Jeg takler oppturer dårligere enn nedturer

[Nux]

Hei,

 

jeg har jobbet ganske hardt den siste tiden for å havne på toppen av karakterskalaen. Her kreves det perfeksjonisme. Men denne perfeksjonismen er smertefull. Idag hadde vi for eksempel en prøve i matematikk, og jeg ble ferdig på 1 time(2-time basert), mens folk fortsatt slet. Mye var veldig sånn rask slurv, men men. Je brukte da siste timen på å sjekke om ting var riktig, og prioriterte de vannskeligste oppgavene.

 

De letteste oppgavene tar man ofte som selvfølge, og man rekker ikke alle, så man må prioritere å etterprøve noen få oppgaver. I ettertid begynner man å tenke litt, hva om jeg gjorde feil på denne og denne oppgaven, svarte jeg riktig? Hva svarte jeg? Jeg går gjennom halve prøven i hodet. Og hvis jeg er usikker på en oppgave eller to, som kan hindr meg fra å få seks, så gjør det vondt. Tanken på at en såå lett oppgave, kunne gitt meg en karakter opp. Det fører til at jeg kanskje de to neste dagene, ikke klarer å tenke klart, og dagene går bare til surr. Eller så går de til surr, helt til realiteten inntreffer, og setter meg på jorda igjen. Det er nesten vondere å havne høyere oppe på karakterskalaen, og vite at man ikke fikk den sekseren fordi...Uff. Alt presset i tillegg,skolen, lærere, mål. Jeg blir nesten utslitt.

 

Hvordan takler dere oppturer? Ved nedturer, går jeg rett på arbeid, på oppturer lever jeg en vond luksus-avslapningsperiode, med masse tanker om hva jeg kunne ha gjort, ikke gjorde, om jeg svarte riktig. Hode blir veldig "tungt". Jeg må absolutt gå gjennom hele prøven i hode(får ikke oppgavearket desverret.)...

Endret 11. november 2014 av Nux

[Andrull]

En spesiell grunn til at du på død og liv MÅ være best?

Slapp av, kanskje også litt mer når du også jobber med skole, så kanskje du også klarer å slappe av mer når du faktisk slapper av skikkelig. Eventuelt, jobb mindre men mer jevnt og trutt.

En ting er sikkert, og det er at det er mye bedre å ikke kjøre på maks, og holde seg på et mer stabilt nivå du kan holde over lengre tid uten å bli gal. Har sett en og annen stjerne falle. "Don't be that guy", som overpresterer og til slutt kollapser, og ender på bunn.

Endret 11. november 2014 av Andrull

[Nux]

En spesiell grunn til at du på død og liv MÅ være best?

 

Slapp av, kanskje også litt mer når du også jobber med skole, så kanskje du også klarer å slappe av mer når du faktisk slapper av skikkelig. Eventuelt, jobb mindre men mer jevnt og trutt.

 

En ting er sikkert, og det er at det er mye bedre å ikke kjøre på maks, og holde seg på et mer stabilt nivå du kan holde over lengre tid uten å bli gal. Har sett en og annen stjerne falle. "Don't be that guy", som overpresterer og til slutt kollapser, og ender på bunn.

Jeg går siste året, og må jobbe for å komme inn på det jeg vil. Ikke det at jeg ikke har jobbet hardt de to første årene. Ungdomskolen gikk jeg med et stabilt snitt, og bestemte meg for å gjøre det ekstra bra på VGS. Til nå har jeg kanskje økt snittet med 200%. Men målet er hovedsaklig å komme inn på det jeg vil.

[Andrull]

Om jeg ikke er for frekk, hva er det du vil da?

Endret 12. november 2014 av Andrull

[Nux]

Om jeg ikke er for frekk, hva er det du vil da?

Målet var medisin, og det så lyst ut i en periode, men ikke like lyst ut nå. Men jeg ser at jeg fullt mulig har muligheten til å komme inn på tanlegestudie, også ser jeg hva jeg gjør etter dette

 

Ingeniør hadde vært ganske gøy, men da kun nanoteknologi, og jeg må ta opp R1/R2.

Endret 12. november 2014 av Nux

[Sitronsaft]

Jeg forstår at det kan bli stressende å være "best" og få gode karakterer. Men det er ikke verdt å la det på på helsa løs, som de sier på østlandet. Gjør ditt beste og vær fornøyd med det.

Jeg kjenner meg egentlig veldig igjen i deg og dette karakterjaget, og jeg har alltid likt å sammenligne hva jeg skrev på prøven med hva som er fasit/evt sammenligne med andre elever.

Men i senere tid (er snart ferdig med ingeniørutdanning) har jeg alltid gått ut av eksamenslokalet og tenkt "det går som det går, nå er det i alle fall ferdig". Og det er en god følelse. Det er fint at du jobber godt med skole, men etter prøven er ferdig er det ingenting du kan gjøre. Gjort er gjort.

Om det skulle gå dårlig i et eller flere fag er ikke løpet slutt av den grunn, jeg har knapt en venn fra vgs som ikke har tatt opp fag som privatist. Det er endeløse muligheter, du kan ta opp fag som privatist mens du studerer noe annet på universitet, etc etc. Alltid nok å gjøre for arbeidshester som deg ^^ I tillegg er det ekstrapoeng for alder, militæret, universitet osv osv. Nok av info om dette her på forumet.

Av nysgjerrighet lurer jeg på; er kun nanoteknologi (innenfor ingeniør) aktuelt fordi dette har høyest snitt i landet? (Jeg antar du snakker om nanoteknologilinjen på NTNU). At noe har høyt snitt betyr ikke at det er det kjekkeste eller beste valget for akkurat deg.