Finne far

[AnonymDiskusjon]

Hei jeg er en mann som er et skilsmissebarn på 37 år med ukjent far. Dvs jeg vet hans navn men ingenting mer. Har gitt opp å spørre min mor, som bortforklarer og nekter å svare. Hun vil liksom at stefaren min skal være faren min. Han er ikke helt på bølgelengde med meg desverre. Jeg er nå gift og har en sønn, jeg er usikker på hvilket sted jeg henvender meg. Men jeg vet at det er lovfestet en rett til å vite informasjon om kjente foreldre. Jeg tenkte å kanskje tørre å ta kontakt, ikke sikkert at min far vil ha noe med meg og min familie å gjøre. Men man vet jo ikke før man har spurt. Er vanskelig dette, kanskje noen har vært i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: 6318a...a5a

[Storøien]

Det er ikke verre enn hva du gjør det til. Gå på folkeregisteret (likningskontoret), de vet hvem han er og hvor han befinner seg, skulle jeg anta.

[Just2user]

Er alltid en grunn til en "far" ikke vil ha kontakt.

 

-La han være i fred.

 

Best for alle.

[Suspendert]

Er alltid en grunn til en "far" ikke vil ha kontakt.

 

-La han være i fred.

 

Best for alle.

 

Slik kan man tenke når man er faren som ikke vil bli kontaktet.

 

Til TS:

Du sier ikke noe om det var din biologiske far som din mor var gift med. I så fall er det bare å spørre slekta om navnet på din far.

På din fødselsattest kan det også stå hvem som er faren. Hvis det ikke gjør det, da er det vel bare muttern som har navnet. Når du først har navnet, da blir det mye enklere. Enda enklere blir det hvis du vet fødselsår. Verst blir det hvis han heter Jan Hansen...

[Gouldfan]

Best å la hele saken ligge, ikke oppsøk faren din. Har han ikke tatt kontakt før så bryr han seg ikke.

Endret 31. oktober 2014 av Gouldfan

[AnonymDiskusjon]

 

 

Er alltid en grunn til en "far" ikke vil ha kontakt.

 

-La han være i fred.

 

Best for alle.

Slik kan man tenke når man er faren som ikke vil bli kontaktet.

 

Til TS:

Du sier ikke noe om det var din biologiske far som din mor var gift med. I så fall er det bare å spørre slekta om navnet på din far.

På din fødselsattest kan det også stå hvem som er faren. Hvis det ikke gjør det, da er det vel bare muttern som har navnet. Når du først har navnet, da blir det mye enklere. Enda enklere blir det hvis du vet fødselsår. Verst blir det hvis han heter Jan Hansen...

Biologisk far med sjeldent familiemann, altså ikke Mohammed eller Hansen.

 

Anonymous poster hash: 6318a...a5a

[anon12234]

Faren din er gammel nok til å tåle å få se sin sønn! Kjør på, jeg LOVER deg han bli glad for å stifte din bekjentskap.

[hermosa]

Faren din er gammel nok til å tåle å få se sin sønn! Kjør på, jeg LOVER deg han bli glad for å stifte din bekjentskap.

 

Det kan se ut som om du har vært i samme situasjon og at det ble en gledelig begivenhet, men det trenger det ikke bli for andre.

 

TS, du skal ikke være redd for å ta kontakt, men vær forberedt på at det kanskje ikke faller heldig ut. Lykke til!

[anon12234]

 

Faren din er gammel nok til å tåle å få se sin sønn! Kjør på, jeg LOVER deg han bli glad for å stifte din bekjentskap.

 

Det kan se ut som om du har vært i samme situasjon og at det ble en gledelig begivenhet, men det trenger det ikke bli for andre.

 

TS, du skal ikke være redd for å ta kontakt, men vær forberedt på at det kanskje ikke faller heldig ut. Lykke til!

 

Har nok ikke det, men en mann på sikkert 50-60 år gammel tåler å få møte sin sønn, sånn er det bare.

[Potestas]

Hei

 

Kan jo være litt kreativ. Finn navnet og send han et brev hvor du forklarer situasjonen og gir han muligheten til å ta kontakt om han ønsker. Du kan jo skrive litt om hvorfor du vil møte han og at du har en sønn selv.

 

Syntes ikke du skal lese noe inn i at han ikke har tatt kontakt. Min onkel var i samme situasjon men tok aldri kontakt med barna fordi moren hadde vært den sterke part og gjort det veldig klart at hun ikke ville. Og med tid og stunder så glemmer man det meste.

 

Viktig å huske at selv om du har rett til å vite hvem han er så betyr ikke det at han må møte eller engang snakke med deg. Gi han sjansen også se hvordan det går.

 

Men om du har navnet så er det ikke verre enn at du tar en telefon til Nav.

[1245112654122755325882462]

La han være i fred. Jeg er selv en far i dette tilfellet og vil mitt barn noen gang oppsøke meg blir det mest sannsynlig forferdelig skuffet siden jeg har absolutt ingen interesse for å ha noe med det å gjøre.

 

Jeg har også nå i flere år betalt for at det skal bli slik til barnets mor.

[Tvillingsjel]

Ta kontakt med ham og se hvordan det går. Send et brev eller en epost og hør om han vil møtes. Dersom du ikke gjør det så kan du angre når det blir for sent. Dersom han ikke vil møtes så vil det sikkert oppleves som kjipt, men da har han fått valget. Du risikerer å møte noen som tenker som Priim, men det er ikke sikkert det er slik heller. Vi vet jo ikke hva han tenkte eller følte da han og din mor gikk hver til sitt eller hvorfor han ikke har vært inne i bildet før.

[torbjornen]

Dette med at det kan verte for seint er eit poeng. Dette gjeld også dersom du er interessert i å treffe besteforeldre i live eller å få vite noko om slekta bakover.

[AnonymDiskusjon]

Tror denne tråden fikk meg til å miste litt motet, han er ikke på facebook heller, men ser en jeg tror er onkelen min der.

 

Kjipt at mor ikke vil si noe om det, blir brydd. De var jo tross alt gift.

Anonymous poster hash: 6318a...a5a

[torbjornen]

Etter mi meining har du ikkje noko å tape på å prøve. Derimot har du kanskje noko å vinne. Om det skulle "gå på trynet" kan du slå deg til ro med vissheita om at du har prøvd.

Endret 19. november 2014 av torbjornen

[arne22]

Ingen grunn til å la gamlingen slippe unna.

 

Send et brev til folkregistret og be om opplysningene.

 

Opplys eventuelt om sykehus og fødelsestidspunkt.

 

Ingen grunn til ikke å "stå på krava".