Evolusjon vs. kreasjonisme (debatt for og imot evolusjonsteorien).

[Baardsen]

Det som er spennende med evolusjonen er at man før trodde at genene er fast informasjon, men nå i den senere tid har skjønt at de endres etter betingelsene.

[Thoto79]

 

At dere orker, man må vel etterhvert begynne å innse at denne murvegg man møter neppe bunner i at religiøse ikke klarer å forstå, jeg håper og tror det ikke er en IQ propp her, men derimot at det ikke vil bli mulig for dem å innrømme at de har levd og da fortsetter å leve hele sitt liv på en løgn ettersom evolusjonsteorien og kreasjonismen selvfølgelig utelukker hverandre.

 

Guds ord vil som kjent trumfe alle andres anyday, dette er lost case, man kan ikke forvente å få med seg alle disse hjernevaskede dessverre.

Men kanskje man kan opplyse litt for tvilerene, ubevisste, samt de likegyldige. De leser dette de òg.

 

 

Joda enig i det, men akkurat denne fantasifulle super-bjørn fantasten tror jeg blir far fetched å tro man kan prate til fornuft, det hele har for lengst satt seg for dypt.

 

Men for all del, en prisverdig kamp i bratt motbakke dere fortsetter å føre her

[fokkeslasken]

 

Men kanskje man kan opplyse litt for tvilerene, ubevisste, samt de likegyldige. De leser dette de òg.

Joda enig i det, men akkurat denne fantasifulle super-bjørn fantasten tror jeg blir far fetched å tro man kan prate til fornuft, det hele har for lengst satt seg for dypt.

 

Men for all del, en prisverdig kamp i bratt motbakke dere fortsetter å føre her

 

 

Nei. IHS endrer aldri mening. Det er vel ingen som tror det.

[IHS]

 

Nei. IHS endrer aldri mening. Det er vel ingen som tror det.

 

Du må nok først komme med et skikkelig svar

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1635716&page=221&do=findComment&comment=23864887

[fokkeslasken]

 

Nei. IHS endrer aldri mening. Det er vel ingen som tror det.

Du må nok først komme med et skikkelig svar

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1635716&page=221&do=findComment&comment=23864887

 

Du mener slik som de eksemplene jeg kom med om atmosfære, mat og lys?

[IHS]

 

 

Nei. IHS endrer aldri mening. Det er vel ingen som tror det.

Du må nok først komme med et skikkelig svar

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1635716&page=221&do=findComment&comment=23864887

 

Du mener slik som de eksemplene jeg kom med om atmosfære, mat og lys?

 

Så du tror at du ved å endre hunders atmosfære, mat og lys, kan få hunder til å bli noe annet enn hunder ? Og at det er årsaken til at hunder bare har blitt hunder så langt ? Hva er det du mener hundene da må spise ?

 

Endret 28. april 2017 av IHS

[fokkeslasken]

 

Du mener slik som de eksemplene jeg kom med om atmosfære, mat og lys?

Så du tror at du ved å endre hunders atmosfære, mat og lys, kan få hunder til å bli noe annet enn hunder ? Og at det er årsaken til at hunder bare har blitt hunder så langt ? Hva er det du mener hundene da må spise ?

 

Hva trodde du naturlig utvalg var da, om ikke at de som overlever er de som er best tilpasset sine omgivelser? Endrer man omgivelsene vil naturlig nok de som er best tilpasset til dette overleve. Og da gitt at vi vet variasjoner forekommer, noe du jo selv er enig i, så vil de med de mest fordelaktige variasjonene til dette nye miljøet overleve i større grad. Endrer man kosten vil de som trives best på den nye kosten overleve. Endrer man oksygeninnholdet i lufta vil de som trives best med det klare seg bedre enn andre. Og med slike variasjoner vil det naturlig nok følge fysiologiske variasjoner.

Som igjen bringer oss tilbake til kjepphesten du plent nekter å forholde deg til: Når slutter en hund å være en hund?

[IHS]

 

 

Du mener slik som de eksemplene jeg kom med om atmosfære, mat og lys?

Så du tror at du ved å endre hunders atmosfære, mat og lys, kan få hunder til å bli noe annet enn hunder ? Og at det er årsaken til at hunder bare har blitt hunder så langt ? Hva er det du mener hundene da må spise ?

 

Hva trodde du naturlig utvalg var da, om ikke at de som overlever er de som er best tilpasset sine omgivelser? Endrer man omgivelsene vil naturlig nok de som er best tilpasset til dette overleve. Og da gitt at vi vet variasjoner forekommer, noe du jo selv er enig i, så vil de med de mest fordelaktige variasjonene til dette nye miljøet overleve i større grad. Endrer man kosten vil de som trives best på den nye kosten overleve. Endrer man oksygeninnholdet i lufta vil de som trives best med det klare seg bedre enn andre. Og med slike variasjoner vil det naturlig nok følge fysiologiske variasjoner.

Som igjen bringer oss tilbake til kjepphesten du plent nekter å forholde deg til: Når slutter en hund å være en hund?

 

Alt dette med varisjoner av hunder (tilpassede hunder) er greit. Men det at du tror hunder kan bli noe annet enn hunder av den grunn er uforståelig. Det er nok heller slik at hunder (som alle andre dyr) før eller siden dør ut, ikke at de blir til noe annet (slutter å være hund)

Endret 28. april 2017 av IHS

[Thoto79]

 

Hva trodde du naturlig utvalg var da, om ikke at de som overlever er de som er best tilpasset sine omgivelser? Endrer man omgivelsene vil naturlig nok de som er best tilpasset til dette overleve. Og da gitt at vi vet variasjoner forekommer, noe du jo selv er enig i, så vil de med de mest fordelaktige variasjonene til dette nye miljøet overleve i større grad. Endrer man kosten vil de som trives best på den nye kosten overleve. Endrer man oksygeninnholdet i lufta vil de som trives best med det klare seg bedre enn andre. Og med slike variasjoner vil det naturlig nok følge fysiologiske variasjoner.

Som igjen bringer oss tilbake til kjepphesten du plent nekter å forholde deg til: Når slutter en hund å være en hund?

 

Alt dette med varisjoner av hunder (tilpassede hunder) er greit. Men det at du tror hunder kan bli noe annet enn hunder av den grunn er uforståelig. Det er nok heller slik at hunder (som alle andre dyr) før eller siden dør ut, ikke at de blir til noe annet (slutter å være hund)

 

 

Jeg må fortsatt få lov og undres over at du tror ett esel og en hest kommer fra to forskjellige trylleslag.

[IHS]

 

Jeg må fortsatt få lov og undres over at du tror ett esel og en hest kommer fra to forskjellige trylleslag.

Ingen har sagt at perfekt tilpassede dyr oppstår ved trylleslag her og der i naturen. Det eneste som er sikkert er at de på en eller annen måte oppstår fiks ferdig akkurat der de trengs, nøyagtig hvordan gjennstår å se.

Endret 28. april 2017 av IHS

[Ribo]

Det som er spennende med evolusjonen er at man før trodde at genene er fast informasjon, men nå i den senere tid har skjønt at de endres etter betingelsene.

Dette høres merkelig ut. Hvem trodde det og ikke minst hvorfor ?

[fokkeslasken]

Alt dette med varisjoner av hunder (tilpassede hunder) er greit. Men det at du tror hunder kan bli noe annet enn hunder av den grunn er uforståelig. Det er nok heller slik at hunder (som alle andre dyr) før eller siden dør ut, ikke at de blir til noe annet (slutter å være hund)

Men... Hvis "noe annet" (som du skriver) har kommet fra sin forfar "hunden" - kan ikke da hunden ha dødd ut og vi har fått et "nytt" dyr?

Samme resultat. "Plutselig" har vi et "nytt" dyr. Noe du jo selv sier kan skje. Altså at nye dyr kan "plutselig" dukke opp.

Den eneste forskjellen her er at "vi" sier de kommer fra andre dyr. Noe du er fundamentalt uenig i fordi ... en eller annen grunn du sliter med å klarlegge utover at det er en usynlig grense et eller annet sted.

[ChiaroScuro]

Som jeg skrev til deg så er dette et avlstre. Ikke et evolusjonstre. Ergo er det ikke et bevis for noe annet enn avl.

Siden du bare overså dette så gjetter jeg på at du er enda en av disse som tror avl og evolusjon er det samme. Forskjellen på avl og evolusjon er at avl har et annet mål, og dermed et annet resultat.

Se på denne:

Og denne:

Den første antennen har blitt til ved genetiske algoritmer (evolusjon), og den siste er blitt skapt med en hensikt (avl).

Og - surprise surprise - den første fungerer best.

 

Disse metodene gir ikke samme resultat uansett hvor mye du overser de som påpeker det for deg.

 

Den første har egenskaper i to plan. den andre kun i ett, men den siste fungerer bedre i det vertikale plan når den står oppreist, og bedre i det horisontale når den legges ned. Jeg gjetter at den bøyde ståltråden funker  ved sirkulerende polarisasjon også, men igjen dårligere en en sirkulerende polarisert antenne..

Endret 28. april 2017 av CiaroScuro

[fokkeslasken]

 

Som jeg skrev til deg så er dette et avlstre. Ikke et evolusjonstre. Ergo er det ikke et bevis for noe annet enn avl.

Siden du bare overså dette så gjetter jeg på at du er enda en av disse som tror avl og evolusjon er det samme. Forskjellen på avl og evolusjon er at avl har et annet mål, og dermed et annet resultat.

Se på denne:

Og denne:

Den første antennen har blitt til ved genetiske algoritmer (evolusjon), og den siste er blitt skapt med en hensikt (avl).

Og - surprise surprise - den første fungerer best.

 

Disse metodene gir ikke samme resultat uansett hvor mye du overser de som påpeker det for deg.

Den første har egenskaper i to plan. den andre kun i ett, men den siste fungerer bedre i det vertikale plan når den står oppreist, og bedre i det horisontale når den legges ned. Jeg gjetter at den bøyde ståltråden funker  ved sirkulerende polarisasjon også, men igjen dårligere en en sirkulerende polarisert antenne..

 

Den første er fra en probe som dro til andre planeter. Da er det nesten gitt at det er en parabol bak slik at effekten kan være minimal for å nå frem via retningsbestemt radio.

De jobber nok også på forskjellige frekvenser, gitt at den første er et par centimeter lang og den siste er en wifi antenne, som typisk er cirka 15 cm lang. Eller såder.

[ChiaroScuro]

 

 

Som jeg skrev til deg så er dette et avlstre. Ikke et evolusjonstre. Ergo er det ikke et bevis for noe annet enn avl.

Siden du bare overså dette så gjetter jeg på at du er enda en av disse som tror avl og evolusjon er det samme. Forskjellen på avl og evolusjon er at avl har et annet mål, og dermed et annet resultat.

Se på denne:

Og denne:

Den første antennen har blitt til ved genetiske algoritmer (evolusjon), og den siste er blitt skapt med en hensikt (avl).

Og - surprise surprise - den første fungerer best.

 

Disse metodene gir ikke samme resultat uansett hvor mye du overser de som påpeker det for deg.

Den første har egenskaper i to plan. den andre kun i ett, men den siste fungerer bedre i det vertikale plan når den står oppreist, og bedre i det horisontale når den legges ned. Jeg gjetter at den bøyde ståltråden funker  ved sirkulerende polarisasjon også, men igjen dårligere en en sirkulerende polarisert antenne..

 

Den første er fra en probe som dro til andre planeter. Da er det nesten gitt at det er en parabol bak slik at effekten kan være minimal for å nå frem via retningsbestemt radio.

De jobber nok også på forskjellige frekvenser, gitt at den første er et par centimeter lang og den siste er en wifi antenne, som typisk er cirka 15 cm lang. Eller såder.

 

Ca 10 cm lang ved øyemål.

[fokkeslasken]

Ca 10 cm lang ved øyemål.

Jeg har øyemål som en fisk. But you get the idea

[ildsint]

Nå er det riktignok ikke Darwin som var opphavet til evolusjonsteorien, for denne ideen kan spores tilbake til det gamle Helles. Darwin har også flere forløpere på 1700-tallet som banet veien for en bred tilslutning til det han framla i Artenes opprinnelse. Men det var likevel Darwins bok som kom til å utgjøre grunnlaget for den moderne evolusjonsteori. Denne boken skaket opp, ja, rystet verden, for Darwins evolusjonsteori var årsak til mer enn en revolusjon innen biologien. Den rokket ved selve samfunnets grunnvoller- religionen, vitenskapen, politikken, økonomien, det sosiale liv og synet på historien og framtiden.

 

På begynnelsen av 1800 tallet var forholdet mellom religionen og vitenskapen ganske så vennskapelig. Bare to år før Artens opprinnelse ble utgitt skrev biologen og Harvard-professoren Lois Agassiz at de forskjellige livformene vitnet om hensikt, visdom og storhet og at en av naturvitenskapens viktigste oppgaver var å analysere tankene til universets skaper. Agassiz synspunktet var ikke uvanlige. Mange så det slik at vitenskapen og religionen var i overrensstemmelse med hverandre og vitenskapelige oppdagelser ble ofte betraktet som beviser for at det fantes en stor Skaper.

 

Da Charles Lyell utgav det første bindet av sitt verk Principles of Geology i 1830, trakk han Bibelens skapelsesberetning i tvil. Han hevdet at skapelsen umulig kunne ha funnet sted i løpet av seks bokstavelige dager. Fysikeren Fred Hoyle sier: Det var i hovedsak Lyells bøker som var årsaken til at folk i sin alminnelighet lot seg overbevise om at Bibelen kunne ta feil. Dermed var grunnlaget for skeptisismen laget. Mange mente nå at vitenskapen og bibelen ikke lenger kunne bringes i harmoni med hverandre. Stilt overfor et valg foretrakk mange vitenskapen. Lyells verk hadde trukket de første kapitelene i Det gamle Testamente i tvil sier Fred Hoyle og Darwins bok stod klar til å følge opp dette. Artens opprinnelse kom i en gunstig tid for dem som ikke ønsket å godta Bibelen som Guds Ord. En romanse mellom menneskene og vitenskapen hadde allerede begynt å blomstre. En betatt offentlighet følte seg tiltrukket av vitenskapens løfter og bragder. Som en galant beiler overøste vitenskapen menneskene med gaver i form av nye oppfinnelser, teleskopet, mikroskopet og dampmaskinen og senere elektrisiteten, telefonen og bilen. Ja, Richard Dawkins sier: Darwin gjorde det mulig å være en intellektuelt tilfredsstilt ateist. Vitenskapen ble fra nå av det menneskene så hen til for å oppnå frelse.

 

Artens opprinnelse framhold et nytt syn på menneskelig atferd. Hvorfor lykkes en nasjon i å erobre en annen nasjon. Hvorfor har en rase herredømmet over en annen rase. Artenes opprinnelse som la vekt på naturlig utvalg og det at de best skikkede overlever, kom med forklaringer som inspirerte ledende filosofer på 1800 tallet. F. Nietzsche ( 1844-1900) og Karl Marx ( 1818-1883 ) var to filosofer som kom til å bety mye for det politiske liv. Begge var fascinert av utviklingslæren. Marx sa: Darwins bok er viktig og gir meg et natulig, vitenskapelig grunnlag for klassekampen i historien. Historikeren Will Durant kalte Nietzsche et barn av Darwin. Boken Philosophy-An Outline-history gjengir en av Nietzsches oppfatninger slik: Det er de sterke, modige, dominerende og stolte som best passer inn i det samfunnet som vil komme. Darwin trodde og skrev i et brev til en venn at i fremtiden vil en endeløs rekke av laverestående raser ha blitt utryddet over hele verden av de høyerestående, siviliserte rasene. Han brukte europeernes erobringer som eksempel og mente at dette var et utslag av kampen for tilværelse.

 

Nå levde verken Darwin, Marx eller Nietzsche lenge nok til å se hvordan deres ideer ble brukt eller misbrukt. I virkeligheten trodde de at kampen for tilværelsen ville forbedre menneskets lodd i livet. Presten og biologen Pierre Teihard de Chardin ( 1881-1955) var enig i dette. Han stilte opp den teori at det med tiden vill finne sted en mental evolusjon hos hele menneskeslekten, alle ville i felleskap arbeide mot ett og samme mål. De Chardin synes rent å ha glemt historien om menneskenes blodsutgytelser og om slike rasistiske systemer som Sør-Afrikas apartheid. Han høres ut som et menneske som ikke lever i denne verden. Det håpet som ble framholdt i artens opprinnelse, nemlig at mennesket ville skride fremad mot fullkommenhet eller i hvert fall mot noe bedre, er på ingen måte blitt til virkelighet. Og dette håpet svinner mer og mer etter hvert som tiden går. Etter at utviklingslæren er blitt godtatt har den menenskelige familie altfor ofte henfalt til barbari. Over 100 millioner mennesker er blitt drept i krig i første og annen verdenkrig. Etniske nedlaktingen på slike steder som Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Men enerkjennelsen av evolosjonsteorien, denne brutale forestillingen om at det må foregå en kamp for tilværelsen, denne ideen om at det bare er de best skikkende som overlever, har ikke bidratt til å forbedre menneskets lodd. Kriminalitet, vold, umoral og forderv. Ettersom det er alminnelig godtatt at menneskene stammer fra dyrene, er det ikke overraskende at stadig flere mennesker oppfører seg som dyr.

[zero dawn]

Nå er det riktignok ikke Darwin som var opphavet til evolusjonsteorien, for denne ideen kan spores tilbake til det gamle Helles. Darwin har også flere forløpere på 1700-tallet som banet veien for en bred tilslutning til det han framla i Artenes opprinnelse. Men det var likevel Darwins bok som kom til å utgjøre grunnlaget for den moderne evolusjonsteori. Denne boken skaket opp, ja, rystet verden, for Darwins evolusjonsteori var årsak til mer enn en revolusjon innen biologien. Den rokket ved selve samfunnets grunnvoller- religionen, vitenskapen, politikken, økonomien, det sosiale liv og synet på historien og framtiden.

 

På begynnelsen av 1800 tallet var forholdet mellom religionen og vitenskapen ganske så vennskapelig. Bare to år før Artens opprinnelse ble utgitt skrev biologen og Harvard-professoren Lois Agassiz at de forskjellige livformene vitnet om hensikt, visdom og storhet og at en av naturvitenskapens viktigste oppgaver var å analysere tankene til universets skaper. Agassiz synspunktet var ikke uvanlige. Mange så det slik at vitenskapen og religionen var i overrensstemmelse med hverandre og vitenskapelige oppdagelser ble ofte betraktet som beviser for at det fantes en stor Skaper.

 

Da Charles Lyell utgav det første bindet av sitt verk Principles of Geology i 1830, trakk han Bibelens skapelsesberetning i tvil. Han hevdet at skapelsen umulig kunne ha funnet sted i løpet av seks bokstavelige dager. Fysikeren Fred Hoyle sier: Det var i hovedsak Lyells bøker som var årsaken til at folk i sin alminnelighet lot seg overbevise om at Bibelen kunne ta feil. Dermed var grunnlaget for skeptisismen laget. Mange mente nå at vitenskapen og bibelen ikke lenger kunne bringes i harmoni med hverandre. Stilt overfor et valg foretrakk mange vitenskapen. Lyells verk hadde trukket de første kapitelene i Det gamle Testamente i tvil sier Fred Hoyle og Darwins bok stod klar til å følge opp dette. Artens opprinnelse kom i en gunstig tid for dem som ikke ønsket å godta Bibelen som Guds Ord. En romanse mellom menneskene og vitenskapen hadde allerede begynt å blomstre. En betatt offentlighet følte seg tiltrukket av vitenskapens løfter og bragder. Som en galant beiler overøste vitenskapen menneskene med gaver i form av nye oppfinnelser, teleskopet, mikroskopet og dampmaskinen og senere elektrisiteten, telefonen og bilen. Ja, Richard Dawkins sier: Darwin gjorde det mulig å være en intellektuelt tilfredsstilt ateist. Vitenskapen ble fra nå av det menneskene så hen til for å oppnå frelse.

 

Artens opprinnelse framhold et nytt syn på menneskelig atferd. Hvorfor lykkes en nasjon i å erobre en annen nasjon. Hvorfor har en rase herredømmet over en annen rase. Artenes opprinnelse som la vekt på naturlig utvalg og det at de best skikkede overlever, kom med forklaringer som inspirerte ledende filosofer på 1800 tallet. F. Nietzsche ( 1844-1900) og Karl Marx ( 1818-1883 ) var to filosofer som kom til å bety mye for det politiske liv. Begge var fascinert av utviklingslæren. Marx sa: Darwins bok er viktig og gir meg et natulig, vitenskapelig grunnlag for klassekampen i historien. Historikeren Will Durant kalte Nietzsche et barn av Darwin. Boken Philosophy-An Outline-history gjengir en av Nietzsches oppfatninger slik: Det er de sterke, modige, dominerende og stolte som best passer inn i det samfunnet som vil komme. Darwin trodde og skrev i et brev til en venn at i fremtiden vil en endeløs rekke av laverestående raser ha blitt utryddet over hele verden av de høyerestående, siviliserte rasene. Han brukte europeernes erobringer som eksempel og mente at dette var et utslag av kampen for tilværelse.

 

Nå levde verken Darwin, Marx eller Nietzsche lenge nok til å se hvordan deres ideer ble brukt eller misbrukt. I virkeligheten trodde de at kampen for tilværelsen ville forbedre menneskets lodd i livet. Presten og biologen Pierre Teihard de Chardin ( 1881-1955) var enig i dette. Han stilte opp den teori at det med tiden vill finne sted en mental evolusjon hos hele menneskeslekten, alle ville i felleskap arbeide mot ett og samme mål. De Chardin synes rent å ha glemt historien om menneskenes blodsutgytelser og om slike rasistiske systemer som Sør-Afrikas apartheid. Han høres ut som et menneske som ikke lever i denne verden. Det håpet som ble framholdt i artens opprinnelse, nemlig at mennesket ville skride fremad mot fullkommenhet eller i hvert fall mot noe bedre, er på ingen måte blitt til virkelighet. Og dette håpet svinner mer og mer etter hvert som tiden går. Etter at utviklingslæren er blitt godtatt har den menenskelige familie altfor ofte henfalt til barbari. Over 100 millioner mennesker er blitt drept i krig i første og annen verdenkrig. Etniske nedlaktingen på slike steder som Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Men enerkjennelsen av evolosjonsteorien, denne brutale forestillingen om at det må foregå en kamp for tilværelsen, denne ideen om at det bare er de best skikkende som overlever, har ikke bidratt til å forbedre menneskets lodd. Kriminalitet, vold, umoral og forderv. Ettersom det er alminnelig godtatt at menneskene stammer fra dyrene, er det ikke overraskende at stadig flere mennesker oppfører seg som dyr.

Kan du skrive litt med egne ord om mennesker som oppfører seg som dyr?

[Gabri3L]

Mean World Syndrome

 

Ikke alle som har fått med seg at verden er bedre enn noensinne. Det strider nemlig mot deres religion.

[Red Frostraven]

På tide å krasje festen nok en gang:

 

"Endogenous Retrovirus".

 

Rester av virus som har "bommet" på målcellene, og blitt en del av DNA-et til det smittede individet sitt avkom.

 

Omtrent 8% av vårt DNA er nettopp slik smitte, akkumulert over hundrevis av millioner år.

Vi deler slike infeksjoner med sjimpanser, gorillaer og orangutanger.

Vi deler enda litt med lemurer og apekatter.

 

Katter har også noen av de samme Retrovirusene som alle mennesker og aper deler.

 

Også kyr deler en del slike med oss.

 

Nei. Det er ikke snakk om at forskjellige arter har blitt smittet;

Det er under 1 til 100 000 000 000 000 for at en slik hendelse oppstår med samme virus på samme punkt hos to separate arter i løpet av samme år.

Og det er tusener av spor fra slike virus fanget i vårt DNA, som alle mennesker deler, og som vi også deler med våre forfedre og med artene som deler våre forfedre.