Gå til innhold

Det gode samfunn, hvorfor så vanskelig?


Anbefalte innlegg

Vi ønsker alle en god skole, og at våre barn skal få en god utdanning og tilbringe sin tid i et godt miljø på skolen. Samt er det vel ønskelig at lærere skal trives i jobben sin, være motiverte til å dele sin kunnskap på en engasjerende måte, samt glede seg til å gå på jobb hver dag. Her følger det ene det andre.

 

Vi ønsker alle et godt helsetilbud. Vi ønsker å bli godt mottatt når vi møter helsepersonell og vi ønsker å kunne føle oss trygge på at vi får den best behandlingen som er tilgjenglig. Helsepersonell skal også glede seg til å komme på jobb, de skal føle at det de gjør er viktig og at fokuset i arbeidet er helse.

 

Vi ønsker at alle skal føle seg trygge når de går rundt i norges gater. Man skal kunne gå gjennom en park på nattestid uten å føle frykten for å bli ranet, voldtatt eller det som værre er. Skulle noe kriminelt skje, ja da skal man kunne gå til politiet, og bli møtt av personell som har ressurser til å gjøre jobben sin. Som med andre nevnte yrkesgrupper skal også disse helst være motiverte til å gjøre en god job og føle glede i arbeidshverdagen. De skal ikke være bundet av ressursmangel som fører til at de ikke kan gjøre jobben de er satt til å gjøre.

 

De fleste av oss ønsker også å kjøre rundt på gode trygge veier som er vedlikeholdt. Enten man sitter i en bil, i en buss, eller på sykkel, eller om man kanskje skal krysse disse veiene som fotgjenger.

 

Dette er veldig enkle poeng jeg kommer med, og man kan si det samme om eldreomsorg, barnehager, rettsvesen, og andre tilbud og tjenester som staten ofte står bak.

 

De fleste av oss ønsker jo i bunn og grunn det samme. Så hvorfor skal det være så vanskelig å skape best mulig tilbud og tjenester for folket?

 

Med tanke på at vi drukner i penger, ja da kan det ikke være der problemet ligger. Hvor ligger problemet da? Hvem er det som avgjør hvordan disse tjenestene skal utformes og har mulighet til å påvirke dem og sørge for at de holder eksepsjonell god kvalitet?

 

Hvem er skyld i at vi ikke har verdens beste skole?

Hvem er skyld i at vi ikke har verdens beste helsevesen?

Hvem er skyld i at vi ikke har verdens tryggeste gater?

Hvem er skyld i at vi ikke har verdens beste velferdsystem?

Hvem er skyld i at vi ikke har verdens beste infrastruktur?

 

Er dette for mye å kreve? Skal vi bare sitte stille og ta til takke med "average"?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mye av dette har med prioriteringer å gjøre. Norge er godt stilt økonomisk, men det finnes ikke ubegrensede midler og i tillegg kan man ikke bruke så mye man vil uten at det får uheldige konsekvenser. Hvis vi f.eks. skulle hatt gratis helsevesen (inkludert tannlege og optiker), måtte disse milliardene tas fra et annet område. Så blir spørsmålet hva vi skal være gode på og hva som skal være mindre prioritert.

 

Jeg vil påstå at Norge har verdens mest generøse velferdsstat - jeg tror ingen klarer å finne et eksempel på et land der det er lettere å få trygdeytelser og hvor man får større beløp utbetalt (også justert i forhold til prisnivå) - og det spiser en god bit av budsjettet. Hvis vi skulle hatt verdens beste skole/helse/infrastruktur/osv tror jeg ikke vi kunne hatt verdens mest generøse velferdsordninger samtidig. Vi har valgt vår prioritering her. I f.eks. Spania har man bedre helsevesen enn i Norge (helt gratis - ingen egenandel - og inkluderer tannhelse og optiker), mens i Tyskland har man bedre transportinfrastruktur, men i begge disse landene er det vanskelig å få uførepensjon (strenge medisinske krav) og beløpene man eventuelt får er så små at man må ha en privat forsikring ved siden av.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er hard konkurranse om å bli verdens beste. Vi kan i teorien vinne OL i alle grener samtidig, men det er svært usannsynlig. Det samme er verdensrekorden i best skole, helsevesen osv. Verden har over 200 anerkjente land og jeg synes det er ganske godt gjort at vi klarer å hevde oss blant de 5-10% beste på svært mange områder (i den grad vi kan ta rangeringene seriøst). Ikke at "blant de beste" noen gang skal bli en hvilepute. Alle land, inkludert vinnerne på rangeringene, har potensiale for forbedringer. Målet må ikke være å nå toppen på rangeringene, men å skape et godt samfunn.

 

Jeg vil heller spørre, ut fra de forutsetninger vi har (geografi, økonomi, folketall, verdigrunnlag osv) hvordan mener du vi kunne forbedret landet?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-182691

~

 

Vi har mye mindre penger enn du tror. Byråkratene suger penger ut av systemet og er alt for ofte ikke rustet for jobben de har. Vekk med staten, vekk med byråkrati.

Endret av Bruker-182691
Lenke til kommentar

Nå kommer denne tråden til å illustrere nettopp hvorfor "Det gode samfunn" er så vanskelig å få til. Ikke bare vil det vise seg at forskjellige mennesker/forumbrukere mener forskjellige og tildels gjensidig utelukkende ting med "Det gode samfunn", men også at folk som i utgangspunktet kan bli enige om hva "Det gode samfunn" skulle innebære er voldsomt uenige i veien dit.

Endret av the_last_nick_left
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

 

Er dette for mye å kreve? Skal vi bare sitte stille og ta til takke med "average"?

 

Nei, det er ikke for mye å kreve dette, men det blir for mye å kreve at disse tingene skal vare evig, fordi det er ikke sånn vår natur er - vår natur er å være i konstant bevegelse, og det må medføre endringer

 

Dessuten er nok det du kaller average, det samme som en annen ville kalle "optimalt" - det kommer bare an på hvilken vinkling og ståsted man ser det fra.

 

tingene vi skaper blir ikke bedre og bedre og bedre og bedre ad infinitum ...

Lenke til kommentar

Hvor har man det fra at man kan være best i alt, lurer jeg på.

 

Om noe så er det vel mer sannynlig at man kan bli best i alt, om man er best i noe. Suksess følger gjerne suksess og kan til og med være smittsomt.

 

Et "godt" velferdsamfunn og "god" skole er ikke to eksklusive verdier? Alt henger sammen. Ta reform 94/reform97, hvor er disse elevene i dag? Antall unge uføre har vel aldri vært høyere. Sørge for et bærekraftig velferdsystem, samt gjøre mest mulig for å unngå at folk havner der(utdanning og helsevesen). Er dette mulig så lenge vi har et system hvor vi bytter om på ledere hvert fjerde år? Tenker disse lederne langsiktig? Kanskje langt nok frem til en FN jobb?

 

Finner man oppskriften på en god skole vil man kunne bruke mye av de samme strategiene til å forbedre andre offentlige tjenester. Her er motiverte lærere som virkelig brenner for yrket sitt og stadig ønsker å yte mer noe jeg tror er en veldig viktig faktor. Ta lønnskrangelen som var nå nylig, når det er dette som er trenden på begge sider av bordet, ja da trenger man ikke å være professor i organisasjonspsykologi for å forstå at grunnlaget for god læring neppe er tilstede.

 

Var vi enige om målet, ville vi fortsatt kranglet om veien.

 

De overordnede mål vil jeg tro de fleste kan enes om. Enkle ting som å lese og skrive, forståelse for grunnleggende matematikk. Et helsevesen som prioriterer syke og ikke utfører 1000 unødvendige snorkeoperasjoner fordi det er dette som gir dem penger i kassen. La folk bli ufør i en alder av 35 istedet for å spandere på dem en operasjon som gjør at de kan jobbe i 20 år til. Samfunnsøkonomisk veldig nyttig.

 

Politiske ideologier får være en annen debatt. Så lenge vi har offentlige tjenester og tilbud, ja da bør jo disse fungere så optimalt som mulig.

 

Setter man seg ned og tror at det ikke er mulig, ja da har man allerede tapt.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

 

 

Tullprat.

 

Om man har den beste skolen i verden, er det da ikke rimelig å anta at de som går igjennom denne skolen har veldig gode forutsetninger når de kommer ut i arbeidslivet? Erfaringene de tar med seg fra verdens beste skole vil de ta med seg som leger, advokater, sykepleiere, politimenn, brannmenn, og lærere(ikke minst). Jo mer "riktig" kunnskap befolkninen besitter, jo flere gode løsninger vil det være mulig å skape.

 

Det hadde jo selvsagt vært kjekt om man kunne hatt et lavt nivå på utdanningen, samtidig som man klarer å utdanne gode kunnskapsrike borgere slik at man får gode offentlige tilbud. Men dette høres veldig lite realistisk ut. Det er mye vanskeligere å bli god innen et fag/yrke om man har et dårlig utdanningstilbud. Er igrunn rart at dette må forklares, men det er vel kanskje derfor vi har et samfunn som i mine øyne er veldig "average".

 

Man kan ikke være best på noe om grunnlaget for utdanning ikke er tilstede. Dette burde jo si seg selv. Samfunnet fungerer ikke av flere ulike enheter som virker kun for seg selv. Alt henger sammen.

Lenke til kommentar

Tullprat.

 

Om man har den beste skolen i verden, er det da ikke rimelig å anta at de som går igjennom denne skolen har veldig gode forutsetninger når de kommer ut i arbeidslivet? Erfaringene de tar med seg fra verdens beste skole vil de ta med seg som leger, advokater, sykepleiere, politimenn, brannmenn, og lærere(ikke minst). Jo mer "riktig" kunnskap befolkninen besitter, jo flere gode løsninger vil det være mulig å skape.

 

Det hadde jo selvsagt vært kjekt om man kunne hatt et lavt nivå på utdanningen, samtidig som man klarer å utdanne gode kunnskapsrike borgere slik at man får gode offentlige tilbud. Men dette høres veldig lite realistisk ut. Det er mye vanskeligere å bli god innen et fag/yrke om man har et dårlig utdanningstilbud. Er igrunn rart at dette må forklares, men det er vel kanskje derfor vi har et samfunn som i mine øyne er veldig "average".

 

Man kan ikke være best på noe om grunnlaget for utdanning ikke er tilstede. Dette burde jo si seg selv. Samfunnet fungerer ikke av flere ulike enheter som virker kun for seg selv. Alt henger sammen.

 

Selvsagt har de som har gått gjennom vendens beste skole veldig gode forutsetninger til å gjøre det veldig godt i arbeidslivet etterpå. Men å tro at en god skole er det eneste som skal til for at vi skal bli best i verden på noe, og at det føler naturlig av å ha verdens beste skole at vi deretter blir best på alt fra pleie og omsorg av eldre til barnehagedrift og bygging av broer, er, om jeg for lov til å være så ærlig, pinlig uvitende i forhold til hva som faktisk trengs for å lykkes i noe.

 

Man kan, hvis man prøver, forsøke å få de beste profesjonsutøverne på noen områder. Norge har jo for eksempel satset ganske hardt på offshore, og blitt anerkjent for å ha mye kompetanse der. Men derfra til å tro at man kan bli best i alt har man begynt å fantasere.

 

Lenke til kommentar

Jeg tror jeg likte OL analogien. Det skal enormt mye til for at et land skal vinne alt. Det du derimot ser, er at enkelte land hevder seg i grener og får jevnere medaljeantall.

 

Videre så er ting som f.eks skole, noe som har veldig dype og oppbydge røtter. Teknisk sett 22 hele alderstrinn, om ikke mer. Det blir litt som et babeltårn, og alle forandringer påvirker de andre etasjene i tårnet. Det er stort, komplisert, og vi har mange som allerede har en utdanning. Reutdanning av disse, selv i form av ukeskurs tar sid tid, og det er ingen garanti at de får til det.

Ei er det en garanti for at planene som blir lagt blir fulgt, eller at de faktisk er gode.

 

Sykehus har litt av det samme problemet. Det er stort, og ting tar tid.

Lenke til kommentar

Hvordan gikk det med Kina under OL i Bejing? Kanskje ble de ikke best i alt, men de prøvde ihvertfall. Hva ble resultatet av noe så enkelt som å faktisk prøve?

 

Hva skjer om man ikke prøver? Nei da skjer det ingenting. Det er folk med denne tankegangen som hindrer fremgang. "Nei, det får vi ikke til". Tenker man slik vil man trolig aldri oppnå noe stort her i livet.

 

Å være best i alt er ikke eksklusive verdier, det trenger heller ikke å være resultatet. Kanskje blir man ikke best i alt, men ved å ønske endring kan man få til viktige endringer som gjør flere offentlige tjenestetilbud mye bedre enn de er i dag.

Lenke til kommentar

Alle ting må jo gjennomføres på en eller annen måte, og når folk er så uenige om selv de mest ubetydelig ting forstår en jo hvorfor de store tingene som en "perfekt skole, et perfekt helsevesen...en perfekt verden" er så vanskelig å få til. Jeg vil også si at det er feil at de fleste ønsker disse tingene, da det for mange også betyr at de ville mistet noen av de fordelen de har i dag.

 

Er jo bare å se på tingene det krangles over her på diskusjon.no, så forstår en hvorfor det er vanskelig.

Endret av g.i.r.l.
Lenke til kommentar

Hvordan gikk det med Kina under OL i Bejing? Kanskje ble de ikke best i alt, men de prøvde ihvertfall. Hva ble resultatet av noe så enkelt som å faktisk prøve?

 

Hva skjer om man ikke prøver? Nei da skjer det ingenting. Det er folk med denne tankegangen som hindrer fremgang. "Nei, det får vi ikke til". Tenker man slik vil man trolig aldri oppnå noe stort her i livet.

 

Å være best i alt er ikke eksklusive verdier, det trenger heller ikke å være resultatet. Kanskje blir man ikke best i alt, men ved å ønske endring kan man få til viktige endringer som gjør flere offentlige tjenestetilbud mye bedre enn de er i dag.

OL i Beijing:

 

I 2008 hadde Kina rundt 1,35 milliarder innbyggere av verdens 6,75. Det ble utdelt totalt 302 gullmedaljer.

 

Justert for folketall burde Kina vunnet 60,4 gullmedaljer. De vant 51.

 

Kina underpresterte altså under OL i Beijing.

Lenke til kommentar

 

Hvordan gikk det med Kina under OL i Bejing? Kanskje ble de ikke best i alt, men de prøvde ihvertfall. Hva ble resultatet av noe så enkelt som å faktisk prøve?

 

Hva skjer om man ikke prøver? Nei da skjer det ingenting. Det er folk med denne tankegangen som hindrer fremgang. "Nei, det får vi ikke til". Tenker man slik vil man trolig aldri oppnå noe stort her i livet.

 

Å være best i alt er ikke eksklusive verdier, det trenger heller ikke å være resultatet. Kanskje blir man ikke best i alt, men ved å ønske endring kan man få til viktige endringer som gjør flere offentlige tjenestetilbud mye bedre enn de er i dag.

OL i Beijing:

 

I 2008 hadde Kina rundt 1,35 milliarder innbyggere av verdens 6,75. Det ble utdelt totalt 302 gullmedaljer.

 

Justert for folketall burde Kina vunnet 60,4 gullmedaljer. De vant 51.

 

Kina underpresterte altså under OL i Beijing.

 

 

Det er vel ingenting som tilsier at det er en veldig sterk korrelasjon mellom antall medaljer under OL og antall innbyggere. Hvor mange medaljer tok for eks India? Poenget mitt er at de la inn en innsats og prøve å bli best i alt, derfor ble de best i veldig mange grener. Du kan gjerne prøve å argumentere imot dette, men jeg ser ikke helt hva du ønsker å oppnå med det.

 

Prøver man å bli best, ja da er det mulig å bli best. Prøver man ikke, da blir man ikke best.

 

Mtp at folk flest her inne har vært igjennom "average" norsk utdanning, ja da kan man vel ikke forvente så mye.

Lenke til kommentar

Selvfølgelig er det en sterk korrelasjon mellom folketall og medaljer! Det er ikke den eneste faktoren, selvsagt, noe som forklarer f.eks. hvorfor India gjør det dårlig, eller Norges dominans i vinter-OL.

 

Flere innbyggere gir flere potensielle medaljevinnere, og dermed høyere medaljesjanser. En forklaring på hvorfor Kina ikke gjorde det bedre er at det fortsatt er mye fattigdom i Kina, og at mange innbyggere derfor er avskåret fra en idrettskarriere.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...