Hvordan skal jeg fortelle min stedatter at jeg ikke liker henne?

[Nuste]

Jeg er tjuefire år og er stemor til en jente på ni år. Jeg ble i lag med faren for et år siden. Den første tiden gikk bra, men så ble jeg mer og mer sjalu på min stedatter. Faren sa at hun kommer alltdid først og at jeg kommer i andre rekke. Dessuten har moren vært på besøk, noe som jeg ikke liker. Hun er blid og hyggelig og sånt men alikkvel klarer jeg ikke å like henne. Jeg har tenkt å si til henne at jeg ikke er så begeistret for hun. Men jeg vet ikke måten jeg skal si det på.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Jeg har tenkt å si til henne at jeg ikke er så begeistret for hun. Men jeg vet ikke måten jeg skal si det på.

 

Det er kanskje forhåpentligvis din egen intuisjon som tviler, så jeg ville hørt på den intuisjonen, og vist mer moden tålmodighet overfor datteren og felles situasjon

[Imlekk]

Når det ikke er noe konkret i veien, så syns jeg ikke du burde si det til ei ni år gammel jenteunge!

 

Du kunne heller ta det opp med han du er sammen med, med et ønske om å bedre situasjonen ved å få deg selv til å hjelpe henne. Som du selv sier, så er du sjalu. Jeg vil gjette på at det er pga. farens prioritering - og det blir, IMO, bare feil. Sånn jeg forstår situasjonen så er det du som har et problem her, så ikke legg det over på jenteungen.

[Tullballj]

Hvorfor skal du si det til henne at du ikke liker henne? Slik du forklarer det så gjør ikke hun noe galt. Det er du selv som er sjalu på henne. Det er derfor du selv som bør jobbe med dine følelser ovenfor jenten. Hun og faren sin har et tett forhold og når den biologiske moren også er inne i bildet må man forholde seg til det. Kanskje du bør snakke litt med typen din hvordan du føler det og si til han at det ikke er så lett for deg å forholde seg til alt sammen.

 

Han har en datter og det kan ikke noen gjøre noe med. Det er hans kjøtt og blod og vil alltid stå han svært nært. At han har valgt deg betyr at du også er noe han setter svært høyt.

 

Jeg ser ikke at å si til denne jenten skal gjøre noe bedre. Du risikerer å gjøre en ung sårbar person nedtrykket pga dine følelser og du risikerer i stedet at forholdet ditt til faren blir dårligere. Du bør derfor snakke med typen din om hva du føler og jobbe med deg selv. Når du er sammen med en skm har barn kan ikke du forvente at du alltid kommer i første rekke. Man må dele på kjærligheten. Derfor er det mange forhold som ryker en stund etter man har fått barn fordi man føler barnet kommer i mellom alt. Har man barn krever det mye. Slik er det bare.

Endret 1. november 2014 av Tullballj

[Gabri3L]

Hei vent.. Stedatteren er 9 år?! Ikke trådstarter?

[Nuste]

Grunnen til at jeg ønsker å si dette til henne, er fordi at hun ofte liksom skal være så smart og klok. Hun sier man må respektere hverandre osv. Det irriterer meg også svært mye at hun er smartere og klokere en meg. Jeg synest at hun ødelegger alt fordi at faren hennes er alltid på hennes side. Sier jeg noe negativt om henne så forsvarer hennes henne med en gang.

[Tullballj]

Som sagt du bør snakke med faren, ikke med datteren. Det er ikke noe som kan være så ødeleggende som en voksen person som sier til et barn at man ikke liker henne. Kjenner til flere som har hatt store psykiske vansker senere i livet pga lignende episoder.

 

Hvis hun kommer mellom dere så bør du kanskje i stedet vurdere om det er verdt å satse på forholdet deres. Husk at det også er tøft for et barn å få en ny foreldre. De fleste ønsker at mor og far skal holde sammen. Hva med å finne på litt hyggelige ting sammen med henne og få litt tettere bånd?

Endret 1. november 2014 av Tullballj

[Nuste]

Som sagt du bør snakke med faren, ikke med datteren. Det er ikke noe som kan være så ødeleggende som en voksen person som sier til et barn at man ikke liker henne. Kjenner til flere som har hatt store psykiske vansker senere i livet pga lignende episoder.

 

Hvis hun kommer mellom dere så bør du kanskje i stedet vurdere om det er verdt å satse på forholdet deres. Husk at det også er tøft for et barn å få en ny foreldre. De fleste ønsker at mor og far skal holde sammen. Hva med å finne på litt hyggelige ting sammen med henne og få litt tettere bånd?

Det er vannskeligt, fordi at det er faren jeg er inntresert i, ikke datteren hans. Hun har sagt til meg at jeg må være snill mot faren hennes, og det synest jeg er rart av henne å si.

[Tullballj]

Gode tips fra familevernkontoret.

 

Tydelig rolle

Steforeldre har en utydelig rolle. Derfor er det viktig at du og din partner tenker over hva dere vil at steforeldrerollen skal innebære og hvilke forventninger dere har til hverandre. Hor mye skal du bidra i hverdagen og rundt grensetting?

 

Tid og tilvenning

Gode steforeldre skjønner at barnet trenger tid for å venne seg til den nye situasjonen, det kan være snakk om flere år. Det er de voksne som har valgt hverandre og er forelsket, ikke barnet. Det tar lang tid å bli godt kjent med et annet menneske. Det å være sammen hele døgnet i barnets hjem kan være en form for intimitet som mange barn trenger lang tid på før de synes er greit. Kloke steforeldre presser seg ikke på barnet.

 

Respekter foreldrerollen

Det er sterke bånd og lojalitet mellom barn og foreldre. Gode steforeldre utfordrer ikke disse, men respekterer at mamma og pappa har en helt spesiell rolle i barnas liv og er de viktigste personene for barnet. Se på ordene “mamma” og “pappa” som beskyttede titler. Kanskje finne andre ord eller navn på steforeldrene. Vis respekt og trå ikke inn på foreldrearenaer før det er greit for begge foreldre (som for eksempel skoleavslutninger, foreldremøter og konferansetimer).

Samarbeid og vær raus rundt dager der barnet skal stå i fokus: bursdager, konfirmasjoner og lignende. Gode steforeldre kjemper ikke for å gjennomføre sine egne behov på disse dagene.

Gi rom for at barnet og partner har en historie sammen som du ikke er en del av.

Gi rom for partner og barnets egentid – “pappa/ mamma - barn tid”!

 

Tenk over egne følelser og grenser

Det er mange vonde, rare og vanskelige følelser som kan oppstå. Steforeldre kan føle sjalusi mot barna, eksen og fortiden. Voksne som klarer å erkjenne og reflektere over egne følelser og behov, og leve med disse uten å la følelsene styre handlingen, vil få det lettere i nyfamilien. Noen ganger trenger man kanskje en samtalepartner for å takle følelser.

Ikke ha barnet som prosjekt

 

Det finnes utallige meninger om barneoppdragelse. Det er lett å se hva som kunne vært annerledes med andres barn, hva som kunne vært bedre og hva man ville gjort selv. Selvfølgelig kan steforeldre ha meninger, men det er lurt å overlate hovedansvaret for oppdragelsen til foreldrene. Gode steforeldre er bevisste og tenker igjennom hvordan de viser sine meninger og reaksjoner. Gode steforeldre sier i fra på en respektfull måte ovenfor partner og barna.

 

Vær en positiv voksenperson

Steforeldre kan bli viktige og positive voksenpersoner i barnas liv. Steforeldre kan bidra med fine opplevelser og andre interesser enn foreldrene, noen barn synes også etterhvert at det er fint å kunne snakke om vanskelige ting med andre enn mamma og pappa. Med tiden kan forholdet barn/steforeldre bli en stor berikelse i begges liv. Gode steforeldre snakker med barna og ikke bare til barna!

[Tullballj]

 

Som sagt du bør snakke med faren, ikke med datteren. Det er ikke noe som kan være så ødeleggende som en voksen person som sier til et barn at man ikke liker henne. Kjenner til flere som har hatt store psykiske vansker senere i livet pga lignende episoder.

Hvis hun kommer mellom dere så bør du kanskje i stedet vurdere om det er verdt å satse på forholdet deres. Husk at det også er tøft for et barn å få en ny foreldre. De fleste ønsker at mor og far skal holde sammen. Hva med å finne på litt hyggelige ting sammen med henne og få litt tettere bånd?

 

Det er vannskeligt, fordi at det er faren jeg er inntresert i, ikke datteren hans. Hun har sagt til meg at jeg må være snill mot faren hennes, og det synest jeg er rart av henne å si.

 

Som du sier så er hun bare 9 år. En 9 åring er ikke moden selv om de ofte kan gi inntrykket av det. Barn sier ofte mye rart som man ikke skal legge så mye vekt på. Du er ung selv, hvis du tenker etter så ser du sikkert selv at du ikke var så moden bare noen år tilbake. Man utvikler seg både fysisk og psykisk etter hvert som man blir eldre og det å få en ny voksenperson i livet sitt er ikke lett. Viktig at dere voksne er enig om rollefordeling og at du ikke presser deg på henne før hun ser på deg som en foreldre. Som nevnt kan det ta tid. At du viser respekt og gir henne positiv oppmerksomhet og kanskje finner på litt hyggelige ting sammen med henne er ikke akkurat negativt. Å gjøre det motsatte er bare svært ødeleggende for forholdet deres.

[Kakeshoma]

At det går an... Du høres rimelig sprø ut. Kunne kanskje ha tenkt over hvordan situasjonen ville bli før du ble sammen med en med barn.

Sjalu på et barn.. Pttf.

 

Det er vannskeligt, fordi at det er faren jeg er inntresert i, ikke datteren hans. Hun har sagt til meg at jeg må være snill mot faren hennes, og det synest jeg er rart av henne å si.

 

Du har ikke tenkt over at hun kanskje syns det er rart at du er der?

At du er mindre voksen enn en niåring er ganske imponerende.

[Tullballj]

At det går an... Du høres rimelig sprø ut. Kunne kanskje ha tenkt over hvordan situasjonen ville bli før du ble sammen med en med barn.

Sjalu på et barn.. Pttf.

 

 

Det er vannskeligt, fordi at det er faren jeg er inntresert i, ikke datteren hans. Hun har sagt til meg at jeg må være snill mot faren hennes, og det synest jeg er rart av henne å si.

 

Du har ikke tenkt over at hun kanskje syns det er rart at du er der?

At du er mindre voksen enn en niåring er ganske imponerende.

Hun kommer hit for å få råd, ikke å bli angrepet. Det er vanskelig både for steforeldre og barn med slike situasjoner. At hun spør om råd er vel bra, så ikke gå til angrep på noen for å si hva de føler. Alternativet hadde vært å gjøre det hun føler uten å spørre noen. Det er vel alle enig om er dumt. Derfor er det bra at man spørr om råd. Følelser er ikke noe man kan bli kritisert for å snakke om. Man kan få hjelp til å takle følelser med å snakke med andre om de.

 

Å føle det slik som dette er mer vanlig enn man tror. Det er dessverre alt for få som sier noe om det. Derfor går som oftest ting dårlig etter hvert. Å ta opp temaet er derfor egentlig tøft gjort.

Endret 1. november 2014 av Tullballj

[Tullballj]

 

Som sagt du bør snakke med faren, ikke med datteren. Det er ikke noe som kan være så ødeleggende som en voksen person som sier til et barn at man ikke liker henne. Kjenner til flere som har hatt store psykiske vansker senere i livet pga lignende episoder.

Hvis hun kommer mellom dere så bør du kanskje i stedet vurdere om det er verdt å satse på forholdet deres. Husk at det også er tøft for et barn å få en ny foreldre. De fleste ønsker at mor og far skal holde sammen. Hva med å finne på litt hyggelige ting sammen med henne og få litt tettere bånd?

 

Det er vannskeligt, fordi at det er faren jeg er inntresert i, ikke datteren hans. Hun har sagt til meg at jeg må være snill mot faren hennes, og det synest jeg er rart av henne å si.

 

Husk også at når du blir sammen med en som har barn er det ikke bare faren du blir sammen med, du må også forholde deg til barnet. Dess bedre relasjon du har til barnet dess bedre blir også relasjonen til typen din. Håper det ordner seg

[Dufen]

Her lukter det....

[Gjest Bruker-95147]

deja vu

[Nuste]

Det som irriterer meg mest er at mor og datter har en enorm god utstråling og omtankte for andre, og dette kjenner jeg at jeg ikke tåler.

[Malvado]

Nuste : Nå må jeg innrømme at du argumenterer på nøyaktig samme måte som noen kjente "Troll" har gjort på forumet før , derfor kommer jeg til å stenge tråden og du får ta kontakt med Administrator for å redegjøre for brukeren din.

 

Mvh

Malvado