Utpressing til skyld, er det lov?

[ASLrcrn]

Tenkt scenario:

Person A oppdager at noen har gjort hærverk på hans eiendom. Han mistenker sin nabo for å stå bak (Person B).

 

Person B var på ferie og har ikke gjort dette hærverket

 

Person A rådfører seg med advokat om utforming av brev til Peson B. Brevet inneholder et dokument som Person A vil at Person B skal signere. I det dokumentet så står det at Person B vedkjenner seg å ha utført hærverket, og kan således bli straffet for det.

 

Videre står det i brevet at hvis Person B nekter å skrive under på det. Så vil han bli saksøkt

 

Som nevnt ovenfor så var Person B på ferie i det aktuelle tidspunktet, og kan derfor ikke ha utført hærverket

 

Person B har dårlig økonomi og har nesten ikke råd til advokat som kan forsvare seg

 

Spørsmål:

Har Person A lov til å presse Person B på denne måten?

 

Bør Person B anmelde denne utpressingen?

 

Noen som har en antagelse av hva straffen for slik utpressing er?

 

 

[Herr Brun]

Det skal nok mye til før slike trusler er ulovlig. Hvis han faktisk tror at naboen har gjort dette, så har han åpenbart rett til å gå til sak for å få erstatning for det. Han vil da også kunne informere naboen om dette (eller "true" med det). B bør si at han ikke har gjort det, og henvise A til forliksrådet. Der viser han at han var i utlandet på det aktuelle tidspunkt, og vips.

[Windoge]

Det er da ikke utpressing? Man kan vel i utgangspunktet saksøke hvem man vil, men i dette tilfellet høres det ut som bortkastet tid.

[The Avatar]

Ein anna ting er kva verdi dette dokumentet eigentleg vil ha?

 

Dokumentet vil då være eit tilståelsesdokument, men all den tid ein kan dokumentere eit alibi så er det ikkje så lett å iverksette tvangsmiddler på bakgrunn av kun dette dokumentet.

[ASLrcrn]

Det er da ikke utpressing? Man kan vel i utgangspunktet saksøke hvem man vil, men i dette tilfellet høres det ut som bortkastet tid.

 

Altså A vil saksøke B hvis B ikke signerer tilståelsen. Hvis B signerer så tilstår han at han gjort det og må dekke skadene på eiendommen til A

 

uansett hva B gjør så er han "fuc*d"

 

Høres litt rart på meg at det skal være lovlig, men jeg er ingen juss person.

[Sampson]

 

Det er da ikke utpressing? Man kan vel i utgangspunktet saksøke hvem man vil, men i dette tilfellet høres det ut som bortkastet tid.

 

Altså A vil saksøke B hvis B ikke signerer tilståelsen. Hvis B signerer så tilstår han at han gjort det og må dekke skadene på eiendommen til A

 

uansett hva B gjør så er han "fuc*d"

 

Høres litt rart på meg at det skal være lovlig, men jeg er ingen juss person.

 

 

Hvordan trodde du saksøking fungerte? Er ikke slik at alle er skyldig.

Klarer ikke se problemet, må være lett for B å bevise at han var på ferie vel?

Endret 13. november 2014 av Sampson

[Herr Brun]

 

Det er da ikke utpressing? Man kan vel i utgangspunktet saksøke hvem man vil, men i dette tilfellet høres det ut som bortkastet tid.

Altså A vil saksøke B hvis B ikke signerer tilståelsen. Hvis B signerer så tilstår han at han gjort det og må dekke skadene på eiendommen til A

 

uansett hva B gjør så er han "fuc*d"

 

Høres litt rart på meg at det skal være lovlig, men jeg er ingen juss person.

 

Hvorfor er A fucked bare fordi han blir saksøkt? Forliksrådsbehandling i en såpass enkel situasjon er uproblematisk og helt gratis. Vi må ha et rettsvesen som håndhever private rettigheter, og det innebærer at man har rett til å gå til ask.

[ASLrcrn]

 

 

Det er da ikke utpressing? Man kan vel i utgangspunktet saksøke hvem man vil, men i dette tilfellet høres det ut som bortkastet tid.

Altså A vil saksøke B hvis B ikke signerer tilståelsen. Hvis B signerer så tilstår han at han gjort det og må dekke skadene på eiendommen til A

 

uansett hva B gjør så er han "fuc*d"

 

Høres litt rart på meg at det skal være lovlig, men jeg er ingen juss person.

 

Hvorfor er A fucked bare fordi han blir saksøkt? Forliksrådsbehandling i en såpass enkel situasjon er uproblematisk og helt gratis. Vi må ha et rettsvesen som håndhever private rettigheter, og det innebærer at man har rett til å gå til ask.

 

 

Det var ikke det jeg skrev (eller trodde jeg ikke skrev).

 

Jeg mente ikke at A er fucked fordi han blir saksøkt. Det jeg mente er at B blir saksøkt hvis han nekter å skrive under på tilståelsen. B må bruke masse penger på advokater uansett om han er uskyldig. Lurer dog på hvordan B skal få dekket sine utgifter.

 

Hvis dette er lov så kan vi da få et samfunn hvor man kan påstå hvem som er skyldig, og så saksøke dem hvis de nekter... Høres litt merkelig hvis folk blir saksøkt fordi de er uskydig og nekter å skrive under falske anklager

[Inge Rognmo]

Jeg mente ikke at A er fucked fordi han blir saksøkt. Det jeg mente er at B blir saksøkt hvis han nekter å skrive under på tilståelsen. B må bruke masse penger på advokater uansett om han er uskyldig. Lurer dog på hvordan B skal få dekket sine utgifter.

 

Hvis dette er lov så kan vi da få et samfunn hvor man kan påstå hvem som er skyldig, og så saksøke dem hvis de nekter... Høres litt merkelig hvis folk blir saksøkt fordi de er uskydig og nekter å skrive under falske anklager

 

Herr Brun skrev A, men mente helt åpenbart B.

 

Guess what? Det er ikke noe krav for å kunne saksøke noen at de har nektet å skrive under på en "tilståelse". Med andre ord, A kan gå til en grunnløs sak (objektivt sett -A selv må jo tro han har en mulighet til å vinne saken for å velge å gjøre det...) mot B helt uten å behøve å "true" med "hvis du ikke skriver under her, så går jeg til sak...".

 

Uskyldige folk blir saksøkt mot sin vilje rett som det er, uten at trusler og tilbud om å signere "tilståelser" trenger å være inne i bildet.

 

Om (når) B vinner, så blir A dømt til å dekke saksomkostninger og advokatutgifter. I alle fall om B er så åpenbart uskyldig som i situasjonen i åpningsposten, og B med eller uten hjelp av advokat legger ned en slik påstand.

Endret 14. november 2014 av Inge Rognmo

[toth]

 

Hvis dette er lov så kan vi da få et samfunn hvor man kan påstå hvem som er skyldig, og så saksøke dem hvis de nekter... Høres litt merkelig hvis folk blir saksøkt fordi de er uskydig og nekter å skrive under falske anklager

 

Det er riktig, og sånn må det være - det er heller intet problem, for saksøker vil tape, og den uskyldige vil få dekket alle utgifter og kanskje litt ekstra for tort og svie/ærekrenkelse/falske anklager om saksøker er grov nok.

 

Da de fleste vet dette, går få av de som stadig truer med søksmål i hytt og pine faktisk til søksmål.

 

..en annen ting er vel at typen som roper om ubegrunnede søksmål støtt og stadig sjeldent er finansielt eller mentalt i stand til å faktisk gjennomføre et søksmål eller få en advokat til å ta i det med ildtang.

 

B kan slappe helt av og foreta seg ingenting, møte opp i forliksrådet dersom han mot formodning blir bedt om det - og legge frem kvitteringer fra ferien.

[The Avatar]

Om ein hadde snudd systemet slik at det kunne være straffbart å saksøke nokon så ville vi endå opp med folk ikkje lenger ville kunne aktivt kreve sine rettigheiter.

Dette ville åpna for at ein heilt utan, eller berre med minimal risiko kunne begå urett utan at nokon tar saka til retten for ei objektiv vurdering.

 

 

Det som kanskje mangler mest er folkeopplysninga om kva eit søksmål eigentleg er.

Den einaste grunnen til at ein kan "true" folk med søksmål er at dei ikkje veit korleis systemet fungerar, og trur at eit søksmål uavhengig av grunnlag vil føre til dagesvis med ekstraarbeid samt advokatutgifter.

Slik er det heldigivis ikkje.

[Dragen]

Det ser ut til at trådstarter tror at man automatisk taper hvis man blir saksøkt. Og at bevis er irrelevant.

[Simen1]

Hvis jeg har forstått saken riktig har B følgende valg:

 

1. B kan tilstå noe B ikke har gjort for å frivillig påta seg erstatningen noen andre burde betalt. A vinner ufortjent. B velger å tape helt unødvendig. Om ikke annet er det veldig godsinnet, dumsnilt og generøst av B å blidgjøre A på denne måten, som om det naboforholdet var verdt å legge noe innsats i å redde.

 

2. B godtar trusselen om å bli saksøkt. Enten velger A å ikke gjennomføre trusselen (B vinner) eller så vinner B enkelt saken ved å legge frem bevis på ferien sin på gjerningstidspunktet, alibiet. B får erstattet alle sine utgifter i forbindelse med saken og får sannsynligvis oppreisning (penger) for tort og svie. A taper så det suser og må dekke begge deres advokatutgifter, samt betale B for tort og svie. B vinner. Det allerede sure naboforholdet surner ytterligere. Kanskje like greit hvis det kan bidra til at A flytter.

 

Så fremt saken er riktig fremstilt så kan jeg ikke skjønne annet enn at alternativ 2 er et soleklart valg for B.

Endret 14. november 2014 av Simen1
Fikset

[Sampson]

Det ser ut til at trådstarter tror at man automatisk taper hvis man blir saksøkt. Og at bevis er irrelevant.

 

Eller at hans sak ikke er som han sier.

[Maxopp]

Har jeg vært person B har jeg gått til advokaten til A lagt frem beviset, har advokaten IQ over frysepunktet vill saken aldri gå videre gjør han det stiller han svakt hos advokatforeningen og kan miste lisensen når han går videre med en sak han vet er løgn.

[The Avatar]

Har jeg vært person B har jeg gått til advokaten til A lagt frem beviset, har advokaten IQ over frysepunktet vill saken aldri gå videre gjør han det stiller han svakt hos advokatforeningen og kan miste lisensen når han går videre med en sak han vet er løgn.

 

Advokaten får jo betalt for å gjere som A vil. Så advokaten vil tape eit oppdrag ved nekte å ta på seg saken.

Slik som eg ser det så er det vell her inga konflikt i forhold til advokatetikken så lenge advokaten gir B saklige og faglige råd om at søksmålet bør droppast.

[toth]

Hvis jeg har forstått saken riktig har B følgende valg:

 

1. B kan tilstå noe B ikke har gjort for å frivillig påta seg erstatningen noen andre burde betalt. A vinner ufortjent. B velger å tape helt unødvendig. Om ikke annet er det veldig godsinnet, dumsnilt og generøst av B å blidgjøre A på denne måten, som om det naboforholdet var verdt å legge noe innsats i å redde.

 

2. B godtar trusselen om å bli saksøkt. Enten velger A å ikke gjennomføre trusselen (B vinner) eller så vinner A B enkelt saken ved å legge frem bevis på ferien sin på gjerningstidspunktet, alibiet. B får erstattet alle sine utgifter i forbindelse med saken og får sannsynligvis oppreisning (penger) for tort og svie. A taper så det suser og må dekke begge deres advokatutgifter, samt betale B for tort og svie. B vinner. Det allerede sure naboforholdet surner ytterligere. Kanskje like greit hvis det kan bidra til at A flytter.

 

Så fremt saken er riktig fremstilt så kan jeg ikke skjønne annet enn at alternativ 2 er et soleklart valg for B.

Fixed

[crii]

Det høres ut som at B har et vannfast alibi for at han ikke kunne ha gjort det. Mener å ha hørt at UD registrerer når folk reiser ut av landet og når de kommer hjem, dette må da vel B kunne vise til i en eventuell rettssak

 

Ville forresten det ikke være A sin bevisbyrde på at B faktisk utførte skadeverket på hans eiendom?

[bigggan]

Dæven hadde jeg hatt en nabo som den personen... Bare for å presse denne personen for noen slanter for at han skal føle seg tøff. Her burde A finne ut hvem som har gjort hærverket isteden for å prøve utpressning fra en stakkar kar som er så uheldig å være hans nabo.

Endret 16. november 2014 av bigggan

[Herr Brun]

Dæven hadde jeg hatt en nabo som deg... Bare for å presse en person for sine slanter for at du skal føle deg tøff. Her burde du finne ut hvem som har gjort hærverk isteden for å prøve utpressning for en stakkar kar som er så uheldig å være din nabo.

Ehm, hvor har du det fra at trådstarter er den som truer med rettslige skritt her?