å få barn mot fars ønske

[toth]

 

I slike relativt klare saker er jeg for å innføre juridisk/formell abort:

(Det samme burde også være mulig for mor, om hun kan gå med på å bære frem men ikke vil beholde)

 

Den som ønsker barnet signerer og tinglyser at ingen krav, økonomisk eller sosialt, kan gjøres gjeldene overfor den andre biologiske forelder. Dette burde innføres og administreres av rettsystem/nav i samarbeid.

Betingelse må være at den som ønsker ansvarsfraskrivelse melder klart fra om dette innen abortfristen går ut, så den andre parten kan ta stilling til det før denne tar valget sitt. Dette forutsetter selvsagt at alle parter er opplyst om at det eksisterer en graviditet, dersom ikke mor opplyser far bør det settes en kort frist fra han blir informert som han må bestemme seg innen.

 

Vell(sic), slik er det ikke.

 

Hvilket er grunnen til at jeg skrev [..]er jeg for å innføre[..].

 

Det nærmeste man kommer idag for TS' del blir jo å love å føre opp "Far ukjent".

Endret 19. november 2014 av toth

[1245112654122755325882462]

Det er jo en mulighet, men jeg er enig med deg. Grunnen til at jeg skrev det slik er fordi jeg har prøvd å ta opp den problemstillingen med den løsningen du presenterte før. Tror det var i Jus-delen av forumet. Ble slaktet.

[toth]

Jeg synes det er merkelig og litt skammelig at ikke juridisk abort er en mulighet. Folk må gjerne være mot det, men de kan ikke samtidig hevde at de er for full likestilling.

 

En mulighet for at én potensiell forelder kan tvinge den andre til ansvar(uansett hvilken vei), eller frata den andre ansvar/rettigheter er definitivt ikke likestilling.

 

Selv om det er praktisk vanskelig gjennomførbart er jeg i prinsippet for akkurat det samme motsatt vei - at dersom mor egentlig ønsker abort, men far(kan jo f.eks ha sterke etiske kvaler) ønsker barnet burde hun bære det frem og overlevere til far - samt signere(på forhånd) fra seg alle plikter og rettigheter.

 

Så vil feminaziene si "DET ER KVINNENS KROPP DU KAN IKKE TVINGE HENNE TIL Å FØDE!" - da vil jeg svare som de svarer menn - "hvis hun ikke var forberedt på å bli gravid og gjennomføre, burde hun holdt musa i buksa eller brukt kondom - hvor vanskelig kan dét være å ta litt ansvar selv?! Er man med på leken får man tåle steken."

[anon12234]

problemet er at i en slik situasjon vil en dame umiddelbart slutte å tenke rasjonelt og følelsene tar overhånd. Noe de forsåvidt alltid gjør men i enda større grad nå. Mannen derimot tenker *barn? , bil? hus? barnehage? arbeidsledig?* osv... damen tenker *must have babies NOOOOOOOOOWOWWWWW*

 

svært vanskelig å snakke en dame ut av barn når hormonene har slått rot rundt om i kroppen hennes. Argumentene er somregel gode, mannen vil jo ha barn, bare ikke enda, fordi det er i følge han, ikek riktig tidspunkt enda, det kommer, bare ikke en da kjære.....

[toth]

problemet er at i en slik situasjon vil en dame umiddelbart slutte å tenke rasjonelt og følelsene tar overhånd.

Og nettopp da er det på tide at jussen trer inn

[klokavskade]

Helt enig der toth.

[Aqulini]

Trådstarter: Jeg har vært igjennom dette - og det satte spor som aldri kan leges. Jeg har kjent dette på kroppen, men det kan egentlig ikke beskrives hvordan det er. Og det kan ikke forstås av de som ikke har vært eller er i en slik situasjon.

[Valdres 101]

Man er ikke far bare fordi man får barn, eller kanskje jeg heller skal si at man ikke er pappa bare fordi man har barn?

 

Nå er det engang slik at det er kvinnen som går gravid og da er det hennes kropp og hun som velger om hun vil ta abort eller ikke. Det kan sikkert ses på som urettferdig, men man er to om å ha sex og to om det som skjer. Man må passe på å beskytte seg så godt man kan som en start.

 

 

Hva om mannen faktisk prøvde å beskytte seg selv ved å bruke kondomer, men at dette visste seg å ikke fungere ?

 

Kanskje kondom var en slags feilvare som ikke fungerte som den skulle, eller kanskje den sprekker under samleie. Det er ikke alltid det hjelper å beskytte seg.

[Schreiber]

En ting jeg aldri har skjønt helt: Hvis dama blir gravid, hvorfor er det utelukkende hennes valg om hun vil beholde det eller ikke? De var to om å skape det, så hvorfor har faren plutselig ikke en dritt han skulle ha sagt? Hva om dama vil fjerne barnet, men faren vil beholde det? Burde han ikke få lov til det? Hvis en av foreldrene ikke vil beholde barnet, burde det ikke være en smal sak å sette opp en liten kontrakt som sier at den ene forelderen slipper alt ansvaret, mot å miste foreldreretten? Dermed kan f.eks moren beholde barnet, og faren slipper barnebidrag og alt det der. Eller faren får beholde barnet, og moren slipper å vite at det eksisterer straks hun kommer hjem fra sykehuset.

 

Ja, jeg skjønner hva mange av dere har tenkt å spørre om nå: Hvorfor skal hun slite med graviditet og alt det der, samt gå gjennom en vond, slitsom fødsel, for å føde et barn hun ikke vil ha? Den korte versjonen her er at hun tok det valget det sekundet hun valgte å ha sex. Hvis dette gjelder for faren, og han blir tvunget til å betale barnebidrag i 18 år pga en one-night stand og et kondom som sprakk, hvorfor skal ikke damen måtte risikere det samme? For hun er det ni måneder med graviditet, men for faren er det en unge å elske resten av livet. Ni måneder er ikke så lang tid alt i alt.

 

Poenget her er at hva skjedde med likestilling? Eller gjelder det kun når det er positivt for damen? Hvorfor skal kvinnfolk få hyle i kor om å bli likestilte med menn, men straks det er snakk om noe negativt holder de kjeft?

 

Eller for å ta et eksempel fra en eller annen sitcom jeg så for noen år siden: Hvis dama vil være old-fashioned og bli behandlet som en prinsesse når de er ute på byen, bør hun jaggu forvente å bli behandlet old-fashioned når de er hjemme også. Det vil si hun står på kjøkkenet og lager mat, hun vasker klærne og tar seg av barna, mens mannen sitter med en øl og ser på TV. Enten er man old-fashioned hele veien, ellers er man det ikke. Man er det slettes ikke bare når man har noe å tjene på det.

 

Uansett, man er to om å lage barnet, så hvorfor er det kun én som bestemmer om barnet skal få leve eller dø? Hvis du er kvinne, hva ville du sagt om du ble gravid og elsker barnet over alt på jord, men du ble nødt til å kvitte deg med barnet fordi det ikke passet seg for mannen å bli far? Det er nettopp det vi snakker om, bortsett fra at det er damen som kan ta livet av ungen og gi fullstendig blaffen i hva faren vil. Vil han beholde barnet? Synd for ham. Han kan kanskje få en grav å gå til. Kanskje. Vil han ikke ha barnet? Synd for ham, han må uansett slite med barnebidrag i nesten to tiår får en unge han godt mulig ikke engang får se. Hvor er likestillingen nå?

[toth]

En ting jeg aldri har skjønt helt: Hvis dama blir gravid, hvorfor er det utelukkende hennes valg om hun vil beholde det eller ikke? De var to om å skape det, så hvorfor har faren plutselig ikke en dritt han skulle ha sagt? Hva om dama vil fjerne barnet, men faren vil beholde det? Burde han ikke få lov til det? Hvis en av foreldrene ikke vil beholde barnet, burde det ikke være en smal sak å sette opp en liten kontrakt som sier at den ene forelderen slipper alt ansvaret, mot å miste foreldreretten? Dermed kan f.eks moren beholde barnet, og faren slipper barnebidrag og alt det der. Eller faren får beholde barnet, og moren slipper å vite at det eksisterer straks hun kommer hjem fra sykehuset.

 

Ja, jeg skjønner hva mange av dere har tenkt å spørre om nå: Hvorfor skal hun slite med graviditet og alt det der, samt gå gjennom en vond, slitsom fødsel, for å føde et barn hun ikke vil ha? Den korte versjonen her er at hun tok det valget det sekundet hun valgte å ha sex. Hvis dette gjelder for faren, og han blir tvunget til å betale barnebidrag i 18 år pga en one-night stand og et kondom som sprakk, hvorfor skal ikke damen måtte risikere det samme? For hun er det ni måneder med graviditet, men for faren er det en unge å elske resten av livet. Ni måneder er ikke så lang tid alt i alt.

 

Poenget her er at hva skjedde med likestilling? Eller gjelder det kun når det er positivt for damen? Hvorfor skal kvinnfolk få hyle i kor om å bli likestilte med menn, men straks det er snakk om noe negativt holder de kjeft?

 

Eller for å ta et eksempel fra en eller annen sitcom jeg så for noen år siden: Hvis dama vil være old-fashioned og bli behandlet som en prinsesse når de er ute på byen, bør hun jaggu forvente å bli behandlet old-fashioned når de er hjemme også. Det vil si hun står på kjøkkenet og lager mat, hun vasker klærne og tar seg av barna, mens mannen sitter med en øl og ser på TV. Enten er man old-fashioned hele veien, ellers er man det ikke. Man er det slettes ikke bare når man har noe å tjene på det.

 

Uansett, man er to om å lage barnet, så hvorfor er det kun én som bestemmer om barnet skal få leve eller dø? Hvis du er kvinne, hva ville du sagt om du ble gravid og elsker barnet over alt på jord, men du ble nødt til å kvitte deg med barnet fordi det ikke passet seg for mannen å bli far? Det er nettopp det vi snakker om, bortsett fra at det er damen som kan ta livet av ungen og gi fullstendig blaffen i hva faren vil. Vil han beholde barnet? Synd for ham. Han kan kanskje få en grav å gå til. Kanskje. Vil han ikke ha barnet? Synd for ham, han må uansett slite med barnebidrag i nesten to tiår får en unge han godt mulig ikke engang får se. Hvor er likestillingen nå?

Nå brukte du nettopp veldig mye tid på å skrive et innlegg fra bunnen med nøyaktig samme innhold som står lenger opp på denne og på forrige side - juridisk abort/formell ansvarsfraskrivelse er allerede fremmet flere ganger Endret 15. desember 2014 av toth

[Schreiber]

Så da er det bortkastet å komme med egne synspunkter og prøve å diskutere noe? Kjekt å vite, så slipper jeg å kaste bort tid neste gang.

[toth]

Hvis du skrev det etter å ha lest hele tråden beklager jeg, for meg var det innlysende at du skrev uten å ha lest resten først - da kunne du jo klart deg med et sitat og et "enig". Men for all del, jeg skal ikke forhindre deg i å gjenskrive noe som helst i egne ord om det er det du foretrekker - det er uansett alltid en god idé å lese alt før man svarer.

[Schreiber]

Hva er egentlig problemet ditt? Maken til ego skal man lete lenge etter... Jeg trodde dette var en tråd der det er lov å komme med egne synspunkter og prøve å diskutere noe, men du har jo fasiten til alt. Dette gidder jeg ikke kaste bort tid på.

[toth]

Problem og ego? Må jeg understreke (nok en gang) at jeg beklager hvis jeg misforsto? Jeg gjorde nemlig det allerede i forrige post - så enten sto du opp med feil ben og tar ting i verste mening med vilje, eller så misforstår du helt hva jeg prøver å si.

[Gjest Slettet+6132]

"Trenger jeg å bruke dong?"

"Nei..."

3 mnd etter får man beskjed om at man skal bli far.

 

Klart det skulle vært skuddpremie på de kuene flyr rundt å ødelegger menns liv!

 

Man betaler barnebidrag i øst og vest mens ens egen økonomi ikke tillater å eie en bil engang!

 

Dersom kvinner vil bli gravide så hold kjeft om det eller oppsøk en klinikk som fikser deg for deg!

 

Barn har ingen rett til å vite noe som helst om barnefar - vi lever tross alt i 2014

[unik42]

En kan la være å ha sex om en ikke vil ha barn - det er hverken en rettighet eller plikt å "pule på seg barn i øst og vest". Da ville jeg heller ha droppa de one night standene og heller spart til bil.

 

(Far til to planlagte barn)

[Ladyleo]

Noen menn har kanske svært gode grunner til å ikke ønske seg barn/flere barn. Er det da riktig av kvinnen å beholde det?

 

Kvinnen burde avgjøre dette sammen med pappaen.. men hvis hun er imot abort f.eks så er det jo ikke så innmari mye å gjøre.

 

Når det er sagt- jeg fikk barn med en som nok ikke hadde så lyst på barn som han trodde. Han fikk fødselsdepresjon, var utro mot meg- gang på gang på gang i 2 år.. jeg gråt hver dag, vurderte å ta livet mitt jeg ble så deprimert og lei meg for at familiedrømmen hadde gått til helvete. Klarte å gå fra han til slutt, men fy faen.. skulle gjort mye for å være uten den opplevelsen og alle utordringene som kom etterpå også. Unner ikke ungen det heller.

 

Hadde jeg kunne spolt tilbake tiden, skulle jeg vært i fast forhold leeeenge, kanskje giftet meg og vært så sikker som jeg kunne blitt på forholdet før jeg tenkte tanken å få et barn. Og da skulle begge to vært like mye klar for det, for det er en veldig stort ansvar, det er mye jobb, man blir jævlig sliten- og har man ikke et knall forhold, så er sannynligheten for at det går til helvete ganske stor.

 

Ja, da har man barnet og det er fint og sånn. Men alt blir litt vanskeligere, og det er ikke sikkert at du noen gang får den familien du ønsket deg.

[toth]

En kan la være å ha sex om en ikke vil ha barn - det er hverken en rettighet eller plikt å "pule på seg barn i øst og vest". Da ville jeg heller ha droppa de one night standene og heller spart til bil.

 

(Far til to planlagte barn)

De fleste er nok enig i dette, poenget her er hva som skjer når " skaden" først er skjedd - det er betraktelig rom for forbedringer i likestillingens navn der.