Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Evolusjon vs. kreasjonisme (debatt for og imot evolusjonsteorien).


Gjest medlem-141789

Anbefalte innlegg

HvemFormetMeningeneDine skrev (1 time siden):

Det var hele poenget mitt, bra du poengterte det for alle.

Jeg tror ikke du vet hva poenget ditt var.

Det beviser du med å gjøre narr av «There was plenty of evidence but not sufficient proof.» 

Du forsto det rett og slett ikke.  

jjkoggan skrev (1 time siden):

Når du svarte med å forklare forskjellen mellom evidence og proof på morsmålet mitt så ble det klart at du ikke forsto spørsmålet.  

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
21 hours ago, HvemFormetMeningeneDine said:

Nå var det ikke språket jeg lo av, det var at du og dine trosfeller redegjorde for bruk av ordet bevis, å det tenker jeg voksne hadde skjønt, men der tok jeg feil👍🏼

«There was plenty of evidence but not sufficient proof.» 😂

Det som faktisk er latterlig her er at du ikke forstår forskjellen på ordene evidence og proof. Igjen viser dette klart at du projiserer din uvitenhet og kunnskapsløshet over på andre.

Forskjellen mellom evidence (klarhet, visshet, bevismateriale) og proof (matematisk bevis) er soleklar. At du blander og mikser som om det var ett og det samme selv etter at du har blitt gjort oppmerksom på forskjellen viser klart at du nekter/ikke evner å ta til deg informasjon. Du har låst deg fast i et spor av intellektuell uærlighet.

Endret av Arve Synden
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Arve Synden skrev (1 time siden):

Det som faktisk er latterlig her er at du ikke forstår forskjellen på ordene evidence og proof. Igjen viser dette klart at du projiserer din uvitenhet og kunnskapsløshet over på andre.

Forskjellen mellom evidence (klarhet, visshet, bevismateriale) og proof (matematisk bevis) er soleklar. At du blander og mikser som om det var ett og det samme selv etter at du har blitt gjort oppmerksom på forskjellen viser klart at du nekter/ikke evner å ta til deg informasjon. Du har låst deg fast i et spor av intellektuell uærlighet.

👏🏻👍🏼

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Ribo skrev (På 9.11.2014 den 23.13):

 

1. Neandertalerene er en underart til Homo Sapiens

2. Det er mulig at Sapiens er av direkte avstamning til Erectus og dermed lev på samme tid.

3. Hvordan I HELVETE er det mulig at disse kan få avkom :

Har det kommet noe ny forskning på denne teorien du fremsetter her?

Nr. 1 er og forblir en teori, å det gjør visst nr. 2 også.
Nr 3, ikke sant! Edit: Altså et utsagn som bekrefter det du skrev, de kan ikke ikke få avkom!

For eksempel omtaler vi fagområdet som studerer naturen på en vitenskapelig måte, for naturvitenskap.Vitenskapen stiller krav om fyllestgjørende bevis for eller begrunnelse av de påstandene som fremsettes

https://snl.no/.taxonomy/584

 Matematikk lyver jo ikke.

Eksakte vitenskaper omfatter blant annet matematikk, mekanikk, fysikk, informatikk og moderne kjemi.

https://snl.no/eksakte_vitenskaper

Endret av HvemFormetMeningeneDine
Lenke til kommentar
HvemFormetMeningeneDine skrev (41 minutter siden):

Har det kommet noe ny forskning på denne teorien du fremsetter her?

Har du så store problemer med å svare på direkte spørsmål at du velger deg en post fra 2014(!) som du heller vil svare på?

Lenke til kommentar
33 minutes ago, HvemFormetMeningeneDine said:

Har det kommet noe ny forskning på denne teorien du fremsetter her?

Nr. 1 er og forblir en teori, å det gjør visst nr. 2 også.

Feil.

Moderne europeere og asiater har rundt 1,7-1,8% neandertaler-DNA. Afrikanere har rundt 0,2%. Dette viser at neandertalere og homo sapiens kunne få fertilt avkom. Dette er sterke argumenter for at neandertalere og homo sapiens egentlig var to aspekter av samme art i evolusjonsmessig sammenheng.

Quote

Both fossil and genetic evidence indicate that Neanderthals and modern humans (Homo sapiens) evolved from a common ancestor between 700,000 and 300,000 years ago.

https://humanorigins.si.edu/evidence/human-fossils/species/homo-neanderthalensis

Videre anbefalt lesning: Neanderthal Man av Svante Pääbo, som fikk nobelprisen i fysiologi/medisin for 2022 for å ha sekvensert DNAet til neandertalerne. Denne boken forklarer hvordan Pääbo et al. gjorde dette.

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Arve Synden skrev (2 minutter siden):

Feil.

Moderne europeere og asiater har rundt 1,7-1,8% neandertaler-DNA. Afrikanere har rundt 0,2%. Dette viser at neandertalere og homo sapiens kunne få fertilt avkom. Dette er sterke argumenter for at neandertalere og homo sapiens egentlig var to aspekter av samme art i evolusjonsmessig sammenheng.

https://humanorigins.si.edu/evidence/human-fossils/species/homo-neanderthalensis

Videre anbefalt lesning: Neanderthal Man av Svante Pääbo, som fikk nobelprisen i fysiologi/medisin for 2022 for å ha sekvensert DNAet til neandertalerne. Denne boken forklarer hvordan Pääbo et al. gjorde dette.

 

Ja du må gjerne mene det er feil, det er fortsatt teori.

Lenke til kommentar
6 minutes ago, HvemFormetMeningeneDine said:

Ja du må gjerne mene det er feil, det er fortsatt teori.

Du snakker om dagligtale-teori, som tilsvarer vitenskapelige hypoteser. Vitenskapelige teorier derimot er vitenskapens mest kraftfulle verktøy. Så ja, det er en vitenskapelig teori, med en svært sterk empirisk basis. Gravitasjonsteori er "bare" teori. Betyr det at du ikke kan stole på den? Elektromagnetisme er "bare" teori. Betyr det at radioer og telekommuniskasjon ikke fungerer. Kvantemekanikk er "bare" teori. Betyr det at transistorer ikke fungerer?

Edit: og det er ikke bare jeg som mener det, men det er konsensus i fagmiljøene at neandertalere og homo sapiens fikk fertilt avkom. Dersom du mener du kan motbevise dette venter det en nobelpris på deg for å ha motbevist Pääbo et al.

Endret av Arve Synden
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Arve Synden skrev (27 minutter siden):

Du snakker om dagligtale-teori, som tilsvarer vitenskapelige hypoteser. Vitenskapelige teorier derimot er vitenskapens mest kraftfulle verktøy. Så ja, det er en vitenskapelig teori, med en svært sterk empirisk basis. 

Eksakte vitenskaper omfatter blant annet matematikk, mekanikk, fysikk, informatikk og moderne kjemi.

https://snl.no/eksakte_vitenskaper

Lenke til kommentar
3 minutes ago, HvemFormetMeningeneDine said:

Eksakte vitenskaper omfatter blant annet matematikk, mekanikk, fysikk, informatikk og moderne kjemi.

https://snl.no/eksakte_vitenskaper

Det der er en ren avledningsmanøver. Analyse av DNA er multidisiplinært; kjemi kombinert med statistikk, fysikk (måleinstrumenter) og informatikk (analyse av måleresultater). Hva er poenget ditt?

Endret av Arve Synden
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Arve Synden skrev (1 time siden):

Hva er poenget ditt? Har du noe poeng eller har du bare hakk i plata?

 

Arve Synden skrev (2 timer siden):

Det der er en ren avledningsmanøver. Analyse av DNA er multidisiplinært; kjemi kombinert med statistikk, fysikk (måleinstrumenter) og informatikk (analyse av måleresultater). Hva er poenget ditt?

En teori er derfor det beste man kan håpe på.

Hvor mange tester som skal til før en hypotese kan «forfremmes» til teori, er derimot et skjønnsspørsmål, i og med at det ikke fins noen skarpe grenser mellom hypotese og teori.

Støtten en hypotese får, er ikke et enten/eller-, men et gradsspørsmål.

Vanligvis omtales hypotesen som teori når størsteparten av forskersamfunnet midlertidig aksepterer den som en sannsynlig og nyttig forklaring.

https://no.wikipedia.org/wiki/Teori
 

Teorien om evolusjon blir ikke mer sannhet om flertallet tror på den, isåfall burde det finnes en gud iogmed flertallet tror på en!

Lenke til kommentar
14 minutes ago, HvemFormetMeningeneDine said:

Teorien om evolusjon blir ikke mer sannhet om flertallet tror på den

Det er ikke et spørsmål om tro. Det er et spørsmål om objektive empiriske data som støtter opp under teorien. Gravitasjon er mer enn bare en fiks idé - det finnes ekstremt sterke data som støtter teorien. Evolusjon er mer enn bare en fiks idé - det finnes ekstremt sterke data som støtter teorien.

14 minutes ago, HvemFormetMeningeneDine said:

isåfall burde det finnes en gud iogmed flertallet tror på en!

Forskjellen mellom en vitenskapelig teori og troen på en gud er at det finnes objektive empiriske data som støtter opp under de vitenskapelige teoriene. Hvilke objektive empiriske data støtter opp under idéen om en gud?

Den store forskjellen er at du ikke trenger å tro på en vitenskapelig teori. Er den korrekt fungerer den uansett. Trenger du å tro på elektromagnetisme som teori for at radio skal fungere? Trenger du å tro på kvantemekanikk for at en transistor skal fungere? Trenger du å tro på det perodiske system for at kjemi skal fungere? Vitenskapelige teorier fungerer enten du vil eller ikke. Fungerer religion? Fungerer den derre guden du tror på? På hvilken måte? Om den derre guden din fungerer, hvilke objektive empiriske data har du for det?

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Arve Synden skrev (10 timer siden):

Det er ikke et spørsmål om tro. 

Den store forskjellen er at du ikke trenger å tro på en vitenskapelig teori. Er den korrekt fungerer den uansett. 

Jo, det skal veldig sterk tro til for å kunne tro på noe som er matematisk usannsynlig (Edit: umulig). Det finnes ikke snev av bevis for at en art er blitt til en annen art, kun teorier for å kunne forklare en ikke-eksisterende gud. 

«Vitenskapens kriterier er testbare påstander, systematisk empirisme og offentlig

tilgjengelighet. En vitenskapelig prosess starter med en teori, som det oppstår hypoteser fra.

ypotesene blir testet gjennom eksperimenter og om hypotesen blir bekreftet av

eksperimentene så mottar hypotesen/teorien en grad av bekreftelse

Ganske usannsynlig at moderne forskere kan gjøre dette med teoriene sine som de mener er tusenvis av år gamle.

Eksakte vitenskaper omfatter blant annet matematikk, mekanikk, fysikk, informatikk og moderne kjemi.

https://snl.no/eksakte_vitenskaper 

Hadde teorien vært korrekt ville man sluppet å kalt den en teori. 

Endret av HvemFormetMeningeneDine
Lenke til kommentar
HvemFormetMeningeneDine skrev (1 time siden):

Jo, det skal veldig sterk tro til for å kunne tro på noe som er matematisk usannsynlig. Det finnes ikke snev av bevis for at en art er blitt til en annen art, kun teorier for å kunne forklare en ikke-eksisterende gud. 

«Vitenskapens kriterier er testbare påstander, systematisk empirisme og offentlig

tilgjengelighet. En vitenskapelig prosess starter med en teori, som det oppstår hypoteser fra.

ypotesene blir testet gjennom eksperimenter og om hypotesen blir bekreftet av

eksperimentene så mottar hypotesen/teorien en grad av bekreftelse

Ganske usannsynlig at moderne forskere kan gjøre dette med teoriene sine som de mener er tusenvis av år gamle.

Eksakte vitenskaper omfatter blant annet matematikk, mekanikk, fysikk, informatikk og moderne kjemi.

https://snl.no/eksakte_vitenskaper 

Din uthevede tekst er rent vås og faktuelt feil. Men for all del - finn gjerne det stedet du mener dette er et sitat fra. Du vet - siden du satt det i anførselstegn og greier, for det kommer ikke fra linken du hadde.

HvemFormetMeningeneDine skrev (1 time siden):

Hadde teorien vært korrekt ville man sluppet å kalt den en teori. 

Vi kan bare fortelle deg om det. Du må forstå det selv.

Endret av fokkeslasken
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
7 hours ago, HvemFormetMeningeneDine said:

Jo, det skal veldig sterk tro til for å kunne tro på noe som er matematisk usannsynlig.

Ah, så du snakker altså ikke om matematikk, men om statistikk. Da kalles det statistisk usannsynlig. Og statistisk usannsynlig er ikke det samme som umulig. Det er statistisk usannsynlig at akkurat du skal vinne førstepremien i Lotto (ca. 0,0000186 %). Men når det er mange som spiller er det ganske sannsynlig at én eller flere vinner førstepremien. Det skjer nesten hver uke. Nøyaktig hva du mener er usannsynlig vet jeg ikke, for du er for vag. Vær mer konkret!

7 hours ago, HvemFormetMeningeneDine said:

Det finnes ikke snev av bevis for at en art er blitt til en annen art

Du er fryktelig vag her. Hvilken mening legger du bak ordet bevis? Mener du dagligtale-bevis, juridiske bevis eller matematiske bevis?  Mener du bevis som i det engelske ordet "proof" eller som i "evidence"? I første tilfelle: Det er kun matematikk og logikk som omhandler faktiske bevis. Bevis i jus er ikke "proof" i en vitenskapelig sammenheng, men angir kun sannsynlighetsovervekt eller bevismateriale. Når det kommer til de empiriske vitenskapene, så omhandler de "evidence". Og behandler empiriske data (de kan riktignok benytte matematiske bevis underveis, men det er som et nyttig redskap.) Og det finnes massevis av empiriske data fra DNA, fysiologi, embryologi, biokjemi, paleontologi, etc. som alle peker i samme retning. Dessuten må du klargjøre hva du mener med at "en art har blitt til en annen art", for det er fryktelig vagt formulert.

8 hours ago, HvemFormetMeningeneDine said:

kun teorier for å kunne forklare en ikke-eksisterende gud.

Sludder og pølsevev. Vitenskapene omhandler verden vi observerer rundt oss, og har ingen agenda om "å kunne forklare en ikke-eksisterende gud". Derimot, når man har alle empiriske data på bordet, dataanalyser unnagjort, det vitenskapelig teoretiske rammeverket trukket opp og anvendt, og konklusjoner trukket, så er det ingen steder innen vitenskapene hvor en gud har noen plass. Rett og slett fordi vitenskapene ikke tar stilling til dette, og har ikke tatt guddommelig intervensjon med i betraktning når arbeidet gjøres. Som seg hør og bør. At resultatene så peker på at man ikke trenger noen gud for å kunne forklare artenes opprinnelse er bare en hyggelig bieffekt. For øvrig står de vitenskapelige resultatene på egne ben.

8 hours ago, HvemFormetMeningeneDine said:

 En vitenskapelig prosess starter med en teori, som det oppstår hypoteser fra.

ypotesene blir testet gjennom eksperimenter og om hypotesen blir bekreftet av

eksperimentene så mottar hypotesen/teorien en grad av bekreftelse

Som @fokkeslasken allerede har påpekt over er dette direkte feil. Jeg vet ikke hvor du har dette sitatet fra, men det er altså feil, og snudd på hodet. Teorien er sluttproduktet, ikke utgangspunktet. Jeg tror du kan trenge å ta deg et kurs i grunnleggende vitenskapsteori.

Man starter typisk med observasjoner, formulere hypoteser, skaffe mer data, luke ut hypotesene som åpenbart er feil gitt nye data, forbedre hypotesene for å bedre beskrive data, og så iterativt forbedre hypotesene inntil man har noe man med en viss konfidens tør å kalle en teori. Skal man

Vitenskapelig arbeide er en inkrementell prosess hvor resultatene akkumuleres. Det aller meste av vitenskapelig arbeid består i å forbedre og forfine allerede eksisterende kunnskap og teoretiske rammeverk (med et og annet banebrytende resultat underveis som setter opp helt nye forutsetninger, muligheter og teoretiske rammeverk). Underveis vil det typisk anvendes popperianske prinsipper med falsifisering, empirisk bekreftelse av hypoteser og teorier, samt iterativ forbedring av arbeidshypotesene for å forsterke konfidensen til resultatet. En analogi her kan være å bygge et stort byggverk én stein/én planke/én plate/én skrue av gangen, samtidig som man kontinuerlig pusser opp de allerede ferdigbygde delene for å gjøre det enda bedre og få høyere kvalitet.

8 hours ago, HvemFormetMeningeneDine said:

Eksakte vitenskaper omfatter blant annet matematikk, mekanikk, fysikk, informatikk og moderne kjemi.

https://snl.no/eksakte_vitenskaper 

Hadde teorien vært korrekt ville man sluppet å kalt den en teori. 

(Min utheving). Lær deg hva "blant annet" betyr ("noe eller noen fra en større gruppe"). Listen som står der er ikke uttømmende. Du forsøker deg her på et stråmannsargument, nemlig å definere den vitenskapelige betydningen av teori som å være dagligtalebetydningen, en antakelse. I realiteten er vitenskapelige teorier de rammeverkene man tilskriver høyest konfidens.

  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Arve Synden skrev (2 timer siden):

Ah, så du snakker altså ikke om matematikk, men om statistikk. Da kalles det statistisk usannsynlig. Og statistisk usannsynlig er ikke det samme som umulig. Det er statistisk usannsynlig at akkurat du skal vinne førstepremien i Lotto (ca. 0,0000186 %). Men når det er mange som spiller er det ganske sannsynlig at én eller flere vinner førstepremien. 

Åh, du velger å putte inn statistikk, nei det er fortsatt matematikk vi forholder oss til. Statistikk leses som man vil, matematikk lyver ikke. Du må gjerne begynne med ordkløveri igjen, for matematikk er kanskje ikke din sterkeste side?

Eksakte vitenskaper omfatter blant annet matematikk, mekanikk, fysikk, informatikk og moderne kjemi.

https://snl.no/eksakte_vitenskaper 

Hold deg gjerne til teoriene dine, og statistikk din men la matematikken snakke for seg selv.

Matematikk er et fag som tidligere ble oppfattet som læren om tall og geometriske figurer. Nå blir faget mer generelt definert som vitenskapen om struktur, orden og relasjoner.

https://snl.no/matematikk

Når du støter på statistikk, tabeller og diagrammer i media eller i vitenskapelige artikler, kan det være lett å tråkke feil.

https://forskning.no/statistikk/dette-ma-du-passe-pa-nar-du-leser-statistikk/349304

Derfor må du kunne statistikk. Hvis du ikke har snøring på statistikk, er det lett å tolke tall feil.
https://forskning.no/data-statistikk-media/derfor-ma-du-kunne-statistikk/400798

Endret av HvemFormetMeningeneDine
Lenke til kommentar
HvemFormetMeningeneDine skrev (7 minutter siden):

Åh, du velger å putte inn statistikk, nei det fortsatt matematikk vi forholder oss til. Statistikk leses som man vil, matematikk lyver ikke. Du må gjerne begynne med ordkløveri igjen, for matematikk er kanskje ikke din sterkeste side?

Eksakte vitenskaper omfatter blant annet matematikk, mekanikk, fysikk, informatikk og moderne kjemi.

https://snl.no/eksakte_vitenskaper 

Hold deg gjerne til teoriene dine, og statistikk din men la matematikken snakke for seg selv.

Matematikk er et fag som tidligere ble oppfattet som læren om tall og geometriske figurer. Nå blir faget mer generelt definert som vitenskapen om struktur, orden og relasjoner.

https://snl.no/matematikk

Når du støter på statistikk, tabeller og diagrammer i media eller i vitenskapelige artikler, kan det være lett å tråkke feil.

https://forskning.no/statistikk/dette-ma-du-passe-pa-nar-du-leser-statistikk/349304

Derfor må du kunne statistikk. Hvis du ikke har snøring på statistikk, er det lett å tolke tall feil.
https://forskning.no/data-statistikk-media/derfor-ma-du-kunne-statistikk/400798

Det var du som snakket om sannsynlighet. Sannsynlighet er statistikk. Intet annet. Si at sannsynlighet er matematikk er som å si at husnumre er matematikk fordi de også inneholder tall. Statistikken ved husnumre vil sammenligningsvis være at for eksempel hus nummer 10 høyst trolig ligger på høyre side av veien og rundt 200m fra begynnelsen av veien. Man kan måle hvordan det egentlig er for hver enkelt vei, men statistisk sett er sannsynligheten for at det er til høyre cirka 200m fra begynnelsen det mest sannsynlige.

Endret av fokkeslasken
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...