ustyrlig 18 åring som bor hjemme

[anonym1970]

Hei.

Har ei venninne på 40 år som har en 18 årig gutt som bor hjemme.

Har har ikke det minste respekt for mora og tror det er han som bestemmer (det har han vel forsåvidt rett i).

Han gjør akkurat som han vil....bråker om natta ved å sitte i tlf og spille spill slik at mora ikke får sove. Mekker moped i gangen og lager seg mat akkurat når det passer han....selv om det er midt i natta. Prøver mora å si til han får hun bare ei regle om hvor udugelig mor ho er og hvordan ho har ødelagt livet hans. Nekter å gå på skolen og er bare hjemme. Sitter å drikker på rommet innimellom og det siste nå var at "vis han ville kunne det hende han tok med dop hjem". Vis mora f.eks inndrar pc/mobil for å prøve å "straffe" han klikker det og han truer med å bli fysisk og ødelegger tingene hennes.

 

Hvem kontakter man for å få hjelp til dette ? Barnevernet har ikke noe med det siden han er over 18 år....

Når Politiet kommer er han selvfølgelig kjempehyggelig....

Nytter jo ikke å kaste han ut heller....

 

Hvem kan hjelpe ?

[ærligøs]

Umulig å si noe sikkert uten å observere samspillet mellom mor og barn. Høres ut som den typiske situasjonen hvor mor ikke klarer å kombinere det å kreve respekt med å vise respekt.

 

En 18-åring som bor hjemme og ikke går på skole, har kanskje bare 1 arena å hevde seg på....en sårbar situasjon.

 

Dersom mor hadde kunnet hevde seg selv og sette seg i respekt, ville dette nok løst problemet. Et kurs i selvhevdelse kan kanskje hjelpe. Hvis det ikke hjelper, bør nok tenåringen kastes ut. Så får han heller komme krypende tilbake noen uker/måneder senere med en annen holdning.

 

Vanskelig og tragisk situasjon!

[Suspendert]

Vi får de barn vi fortjener fordi barna ikke gjør som vi sier, men gjør som vi gjør. Ingen regler uten unntak selvsagt.

 

Faktisk kan ingenting som helst gjøres uten at gutten selv medvirker. Da er f.eks kommunens familierådgivning et meget godt sted å begynne.

[Darkbill]

Hvorfor er å kaste ut uaktuelt? Jeg ville kastet han ut med en gang.

[grovetussen]

Kaste utysket på dør, men han kommer kanskje tilbake når han er sulten?

[Suspendert]

Hvorfor er å kaste ut uaktuelt? Jeg ville kastet han ut med en gang.

Kaste utysket på dør, men han kommer kanskje tilbake når han er sulten?

 

Det kan jo være at guttens adferd er uforskyldt. Han kan jo være one-short-of-a-sixpack. Eller så har mor ikke rustet ham med det som trengs for at han skal kunne tenke på egen hånd.

Jeg er enig i at han kan kastes ut. Men først etter at han har fått en real sjans til å endre adferd. Noe som mor åpenbart trenger hjelp til.

[WeirdFace]

For noen foreldre er det veldig krevende å si nei når barna deres kommer for å be om penger eller noe. Foreldre vil som regel være snille mot barna sine, også når barna har blitt voksne..

[anonym1970]

Familierådgivning ja.... Det jeg mener er jo at ho kan jo ikke kaste han ut på gata....han må jo ha et sted å bo. Nav ? Hvem tar i mot og hjelper med dette ? Beredskapshjem ?

[Suspendert]

Familierådgivning ja.... Det jeg mener er jo at ho kan jo ikke kaste han ut på gata....han må jo ha et sted å bo. Nav ? Hvem tar i mot og hjelper med dette ? Beredskapshjem ?

NAV har plikten til å sørge for midlertidig bosted. Men i guttens situasjon, så er han jo allerede folkeregistrert på en adresse som er beboelig. Derfor vil NAV ikke tildele ham bolig. At mor har "kastet" ham ut, betyr ingenting i denne sammenhengen. Eneste måten han kan hevde at han er bostedsløs, er at han selv melder seg som UFB (Uten Fast Bopel) i folkeregistret. Ingen annen kan melde ham UFB enn ham selv.

 

Beredskapshjem er for barn, ikke 18-åringer med full samtykkekompetanse.

 

De fleste kommuner har kommunal utleiebolig å tilby. Dette er ingen lovpålagt oppgave, således kan enhver kommune ha sine egne kriterier. Hvordan det er i guttens hjemkommune må dere sjekke med kommunen. Han må i så fall søke om dette selv. Kommunen vil nok i første hånd vite hva han har gjort for å skaffe seg bolig på egen hånd siden de fleste kommunale boliger er øremerket vanskeligstilte innenfor rus, psykiatri, alder, funksjonshemming...

[Darkbill]

Hvorfor skal hun sørge for at han har et sted å bo? Vil han bo hos henne må han følge hennws regler. Hun trenger ikke lide fordi han ikke har et sted å bo. På tide at moren vokser opp og tar ansvar og kaster drittungen ut. Eventuelt kan hun si at du har 2 uker på å komme deg ut og finne deg et nytt sted. Eller så kan hun finne et sted hvor han kan bo i en uke hvis jun virkelig vil og betale for en uke før han må ta ansvar selv

[silverdNkey]

Ser det er flere som foreslår utkastelse. Å kaste ut en som tydeligvis ikke har det bra løser ikke problemet, men kan tvert i mot gjøre det langt verre. Han har et hjem nå selv om han ikke respekter det, blir han kastet ut så er veien kort for å søke til de miljøer han høres ut som han har en lekende tanke om allerede.
Det er lett for utenforstående som ikke har vært i en lignende situasjon å si man bare kan pælme problemer på dør og late som om de løser seg selv, men så lett er det ikke i det virkelige liv.

Med forbehold om at han ikke har noen alvorlige mentale forstyrrelser og bør komme inn under medisinsk behandling, så er han neppe noe stolt og er nok fullstendig klar over at han sårer moren sin selv om dette kanskje ikke kommer til synlig uttrykk.

Når en 18-åring holder på slik så er det neppe av noe som har startet i går, men noe som har pågått over altfor lang tid. Hva er det som egentlig gjør at han nekter å gå på skolen? Du skriver at han "er bare hjemme". Har han venner utenom i dataspillene?
At han klikker når han blir fratatt pc/mobil er kanskje ikke så rart, han er 18 år og det å inndra datautsyr er noe man kan gjøre med mindre barn. Blir han i det hele tatt respektert som et voksent menneske? Hvis det ikke er mulig å gi et utvetydig ja til det så er det kanskje noe som kan være en start. Anerkjenn han for kvaliteter han helt sikkert har og vis han at det er bruk for han. Spør han om hjelp til å fikse dataproblemer, bilen, eller hva som helst. Inkluder han. Hva med å hjelpe han med en søknad til et mekanisk verksted hvor han kanskje kan få noe erfaring og noe å strekke seg mot? Uansett om dere tror det ikke er mulig å nå inn til han basert på tidligere forsøk så prøv igjen. Prøv å engasjere dere i hvem han er og forsøk å se han og ikke bare alt som er gale med han, kanskje dere tar tak i feil ende? Hva gjør dere for å vise at han han hører til familien? Har dere prøvd å sette dere ned med han som det voksne mennesket han er, å la han snakke og høre hva han vil med livet, hvilke drømmer han har, og hvilke endringer han skulle ønske fant sted i hjemmet? Hva er det som egentlig ligger bak at han har meldt seg helt ut? Det er ikke alltid kjefting og pisk er løsningen slik det blir foreslått her. Vi vet ingenting om hvordan denne unge mannen har det med seg selv, og det er kanskje også noe han tenker om alle rundt seg.

Om dere likevel behøver ekstern hjelp så kan dere kanskje oppsøke et familievernkontor, men da er det jo en fordel at alle parter ønsker det. http://www.bufetat.no/familievernkontor/

[anon12234]

fot i ræva, kom deg ut, finn deg egen plass å bo, jobb, lykke til, skal du se han kommer krypende tilbake.

 

Få henne til å anbefale han for militær tjeneste

[1245112654122755325882462]

 

Nytter jo ikke å kaste han ut heller....

 

 

 

Klart det gjør, han er 18 år, myndig og burde være mer enn nok i stand til å enten bli tvangsflyttet hjemmefra eller flytte frivillig. Foreldrene er ikke lengre ansvarlige for å forsørge han.

 

Så joda, han kan kastes på gaten å lære verdien av det man selv må skape.

 

Hadde jeg hatt noen barn boende hos meg hadde jeg krevd dem hadde flyttet ut før dem ble 18.

[WeirdFace]

 

 

Nytter jo ikke å kaste han ut heller....

 

 

 

Klart det gjør, han er 18 år, myndig og burde være mer enn nok i stand til å enten bli tvangsflyttet hjemmefra eller flytte frivillig. Foreldrene er ikke lengre ansvarlige for å forsørge han.

 

Så joda, han kan kastes på gaten å lære verdien av det man selv må skape.

 

Hadde jeg hatt noen barn boende hos meg hadde jeg krevd dem hadde flyttet ut før dem ble 18.

 

 

Foreldre er vel pliktig til å forsørge ungene sine frem til dem fyller 18 år, eller er ferdige med videregående ?

[Civilix]

Foreldre er vel pliktig til å forsørge ungene sine frem til dem fyller 18 år, eller er ferdige med videregående ?

 

Nei, forsørgerplikten(fostringsplikta) forsvinner ikke når barnet fyller 18 år her i norge. Lovverket er ikke veldig klart når det kommer til dette tema, men hun kan være pliktig til å forsørge han til han er langt oppe i 20-åra.

 

Barneloven §68 omhandler dette.

 

Har ingen anbefalinger til trådstarter, men ville bare dele denne informasjonen.

[Mahogany]

Still flere krav, være klar på grensesetting. Hvis ikke det hjelper, kast han på dør.

[arne22]

Juridisk sett så er vel rettighetene til en 18 år gammel hjemmeboende de samme som for en hvilken som helst annen hybelboer.

 

Det betyr i så fall at moren rent formelt sett kan si opp boforholdet og så eventuelt oversende saken til namsmannen som sørger for utkastelse.

 

En forsørgelsesplikt i forbindelse med gjennomføring av videregående skole er jo så en problemstilling for seg. Her er det jo snakk om en som ikke går på videregående skole, slik at dette i utgangspunktet faller vekk.

 

Ved en utkastelse i regi av namsmannen så vil det være NAV sitt ansvar å finne fram til en midertidig bolig:

 

https://www.nav.no/no/Person/Flere+tema/Sosiale+tjenester/Midlertidig+botilbud+%28n%C3%B8dsituasjon%29.87533.cms

 

Moren vil da juridisk sett være ferdig med sitt ansvar, og all videre bistand til sønnen vil være på frivillig basis.

[anonym1970]

Takker for alle svar....

Det jeg legger merke til er : han må melde seg på folkeregisteret som UFB og da er det NAV som har annsvar for at han får et sted å bo og livnære seg.

 

: kan si opp boforholdet som en vanlig "leieboer" og kaste han ut via namsretten.

 

Nå er det slik at han faktisk MÅ ut.... Har ikke noe valg lenger.

Barnevern , sykiatri og polti er inne i bilde så vi får se hva som skjer.

Problemet er at de helst ikke vil gjøre noe.

I går smekka han til lillesøstera si på 14 år og mor annmeldte han. Senere på kvelden slapp han ut og ho fikk beskjed av politi at "det var ikke alvorlig nok" til at dem kunne gjøre noe mer ! Blir helt satt ut jeg.....

 

Men vi får se og håpe at dem får hjelp nå.....

[Suspendert]

Jaså, sykiatri, polti og en søster på 14. Det var nye opplysninger i saksbildet.

Da skal vi ikke se bort fra at barnevernet (eller banevæne som vi sier i Grenlænd), kan hjelpe til tross alt.

 

Lykke til videre.