Sluttet på antidepressiva: hvor lenge varer symptomene?

[dag1234]

Det er flere behandlingsformer enn bare de to du nevner HM.

Det finnes flere reint mekaniske som f eks ECT, trening, visse urter.

 

Antidepressiva 'bedøver' ikke deler av hjernen, men virker på signalstoffene mellom hjernecellene. Det er

en rekke medikament som virker på noe ulike måte.

 

Det er en rekke psykologiske behandlinger som virker mot depresjon, og (meta)kognitiv er langt fra den eneste, selv om den er best dokumentert.effekt.

 

Det er riktig som Tåkelur sier; de kognitive terapiene er langt på vei fasadepussing og trenger sjelden ned i årsakene til depresjonen. Der ligger alltid et tap, reelt eller at en har fantasert det.
De dybdepsykologiske terapiene vil forsøke å bearbeide dette tapet, og ikke bare glatte over konsekvensene av det.

[Horten Market]

 

Det er to typer behandling som har vist seg effektiv.

Litt mer enn to typer, vil jeg si. Det er mange flere typer ikke-medisinsk behandling enn metakognitiv "terapi".

 

Jeg skrev "som har vist seg effektiv". Hvor mange behandlingsformer mot depresjon kan vise til studier som dokumenterer 70-90 prosent suksess? Du trenger ikke svare.

 

Det er flere behandlingsformer enn bare de to du nevner HM.

Det finnes flere reint mekaniske som f eks ECT, trening, visse urter.

Hvor effektive er disse behandlingene? Legg spesielt merke til tilbakefallsprosenten. Og ingen av disse behandlingene løser heller det underliggende problemet som førte til depresjon. Det er en grunn til at depresjonslidelser fremdeles er psykologiens store dilemma.

 

Antidepressiva 'bedøver' ikke deler av hjernen, men virker på signalstoffene mellom hjernecellene. Det er en rekke medikament som virker på noe ulike måte.

Når følelseslivet blir avflatet (selv om ikke alle medikamenter skal ha den bivirkningen), så virker det som en emosjonell bedøvelse. Det er ikke verre å uttrykke dette slik enn å si at kognitive terapier er fasadepussing. Det siste vil jeg heller si er å gå langt over streken, det er å være nedlatende mot den terapiformen som har best dokumentert effekt på en rekke lidelser.

 

Det er en rekke psykologiske behandlinger som virker mot depresjon, og (meta)kognitiv er langt fra den eneste, selv om den er best dokumentert.effekt.

At den har best dokumentert effektiv var årsaken til at jeg skrev "som har vist seg effektiv". Når virkningen av en behandlingsform nærmer seg placebonivå, kan den ikke kalles effektiv.

 

Det er riktig som Tåkelur sier; de kognitive terapiene er langt på vei fasadepussing og trenger sjelden ned i årsakene til depresjonen.

Sa ikke jeg det samme? "Problemet med begge typer tilnærming, er at problemene du grubler på, forblir uløst."

 

Der ligger alltid et tap, reelt eller at en har fantasert det. De dybdepsykologiske terapiene vil forsøke å bearbeide dette tapet, og ikke bare glatte over konsekvensene av det.

Det er selvfølgelig en riktig tilnærming. Problemet er at dette tar lang tid, og effekten er i mange tilfeller høyst usikker. Imens går livet til pasienten forbi. I slike tilfeller vil det være realt å si at det er bedre å ignorere problemet. Enten ved hjelp av medikamenter, eller enda bedre gjennom terapi uten bivirkninger.

[dag1234]

De kognitive terapeutene har vært dyktigst på å dokumentere effekten av sin behandling. Når de andre terapiformer gjør det samme, så er ikke kognitiv terapi bedre enn f eks psykodynamisk. Det er også grunnen til at helsemyndighetene anbefaler strukturert terapi mot depresjon, uten å foretrekke kognitiv terapi spesielt. Dette er velkjent og akseptert i fagmiljøet.

 

Å kalle kognitiv terapi overflatisk er ikke verken nedlatende eller faktisk feil. Å redusere mennesket til kun et produkt av sine kognisjoner er å fokusere i for stor grad på én side; hvordan plager henger sammen med hvordan vi tenker. Vi er så visst mye mer enn som så.

 

Det er ulemper og varierende effekt av all psykiatrisk behandling - men det var ikke tema. Jeg ville trekke frem at det finnes flere enn to valg når det kommer til behandling av depresjon.

[Horten Market]

Metakognitiv terapi er basert på (i følge boken) at dyr ikke blir traumatiserte, og at f.eks. hunder ikke får PTSD. Det er dessverre feil. Grunnen til at vi ikke ser så mange hunder med PTSD som går rundt er at de med størst problemer avlives, og de kan heller ikke oppsøke vanlig psykisk helsevern eller skrive kronikker i avisen. Hunder som har vært under forferdelige forhold en stund blir ofte ikke bra igjen.

Det har du sikkert rett i. Men om depresjonslidelser faktisk er mer utbredt hos mennesker, kan en forklaring være at vi har et langt mer komplekst sosialt samspill. Det er mye mer som kan gå galt.

 

Etter mitt syn kommer ikke depresjon av livshendelser, men av utilstrekkelige evner til å håndtere dem. Denne evnen utvikles tidlig i barndommen i samspill med omsorgsmiljøet. Sånn sett kan også depresjoner spores tilbake til tilknytningsproblematikk. Ikke alltid direkte (om ikke depresjonen er utløst av tilknytningsvansker), men indirekte gjennom at mangelfulle relasjoner i barndommen har hindret utvikling av et adekvat apparat til å håndtere livets bølgedaler.

 

At mennesket bruker så mange år på å bli selvstendig, kommer jo ikke av biologiske krav, men av at det tar mange år å utvikle de emosjonelle og sosiale sidene av et menneskeliv.

 

Tilknytningsproblematikk er et uhyre interessant tema, fordi det kan forklare så mange av de emosjonelle problemene mennesker møter senere i livet.

 

Hva er det som er så spesielt med mor-barn-relasjonen, som gjør at senere relasjoner ikke kan korrigere for mangler? Relasjonen til mor er den eneste relasjonen i livet som starter med full avhengighet, og du vokser ut fra. Alle andre relasjoner vokser du inn i.

Endret 5. desember 2014 av Horten Market

[dag1234]

Det er ulike teorier på årsakene til depresjon. Den du her legger frem, HM; kan vel kalles en tilknytningsteoretisk modell.

Så har du den kognitive modellen; livshendelser > negative grunnantagelser > automatiske tanker > depressive symptom.

Psykodynamiske; ubevisst skyldfølelse > selvbebreidelse > depressive symptom.

 

Dette er de viktigste, men det finnes også ulike former for sorg som kan utvikle seg til depresjon.

Reelle tap i nåtid spiller også en viktig rolle, og da gjelder det ikke bare tap av nære personer (som ville kunne forklares ved en tilknytningsteori) , men også status, selvfølelse og selvaktelse.
Lært hjelpeløshet er også en teori.

 

Ingen av disse forklarer ale varianter av depresjon.

 

Det vi i vår tid kaller depresjon er mest sannsynlig en rekke med tilstander som likner på hverandre, men som har ulike årsaker. Det er all grunn til å tro at noen depresjoner er biologisk betinget.

[Horten Market]

Takk for utdypningen, Dag.

[Emancipate]

Jeg skrev "som har vist seg effektiv". Hvor mange behandlingsformer mot depresjon kan vise til studier som dokumenterer 70-90 prosent suksess? Du trenger ikke svare.

En behandling trenger ikke å ha 70-90% suksess for å regnes som effektiv i denne sammenhengen.

 

Noen behandlingsformer er enklere å måle effekten av en andre.

 

Og noen oppfinnere av behandlingsformer er mer opptatt av å måle enn andre.

 

Behandlingsformer som måles mye måles også ofte over korte strekk, fra 14 dager til 8 uker. Det er dessverre ikke uhørt at effekten er helt borte etter 1-2 år.

 

At metakognitiv terapi er 70-90% effektiv i vanlig praksis stiller jeg meg sterkt tvilende til, ut i fra boken jeg leste.

 

Amfetamin, Wellbutrin og Reboxetine er tre behandlinger som er effektive og ikke virker ved å sløve ned hjernen.

 

EFT har også rimelig spektakulære resultater. http://www.hindawi.com/journals/drt/2012/257172/

 

metakognitiv terapi som hjelper deg til å innarbeide strategier som tar fokus bort fra grublingen

Det er klart at det strategier for å få slutt på grubling høres fint ut. Ankepunktet mitt mot metakognitiv terapi er at den slett ikke inneholder noen strategier overhodet.

[Horten Market]

At metakognitiv terapi er 70-90% effektiv i vanlig praksis stiller jeg meg sterkt tvilende til, ut i fra boken jeg leste.

Siden du tydeligvis ikke ville lese artikkelen fra NTNU som jeg linket til, så skal jeg sitere fra den:

 

– Depresjon har vorte den mest vanlege psykiske lidinga. Likevel viser nyare statistikk at berre ein tredjedel vert friske av behandlingsforma ein tilbyr i dag. Få vert bra, og få opplever også ein god, varig effekt av desse behandlingsformene, fortel professor Odin Hjemdal ved NTNU.

 

I dag får dei fleste med depresjon medikamentell behandling, men det herskar uvisse blant forskarar om kva effekt det har. Framleis er kognitiv åtferdsterapi den best dokumenterte behandlinga ved depressive lidingar, men berre ein tredjedel vert friske frå depresjonen etter ferdig behandling.

 

– Etter 18 månadar har også halvparten av dei som vart friske hatt tilbakefall. Det er behov for nye behandlingsmetodar, seier Hjemdal.

 

(...)

 

Metakognitiv terapi er utvikla i Manchester i løpet av dei siste 20 åra, og er ei form av kognitiv terapi. Mindre studiar gjort ved universitetet i Manchester, viser at MCT-behandling har hatt ein god effekt.

 

– Desse studiane viser ei varig betring på mellom 70 og 90 prosent etter seks månadars oppfølging, der pasientar har gått frå å være sjuke til å bli friske, fortel Hagen.

 

Det er først dei siste fem–ti åra at metoden er prøvd ut empirisk, og då berre i liten skala. Med den nye studien ved NTNU, vert forskarane dermed pionerar når dei prøver ut behandlingsforma i ein langt større skala.

[Emancipate]

Siden du tydeligvis ikke ville lese artikkelen fra NTNU som jeg linket til, så skal jeg sitere fra den:

Jeg leste den. Slike undersøkelser er ikke det man kan kalle vanlig praksis. Pasientene har vært på universitetet, ikke ute i helsevesenet. Bare det kan medføre økt tiltro til behandlingen, og dermed økt effekt. Det er også forskerne selv som gir behandlingen. Behandling blir mye mer effektiv når den gis av folk som brenner for den og kan den til fingertuppene.

 

Å sammenligne opptil 50% tilbakefall etter 18 måneder med opptil 30% tilbakefall etter 6 måneder, og mene at det siste er så mye bedre er også litt vaklevorent.

[Horten Market]

Men dette er altså det beste verden kan tilby i dag.

[Toast Is Pimp!]

Nei, prisen er for dyr.

*høy

[Emancipate]

Det var ordspill på dyrlegen.

[Shi]

Så vidt jeg vet fungerer antidepressiva med å hindre nedbryting av serotonin. Så kanskje kan et kosttilskudd som heter 5-HTP hjelpe deg. Det skal i hvert fall øke produksjonen av serotonin.

 

Bestill fra et EU/EØS land da det sikkert er et legemiddel i Norge. Ebay.co.uk er en fin side.

[Kalevala]

Hvordan har det gått med deg? Startet du med Cipralex eller annen SSRI igjen?

 

Ny forskning kan tyde på at genetiske nevrologiske forskjeller gjør at vi responderer ulikt på SSRI vs samtaleterapi.

 

http://well.blogs.nytimes.com/2015/01/08/to-treat-depression-drugs-or-therapy/?ref=health&_r=0

[Kalevala]

 

Hvor lang tid brukte du på nedtrapping, og hvor lenge hadde du utfordringer/symptomer?

 

 

 

Jeg startet på Cipralex for over et år siden, og har ikke forsøkt nedtrapping. De har gitt meg et vesentlig bedre liv, og jeg tar ikke sjansen på å slutte.

[Kalevala]

antidepressiva er noe forbanna dritt virker det som. Hvorfor det foreskrives til så mange skjønner ikke jeg.... hva er poenget? bryte en depresjon med følelsesløshet til man skal slutte så kommer depresjonen tilbake,

 

 

Det er riktig at mange får tilbakefall når man slutter med antidepressiva. Det er depresjonens natur å komme tilbake om og om igjen. Allikevel kan det være essensielt for mange å få medisinsk hjelp til å komme seg opp fra en depresjon.

 

Jeg lurer på om man kanskje for noen må tenke livslang behandling. For enkelte kan det være vanskelig, med tanke på bivirkninger - men her er tiden på vår side. De siste årene har det kommet en ny generasjon SSRI, med færre bivirkninger enn før. Neste steg vil antakelig gjøre det samme. Høyne effekt enda mer, og minimere bivirkninger.