss og gjør som vi gjør.