Arverett, ufødt barn, barnefar død

[Ginte]

Samboer er gravid med barnet til den døde, hun ble gravid før han døde. Han visste ikke om det barnet, i tilligg så har han to barn til i fra forrige ekteskap. Når det kommer til arverett, jeg vet at den ufødte har arverett, men spørsmålet mitt er hva som skjer hvis den ufødte blir ikke født? Vil da arven påfalle moren hans eller skal den fordeles mellom de to andre barn?

[OJ Doe]

Juridisk sett må men vel være født for å ha arverett. Mor vil ikke ha noen arverett i sin rolle som mor til ufødt felles barn. Som forsørger til et levende barn hvor dette individet er barnefar, kanskje.

[Herr Brun]

Juridisk sett må men vel være født for å ha arverett.

Nei. (Se under, arveloven § 71)

 

Arveloven § 1:

Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.

 

Og § 71:

Rett til arv har berre den som lever eller er avla når arvelataren døyr.

 

 

Andre ledd i § 1 sikter til situasjonen hvor barnet er død før arvelater. Hvis barnet er "avla", men dør før det blir født, så går arven videre etter de ordinære regler for hvem som arver barnet. Det vil i praksis si barnets foreldre med 50% hver. Etter § 2 skal arvelotten dersom en av foreldrene er død gå til livsarvingene deres. Tatt på ordet høres det ut som et pingpongspill, men jeg vil anta at det menes de andre livsarvingene enn avdøde barn.

 

Med andre ord: Slik jeg forstår arveloven skal moren ha 50% av arven til det ufødte barnet (så lenge det var "avla" før far dør) og fars andre livsarvinger skal dele de resterende 50%.

Endret 3. november 2014 av Herr Brun

[blured]

Mor har vel uansett ikke noe arverett fra han med mindre de var gift? Og om barnet blir født så blir vel barnets arv uansett disponert av staten frem til det er myndig? (En kan vel søke om å bruke deler av de pengene før, men da må en begrunne hva det er til (da de ikke skal brukes på andre enn barnet)).

 

Edit: ser at herr brun ga et mye bedre (og mer korrekt svar enn meg).

Endret 3. november 2014 av blured

[toth]

Det vil i praksis si barnets foreldre med 50% hver. Etter § 2 skal arvelotten dersom en av foreldrene er død gå til livsarvingene deres. Tatt på ordet høres det ut som et pingpongspill

 

fars andre livsarvinger skal dele de resterende 50%.

 

Går det an å finne ut av dette? Som du påpeker høres det jo ut som du vil få en evig runddans på avdøde fosters arv - 50% til mor, 50% til far(som er død), 33% av dette tilbake til dødt foster og rundt igjen.

 

Og hva vil det økonomisk rettferdige bli - blir fordelingen lik mellom de tre barnas lott om det er som du antar, at bare 2 av dem overtar det som "kommer tilbake" fra dødt foster - eller blir de 2 da forfordelt fremfor fosterets lott?

[Herr Brun]

Det gir lite mening at en død person skal arve seg selv. Det er mulig det står noe i forarbeidene som bekrefter eller avkrefter dette, men de får eventuelt noen andre lese. Spørsmålet har nok et svar, og det virker ganske absurd at det skal være et slikt pingpongspill. Husk, vi snakker om fordelingen av arven etter en avdød. At morssiden skal arve "dobbelt opp" fordi far er død (eller motsatt) med den følge at avdøde som sin fars livsarving får en andel av arven etter seg selv høres veldig unaturlig ut. Men jeg er altså ikke sikker, så noen som har arveretten litt ferskere i minnet/har litt bedre tid får eventuelt grave.

 

For øvrig: Å forfordele betyr å få for lite, ikke for mye. Viktig å være presis når man diskuterer juss.

[Arinomi]

Vi har tilfeldigvis arverett akkurat nå i Rettslære 1 på vgs. La meg gjøre et forsøk (rett meg gjerne om jeg bommer).

 

Vi har avdøde, la oss kalle ham Ola. Ola har en samboer som venter barn som det antydes er hans. Ola har også to barn fra tidligere ekteskap, som også kan antas å være hans. Dermed har vi altså tre arvinger fra første arveklasse (jf. arvelovens §1). Siden vi har arvinger i første arveklasse, kan vi se bort ifra andre og tredje arveklasse (foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og kusiner ol.), da disse ikke får noe som helst.

 

Vi har også en samboer, så vi har samboer og tre barn (ett ufødt).

Arvelovens §28-b første ledd, første punktum sier: Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren.

 

Samboeren skal altså ha 4G (ikke en fjerdedel slik som en vanlig ektefelle får). Læreren min har sagt at de pengene i praksis skal gå til barnet (jeg har ikke funnet noen tekst som sier det, men jeg tar han på ordet), så da har samboer og ufødt barn fått sitt.

 

Det som blir igjen av pengene til Ola etter at samboer m/barn har fått sitt, skal da de resterende barna dele, så 50% på hver.

 

Om det ufødte barnet dør før det kan få pengene sine skal det arves på normalt vis, at dersom der ikke er noen livsarvinger skal det så opp til andre arveklasse (foreldrene), som da gir samboeren til Ola (moren til barnet) 50% og de resterende 50% som ville gått tilbake til Ola skal da fordeles på de to barna som lever. Dette fordi at om barnet dør etter Ola, er det plutselig barnet som er arvelater, ikke Ola.

 

 

Slik har nå jeg forstått arveretten, om jeg tar feil gjenstår å se Håper det hjalp!

Endret 3. november 2014 av Arinomi

[Herr Brun]

Arinomi: De 4G som samboeren har skal muligens "i praksis" gå til barnet, men det kan du ikke dra så langt som at barnet mister sin arverett. Barnet skal ha sitt uavhengig av samboeren, selvfølgelig, og den arven får barnet rett til ved arvefallet. Om det dør før det blir født skal arven gå til foreldrene, som nevnt over.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Samboer er gravid med barnet til den døde, hun ble gravid før han døde.

... det var da enda godt.

men spørsmålet mitt er hva som skjer hvis den ufødte blir ikke født? Vil da arven påfalle moren hans eller skal den fordeles mellom de to andre barn?

Med andre ord: Slik jeg forstår arveloven skal moren ha 50% av arven til det ufødte barnet (så lenge det var "avla" før far dør) og fars andre livsarvinger skal dele de resterende 50%.

Av ren nysgjerrighet;

Hva med selvbestemt abort i dette, vil mor også da ha rett på sin del ?

[Arinomi]

Herr Brun: Så da 4G til samboer (og muligens "i praksis til barnet") og en tredjedel av arvelotten? Når du sier det sånn så høres det jo selvfølgelig rett ut, jeg har sikkert misforstått litt Arverett er utrolig kronglete.

[toth]

 

Samboer er gravid med barnet til den døde, hun ble gravid før han døde.

... det var da enda godt.

men spørsmålet mitt er hva som skjer hvis den ufødte blir ikke født? Vil da arven påfalle moren hans eller skal den fordeles mellom de to andre barn?

Med andre ord: Slik jeg forstår arveloven skal moren ha 50% av arven til det ufødte barnet (så lenge det var "avla" før far dør) og fars andre livsarvinger skal dele de resterende 50%.

Av ren nysgjerrighet;

Hva med selvbestemt abort i dette, vil mor også da ha rett på sin del ?

 

Interessant spørsmål. Med fare for å bli misforstått som en pro-lifer, hva skjer ellers når arvemottaker forvolder arvelaters død? Mister drapsmannen arven?

[Simen1]

Et annet spørsmål: Gjøres det skatteoppgjør for avdøde? Sammen med ordinær ligning eller særskilt skattet i forbindelse med dødsfallet? Risikerer arvingene skattesmell/å få igjen på skatten? Må arvingene føre ligning for avdøde?

[Herr Brun]

 

 

Samboer er gravid med barnet til den døde, hun ble gravid før han døde.

... det var da enda godt.

men spørsmålet mitt er hva som skjer hvis den ufødte blir ikke født? Vil da arven påfalle moren hans eller skal den fordeles mellom de to andre barn?

Med andre ord: Slik jeg forstår arveloven skal moren ha 50% av arven til det ufødte barnet (så lenge det var "avla" før far dør) og fars andre livsarvinger skal dele de resterende 50%.

Av ren nysgjerrighet;

Hva med selvbestemt abort i dette, vil mor også da ha rett på sin del ?

 

Interessant spørsmål. Med fare for å bli misforstått som en pro-lifer, hva skjer ellers når arvemottaker forvolder arvelaters død? Mister drapsmannen arven?

 

Se arveloven § 73:

§ 73. 1 Blir nokon dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot mot den han skulle arve, og arvelataren døyr på grunn av handlinga, kan arveretten til den skyldige heilt eller delvis falle bort.

Blir nokon dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot mot arving etter arvelataren som han sjølv har eller kan få arverett etter, og arvingen døyr på grunn av handlinga, kan arveretten til den skyldige heilt eller delvis falle bort. Det same gjeld når nokon blir dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot som er årsak til at eit barn som er avla, ikkje blir født levande, og barnet hadde hatt betre eller like god arverett som gjerningsmannen.

 

Retten skal ta avgjerd om tap av arverett etter første og andre ledd i dom. 2 Krav om bortfall av arverett kan setjast fram av kvar den som får rett til arv eller større arv dersom kravet blir godtatt. I offentleg straffesak om handlinga kan dessutan påtalemakta setje fram slikt krav, og retten kan av eige tiltak ta avgjerd om bortfall av arverett, jamvel om det ikkje er sett fram krav om det. 3

 

Blir nokon fråkjend rett til arv etter reglane framanfor, skal arven gå som om han var død før arven fall.

 

Reglane i denne paragrafen er ikkje til hinder for at arveretten blir gitt tilbake med testament. Men slikt testament gjeld berre når det er stadfest av Kongen. 4

Selvbestemt abort rammes ikke. Men det kan være at man ikke anser et ufødt barn for å "dø", slik at det må innfortolkes et krav i § 1 annet ledd om at man ikke tar arv om man ikke også blir født etter å ha blitt "avla". Forarbeidene (ot.prp. nr. 36 (68-69) s. 192-193 syns å forutsette at man må være født for å kunne arve, altså at ufødte barn ikke tar arv som sendes opp til morens slekt, men jeg ser ikke helt hvordan dette har manifestert seg i lovteksten.

[krikkert]

Et annet spørsmål: Gjøres det skatteoppgjør for avdøde? Sammen med ordinær ligning eller særskilt skattet i forbindelse med dødsfallet? Risikerer arvingene skattesmell/å få igjen på skatten? Må arvingene føre ligning for avdøde?

 

Det skal foretas ligning og skatteoppgjør for avdøde, vanligvis skjer dette i form av forhåndsligning. Dødsboet risikerer skattesmell/skatt til gode. Dødsboet må levere selvangivelse for avdøde. Dødsboet og avdøde er imidlertid to separate skattesubjekter, men dødsboet skal lignes både for sin egen og avdødes inntekt og formue

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Kan barn som aldri blir født og får eget personnummer ha arverett? Det er jo det TS spør om. Skal spontanaborter også ha arv?

Er jo et spørsmål om når man blir å regne som en egen person (juridisk sett). Personnummer får man jo når man blir født og sånn sett da først er juridisk sett en person.

[krikkert]

Insinuerer du at det er et vilkår for å ha rettigheter og plikter etter loven at man har et personnummer?

[OJ Doe]

Jeg tør i alle fall stille spørsmålet, krikkert: Er et foster, i juridisk forstand et individ, på lik linje med alle andre mennesker, eller er det "underlagt" mors identitet?

[krikkert]

Er et foster, i juridisk forstand et individ, på lik linje med alle andre mennesker, eller er det "underlagt" mors identitet?

 

Et ufødt barn (et foster) har kun de rettigheter det spesifikt er tillagt i lovgivningen. De rettigheter som i lovgivningen tilkommer fysiske personer gjelder kun barnet fra det er født.

 

Spørsmålet kommer ikke på spissen her, da det ufødte barn har arverett - dog er arveretten betinget av at barnet fødes i live (se Lødrups Arverett 5. utg. s. 267). Dersom barnet er dødfødt mister det sin plass i arvefølgen, men ikke slik at barnets arv går videre til barnets arvinger - et ufødt barn etablerer ikke egen arverekke (er ikke "arvelater" i arvelova kapittel Is forstand). Et dødfødt barn er ikke likestilt med et levendefødt barn som så dør (selv om barnet ikke var levedyktig ved fødselen).

[Gjest Slettet-t8fn5F]

 

Er et foster, i juridisk forstand et individ, på lik linje med alle andre mennesker, eller er det "underlagt" mors identitet?

 

Et ufødt barn (et foster) har kun de rettigheter det spesifikt er tillagt i lovgivningen. De rettigheter som i lovgivningen tilkommer fysiske personer gjelder kun barnet fra det er født.

 

Spørsmålet kommer ikke på spissen her, da det ufødte barn har arverett - dog er arveretten betinget av at barnet fødes i live (se Lødrups Arverett 5. utg. s. 267). Dersom barnet er dødfødt mister det sin plass i arvefølgen, men ikke slik at barnets arv går videre til barnets arvinger - et ufødt barn etablerer ikke egen arverekke (er ikke "arvelater" i arvelova kapittel Is forstand). Et dødfødt barn er ikke likestilt med et levendefødt barn som så dør (selv om barnet ikke var levedyktig ved fødselen).

 

 

Der kommer svaret på det TS spør om og det jeg også lurte på.

Jeg tror ikke dødfødte får utdelt personnummer, men gjerne korriger meg om jeg tar feil.

[Arinomi]

krikkert: Om det ufødte barnet ikke har arverett før det fødes i live, vil da hele arvesaken måtte utsettes til barnet er født? Og om moren utfører en abort eller barnet er dødfødt, vil da ikke moren lenger være en "samboer som har barn eller venter barn med arvelater", og dermed miste sin rett til 4G?