Stortinget vedtok feil utkast av Grunnloven på nynorsk

[Ståle Nordlie]

Jeg så denne morsomme saken i Aftenposten i dag, og fikk lyst til å dele:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stortinget-vedtok-feil-grunnlov-pa-nynorsk-7786084.html

Kort oppsummert (som best jeg forstår saken):

I forrige stortingsperiode ble det forslått en språklig fornying av Grunnloven, samt en ny, likestilt versjon av Grunnloven på nynorsk. Et utvalg ledet av Hans Petter Graver lagde en modernisert utgave på bokmål sammen med en utgave på nynorsk. Finn-Erik Vinje m.fl. lagde også en noe modernisert utgave på bokmål.

Grunnlovsendringer må formelt foreslås minst ett år før neste valg (jf. Grl. § 121 ). Får å omgå denne brysomme regelen er det vanlig at representantene framsetter et stort antall forslag til grunnlovsendringer, slik at man etter valget har mange alternativer å velge mellom.

Det var her tabben skjedde.

Anders Anundsen (Frp) og Per-Kristian Foss (H) framsatte høsten 2012 (ikke 2013, slik Aftenposten skriver) grunnlovsforslag til nynorsk-utgave av Grunnloven. Dette var ment å være identisk med nynorsk-forslaget fra Graver-utvalget. Uheldigvis endte Foss og Anundsen på en eller annen måte opp med å foreslå et tidligere utkast av utvalgets forslag. Det var dette tidligere utkastet som ble vedtatt av Stortinget våren 2014. (På det tidspunktet var det uansett for sent å gjøre rettelser.)

Dermed inneholder den vedtatte nye Grunnloven en rekke språklige feil sammenliknet med det forslaget Stortinget visst trodde de vedtok. Feilene kan først rettes om 3 år.

Det første som slår meg med saken er at den illustrerer hvor lite man tar Grunnloven på alvor. Det tok 2 år etter at forslaget ble framsatt, og et halvt år etter at det ble vedtatt, før noen fikk med seg at innholdet ikke var som det skulle. Selv ikke medlemmene av utvalget, som antakelig tilbrakte mange timer med å finpusse på ordlyden i det endelige utkastet, oppdaget feilene!


Jeg stusser og litt på disse "språklige rettelsene" Kolberg snakker om. Er det her snakk om å endre grunnloven uten å følge Grunnlovens system for grunnlovsendringer? Det er i så fall ikke uproblematisk. Hvis man kan omgå systemet ved å først erklære at en endring bare er en "språklig rettelse" så åpner det for framtidig misbruk.

[Ståle Nordlie]

En liten oppdatering jeg ikke fikk øye på fredag:

 

http://www.nrk.no/kultur/apner-for-full-omkamp-om-grunnlovsspraket-1.12043561

 

 

 

– Det er nødvendig å legge frem forslaget til bokmålsversjon på nytt, sier Arbeiderpartiets parlamentariske nestleder Martin Kolberg til NRK.

– Forslaget bryter med parlamentarisk skikk. vi har vedtatt en bokmålsversjon med to tredjedels flertall, så her kan man ikke beskytte seg bak at det er en feil som skal rettes opp. Dette er en ren omkamp som det ikke er konstitusjonell praksis for, mener Tetzschner.

 

 

Kolberg har - sjokkerende nok - helt rett. Det var ren idioti å ikke vedta den moderne bokmål-versjonen sammen med nynorsk-versjonen. Når man først må revidere Grunnloven igjen i 2017 på grunn av nynorsk-tabben kan man likegodt prøve å fikse denne "feilen" også.

 

Tetzschner er ganske klart på bærtur når han (slik jeg tolker det...) påstår at man ikke kan ta omkamp på vedtatte endringer i Grunnloven. Så lenge Grunnloven endres i tråd med vilkårene i Grunnloven ser jeg ingen problemer med at teksten reflekterer viljen til det (kvalifiserte) demokratiske flertallet på Stortinget.

 

Et mer interessant juridisk problem er om man kunne endre Grunnloven nå ved å vedta Grunnlovsforslag 25 (korrekt nynorsk-versjon og moderne bokmål, foreslått i 2012). Her synes det å være enighet om at det ville være i strid med "parlamentarisk praksis" - men er denne praksisen juridisk bindene? Spiller det eventuelt noen rolle hvorvidt Stortinget alt har stemt på akkurat dette forslaget? (Skjer grunnlovsendringer ved at Stortinget stemmer på samtlige forslag fra forrige periode, eller velger de ut de forslagene som faktisk kan få tilstrekkelig flertall?)

[Herr Brun]

Slik jeg ser det så vil det komme an på om man faktisk har stemt over Grunnlovsforslag 25 og det falt, eller om man ikke har stemt over det ennå. I sistnevnte tilfelle bør man kunne vedta det nå, mens i førstnevnte ikke. Men jeg er ikke helt sikker.

[krikkert]

Alminnelig parlamentarisk prosedyre tilsier at Stortinget kan revurdere sine beslutninger, såfremt ikke Grunnloven eller annen lovgivning er til hinder for det. Grl. § 121 (tidl. § 112) inneholder en svært relevant begrensning i form av kunngjøringskravet i annet ledd for positive beslutninger, men for øvrig er det ingen annen begrensning enn kompetansekravet (første, annet, eller tredje storting etter nyvalg), stemmekravet, og innholdskravet ("ånd og prinsipper").

Endret 16. november 2014 av krikkert