Hvordan få bedre selvtilitt og bedre selvbilde?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Selvbildet mitt er ikke på topp. Jeg vil si det gjennomsnittelig hvis jeg er i et miljø/ situasjoner jeg føler meg trygg, som for eks i byen, eller da jeg gikk på skole. Hvis jeg ikke er det så virker jeg veldig usikker.

 

Jeg er ikke redd for å prate med folk jeg ikke kjenner, men jeg merker at jeg synes det er vanskelig å vise de hva jeg kan, og nye utfordringer kan bli tøffe. Har fått praksisplass på en jobb hvor jeg må jobbe med barn. Dette er noe jeg ikke er vant til å merker jeg synes det er vanskelig å leke, samt prate med de når personalet er tilstede. Vet ikke hva jeg er redd for, men føler jeg blir litt ydmyk når jeg prater med de, og av en eller annen grunn klarer jeg det ikke når jeg er rundt et personal som jeg ikke kjenner overhodet.

 

Hva kan jeg gjøre for å føle meg bedre? Samt bli flinkere til å takle nye utfordringer, og vise meg fra mine beste sider? Hvordan skal jeg stole på meg selv, ? Hvordan kan jeg slippe å bli redd for å gjøre feil?

 

20 år gammel gutt.

Anonymous poster hash: df781...bb1

[Feh]

Aaaalt for mye stoff til å orke å skrive et innlegg om det. Men du burde kanskje lese litt rundt om frykt og hvordan man overkommer den, og også det med "low self-esteem". Det å ha dårlig selvbilde og medfølgende usikkerhet er ikke noe man løser i en fei. Det er en prosess som tar (lang) tid, og krever konstant trening på mange områder for å bli bedre.

 

Det finnes desverre ingen quick fix for å føle seg bedre, men det tar sjelden lang tid før man kan kjenne resultatene når man først har satt i gang effektive tiltak. En ting er å identifisere hva du frykter. Når du vet hva som trigger usikkerheten er det lettere å analysere hva du kan gjøre annerledes. F.eks. kan det ofte lønne seg å innse nederlaget og be om hjelp, eller i det minste konstanter for deg selv og de rundt deg at "Dette er jeg ikke komfortabel med. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal oppføre meg". Som f.eks. når du leker med barna. Snakk med en overordnet og forklar situasjonen. Spør hva som forventes, og hva de synes om innsatsen din i forhold til dette.

[AdNauseam]

Du har blitt bevisst på farer som andre gjerne ikke bryr seg om. Du er redd for å enten gjøre ting feil eller få negative reaksjoner på ting. Som jeg tolker det, obviously er det vanskeligere å spesifisere slikt i ord. Men jeg skjønner hvordan du mener.

 

Det du må lære deg er at det å være selvsikker ikke nødvendigvis betyr at du vil bli godtatt eller være feilfri.

 

For å komme deg ut av dette må du øve deg til det punktet at du blir komfortabel med å gjøre det som du ser på som "ta sjanser". For andre er dette noe man gjør uten å tenke over det.

 

Endre måten du tenker på, gi faen. Ikke på en aggresiv selvbeskyttende måte, men det å rett og slett være komfortabel med det du gjør uten redsel for at andre ser eller dømmer deg.

 

 

Så prøv å gi faen, slipp deg selv løs. Folk blir praktisk talt barn når de skal leke med unger.

 

 

Det er ikke sikkert dette vil kunne kalles sosial angst, men det er utvilsomt mange av de samme elementene der. Og dårlig selvbilde og prestasjonsangst er noen av dem.

 

 

Det er ingenting i veien for at du skal være selvsikker. Det at du fremstår usikker og ikke har troa på deg selv tror jeg handler mer om at du utstråler/spiller denne usikre karakteren du tror/er overbevist om at du er i ditt og/eller andres øyne.

 

 

Så i første omgang, utfordre deg selv med å gjøre ting foran andre du ikke vanligvis tør. Gjør det over tid, og til slutt vil det føles natrlig. Øv også på å fremstå som sikker på deg selv. Ta gjerne ordet mer osv.

[AnonymDiskusjon]

Du har blitt bevisst på farer som andre gjerne ikke bryr seg om. Du er redd for å enten gjøre ting feil eller få negative reaksjoner på ting. Som jeg tolker det, obviously er det vanskeligere å spesifisere slikt i ord. Men jeg skjønner hvordan du mener.

 

Det du må lære deg er at det å være selvsikker ikke nødvendigvis betyr at du vil bli godtatt eller være feilfri.

 

For å komme deg ut av dette må du øve deg til det punktet at du blir komfortabel med å gjøre det som du ser på som "ta sjanser". For andre er dette noe man gjør uten å tenke over det.

 

Endre måten du tenker på, gi faen. Ikke på en aggresiv selvbeskyttende måte, men det å rett og slett være komfortabel med det du gjør uten redsel for at andre ser eller dømmer deg.

 

 

Så prøv å gi faen, slipp deg selv løs. Folk blir praktisk talt barn når de skal leke med unger.

 

 

Det er ikke sikkert dette vil kunne kalles sosial angst, men det er utvilsomt mange av de samme elementene der. Og dårlig selvbilde og prestasjonsangst er noen av dem.

 

 

Det er ingenting i veien for at du skal være selvsikker. Det at du fremstår usikker og ikke har troa på deg selv tror jeg handler mer om at du utstråler/spiller denne usikre karakteren du tror/er overbevist om at du er i ditt og/eller andres øyne.

 

 

Så i første omgang, utfordre deg selv med å gjøre ting foran andre du ikke vanligvis tør. Gjør det over tid, og til slutt vil det føles natrlig. Øv også på å fremstå som sikker på deg selv. Ta gjerne ordet mer osv.

Hei Takk for et utfyllende og fint svar AdNauseam.

 

Jeg skal gi litt slipp på meg selv. Gi litt faen. Merket at det har gått mye bedre på jobb i dag. Jeg har slappet av å tenkt at disse tingene kommer av seg selv, det vil jo være mer naturlig etterhvert.

 

Jeg veit andre har sagt at jeg kan virke litt usikker. Etter jeg kom ut av skapet, har jeg fått høre at jeg virker mer sikker (det med at jeg virker usikker veit jeg hvorfor, men det orker jeg ikke gå inn på nå), noe som er veldig bra. Skjuler ikke hvem jeg er lenger

 

Jeg har aldri hatt problemer med å prate med folk, men jeg merker at jeg er veldig stille hvis det er mye nytt. Dette er fordi jeg observerer veldig mye i starten av ny jobb, skole osv. En venn av meg fortalte at hun følte at jeg virket usikker og lei meg. Dette var ikke noe jeg følte selv, og hvis jeg begynner å tenke på det så begynner jeg å ta det innover meg noe som gjør at jeg blir usikker, (hvis det gir mening for deg.). Tror dette har øderlagt litt for meg, da jeg en veldig godt grunn til at folk føler jeg har et usikker kroppsspråk. Altså de kan tro jeg er usikker, også grunnen til kroppsspråket mitt noe helt annet. Jeg vil ikke gå inn på det da jeg ikke vil bli gjenkjent, men jeg kan si det slik at jeg ikke er komfortabel i mitt eget skinn.

 

Folk opplever meg også som veldig blid, hyggelig og trofast. Noe som er veldig positivt. Tror nøkkelen egentlig er å gi litt faen som du fortalte, så vil det falle litt mer på plass. Var litt usikker på hvordan det ville gå på jobb i stad, så derfor jeg postet tråd her. Hadde mye tanker, men føler det halp veldig å lese innlegget ditt.

 

 

 

Anonymous poster hash: df781...bb1

[AdNauseam]

Hei Takk for et utfyllende og fint svar AdNauseam.

 

Jeg skal gi litt slipp på meg selv. Gi litt faen. Merket at det har gått mye bedre på jobb i dag. Jeg har slappet av å tenkt at disse tingene kommer av seg selv, det vil jo være mer naturlig etterhvert.

 

Jeg veit andre har sagt at jeg kan virke litt usikker. Etter jeg kom ut av skapet, har jeg fått høre at jeg virker mer sikker (det med at jeg virker usikker veit jeg hvorfor, men det orker jeg ikke gå inn på nå), noe som er veldig bra. Skjuler ikke hvem jeg er lenger

 

Jeg har aldri hatt problemer med å prate med folk, men jeg merker at jeg er veldig stille hvis det er mye nytt. Dette er fordi jeg observerer veldig mye i starten av ny jobb, skole osv. En venn av meg fortalte at hun følte at jeg virket usikker og lei meg. Dette var ikke noe jeg følte selv, og hvis jeg begynner å tenke på det så begynner jeg å ta det innover meg noe som gjør at jeg blir usikker, (hvis det gir mening for deg.). Tror dette har øderlagt litt for meg, da jeg en veldig godt grunn til at folk føler jeg har et usikker kroppsspråk. Altså de kan tro jeg er usikker, også grunnen til kroppsspråket mitt noe helt annet. Jeg vil ikke gå inn på det da jeg ikke vil bli gjenkjent, men jeg kan si det slik at jeg ikke er komfortabel i mitt eget skinn.

 

Folk opplever meg også som veldig blid, hyggelig og trofast. Noe som er veldig positivt. Tror nøkkelen egentlig er å gi litt faen som du fortalte, så vil det falle litt mer på plass. Var litt usikker på hvordan det ville gå på jobb i stad, så derfor jeg postet tråd her. Hadde mye tanker, men føler det halp veldig å lese innlegget ditt. Anonymous poster hash: df781...bb1

Fint å se at det var til hjelp.

 

Høres bra ut, stå på. Og er noen dager vanskeligere så er det bare å gå gjennom dagen uten å tenke så mye. Når du vokner neste dag vil det føles som en helt annerledes dag.

 

Mhm, når du gjør noe over tid så føles det mer naturlig og du vil gli inn i rollen. Da blir det enklere å ha det kjekt i slike tilfeller som ny jobb etc. Det høres ut som du bare trenger litt tid til å gli inn i miljøet. Alle setter jo setter pris på hyggelige og blide folk!

 

 

Det at du kommer ut av skapet er jo i seg selv et symbol på styrke. Mange (inkludert meg) vil si det er utrolig tøft av deg.

 

Det du forteller om at du noen ganger har blitt oppfattet som usikker kan jeg egentlig ikke si så mye om, ettersom jeg ikke kjenner deg.

Endret 31. oktober 2014 av AdNauseam