Nær venn har misbrukt min kone

[Pjuuok]

 

Jeg var sammen med en dame som i barndommen og ungdommen hadde blitt utsatt for både overgrep og voldtekt og har fått høre ganske mange detaljer og opplevelser om akkurat det.

 

At noen her insinuerer at det kan ha vært samtykket sex er forståelig, men en person som har vært utsatt for dette tidligere kan opptre sånn ovenfor overgriperen, mens det for henne ikke oppleves sånn i det hele tatt. Uansett hva, så har han brutt en linje, men i dette tilfellet så kan det ha vært umulig for han å legge merke til at dette ikke var greit for henne. En som har blitt voldtatt før (evt. overgrep i barndommen) kan til og med virke flørtende ovenfor en overgriper fordi det minimerer skaden. Å stritte i mot vil bare gjøre vondt verre når de innser at dette er et menneske jeg ikke kan overmanne eller stoppe, så derfor kan det komme en reaksjon der hun sender ut signaler om at dette er greit for å slippe å bli tvingt på, men heller få det unna uten for mye styr.

 

Hva dere velger å gjøre videre kan jeg ikke si noe om, men før du eventuelt velger å betvile din kones historie så bør du ha i bakhodet at etter all sansynlighet er hennes historie sann. Og om han konfronteres så kan hans historie være en annen, men også sann, altså at det var samtykket fordi det var slik han opplevde det. Hun kan ha vært slapp og lite delaktig i samleiet, men ikke nødvendigvis uttrykt dette mot han slik som hun påstår. Dette sier jeg fordi jeg mange ganger så hvordan damen jeg var med oppførte seg ovenfor menn hun overhodet ikke ville ha noe med å gjøre. Ofte kunne hun virke som om hun skulle ta de med hjem mens jeg stod å så på, for så i ettertid å fortelle en helt annen historie om hvordan hun prøvde å få de vekk. Alt jeg så var flørting og en god tone og på ingen tidspunkt slo det meg at mennesket hun snakket med faktisk var uønsket selskap. Det ble lettere å oppdage etter hvert, men det tok meg flere år før jeg enkelt kunne legge merke til forskjellen i oppførselen hennes mot mennesker hun faktisk likte, og ikke likte.

 

Anonymous poster hash: 6ea4b...d9e

 

Svært spennende vinkel. Det var veldig lærerikt å lese. Takk skal du ha for at du delte dette med oss.

[Gjest]

Slik som trådstarter presenterer saken har jeg mine tvil på voldtekt. Jenter som angrer eller fersket har skyldt på voldtekt før i flere saker, for å komme seg ut av en knipe med kjæresten. Slik handling er direkte motbydelig.

 

Men som andre påpeker, det å bli utsatt for en pågående mann kan gi lammende effekt.

 

Trådstarter: hvordan har din kone det? Hva sier oppførselen hennes, har hun sex? Er hun traumatisert, ? analyser henne og tenk.

 

Men foreløbig ta din kone på alvor og støtt henne. Bryt kontakt med eventuell gjerningsmann, og ikke utfør voldelig handling, hvertfall ikke så tidlig

[Emancipate]

Hvorfor ikke spørre den antatte gjerningsmannen om hva som skjedde?

For det første gikk hun ikke til myndigheten med en gang.

Det var jo "litt" av en gamechanger når hun oppdaget at hun hadde blitt gravid.

 

Hvis jeg blir voldtatt er det mest sannsynlig at jeg IKKE anmelder. Når jeg var ung og dum trodde jeg det var en selvfølge å anmelde, men etter å ha fått mer innsikt i fakta har jeg sett at det har mange ulemper å anmelde, og svært få fordeler. Vi snakker ikke om et biltyveri her, men om noe som ikke kan leveres tilbake. Om politiet kunne skru klokka tilbake og hindre hendelsen blir det noe helt annet.

 

Det var en Pelle og Proffen-bok som gjorde at jeg begynte å tenke over dette, jeg tror det var Døden på Oslo S. Der unge og dumme Pelle tenkte som meg, men så ble han irettesatt av sin mor.

 

Ulemper ved å anmelde:

* Må forklare detaljert om hendelsesforløpet til politiet.

* En kjempefordel ved å ikke gå til politiet er å hindre sladder (av typen "hun løy det på seg") i bygda.

* Lang ventetid før saken kommer opp for retten.

* Anmeldte blir uansett frikjent, ettersom det er ord mot ord - sladder etterpå.

* Hvis anmeldte blir dømt, hva så, man er fortsatt kjent som en person som har vært borti en skitten handling. Og så lenge vedkommende bedyrer sin uskyld fortsetter sladderen.

* Må forklare detaljert om hendelsesforløpet i retten foran alle, med alle detaljene memorert korrekt, månedsvis etterpå, ting man helst skulle glemt.

* Domfellelse hindrer ikke gjentagelse da straffen blir kanskje 6 måneder, eller 3 måneder.

 

Fordeler ved å anmelde:

* Ingen, så lenge hendelsen er privat.

* Om sladra går er det selvsagt en fordel å få den skyldige dømt.

 

Fordeler ved å ikke anmelde:

* Man kan glemme og gå videre.

* Slipper å fortelle om den forferdelige hendelsen til fremmede - og i en rettssal.

* Slipper å vite at folk stirrer på henne og "vet det".

 

Edit: trippelpost

Endret 13. november 2014 av Tvillingsjel

[Isbilen]

 

Har du selv blitt voldtatt noen gang? Jeg tar en bråsjans på at du ikke har det, og ikke har noe erfaringsgrunnlag for å snakke om hvordan det føles underveis og i ettertid. Om det motsatte skulle være tilfelle, er du fortsatt ikke henne.

Tror du kanskje ikke dama selv har slitt med disse tankene, og brukt lang tid på å bestemme seg for det beste av to onder? For som de fleste her beviser: å stå frem som voldtektsoffer er neimen ingen spøk.

Nei, det har jeg ikke. Har du? Tror du alle psykologer har måtte gjennomgå traumatiserede psykologiske opplevelser for å klare å tolke de? Før du spør, jeg er ikke psykolog.

 

Jeg skjønner ikke hva problemet ditt er med hva vi sier i tråden, "offeret" her er ikke involvert i diskusjonen og påvirkes ikke av hva vi sier.

 

Sant nok, hadde du vært psykolog hadde du visst at selv de ikke kan "tolke" atferd med en slik presisjon folk påberoper seg i denne tråden.

Problemet er at man nærmest automatisk avviser og mistenkeliggjør en som sier hun har blitt voldtatt. Det handler åpenbart ikke om henne, men om en generell holdning til det annet kjønn som vi burde ha lagt bak oss.

[War]

Så pilla "faila" den ene gangen hu blir voldtatt i livet

[Emancipate]

Så pilla "faila" den ene gangen hu blir voldtatt i livet

Det var vel ikke den ene, "Hun har vært utsatt for overgrep som barn også". Jeg synes folk kan lese skikkelig før de kommenterer.

 

You are not entitled to your opinion. You are entitled to your informed opinion. No one is entitled to be ignorant.

- Harlan Ellison

 

At det var den ene gangen i livet vet du heller ikke noe om, kanskje hun blir voldtatt igjen. Det er ikke sikkert hun blir gravid neste gang.

 

Og se litt mer logisk på det: Om hun var utro med vilje, ville hun ikke sørget for skikkelig prevensjon da? Det kan du bite deg i nesa på at jeg ville gjort hvis jeg var utro.

Sant nok, hadde du vært psykolog hadde du visst at selv de ikke kan "tolke" atferd med en slik presisjon folk påberoper seg i denne tråden.

Problemet er at man nærmest automatisk avviser og mistenkeliggjør en som sier hun har blitt voldtatt. Det handler åpenbart ikke om henne, men om en generell holdning til det annet kjønn som vi burde ha lagt bak oss.

Med fare for å gå i tolkefella, så jeg tror jeg ikke dette handler om holdninger til det annet kjønn.

 

Isteden tror jeg at når gjerningspersonen er mann og man selv er mann oppleves det som et slags angrep, man får en følelse av at "disse beskyldningene kunne rammet meg også". Og ettersom de føler at "men jeg er jo uskyldig", så påvirker det dømmekraften.

 

Det blir som om broren din blir beskyldt for noe sånt - du ser ikke nøytralt på det, for "han er en av våre".

 

Edit: dobbelpost

Endret 13. november 2014 av Tvillingsjel

[Rudde]

 

Så pilla "faila" den ene gangen hu blir voldtatt i livet

Det var vel ikke den ene, "Hun har vært utsatt for overgrep som barn også". Jeg synes folk kan lese skikkelig før de kommenterer.

 

You are not entitled to your opinion. You are entitled to your informed opinion. No one is entitled to be ignorant.

- Harlan Ellison

 

At det var den ene gangen i livet vet du heller ikke noe om, kanskje hun blir voldtatt igjen. Det er ikke sikkert hun blir gravid neste gang.

 

Og se litt mer logisk på det: Om hun var utro med vilje, ville hun ikke sørget for skikkelig prevensjon da? Det kan du bite deg i nesa på at jeg ville gjort hvis jeg var utro.

 

Nå er det vel ikke slik at man planlegger utroskap (som hadde vært enda værre en normalt utroskap) og heller at det bare skjer og er styrt av følelser.

[Emancipate]

Nå er det vel ikke slik at man planlegger utroskap

Trådstarter har skrevet at "kameraten" planla å være utro, og var åpen om det. Og senere i tråden ble det insinuert at dama hadde baktanker da hun lot "kameraten" komme over. I så fall hadde de nok tid til å tre på noe gummi.

 

Jeg synes fortsatt folk kan lese skikkelig, og basere svaret sitt på det de har lest, før de kommenterer.

 

You are not entitled to your opinion. You are entitled to your informed opinion. No one is entitled to be ignorant.

- Harlan Ellison

[War]

Tipper du er han nye vennen jeg.

[Skrujernet]

Er jo helt umulig å si noe om det var voldtekt når vi ikke kjenner situasjonen fra noen andre vinkler enn trådstarters, som fikk fortalt det noen måneder etter det skjedde, og av en person som har gode motiver for å beskytte seg. Anonym nr. 2 kommer med mye interessant i posten sin, kanskje trodde kompisen at kona samtykket til sex? Er en mann som tror at ei dame samtykker til samleie, men som inne i seg IKKE vil ha sex, en voldtekts mann? Voldtar du noen uten å vite at det er voldtekt, er det ikke voldtekt. Men er jo umulig å vite hva som foregår når man kun har lest førsteposten til OP.

 

Kompisen bør uansett droppes, og muligens få en på tygga. Er man gode kompiser så holder du deg unna en annen manns kone.

[Emancipate]

Tipper du er han nye vennen jeg.

 

Hvem svarte du til? Trådstarter, meg eller Rudde?

 

Sånn det står skrevet kan jo også den "nære vennen" være en metafor for trådstarters penis, altså at han har voldtatt sin kone. I så fall er det meget imponerende og poetisk skrevet. Karakter: sex.

de ønsker vel ikke at trådstarter skal gjøre noe galt da voldtekt er en ekstremt drøy beskyldning.

 

Det er en halvdrøy handling å beskylde sin egen kone for å være utro når hun egentlig er voldtatt også.

 

Så vi får håpe TS holder hodet kaldt og sitter stille i båten.

 

Man må huske at det er heller ikke en tilfeldig person vi snakker om. For uansett om denne mannen har voldtatt kona til TS eller ikke, så har han vært utro mot sin egen kone, og smelt kona til sin venn på tjukken. Han må være tjukk i hodet hvis han forventer farsdagskake fra TS i morgen.

Er en mann som tror at ei dame samtykker til samleie, men som inne i seg IKKE vil ha sex, en voldtekts mann?

 

It utgangspunktet ikke.

 

Det er likevel en forskjell på at han tror at hun samtykker og inne i seg ikke vil ha sex, og at hun faktisk samtykker, men inne i seg ikke vil ha sex. Man kan jo påberope seg å tro hva som helst, som at å rope nei, sparke, slå og klore er en del av leken.

 

Det er noe som heter grovt uaktsomt, som betyr at man praktisk talt må ha valgt å ikke skjønne/vite. Om man har opptrådt grovt uaktsomt så er det nesten likestilt med å ha gjort noe med vilje.

 

 

## trippelpost slått sammen av ilpostino ##

Endret 10. november 2014 av ilpostino

[Rudde]

 

de ønsker vel ikke at trådstarter skal gjøre noe galt da voldtekt er en ekstremt drøy beskyldning.

Det er en halvdrøy handling å beskylde sin egen kone for å være utro når hun egentlig er voldtatt også.

 

Så vi får håpe TS holder hodet kaldt og sitter stille i båten.

 

Man må huske at det er heller ikke en tilfeldig person vi snakker om. For uansett om denne mannen har voldtatt kona til TS eller ikke, så har han vært utro mot sin egen kone, og smelt kona til sin venn på tjukken. Han må være tjukk i hodet hvis han forventer farsdagskake fra TS i morgen.

 

Nå er det kanskje du som ikke har lest tråden da vi tydelig og klart har blitt presentert med at anklagde her var i et utrolig dårlig forhold fra før av. Dette øker jo så klart muligheten og lysten til utroskap. Fordi du er i et dårlig forhold og er psykisk i stand til å være utro gjør det deg ikke til en voldtektsmann. Kanskje han så en mulighet til noe han ikke hadde følt på lenge og tok den (høyt spekulativt). Men hvorfor jeg engasjerer meg i slike tråder som dette er fordi jeg VET det er folk der ute som faktisk mener man skal fengsle, drepe og kastrere folk som er ANKLAGET for voldtekt og bare ta anklager ord for god fisk, noe som er MYE mer skremmende i et samfunn en et samfunn som baserer seg på informasjon og gjennomtenkte avgjørelser.

 

Man ja, absolutt uansett hav trådstater finner på gjøre her må han ta det helt rolig og samle det av informasjon han kan. Og han må til slutt uansett utfall, ta en utrolig ubehagelig avgjørelse.

[IntelAmdAti]

For å ta det ifra begynnelsen. For ca 1 års tiden siden ble vi kjent med en pappa i barnehagen som vår sønn går i, og hans familie og barn.

Det siste halvåret har vi hatt god kontakt, i flere anlendinger har vi invitert hverandre til middag og truffet hverandre slik at ungne kan leke og vi kan skravle og ha det hyggelig. Vært flere turer oppom hverandre å slått av en prat i ny og ne, vi begge ferierte også i Danmark i sommer og tok derfor turene til fornyøelsesparkene samtidig slik at vi hadde disse dagene sammen. Vi flyttet også ganske nylig, og han har hjulpet oss mye i denne prosessen ved å stille opp med bil og henger, samt bærehjelp.

 

Vi har begge alltid oppfattet han som en hyggelig og ordentlig mann som det så absolutt ikke fantes noe vondt i. Jeg begynte også faktisk å se på han som en veldig god venn, da vi også pratet en del sammen og vi hadde en del av de samme interessene, den samme humoren. En det var veldig lett å prate med, rett og slett. Blandt annet var han var stort sett alltid åpen om sine problemer i livet, men alikevel en som tok problemer på veien på en humoristisk og avslappet måte. Blandt tingene som trykket han veldig, var hans ikke-eksisterende forhold til til kona si. De pratet aldri sammen, de gjorde aldri noe sammen, og de hadde aldri noe seksuell kontakt sammen. Han hadde prøvd alt - men ingenting nyttet. Han understreket åpenbart at om han fikk muligheten til å være utro - så ville han være det. Igjen, alt sagt og ment på en humoristisk måte men med en undertone at han mente det.

Dette var noe han pratet veldig åpent om - med antakeligvis de fleste av hans nærmere og bedre venner.

 

Men så kom sjokket - tidligere denne uka fortalte min kone meg at hun var blitt gravid, i 8. uke. Både henne og jeg tenkte jo at det måtte ha skjedd en glipp et eller annet sted, at en pille må ha "sviktet". Vi tenkte en del fram og tilbake på det og kom fram til konklusjonen at på nåværende tidspunkt er det umulig for oss å ha et barn til, både tidsmessig og økonomisk, så det ble bestemt at det skulle tas abort. Vår eldtste er nå 5 år, og vi begge har lenge ønsket oss et barn til men på grunn av økonomiske forhold har det fremdeles ikke latt seg gjøre, så det var en veldig tung avgjørelse for oss.

 

Noen dager senere, nærmest bestemt i går forteller min gråtkvalte kone alt sammen. Dette barnet var med størt sannsynlig ikke mitt, men våres "venn" sitt. Denne mannen, som vi så på som en venn, hadde kontaktet kona mi og lurt på om han kunne komme innom å "slå ihjel litt tid". Hun var da i leiligheten og tømte den for ting og tenkte at det ville ikke gjort noe med litt selskap og hjelp til å pakke hvis han ville gjøre det. Og når han kom så gjorde han jo forsovet det, fram til de tok en pause.

Da skal han visstnok ha lent seg over henne å begynt å kysse henne, og hatt sex med henne mot hennes vilje. Ifølge min kone skal hun ha prøvd å stoppe han ved å snakke til han og dytte han unna uten at dette hjalp. Jeg spørte da om hun ikke kunne prøvd å bruke mer motstand, men hun mener selv at hun ble paralysert av situasjonen, akkurat som at man ikke greier å reagere eller gjøre motstand - og fordi hun kanskje mest sannsylig ikke kunne gjort noe for å stoppe det.

 

Jeg ble helt sjokkert og fra meg. På en måte ville jeg trøste henne med en gang, men samtidig måtte jeg få høre hele historien først og få summet meg før jeg greide å ta et standpunkt - hvertfall med tanke på at dette skjedde for snart 2 måneder siden - og hvorfor hun ihvertfall ikke kunne fortalt det samtidig som hun fortalte at hun var gravid. Men hun sier at det har vært så vanskelig fordi hun har prøvd å fortrenge det (Hun har vært utsatt for overgrep som barn også). Men hun har vært ærlig med alt, og siden hun forteller alt med såpass fortrolighet og i såpass detalj hva som har sjedd, vil jeg si at dette åpentbart er snakk om et seksuelt overgrep / voldtekt.

 

Min kone har nå hatt en åpen dialog med han om hvordan alt står, og har uttrykt at hun ikke ønsker å ha noe mer med han å gjøre på nåværende tidspunkt. Litt av grunnen til at jeg skriver dette innlegget er for å få ut min frustrasjon og sinne - men mest av alt høre andres synspunkter på hvordan de selv ville taklet denne situasjonen, hva de ville gjort og hvordan de eventuelt ville konfrontert denne personen? Jeg mener selv at denne såkalte vennen har ødelagt vårt vennskap for alltid - både for min og for hennes del.

 

Voldtatt din kone? Han skulle hatt en så skikkelig omgang juling at han blir livredd deg og kona din, da slipper hun bekymre seg over å treffe han igjen på butikken eller gaten.

[Isbilen]

 

Sant nok, hadde du vært psykolog hadde du visst at selv de ikke kan "tolke" atferd med en slik presisjon folk påberoper seg i denne tråden.

Problemet er at man nærmest automatisk avviser og mistenkeliggjør en som sier hun har blitt voldtatt. Det handler åpenbart ikke om henne, men om en generell holdning til det annet kjønn som vi burde ha lagt bak oss.

Med fare for å gå i tolkefella, så jeg tror jeg ikke dette handler om holdninger til det annet kjønn.

 

Isteden tror jeg at når gjerningspersonen er mann og man selv er mann oppleves det som et slags angrep, man får en følelse av at "disse beskyldningene kunne rammet meg også". Og ettersom de føler at "men jeg er jo uskyldig", så påvirker det dømmekraften.

 

Det blir som om broren din blir beskyldt for noe sånt - du ser ikke nøytralt på det, for "han er en av våre".

 

Aner man ugler i mosen på ren refleks når en kvinne sier hun har blitt voldtatt, handler det om et holdningsproblem. Tidligere i tråden var det en som sa noe slikt som at det ikke er noe som tyder på at dette er en voldtekt - hæ? Hun sier jo hun har blitt voldtatt og gir det jeg vil kalle en troverdig fremstilling, som på ingen måte umulig kan være sann. Da må "det som ikke tyder på at det er en voldtekt" nesten være at den som hevder seg voldtatt er en kvinne.

Ingen av oss var tilstede, har bare trådstarters versjon, likevel velger mange å ta utgangspunkt i at kvinner som sier de har blitt voldtatt, de lyver. Dette er det opp til en domstol å avgjøre. At voldtatte personer (ikke bare kvinner) ikke tør å stå frem er en styggedom i dagens samfunn. Har man blitt voldtatt fortjener man ikke å bli møtt med skepsis.

Kvinner som hevder seg voldtatt fordi de angrer på sex forekommer nok, men for å si det sånn: slik man blir behandlet når man står frem som voldtektsoffer, slik denne tråden viser, tror dere virkelig det er mange nok av dem til at man burde møte alle offer med knusende skepsis?

Endret 10. november 2014 av Isbilen

[Emancipate]

Da må "det som ikke tyder på at det er en voldtekt" nesten være at den som hevder seg voldtatt er en kvinne.

Du må ikke tro at menn osm sier de er voldtatt får noe mindre skepsis. "Menn kan jo ikke voldtas, for de har alltid lyst på sex."

[Aiven]

Sant nok, hadde du vært psykolog hadde du visst at selv de ikke kan "tolke" atferd med en slik presisjon folk påberoper seg i denne tråden.

Problemet er at man nærmest automatisk avviser og mistenkeliggjør en som sier hun har blitt voldtatt. Det handler åpenbart ikke om henne, men om en generell holdning til det annet kjønn som vi burde ha lagt bak oss.

Så sant, som det er sagt. Takk for at du tar denne fighten.

[Isbilen]

Og ikke minst - trådstarter og denne kvinnen er jo gift, betyr ikke det noe? Burde ikke det ledet tankene mot det utgangspunkt at hun ikke ønsket sex med andre, og gitt historien hennes økt troverdighet? Åpenbart ikke.

[Emancipate]

Dersom han skal dømmes for voldtekt burde du være 100% sikker på at dette ikke er en tåpelig unnskyldning for utroskap i fra din kones side før du ødelegger en annen mann sitt liv.

Om han er skyldig ødela han sitt eget liv. Hallo på do.

[Malvado]

Det er ikke første gangen at noe lignende skjer , vet om flere tilfeller der man blir så paff at det er svært lite som man får gjort for å hindre en voldtekt , så prøver man i ettertid å glemme det hele eller skjule det siden man føler at man er ansvarlig selv for at det har skjedd.

 

TS sin kone ser ut til å ha kommet med en troverdig forklaring , kjenner flere voldtektsoffer, deriblandt min egen søster,og ofte så er det nære venner eller lignende som har hatt lett tilgang til offeret som har overgrepet seg i en gitt situasjon.

Hvordan reagerer man når man blir overrumplet? Hva skal man gjøre når motparten ikke godtar et nei og man prøver å stoppe vedkommende men er ikke sterk nok? Det er jo nettopp da man får erfare forskjellene mellom kjønnene.

 

Trolig så er antallet overgrep som er begått av nære venner / bekjente et stort mørketall , det er mye skam inn i bildet og en vanskelig situasjon (alkohol , omstendigheter osv ) gjør det kanskje svært vanskelig å anmelde forholdet og man ender opp med å prøve å dysse det hele ned og skjule det for andre , men til slutt sprekker man.

 

I dette tilfellet har jeg ikke personlig noen tvil om hva som har skjedd.

 

Sånn sett håper jeg at TS og hans kone kan anmelde vedkommende.

 

Til informasjon så kan man også prate med feks DIXI som er en organisasjon som hjelper voldtektsoffre og deres familie : 22 44 40 50

[Isbilen]

Ja, når man blir utsatt for noe krenkende blir man ofte så satt ut (no pun intended) at man ikke skjønner hva som har skjedd før det er for sent, dette kan vel de fleste kjenne seg igjen i fra mindre alvorlige situasjoner enn voldtekt. Blant annet derfor er det vanlig at voldtektsofre sliter med selvbebreidelse i etterkant - de "kunne" jo gjort noe annerledes.