Psykisk helse blandt ungdom

[AdNauseam]

Hovedårsaken til psykiske lidelser er gal livsstil, dvs. fysisk inaktivitet og feilt kosthold. Dersom folk spiser sunnere og beveger på seg mesteparten av dagen så blir disse problemene borte. Det er slik kroppens biologiske mekanisme påvirker nervesystemet ved å omdanne aminosyrer til neurosubstanser via stoffskiftet.

 

Verre enn det er det ikke. Slutt med Synsologi, TV-titting og pilleknasking og ta fatt på arbeidet som får deg i psykisk balanse.

Tror jeg kan se hva du mener og er enig i at det er viktig at ting er i balanse. Livstilen til dagens befolking er ikke bra, ikke kostholdet heller. Og det er begrenset hva vi kan gjøre selv, fordi hele matbutikken er infisert med usunnheter (matprosessering, tilsetninger, elendig næringsbalanse etc.). Det du nevner har mye å si for hvordan vi føler oss.

 

Men å si at dette ville fikset folks psykiske problemer er helt på tryne om jeg skal si det skarpt.

 

Si meg, hvordan skal livstilsomveltninger hjelpe ting som mobbing, oppvekstproblemer, uskikkede foreldre, dårlig selvtillit, mangel på motivasjon, depresjon etc.? det handler om mer enn kroppens funksjoner. Det handler om hvordan ting skader en sunn utvikling. Mennesker er mer kompliserte enn som så. Vi programmeres av alt rundt oss, det er mye mer enn mat som utvikler oss. Mye mer enn fysisk aktivitet.

 

Man blir ikke deprimert uten grunn, hva som skaper depresjoner er et stort tema i seg selv.

 

 

 

Ok, jeg tror jeg skjønner hva Skurupu mener, jeg synes det virker som det er mye mere frihet nå, og fokus på å "følge sine egne drømmer", i motsetning til før når det kanskje var mer fokus på plikt? Er det da problemet at man skal være så flink? Jeg tror kanskje folk vil være lykkeligere av å fokusere enda mer på å være "flink" dvs på plikt og ansvar, som ikke lenger virker så populært, jeg tror den store friheten kan være litt lammnende for noen.

 

AtW

Frihet er på mange måter en illusjon. Men ja, forstår hva du mener.

 

Men denne friheten og de mulighetene man har idag blir også en større utfordring når man legger sammen dagens situasjon.

 

Det med å "være flink" handler mer om at du føler du ikke strekker til. Du gjør det ikke for deg selv lenger, mange gjør det fordi de er redd for å mislykkes eller skuffe noen. Men det er igjen èn side av saken. For andre igjen handler det om å leve opp til egne forventninger. Og dette kan på mange måter sammenlignes med avhengighet, et fenomen så har flere nyanser enn hva det blir omtalt sammen med rusavhengighet eller spilleavhengighet. Det handler om at man føler behov for noe, som man blir betatt av. Og det ligger i menneskets natur at man bare fortsetter å strekke seg lenger og lenger og det kan oversettes til høyere og høyere krav og dermed mere stress.

 

Jeg har bare skrapt overflaten på temaet, dette er komplisert. Det er neppe èn grunn til det, men heller mange tusen av grunner som sammen utgjør utfordringer og problemer. Det er også veldig individuelt.

 

 

Jeg tror ikke at folk nødvendigvis har mer problemer enn før, men at de gjerne har utviklet seg sammen med vårt intellekt. Og jeg tror at det ofte krasjer med vår mer "primitive del". Fordi vi styres fortsatt av følelser, og vil alltids gjøre det.

Endret 2. november 2014 av AdNauseam

[fivebigcities]

Har nordmenn egentlig noen gang hatt bedre kosthold enn de har i dag? Og har vi egentlig noen gang vært i bedre form? Ja, det er grupper i samfunnet som sliter. Både med kostholdet og det å holde seg i fysisk aktivitet. Men nordmenn har aldri hatt en bedre allmennhelsetilstand, har de ikke?

[foenix]

Har nordmenn egentlig noen gang hatt bedre kosthold enn de har i dag? Og har vi egentlig noen gang vært i bedre form? Ja, det er grupper i samfunnet som sliter. Både med kostholdet og det å holde seg i fysisk aktivitet. Men nordmenn har aldri hatt en bedre allmennhelsetilstand, har de ikke?

Hvor mange nordmenn tilbringer lørdagen på fjellet istedenfor å sitte hjemme og drikke øl og gafle i seg matvarer som er fulle av karbohydrater? Det er vel bare snakk om under en prosent..

 

Istedenfor å prøve rettferdiggjøre en gal livsstil, burde du prøve noen uker med et aktivt friluftsliv.

 

Praktisering av det vil utløse forståelse og fortelle deg mer om din psykiske helse enn tusen ord..

Endret 3. november 2014 av dagfinn99

[foenix]

 

Hovedårsaken til psykiske lidelser er gal livsstil, dvs. fysisk inaktivitet og feilt kosthold. Dersom folk spiser sunnere og beveger på seg mesteparten av dagen så blir disse problemene borte. Det er slik kroppens biologiske mekanisme påvirker nervesystemet ved å omdanne aminosyrer til neurosubstanser via stoffskiftet.

 

Verre enn det er det ikke. Slutt med Synsologi, TV-titting og pilleknasking og ta fatt på arbeidet som får deg i psykisk balanse.

Tror jeg kan se hva du mener og er enig i at det er viktig at ting er i balanse. Livstilen til dagens befolking er ikke bra, ikke kostholdet heller. Og det er begrenset hva vi kan gjøre selv, fordi hele matbutikken er infisert med usunnheter (matprosessering, tilsetninger, elendig næringsbalanse etc.). Det du nevner har mye å si for hvordan vi føler oss.

 

Men å si at dette ville fikset folks psykiske problemer er helt på tryne om jeg skal si det skarpt.

 

Si meg, hvordan skal livstilsomveltninger hjelpe ting som mobbing, oppvekstproblemer, uskikkede foreldre, dårlig selvtillit, mangel på motivasjon, depresjon etc.? det handler om mer enn kroppens funksjoner. Det handler om hvordan ting skader en sunn utvikling. Mennesker er mer kompliserte enn som så. Vi programmeres av alt rundt oss, det er mye mer enn mat som utvikler oss. Mye mer enn fysisk aktivitet.

 

Man blir ikke deprimert uten grunn, hva som skaper depresjoner er et stort tema i seg selv.

 

 

Man bryr seg mindre om mobbing dersom man er i psykisk balanse. Vedr. depresjoner så kan kroppen selv produsere Serotonin (som er den substansen som bindes i synapsene når man bruker antidepressiva). Det omdannes fra aminosyren Tryptophan som finnes i en god del mat og grønsaker. Men man må som sagt i tillegg til å spise sundt, være fysisk aktiv mesteparten av dagen. Det holder ikke med en treningsøkt 3 - 4 ganger i uken.

[AdNauseam]

Man bryr seg mindre om mobbing dersom man er i psykisk balanse. Vedr. depresjoner så kan kroppen selv produsere Serotonin (som er den substansen som bindes i synapsene når man bruker antidepressiva). Det omdannes fra aminosyren Tryptophan som finnes i en god del mat og grønsaker. Men man må som sagt i tillegg til å spise sundt, være fysisk aktiv mesteparten av dagen. Det holder ikke med en treningsøkt 3 - 4 ganger i uken.

Det er greit nok. Men om ting som for andre virker positivt for dem virker negativt på visse folk så er det et psykologisk problem man må fikse.

 

Jeg er ikke uenig i hva du sier, du har mange gode poenger. Veldig interessant er det også hvordan mat og livsstil spiller inn på følelsene våre. Men jeg tror ikke det kan ha så stor betydning at det overveier psykologiske problemer som er blitt til vaner, endret livssyn/virkelighetsoppfattelse, følelser omkring ting som opprinnelig var noe positivt etc. Hjernen er individuell, og er i utvikling hele tiden. Man forbinder ting med emosjoner og vi blir programmert til å reagere emosjonelt på ting. Ingenting er read-only, vi kan alltids gjøre endringer. Men jeg tviler veldig på at faktorene du omtaler vil kunne kurrere slike psykologiske "lidelser".

 

Men jeg tror absolutt at innvirkningen det har på oss er undervurdert. Helst over tid.

Endret 3. november 2014 av AdNauseam

[foenix]

 

Man bryr seg mindre om mobbing dersom man er i psykisk balanse. Vedr. depresjoner så kan kroppen selv produsere Serotonin (som er den substansen som bindes i synapsene når man bruker antidepressiva). Det omdannes fra aminosyren Tryptophan som finnes i en god del mat og grønsaker. Men man må som sagt i tillegg til å spise sundt, være fysisk aktiv mesteparten av dagen. Det holder ikke med en treningsøkt 3 - 4 ganger i uken.

Det er greit nok. Men om ting som for andre virker positivt for dem virker negativt på visse folk så er det et psykologisk problem man må fikse.

 

Jeg er ikke uenig i hva du sier, du har mange gode poenger. Veldig interessant er det også hvordan mat og livsstil spiller inn på følelsene våre. Men jeg tror ikke det kan ha så stor betydning at det overveier psykologiske problemer som er blitt til vaner, endret livssyn/virkelighetsoppfattelse, følelser omkring ting som opprinnelig var noe positivt etc. Hjernen er individuell, og er i utvikling hele tiden. Man forbinder ting med emosjoner og vi blir programmert til å reagere emosjonelt på ting. Ingenting er read-only, vi kan alltids gjøre endringer. Men jeg tviler veldig på at faktorene du omtaler vil kunne kurrere slike psykologiske "lidelser".

 

Men jeg tror absolutt at innvirkningen det har på oss er undervurdert. Helst over tid.

 

 

Du kan gjerne bruke resten av livet ditt på å gruble og tenke slik du gjør, i håp om at ting engang faller på plass, men de som er utdannet psykologer sliter minst like mye som andre mennesker, hvilket betyr ikke annet enn at det er bortkastet terapi for de aller fleste.

 

Av dem som har gått til psykolog i årevis, så er det bare 30% som er blitt friske, det er omtrent samme antall som blir friske av sukkerpiller. Dvs. at almenn psykologisk terapi kun har placeboeffekt.

 

Med andre ord, slutt å lete etter kompliserte løsninger og ta heller fatt på arbeidet som gjør deg til et helt og avbalansert menneske..

[Gothminister]

 

 

 

 

 

Av dem som har gått til psykolog i årevis, så er det bare 30% som er blitt friske, det er omtrent samme antall som blir friske av sukkerpiller. Dvs. at almenn psykologisk terapi kun har placeboeffekt.

 

 

Er du sikker på at det er så mange som 30 % som har blitt helt friske? I psykiatrien blir folk stort sett aldri helt friske. Fordi man ikke driver med behandling her i landet. Man stabiliserer folk på medisiner, som man igjen kaller behandling.

[AdNauseam]

Du kan gjerne bruke resten av livet ditt på å gruble og tenke slik du gjør, i håp om at ting engang faller på plass, men de som er utdannet psykologer sliter minst like mye som andre mennesker, hvilket betyr ikke annet enn at det er bortkastet terapi for de aller fleste.

 

Av dem som har gått til psykolog i årevis, så er det bare 30% som er blitt friske, det er omtrent samme antall som blir friske av sukkerpiller. Dvs. at almenn psykologisk terapi kun har placeboeffekt.

 

Med andre ord, slutt å lete etter kompliserte løsninger og ta heller fatt på arbeidet som gjør deg til et helt og avbalansert menneske..

Hva har grubling og tenking å gjøre med dette her? Det er ikke meg vi diskuterer, og forøvrig så vet du ingenting av hva jeg personlig gjør eller har prøvd heller.

 

Det er ganske store påstandander du kommer med nå, men okei. Skal ikke si noe på det, jeg har ikke et såpass detaljert bilde på det, som du er nødt til å ha. Du må ha brukt mye tid av livet ditt på kartlegge situasjonen til tusenvis av folk som sliter, som sjeldent rapporterer noen plass når de blir friske osv.

 

Og det er de som aldri blir friske også, men alikvel prøver terapi. Kanskje det er helt bortkastet, kanskje så er det noe de føler er bra for dem. Det er mulig det gjør det enklere å ha noen å dele tanker med. Som sagt, har ikke gått rundt å snakket med alle pasienter, så vet ikke hvordan de føler det. Jeg kan være enig i at det er andre former for terapi som trolig kunne fungert bedre, men gidder ikke å komme med så store påstander som du her. Det er bare tull når vi egentlig vet såpass lite.

 

Du har tydeligvis ikke skjønt at ting ikke nødvendigvis er så enkelt som du skal ha det til. Ser ikke ut til at du klarer å sette deg inn i andres situasjon. Det å spise balansert og være i aktivitet fikser ikke alt... Langt ifra. Grubling kan også hjelpe om man gjør det på en konstruktiv måte, selv om det også bare kan gjøre ting verre. Det betyr heller ikke at det er det eneste man gjør. Men det er en grunn til at folk grubler, slik er vi laget. Vi reagerer på visse måter på ting, enten det er med å gi opp eller bli destruktiv. Det er ignorant av deg å påstå at det folk sliter med er filleproblemer som enkelt kunne fikses om de gadd å "ta fatt i arbeidet"...

 

Tenk heller mer praktisk, enn å tro at slike teoretiske løsninger automatisk vil løse alt...

[foenix]

 

Du kan gjerne bruke resten av livet ditt på å gruble og tenke slik du gjør, i håp om at ting engang faller på plass, men de som er utdannet psykologer sliter minst like mye som andre mennesker, hvilket betyr ikke annet enn at det er bortkastet terapi for de aller fleste.

 

Av dem som har gått til psykolog i årevis, så er det bare 30% som er blitt friske, det er omtrent samme antall som blir friske av sukkerpiller. Dvs. at almenn psykologisk terapi kun har placeboeffekt.

 

Med andre ord, slutt å lete etter kompliserte løsninger og ta heller fatt på arbeidet som gjør deg til et helt og avbalansert menneske..

Hva har grubling og tenking å gjøre med dette her? Det er ikke meg vi diskuterer, og forøvrig så vet du ingenting av hva jeg personlig gjør eller har prøvd heller.

 

Det er ganske store påstandander du kommer med nå, men okei. Skal ikke si noe på det, jeg har ikke et såpass detaljert bilde på det, som du er nødt til å ha. Du må ha brukt mye tid av livet ditt på kartlegge situasjonen til tusenvis av folk som sliter, som sjeldent rapporterer noen plass når de blir friske osv.

 

Og det er de som aldri blir friske også, men alikvel prøver terapi. Kanskje det er helt bortkastet, kanskje så er det noe de føler er bra for dem. Det er mulig det gjør det enklere å ha noen å dele tanker med. Som sagt, har ikke gått rundt å snakket med alle pasienter, så vet ikke hvordan de føler det. Jeg kan være enig i at det er andre former for terapi som trolig kunne fungert bedre, men gidder ikke å komme med så store påstander som du her. Det er bare tull når vi egentlig vet såpass lite.

 

Du har tydeligvis ikke skjønt at ting ikke nødvendigvis er så enkelt som du skal ha det til. Ser ikke ut til at du klarer å sette deg inn i andres situasjon. Det å spise balansert og være i aktivitet fikser ikke alt... Langt ifra. Grubling kan også hjelpe om man gjør det på en konstruktiv måte, selv om det også bare kan gjøre ting verre. Det betyr heller ikke at det er det eneste man gjør. Men det er en grunn til at folk grubler, slik er vi laget. Vi reagerer på visse måter på ting, enten det er med å gi opp eller bli destruktiv. Det er ignorant av deg å påstå at det folk sliter med er filleproblemer som enkelt kunne fikses om de gadd å "ta fatt i arbeidet"...

 

Tenk heller mer praktisk, enn å tro at slike teoretiske løsninger automatisk vil løse alt...

 

Det jeg skriver er ikke tomme påstander, men oppriktig statistikk. Jeg har tross alt vert innom en del biblioteker i løpet av mitt liv og lest en god del bøker og tidsskrift som vedrører dette emnet.

 

I tillegg vet jeg en god del om hvordan nervesystemt virker og hvordan det påvirkes av både medisiner, mat og fysisk aktivitet.

 

Men dersom du og andre med deg vil vandre videre i deres tro om at Psykologi er veien til et bedre liv, så vil jeg bare ønske dere lykke til. Statistikken viser at det er 30% sjanse for at dere får fullt utbytte av en slik behandling..

[foenix]

 

 

 

 

 

 

Av dem som har gått til psykolog i årevis, så er det bare 30% som er blitt friske, det er omtrent samme antall som blir friske av sukkerpiller. Dvs. at almenn psykologisk terapi kun har placeboeffekt.

 

 

Er du sikker på at det er så mange som 30 % som har blitt helt friske? I psykiatrien blir folk stort sett aldri helt friske. Fordi man ikke driver med behandling her i landet. Man stabiliserer folk på medisiner, som man igjen kaller behandling.

 

Dersom en bilelektriker hadde gjort det samme med bilen din som psykiatriske medisiner gjør med nervesystemet ditt, så hadde han både mistet jobben og blitt satt i fengsel. Disse legene leker Dr. Frankenstein med kjemikalier slik at pasientene i ettertid får et tilsynelatende bedre liv, mens en god del av dem brenner seg langsomt ut og ender på uføretrygd eller som selmordsofre.

 

Før sendte man folk ut på landet for å bli friske. De fikk arbeide på gårder til de var frisk. Nå for tiden blir så godt som ingen friske. De må gå på en pillekontrakt resten av livet..

[AdNauseam]

Det jeg skriver er ikke tomme påstander, men oppriktig statistikk. Jeg har tross alt vert innom en del biblioteker i løpet av mitt liv og lest en god del bøker og tidsskrift som vedrører dette emnet.

 

I tillegg vet jeg en god del om hvordan nervesystemt virker og hvordan det påvirkes av både medisiner, mat og fysisk aktivitet.

 

Men dersom du og andre med deg vil vandre videre i deres tro om at Psykologi er veien til et bedre liv, så vil jeg bare ønske dere lykke til. Statistikken viser at det er 30% sjanse for at dere får fullt utbytte av en slik behandling..

Jada, men det du prøver å si er at psykologisk helse kan fikses med disse relativt "enkle" grepene. Denne statestikken sier på ingen måte noe om dette.

 

Jeg har ikke prøvd å argumentere for at tradisjonell psykologi som du snakker om her er veien å gå, det har ikke vært tema fra min side. Så ikke la dette handle om psykologisk behandling, jeg peker på dine andre utsagn.

 

Det jeg reagerer på er at du mener at man så lett kan fikse det folk sliter med, når du tydeligvis ikke vet hvordan det er å slite psykisk. Hvis du vet hvordan nervesystemet virker så vet du vel også hvordan vi programmeres til å handle på våre følelser, når man i et er på samme sted som andre og føler verden på en helt annen måte så er ikke dette fordi at kostholdet er feil. Så hva med de som spiser dritt og ikke er særlig aktivitet og ikke sliter psykisk? Hvorfor har ikke de vært inne hos legen og spurt etter anti-depressiva?

Endret 3. november 2014 av AdNauseam

[Gothminister]

 

 

 

 

 

 

 

Av dem som har gått til psykolog i årevis, så er det bare 30% som er blitt friske, det er omtrent samme antall som blir friske av sukkerpiller. Dvs. at almenn psykologisk terapi kun har placeboeffekt.

 

 

Er du sikker på at det er så mange som 30 % som har blitt helt friske? I psykiatrien blir folk stort sett aldri helt friske. Fordi man ikke driver med behandling her i landet. Man stabiliserer folk på medisiner, som man igjen kaller behandling.

 

Dersom en bilelektriker hadde gjort det samme med bilen din som psykiatriske medisiner gjør med nervesystemet ditt, så hadde han både mistet jobben og blitt satt i fengsel. Disse legene leker Dr. Frankenstein med kjemikalier slik at pasientene i ettertid får et tilsynelatende bedre liv, mens en god del av dem brenner seg langsomt ut og ender på uføretrygd eller som selmordsofre.

 

 

Har ingen problemer med og følge deg her. Selv om det ikke er helt riktig at alle medisiner vi benytter i psykiatrien ødelegger mennesker. Men som terapeut selv i psykiatrien er jeg ingen stor tilhenger av medisiner.

[foenix]

 

Det jeg skriver er ikke tomme påstander, men oppriktig statistikk. Jeg har tross alt vert innom en del biblioteker i løpet av mitt liv og lest en god del bøker og tidsskrift som vedrører dette emnet.

 

I tillegg vet jeg en god del om hvordan nervesystemt virker og hvordan det påvirkes av både medisiner, mat og fysisk aktivitet.

 

Men dersom du og andre med deg vil vandre videre i deres tro om at Psykologi er veien til et bedre liv, så vil jeg bare ønske dere lykke til. Statistikken viser at det er 30% sjanse for at dere får fullt utbytte av en slik behandling..

Jada, men det du prøver å si er at psykologisk helse kan fikses med disse relativt "enkle" grepene. Denne statestikken sier på ingen måte noe om dette.

 

Jeg har ikke prøvd å argumentere for at tradisjonell psykologi som du snakker om her er veien å gå, det har ikke vært tema fra min side. Så ikke la dette handle om psykologisk behandling, jeg peker på dine andre utsagn.

 

Det jeg reagerer på er at du mener at man så lett kan fikse det folk sliter med, når du tydeligvis ikke vet hvordan det er å slite psykisk. Hvis du vet hvordan nervesystemet virker så vet du vel også hvordan vi programmeres til å handle på våre følelser, når man i et er på samme sted som andre og føler verden på en helt annen måte så er ikke dette fordi at kostholdet er feil. Så hva med de som spiser dritt og ikke er særlig aktivitet og ikke sliter psykisk? Hvorfor har ikke de vært inne hos legen og spurt etter anti-depressiva?

 

Det er riktig at man er skapt ulikt fra fødselen og at noen har et mer følsomt nervesystem enn andre og derfor reagerer ulikt på ulike påkjenninger. Men det vil ikke si at utveien fra en psykisk lidelse som går gjennom psykologisk terapi er bedre enn det jeg har beskrevet.

 

Dersom man f.eks tar et eksempel med en fotballspiller eller hvilken som helst annen idrettsutøver, så kan man kalle dem for nesten hva som helst og de bare gliser godt av det, men prøv å gjøre det samme med en sofapudding og du vil nok oppdage at han først blir rød i toppen for deretter å eksplodere i et enormt raseriutbrudd.

 

Dersom man kontinuerlig kjører en sunn livsstil, så tåler man enormt mye mer stress enn om man f.eks har en stillesittende jobb for deretter å gå hjem og være stuegris resten av dagen.

[AdNauseam]

Det er riktig at man er skapt ulikt fra fødselen og at noen har et mer følsomt nervesystem enn andre og derfor reagerer ulikt på ulike påkjenninger. Men det vil ikke si at utveien fra en psykisk lidelse som går gjennom psykologisk terapi er bedre enn det jeg har beskrevet.

 

Dersom man f.eks tar et eksempel med en fotballspiller eller hvilken som helst annen idrettsutøver, så kan man kalle dem for nesten hva som helst og de bare gliser godt av det, men prøv å gjøre det samme med en sofapudding og du vil nok oppdage at han først blir rød i toppen for deretter å eksplodere i et enormt raseriutbrudd.

 

Dersom man kontinuerlig kjører en sunn livsstil, så tåler man enormt mye mer stress enn om man f.eks har en stillesittende jobb for deretter å gå hjem og være stuegris resten av dagen.

Det var ikke det jeg sa.

 

Man er kanskje født annerledes, men disse "plagene" utvikles. Fordi vi har forskjellige liv og opplever forskjellige ting. Vi blir formet ulikt.

 

Igjen, har ikke sagt at psykologisk terapi er bedre enn din løsning. Jeg har heller ikke sagt den er verre. Jeg vil ikke uttale meg om dette fordi jeg ikke har statestikk eller viten innen psykologiterapi til å uttale meg om hvordan dette fungerer i praksis. Det krever også mer enn en person fra helsevesenet til å kunne lage et bra bilde på dette, og til og med da har man ikke en håndfast konklusjon. Statestikk på sånt er veldig vanskelig, fordi mange ikke deler status om psykisk helse til noen andre.

 

Jeg er veldig uenig i denne generaliserende holdningen du har til livsstilen, som at det er den viktigeste faktoren til folks psykiske helse. Og det virker ikke som du er enig i at det er ting man opplever i livet og mange andre faktorer som spiller inn.

 

Jeg benekter ikke viktigheten av livsstilen, men det finnes viktigere grunner til folks psykiske helse.

 

 

Men, ser ikke ut til at vi blir enige. Jeg har fått sagt hva jeg mener. Om du vil utdype noe så er det opp til deg.

[foenix]

 

Det er riktig at man er skapt ulikt fra fødselen og at noen har et mer følsomt nervesystem enn andre og derfor reagerer ulikt på ulike påkjenninger. Men det vil ikke si at utveien fra en psykisk lidelse som går gjennom psykologisk terapi er bedre enn det jeg har beskrevet.

 

Dersom man f.eks tar et eksempel med en fotballspiller eller hvilken som helst annen idrettsutøver, så kan man kalle dem for nesten hva som helst og de bare gliser godt av det, men prøv å gjøre det samme med en sofapudding og du vil nok oppdage at han først blir rød i toppen for deretter å eksplodere i et enormt raseriutbrudd.

 

Dersom man kontinuerlig kjører en sunn livsstil, så tåler man enormt mye mer stress enn om man f.eks har en stillesittende jobb for deretter å gå hjem og være stuegris resten av dagen.

Det var ikke det jeg sa.

 

Man er kanskje født annerledes, men disse "plagene" utvikles. Fordi vi har forskjellige liv og opplever forskjellige ting. Vi blir formet ulikt.

 

Igjen, har ikke sagt at psykologisk terapi er bedre enn din løsning. Jeg har heller ikke sagt den er verre. Jeg vil ikke uttale meg om dette fordi jeg ikke har statestikk eller viten innen psykologiterapi til å uttale meg om hvordan dette fungerer i praksis. Det krever også mer enn en person fra helsevesenet til å kunne lage et bra bilde på dette, og til og med da har man ikke en håndfast konklusjon. Statestikk på sånt er veldig vanskelig, fordi mange ikke deler status om psykisk helse til noen andre.

 

Jeg er veldig uenig i denne generaliserende holdningen du har til livsstilen, som at det er den viktigeste faktoren til folks psykiske helse. Og det virker ikke som du er enig i at det er ting man opplever i livet og mange andre faktorer som spiller inn.

 

Jeg benekter ikke viktigheten av livsstilen, men det finnes viktigere grunner til folks psykiske helse.

 

 

Men, ser ikke ut til at vi blir enige. Jeg har fått sagt hva jeg mener. Om du vil utdype noe så er det opp til deg.

 

Du beskriver årsaken til problemene og selvfølgelig er det forskjellige årsaker, men en sunn livsstil gir en høyere stressresistans og er med på å forebygge psykiske problemer samtidig som det er en rask utvei fra psykiske problemer.