Hva er galt?

[Bingogress]

Blir uvel og bråsint hvis eg ser ting med romantisk kontekst. Folk som snakker om ting som er koselig, søtt eller romantisk.
Det er ett slags idiotsinne innvending og føler en uforklarlig kvalme. Er redd for personer som forsøker å komme for langt utenfor vennekategorien for da distanserer eg meg. Tåler ikke romantikk.
Eksempelvis folk som gifter seg og skal dele livet sammen er en setning som dissonerer i ørene mine. Folk som vil ligge i armkroken og se en film. Sitater på for eksempel "Facebook" med en sånn kontekst får meg sint.
Har vært forelsket før og har vært i forhold og det var fint. Men tror eg ikke tåler den romantiske biten. Det er ikke ett platonisk forhold så klart men tror det er ordene som setter meg ut. Har problemer med å snakke om det. At det skal være koselig eller søtt. Liker at det ett vennskapsforhold med noe ekstra. Har aldri klart å si at eg er glad i noen uten å mislike det. Men det vil ikke si at eg ikke mener det.. Men ordene får meg uvel.
Er på en måte ekkelt. Aner ikke hva det kommer av for det er ikke noe traumatisk som har hendt.
Med all respekt å melde så må det da gå an å være sammen med en dame som ikke har besudlet hele tankegangen med blomster, kattepuser og månehimmel (Uten å være generaliserende).

Endret 5. november 2014 av Bingogress

[ragge_jz]

sånn har jeg det litt på en måte nå. Etter at ting skar seg med eksen og det barnet vi fikk, og jeg har vært aleine ett års tid, har ting innvendig blitt smadra og ødelagt, og jeg ler høyt sarkastisk av de folka som tror på evig lykke og alt sånt.

 

jeg blir ikke sint sånn som deg, jeg bare tenker at jeg nok ikke klarer å leve i ett "normalt" forhold...

Jeg fikser det nok ikke. JEg gidder rett og slett ikke å bli fortalt stygge ting for ofte, og all klaginga, og jeg gidder ikke å hjelpe dritt-folk. Og jeg fikser ikke mas om barn heller. Hittil føler jeg selv at det bare er dritt jeg har møtt så det er kjedelig.

Kanskje er det sånn du har det og, også er du sint?

[Bingogress]

Er ikke sint på en voldelig måte. Men blir svært provosert av overblide mennesker. Også nærtagende mennesker som ikke tåler noen form for svart humor og man skal være så koselige mot hverandre. Sommeren er også noe som provoserer meg for da må du være blid på grunn av forventningene. Det er galt å ikke ville innkvartere seg i ett fremmedland en sommerferie og ligge på en solseng overoppheta som en dundre med astma. Og få insektstikk fortere enn Nav klarer å gi bort penger. Eller dra en tur på danskebåten og ende opp full som ett øsekar etter du har overlevd en kveld med Ole Ivars danseband og pardans med en som har bevegelsesvansker i hoftene.

Så er sikkert bare noe som henger sammen med alt. Er mulig bare en pessimistisk person. Skal lage satire ut av alt.
Mulig eg er en langpanna sullik men skrev ikke dette innlegget fordi det er en illebefinnende knipe. Blir ikke trist og vemodig av det.. Bare lurer på hvorfor det kan være at en kan ha en sånn tankegang. Begrenser bare meg selv med tilsikter. Mulig eg bare burde få til en selvrealisering med meg selv.

Endret 5. november 2014 av Bingogress

[Aiven]

Din pessimisme ovenfor livet kommer kanskje av at du har dårlige erfaringer med det? Da kan du jo forsøke å legge til rette for å få noen bedre erfaringer. Du har i alle fall et klart bilde av hva du ikke liker. Det du beskriver er jo typiske trekk for maskuline miljøer, så kanskje en macho sport, mekking av bil, eller lignende miljø er noe for deg? Det tiltrekker vel også jenter? Selv synes jeg disse ofte blir for macho, så smaken er forskjellig.

 

Dersom din misnøye har snev av misunnelse i seg er nok dette noe du burde jobbe med. Jeg tror også at det er viktig å åpne hjertet sitt for kjærlighet, men forsøker å være åpen for at det som er rett for meg, ikke nødvendigvis er rett for alle andre.