Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Du svarer deg selv, men svarer feil på de to første. Terror er som det ligger i ordet, det å skape frykt. Det er ikke nødvendig å drepe eller ødelegge noe for å skape frykt. Terror er ulovlig selv om det ikke begås fysiske ulovlige handlinger som drap og ødeleggelse. Man kan utøve terror bare ved å åpne munnen eller trykke på tastaturet. Terror er ulovlig fordi det skaper frykt som igjen kan påvirke samfunnet negativt. Andre kriminelle handlinger kommer eventuelt i tillegg.

 

Terror kan sammenlignes med trusler, bare at det er myntet på et stort publikum i stedet for et lite.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Hvorfor er terror ulovlig?

Du forutsetter at terror faktisk ER ulovlig.

 

Sedvanlige praksis indikerer at det er helt og fullt lovlig når det utføres at Staten (ie Regjeringer).

 

 

§ 114. Grov krenkelse av Norges statsforfatning

Grov krenkelse av Norges statsforfatning straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a til d.

Ikke ikr.

 

Den mye omtalte Terrorloven.

Lenke til kommentar

 

 

Hvorfor er terror ulovlig?

Du forutsetter at terror faktisk ER ulovlig.

 

Sedvanlige praksis indikerer at det er helt og fullt lovlig når det utføres at Staten (ie Regjeringer).

 

§ 114. Grov krenkelse av Norges statsforfatning

Grov krenkelse av Norges statsforfatning straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a til d.

Ikke ikr.

 

Den mye omtalte Terrorloven.

 

Ehm, not really. Den bestemmelsen er verken "terrorloven" (den står i alle fall i feil kapittel, og har ikke så mye med det man vanligvis anser for terror å gjøre) eller særlig "mye omtalt". Den angir når et forsøk på å innlemme Norge i en annen stat og lignende skal anses som grovt. Fullstendig skivebom der, altså.

 

Den nye straffelovens bestemmelser mot terror (som i motsetning til resten av loven er trådt i kraft) finner du en oversikt over i § 131:

En straffbar handling som nevnt i §§ 138 til 141, § 142 første ledd, §§ 143-144, 192, 239, 240, 255, 257, 274, 275 og 355, anses som terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år 2 dersom den er begått med terrorhensikt som nevnt i annet ledd.

Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i første ledd begås i den hensikt

a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,

b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller

c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon.

Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd eller § 132, og foretar handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk. Forsøket straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse. § 16 annet ledd gjelder tilsvarende.

Straffen kan ikke settes under minstestraffen i bestemmelsene som er nevnt i første ledd.

Her ser du kjernen i terrorisme slik det er definert rettslig: Hensikten med handlingene. En lang rekke handlinger er definert som terror dersom den er begått med "terror-hensikt", blant annet flykapring, terrorbombing, gisseltaking, spredning av gift og kidnapping.

Lenke til kommentar

 

 

 

Hvorfor er terror ulovlig?

Du forutsetter at terror faktisk ER ulovlig.

 

Sedvanlige praksis indikerer at det er helt og fullt lovlig når det utføres at Staten (ie Regjeringer).

 

§ 114. Grov krenkelse av Norges statsforfatning

Grov krenkelse av Norges statsforfatning straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a til d.

Ikke ikr.

 

Den mye omtalte Terrorloven.

 

Ehm, not really. Den bestemmelsen er verken "terrorloven" (den står i alle fall i feil kapittel, og har ikke så mye med det man vanligvis anser for terror å gjøre) eller særlig "mye omtalt". Den angir når et forsøk på å innlemme Norge i en annen stat og lignende skal anses som grovt. Fullstendig skivebom der, altså.

 

Den nye straffelovens bestemmelser mot terror (som i motsetning til resten av loven er trådt i kraft) finner du en oversikt over i § 131:

En straffbar handling som nevnt i §§ 138 til 141, § 142 første ledd, §§ 143-144, 192, 239, 240, 255, 257, 274, 275 og 355, anses som terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år 2 dersom den er begått med terrorhensikt som nevnt i annet ledd.

Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i første ledd begås i den hensikt

a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,

b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller

c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon.

Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd eller § 132, og foretar handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk. Forsøket straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse. § 16 annet ledd gjelder tilsvarende.

Straffen kan ikke settes under minstestraffen i bestemmelsene som er nevnt i første ledd.

Her ser du kjernen i terrorisme slik det er definert rettslig: Hensikten med handlingene. En lang rekke handlinger er definert som terror dersom den er begått med "terror-hensikt", blant annet flykapring, terrorbombing, gisseltaking, spredning av gift og kidnapping.

 

 

Litt lite kritisk i fra min side når jeg søkte opp paragrafen fikk jeg tilslag på den danske paragrafen (Straffelovens §114), gikk på lovdata, tok den ut uten å lese den og la den inn.

 

Så jepp, fullstendig skivebom.

 

Men takk for bemerkelsen, du har naturligvis rett :-)

Endret av Priim
Lenke til kommentar

Det er nok i stor grad enighet om at man som hovedregel krever både kriminell tanke (i vid forstand) og kriminell handling for å straffe. Så også her. Mange jurister reagerer sterkt om tanker alene kriminaliseres (eller foreslås kriminalisert), men at strafferetten ikke kan være objektiv (i betydningen: Man kriminaliserer ikke objektiv overtredelse av handlenormer, kun kombinasjonen overtredelse av handlenorm + skyld) er det stort sett enighet om, så vidt jeg er kjent med.

Endret av Herr Brun
Lenke til kommentar

 

Her ser du kjernen i terrorisme slik det er definert rettslig: Hensikten med handlingene.

Hmm, er det ingen i juridiske kretser som reagerer på den stadige tendens blandt politikere til å definere kriminalitet basert på dens kriminelles tanker, i motsettning til dens kriminelles handlinger?

 

 

Hvis det kun var et krav om skyld (tanker) uten krav om objektive handlinger så hadde det nok vært reagert på dette. Som Herr Brun sier er det derimot ikke bare krav om skyld, men også et krav om brudd på en handlingsnorm.

 

Er det ikke brudd på en handlingsnorm, forligger i høyden forsøk. Forsøk krever at skyld foreligger, men omfatter tilfeller hvor det er mangler ved den objektive handlemåte i relasjon til en aktuell handlingsnorm.

 

Tanken er fremdeles fri.

Lenke til kommentar

 

Det er nok i stor grad enighet om at man som hovedregel krever både kriminell tanke (i vid forstand) og kriminell handling for å straffe. Så også her. Mange jurister reagerer sterkt om tanker alene kriminaliseres (eller foreslås kriminalisert), men at strafferetten ikke kan være objektiv (i betydningen: Man kriminaliserer ikke objektiv overtredelse av handlenormer, kun kombinasjonen overtredelse av handlenorm + skyld) er det stort sett enighet om, så vidt jeg er kjent med.

Ser jeg formulerte meg uklart, selv om ditt svar igrunnen er utmerket.

 

Spørsmålet var mer ment i rettning av differensiering av straff (eller kriminalisering) av SAMME handling i funksjon av de tanker den som utfører handlingen har i sitt hodet (forutsatt at vedkommende er strafferettslig tilregnelig).

 

F.eks. Vold mot en minoritet blir ofte ansett som basert på rasisme (handlingsmannens tanker) og dermed værre enn samme vold utført mot hvermannsen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du får en 1 + for problemstillingen Flyktning, det er ikke ofte jeg gir slike. Den er ganske interessant.

 

Hvorvidt det skiller i mellom rasisme og terror handler vell mer om at Terror er for å spre frykt på tvers av bakgrunn mot ett mer overornet mål der det ikke koker ned til folkegrupper, som eksempelvis svarte, jøder, muslimer etc. Men eksempelvis kan være for å ramme befolkningen øvrig og helt blindt.

 

 

Det er vertfall litt slik jeg ser det, det er ikke av den grunn riktig.

Endret av Priim
Lenke til kommentar

 

 

 

Det er nok i stor grad enighet om at man som hovedregel krever både kriminell tanke (i vid forstand) og kriminell handling for å straffe. Så også her. Mange jurister reagerer sterkt om tanker alene kriminaliseres (eller foreslås kriminalisert), men at strafferetten ikke kan være objektiv (i betydningen: Man kriminaliserer ikke objektiv overtredelse av handlenormer, kun kombinasjonen overtredelse av handlenorm + skyld) er det stort sett enighet om, så vidt jeg er kjent med.

Ser jeg formulerte meg uklart, selv om ditt svar igrunnen er utmerket.

 

Spørsmålet var mer ment i rettning av differensiering av straff (eller kriminalisering) av SAMME handling i funksjon av de tanker den som utfører handlingen har i sitt hodet (forutsatt at vedkommende er strafferettslig tilregnelig).

 

F.eks. Vold mot en minoritet blir ofte ansett som basert på rasisme (handlingsmannens tanker) og dermed værre enn samme vold utført mot hvermannsen.

 

Det er mitt klare inntrykk at dette i liten grad problematiseres i norsk rettsteori/rettsvitenskap. Vi har tradisjonelt hatt en ganske så pragmatisk tilnærming til slike vanskelige filosofiske spørsmål. Du har en professor ved UiB, Jørn Jacobsen, som har som uttalt mål å skape et "teoretisk fundament for norsk strafferett", og jeg tipper vedkommende har gjort seg opp noen tanker om det du skriver her. Implisitt i hans "prosjekt" ligger i alle fall nettopp at et slikt teoretisk fundament mangler i norsk strafferett i dag, og begrunnelsen for at man anser forskjeller i tankevirksomhet relevant i vurderingen av straffverdighet hører vel hjemme i et slikt prosjekt.

 

Hvorvidt disse tankene har nedfelt seg i skriftlige, publiserte verk vet jeg derimot ikke. Selv klarer jeg meg fint med den pragmatiske tilnærmingen, og foretrekker å fokusere på det rettsdogmatiske. I alle fall til jeg er ferdig med mine eksamener.

Endret av Herr Brun
Lenke til kommentar

Spørsmålet var mer ment i rettning av differensiering av straff (eller kriminalisering) av SAMME handling i funksjon av de tanker den som utfører handlingen har i sitt hodet (forutsatt at vedkommende er strafferettslig tilregnelig).

F.eks. Vold mot en minoritet blir ofte ansett som basert på rasisme (handlingsmannens tanker) og dermed værre enn samme vold utført mot hvermannsen.

 

 

Jeg tillater meg å svare på spørsmålet ditt.

 

Hva gjelder rasisme er det ikke krav om mer en alminnelig forsett eller grov uaktsomhet, jf § 135a. Det er også her den objektive handlingsnorm som er avgjørende, nemlig at man "offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring"

 

Drap er et greit eksempel på et tilfelle hvor skyld har avgjørende betydning for straff. Uavhengig av skyld er et menneske død.

 

Skyld i relasjon til dødsfølgen vil være utslagsgivende for om personen kan straffes og eventuelt i hvilken grad.

 

  • Er man uten en hvilken som helst skyld, kan han ikke straffes/fengsles.
  • Omfatter skylden vold, og døden er en uforsettlig følge, kan man dømmes etter § 228 annet ledd til straff i 6 år.
  • Omfatter skylden skade, mens dødsfølgen er en uforsettlign følge kan man fengsles i 10 år, jf. § 229
  • Omfatter skylden dødsfølgen kan man fengsles i 8 år, jf. § 233 første ledd.
  • Er skylden kun uaktsomhet kan man fengsles i 3 eller 6 år, jf. § 239

Jeg har ikke tatt med alle variasjonene, men kun et utvalg. Tanken er vel at det er større grunn til å straffe den som i større grad er har "onde" tanker og hensikter.

Lenke til kommentar

Hei.

Hva synes du om at terrorr iblant kan vise seg å være legitimt? Og har du eksempel på en slik hendelse som faktisk har skjedd, som underbygger denne påstanden?

Jeg synes det iblant kan være grunnlag for terrorr, men at det aldri er legitimt å la det gå utover sivile mennesker.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...