Forhold/kjærste med tattoveringer?

[AnonymDiskusjon]

Hei, bare lurer på om noen har vært i liknende situasjon og har noe og dele angående dette her. Gutt 18 her, sammen med jente 18, begge blir 19 snart og vi har vært sammen i et år nå. Forholdet er veldig bra, men det er en ting som plager meg litt.

 

Da vi ble kjent hadde hun en del tatoveringer, 5 stk, ingen store, men mindre rundt om kring på kroppen. Jeg tenkte egentlig ikke noe særlig over det fordi hun hadde de før jeg ble kjent med henne. Syns de var litt forstyrrende noen ganger fordi jeg føler at de kommer "litt i veien" for huden, men det er ikke noe jeg henger meg oppi og jeg lar ikke det endre noe.

 

Siden vi ble sammen har hun tatt to nye tatoveringer, og selv om jeg ikke er storfan av det så lar jeg ikke det påvirke meg, siden det er først og fremst henne som person jeg elsker, men utsenet har jo mye og si og. Jeg har fortalt henne at jeg syntes at tatoveringer er mindre attraktivt, og det har hun forstått. Hun tar tatovering så og si hver gang hun reiser bort, og det stresser meg litt fordi jeg liker ikke tanken på at etterhvert kommer hun til å være fylt opp av tatoveringer. Jeg vet at jeg ikke kan nekte henne det, eller ta valgene for henne, det er jeg fult klar over, og det har jeg ingen intensjon over å gjøre heller, men jeg bare liker ikke tanken.

 

Jeg vet at tatoveringer gjør henne glad, og jeg vil jo at hun skal være glad, men er det noen andre som har hatt liknende situasjoner? Noen som vil dele historier, eller hvordan de takla situasjonene? Selv har jeg ingen tatoveringer, kommer sikkert til å ta en eller to i løpet av min levetid, men ikke før om en stund. Altså tatoveringer i seg selv syns jeg ikke er så ille, men når det blir såppas mye av det føler jeg det blir litt, tja vet ikke helt hva jeg skal si. Det blir på en måte en maske over huden. Liker det rett og slett ikke når det blir for mye, og om det fortsetter i denne hastigheten føler jeg det kommer til å bli litt for mye.

 

Vet at det her kanskje kan antydes som litt dårlig syn av meg, å klage over tatoveringene, fordi ja det er hennes valg og hun får bestemme over sin egen kropp. Men det er ikke så lett å bare se det skje og spesielt når det er der for alltid.

 

Noen som har noen innspill?

Anonymous poster hash: 6e4ac...465

[Licht]

Du kommer jo med svaret selv: Det er hennes valg og hun får bestemme over sin egen kropp. Selv synes jeg det er litt dårlig utnyttelse av den tross alt begrensede plassen man har til tatoveringer å skaffe seg masse små, urelaterte tatoveringer i stedet for noen større, gjennomarbeidede motiver - but there's no accounting for taste.

[Leo_]

Jeg bryr meg ikke stort om tatoveringer, men jeg tror faktisk jeg ville vegret meg litt for å involvere meg med ei som har betydelige deler av kroppen tatovert. Piersinger i fitta derimot, det er et absolutt no-go for meg, brystvortene synes jeg også bør være i fred for sånt, men det er selvfølgelig min personlige mening.

Ditt forhold til denne jenta er det kun du selv som kan gjøre avgjørelser rundt. Blir det mer tatoveringer enn du føler er ok på den du skal leve med bør du si fra. Jeg ser ikke noe galt i å si noe sånt som "Vet du, nå synes jeg faktisk det er nok. Jeg skal ikke forsøke å bestemme over deg, men om du vil være i et forhold med meg så bør du nok ikke anskaffe flere tatoveringer", ev. "Beklager, men som jeg fortalte deg tidligere så er ikke tatoveringer min greie. Nå har det blitt en så stor del av deg at jeg ikke lenger føler at vi passer sammen".

[Civilix]

Det er helt greit å ikke like tatoveringer, jeg selv finner det veldig stygt og har stilt ultimatum til min dame når det kommer til det.

 

Mann deg opp å still krav til dama, hvis hun ikke kan vise hensyn er hun ikke noe å spare på.

 

Som du sier kan du ikke nekte henne å gjøre det, men det du kan gjøre er å si hva du forventer av kjæresten din så kan hun velge om hun vil følge det eller ikke.

[Slai]

Det er vel bare å finne ei som ikke har tattoveringer da? Det bør ikke by på problemer. Eller, det er nok vanskeligere å finne ei UTEN en eller annen tattovering nå til dags enn det er å finne ei med ett eller annet vås (sommerfugl i nakken, blomst på leggen, hel rosehage på siden av magen, osv) men ei som ikke er heldekt finner du jo fort.

[g@bb@]

Dersom utseende til dama betyr mer for deg enn hvordan hun er som person så håper jeg hun finner en ny type som setter pris på hennes personlighet og hvordan hun er fremfor hvordan hun ser ut.

 

Min mening ihvertfall

[Slai]

Alle setter utseende høyt. Hva man syntes om folk er en god blanding av alt, ikke fragmentert slik du tenker.

[1245112654122755325882462]

Sånn 'yolo' tattoveringer med SMILE BE HAPPY AND EAT A UNICORN og alt mulig dritt folk skriver uten mål og mening (satt på spissen) synes jeg er teit. Tribals er blod harry, trampstamp er trampstamp.

 

Dessuten når du får ett par år på baken og det å reise til syden med vennegjengen og tattovere en bever på rompa ikke er så kult lengre så angrer de fleste.

[Cubus]

Jeg vet akkurat hva du mener/føler tror jeg. En venninne av meg introduserte meg for en veldig søt dame på byen, da hun dro opp armene på overdelen så krasjet hele bildet jeg hadde av henne, det ble bare helt feil. Det ble en veldig mis-match mellom det fysiske og selve personen som jeg faktisk likte veldig godt der og da. Jeg er vant til tatoverte kvinner men akkurat det ble helt feil for meg.

Endret 12. november 2014 av Cubus