Utilitarisme og deontologi

[Annablond]

Hei,

 

jeg lurer på om noen har kjennskap til utilitarismen og deontologi, og som kan gi meg gode eksempler som kan hjelpe meg med å få bedre forståelse av disse emnene`?

 

På forhånd takk.

[9kelt]

Annablond, den 10 Nov 2014 - 10:18, sa:

Hei,



jeg lurer på om noen har kjennskap til utilitarismen og deontologi, og som kan gi meg gode eksempler som kan hjelpe meg med å få bedre forståelse av disse emnene`?

Siter

SiterPå forhånd takk.



Har du sjekket wiki, snl?

http://filosofi.no/etikk/

http://filosofi.no/etikk/plikt-etikk/

http://filosofi.no/etikk/utilitarisme/

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1100530

http://www.ovs0.com/4/2014/07/utilitarisme%20deontologi.html

http://www.uio.no/studier/emner/hf/ifikk/EXPHIL03/h10/undervisningsmateriale/hareide-kant2.pdf



Har nettopp startet med å lese til ex.phil, så kan ikke direkte si at jeg har noen omfattende "kjennskap" til disse to systemene, men jeg lærte noe i dag og :-D



I "Divergent" (og kina sådan) kan man si er et samfunn som forholder seg til en slags plikt-etikk-system, uansett konsekvens og lykke hva angår. Akkurat som i sjakk; en handling eller ett trekk er enten riktig eller galt.



- Intensjon er avgjørende

- Det rette går forran det gode (=velferd)



For eksempel vil en regel som forbyr drap kunne innebære at vi
ikke kan begå drap selv om det skulle lede til de beste
konsekvensene, da handlinger, motiver, og personer kommer foran felles gode.



"Utilitarismen er en slags kollektivistisk hedonisme: målet er å oppnå nytelse, ikke for det individ som handler, men for gruppen som helhet – the good is the greatest happiness for the greatest number. I denne teorien snakker man ikke om nytelse, men bruker heller ordet velvære." (fra filosofi.no)

All for for one and one for all når det gjelder nytelse/velvære, da for alle i en vennegjeng f.eks.

- Resultatet av handlingene veier mer enn hva som er/var intensjonen i utgangspunktet.

- Felles velferd eller velvære

 

Håper det er en start :-)

[Annablond]

• Tusen takk, men har du noen konkrete eksempler?

[Star Fox]

Har lagt ved besvarelsen min i ex.phil. Den tar for seg utilitarisme og pliktetikk. Fikk for øvrig B på oppgaven.

25_J-71.pdf

[Annablond]

Tusen takk, kan du fjerne den filen, for jeg har sett på den.

[9kelt]

 

Har lagt ved besvarelsen min i ex.phil. Den tar for seg utilitarisme og pliktetikk. Fikk for øvrig B på oppgaven.

 

Takk. Sharing is caring :-D

 

Tusen takk, kan du fjerne den filen, for jeg har sett på den.

"jeg"? Kanskje andre også har nytte av den. Om den kun var til deg hadde han/hun nok sendt den med pm. Dette er vel for felles gode dette også, ikke sant ;-)

Endret 17. november 2014 av 9kelt

[9kelt]

Hva med tortur?

 

Menneskerettigheterklæringens femte artikkel forbyr nemlig bruken av tortur. ”Article 5.
No one shall be subjected to torture or to cruel, inhuman or degrading treatment or punishment.”

(http://www.un.org/Overview/rights.html)

 

I følge teorien om pliktetikk til kant, så vil dette være absolutt ulovlig, da dette står i loven. Uansett konsekvens og moral. For Kant var konsekvensene uvesentlige da man aldri kunne vite sikkert om alle mulige konsekvenser.

 

Men hos en utilitarist så stiller dette seg helt anderledes. Her åpnes det nettopp for å torturere en "mulig" terrorist, dersom man tenker seg at dette er til gode for fellesskapet. Samme kan man kanskje si om heksebrenningen. Mobben mente at felleskapet ville få det godt dersom man brente noen antatte hekser.

Endret 17. november 2014 av 9kelt

[Annablond]

Hei,

ja du har et bra eksempel med tortur. Lurer på om du kan legge til eksempler på innvendinger av utilitarisme, med deontologisk synspunkt. F.eks det dere med heksebrenning, det er riktig i henhold til utilitarismen, mens sett fra deontologisk perspektiv vil dette være umoralsk og uetisk...

[ærligøs]

Tviler på at heksebrenning er ok målt utfra utilitarisme. Muligens hadde det vært riktig å brenne en dukke og la folket tro det var en virkelig person. Det siste alternativet ville føre til mer felles lyst enn å brenne en virkelig person. Dessuten kunne påført frykt motveie den skadefryden en virkelig brenning ville medføre.

 

Synes ikke det er et opplagt eksempel i det minste.

[Sheasy]

Hei,

ja du har et bra eksempel med tortur. Lurer på om du kan legge til eksempler på innvendinger av utilitarisme, med deontologisk synspunkt. F.eks det dere med heksebrenning, det er riktig i henhold til utilitarismen, mens sett fra deontologisk perspektiv vil dette være umoralsk og uetisk...

 

Jeg regner med dette er Ex.phil. Karakteren er helt ubetydelig så lenge du får en E eller bedre, og det klarer de fleste så lenge navnet er skrevet riktig.

 

Du er åpenbart ikke interessert i å lære noe særlig, så gjør det enkelt. Google, wikipedia og Stanford Encyclopeida of Philosophy (SEP). Skriv om, slik at det ikke blir direkte plagiat, og oppgi kilder. Det krever svært lite innsats, dog marginalt mer enn du har vist i denne tråden.

[Annablond]

Nå syns jeg at du er slem Sheasy, det å diskutere om emnet betyr ikke at en er slapp. En ønsker bare å få bedre forståelse av den type etikk.

 

Kan du ikke heller komme med noen gode eksempler, istedenfor å hakke ned på oss som ønsker å lære noe...

 

 

Hei,

ja du har et bra eksempel med tortur. Lurer på om du kan legge til eksempler på innvendinger av utilitarisme, med deontologisk synspunkt. F.eks det dere med heksebrenning, det er riktig i henhold til utilitarismen, mens sett fra deontologisk perspektiv vil dette være umoralsk og uetisk...

 

Jeg regner med dette er Ex.phil. Karakteren er helt ubetydelig så lenge du får en E eller bedre, og det klarer de fleste så lenge navnet er skrevet riktig.

 

Du er åpenbart ikke interessert i å lære noe særlig, så gjør det enkelt. Google, wikipedia og Stanford Encyclopeida of Philosophy (SEP). Skriv om, slik at det ikke blir direkte plagiat, og oppgi kilder. Det krever svært lite innsats, dog marginalt mer enn du har vist i denne tråden.

 

[9kelt]

 

Nå syns jeg at du er slem Sheasy, det å diskutere om emnet betyr ikke at en er slapp. En ønsker bare å få bedre forståelse av den type etikk.

 

Kan du ikke heller komme med noen gode eksempler, istedenfor å hakke ned på oss som ønsker å lære noe...

 

 

Hei,

ja du har et bra eksempel med tortur. Lurer på om du kan legge til eksempler på innvendinger av utilitarisme, med deontologisk synspunkt. F.eks det dere med heksebrenning, det er riktig i henhold til utilitarismen, mens sett fra deontologisk perspektiv vil dette være umoralsk og uetisk...

 

Jeg regner med dette er Ex.phil. Karakteren er helt ubetydelig så lenge du får en E eller bedre, og det klarer de fleste så lenge navnet er skrevet riktig.

 

Du er åpenbart ikke interessert i å lære noe særlig, så gjør det enkelt. Google, wikipedia og Stanford Encyclopeida of Philosophy (SEP). Skriv om, slik at det ikke blir direkte plagiat, og oppgi kilder. Det krever svært lite innsats, dog marginalt mer enn du har vist i denne tråden.

 

 

 

Bare lufter en tanke. Det han muligens sikter til er deltakelsen din, og spm fremstår som statiske...

 

Jeg kan ta feil.

 

Tviler på at heksebrenning er ok målt utfra utilitarisme. Muligens hadde det vært riktig å brenne en dukke og la folket tro det var en virkelig person. Det siste alternativet ville føre til mer felles lyst enn å brenne en virkelig person. Dessuten kunne påført frykt motveie den skadefryden en virkelig brenning ville medføre.

 

Synes ikke det er et opplagt eksempel i det minste.

 

Ok? Ut i fra det jeg forstår om teorien med at det totale målet om felles velvære, til det beste for fellesskapet (og ikke nødvendigvis som i sodoma og gommora, der kun sex og kroppslig nytelse var målet), uansett handling...

 

EDIT: tidlig på morran og skirvelevsene shiffer inn :-D

Endret 18. november 2014 av 9kelt

[Annablond]

Jeg lurer på om hvordan skal man tolke teorien til Kant innenfor de eksemplene, som f.eks heksebrenning?

 

Er Kant for eller imot heksebrenning, og hva er hans formening om krig og okkupasjon av andres landområdet, og knuse andres suvernitet?

[9kelt]

http://io9.com/5948889/will-philosophy-unlock-the-puzzle-that-is-artificial-intelligence

 

Du er herved på min "watchlist" :-)

Endret 18. november 2014 av 9kelt

[Sheasy]

Nå syns jeg at du er slem Sheasy, det å diskutere om emnet betyr ikke at en er slapp. En ønsker bare å få bedre forståelse av den type etikk.

 

Kan du ikke heller komme med noen gode eksempler, istedenfor å hakke ned på oss som ønsker å lære noe...

Det var ikke meningen å være slem. Tvert i mot, bortsett fra å gi deg svarene opplyste jeg om minste motstands vei. Alle svar du spør etter finnes blant de ressursene jeg nevnte.

 

Angående Kant, eksempelsvis, så virker det rimelig å lese seg opp på artikkelen Kant's Moral Philosophy på SEP, og deretter benytte det kategoriske imperativ på de problemstillingene du allerede har nevnt.

[Annablond]

Takk for svaret, men jeg er ikke helt med. Hva er SEP og er det kun det kategoriske imperative som er sentral i Kants versjon av deontologi, og hvordan kan en komme med hans innvendinger mot utilitarisme?

 

Har du noen forslag for det,...jeg ønsker å forstå problematikken...

[Sheasy]

SEP er Stanford Encyclopedia of Philosophy. http://plato.stanford.edu/

 

Kant er rimelig avansert, men det kategoriske imperativ er mer enn nok til en ex.phil-oppgave.

 

Tilsvarende er du nok kommet langt på vei hvis du skriver om pliktetikk (Kant) vs. konsekvensetikk (utilitarisme). Drøft f.eks. hvordan disse vurderer handlinger helt annerledes, da Kant fokuserer på motivasjon/hensikt og er ikke opptatt av konsekvenser, mens for utilitarister er konsekvenser alt.

 

Dette vet du allerede. Så kan du linke det opp mot et spesifikt eksempel, som allerede nevnte tortur. Kant bør være ganske grei her. Hva med utilitaristene? Er det et fasitsvar her? Hvis ikke, hva er det som kan gjøre tortur legitimt i enkelte tilfeller men ikke i andre? Du kan eventuelt drøfte ulike former for utilitarisme, men det er mulig det er litt utenfor pensum.

[Annablond]

Hei, takk for svaret. Jeg lurer på om hva er forskjell på handlingsutilitarisme og regelutilitarismen?

 

Har noen kjennskap til Smarts versjon av utilitarismen? Hvordan kan man sammenlikne det med Kants versjon av deontologi?

 

 

Ser frem til gode svar...