Etikk og moral - Hvordan verden er? Ikke noe en kan lage selv

[Gjest medlem-141789]

Etikk og moral er jo basert på hva som er godt og vondt. Det er ganske enkelt å se det at det å være priviligert nok til å leve er noe ekstremt godt. Og det er noe godt at andre får det og, det er positivt og godt i seg selv. Dette gjelder for alt som lever og er som en sjel. Altså også dyr om de lever på innsiden. Å være fri fra det som er vondt, er det gode. Det å ha sine eiendeler en har ofret (eks. tid, slit, svette osv.) for, eller blitt gitt av andres offer til deg er galt. Eller det å skade kroppen din som du trenger for å leve.

 

I kristendommen står det f.eks. at Gud skapte verden fordi det var godt. Han hadde ingen annen grunn. Kanskje det er alt livet egentlig betyr uansett hva du skulle tro på. Så kan en selv gjøre det en finner riktig (kanskje noe godt) og artig.

 

Filosofer på 18-19-hundretallet mente at rasjonalitet var det som var grunnlage for etikk og moral. Noe som sikkert stemmer til dels. De fleste er så observante at de ser hva som er positivt/godt.

 

Jeg synes disse tankene stemmer ganske godt, og vi trenger ikke noen gud som skal fortelle oss hva som er riktig og galt. Selv om ganske mange kunne trenge en del hjelp til å se hva som er riktig. Klart at mange har litt trøbbel.

 

Hvorfor er det da ganske mange som mener at etikk og moral er noe en kan bestemme selv når faktumet er at vi prøver å forstå verden? Du tolker verden, den er som den er, og du prøver å forstå. Etikk og moral er utenfor det en selv bestemmer.

 

Hva tenker du?

Endret 29. oktober 2014 av medlem-141789

[Imlekk]

Jeg tenker at vårt konsept om hva som er godt og ondt er et resultat av vår evolusjonære fortid. Vi har et rammeverk for handlinger som vi har med oss fra fødselen av. Vi anvender så dette på forskjellige situasjoner.

 

Sånn sett ser jeg ingen grunn til å mene at det finnes noen standard for 'godt' og 'vondt' utenfor det mennesket ønsker å definere.

 

Jeg er klar over at det til en viss grad gjør meg til en moralsk nihilist.

[Gjest medlem-141789]

Jeg tenker at vårt konsept om hva som er godt og ondt er et resultat av vår evolusjonære fortid. Vi har et rammeverk for handlinger som vi har med oss fra fødselen av. Vi anvender så dette på forskjellige situasjoner.

 

Sånn sett ser jeg ingen grunn til å mene at det finnes noen standard for 'godt' og 'vondt' utenfor det mennesket ønsker å definere.

 

Jeg er klar over at det til en viss grad gjør meg til en moralsk nihilist.

 

Det er jo klart at det å kunne eksistere (også som du gjør innvendig og alle andre) er noe godt og bedre enn det å aldri få eksistere. Dette har ingen ting med evolusjon å gjøre.

 

At noe er godt, og vondt er at du fjerner det som er godt. Akkurat som mørke er fravær av lys. Mao er det noe som eksisterer utenfor menneskets definisjoner. Det er slik verden er.

Endret 29. oktober 2014 av medlem-141789

[Imlekk]

Det er jo klart at det å kunne eksistere (også som du gjør innvendig og alle andre) er noe godt og bedre enn det å aldri få eksistere. Dette har ingen ting med evolusjon å gjøre.

 

At noe er godt, og vondt er at du fjerner det som er godt. Akkurat som mørke er fravær av lys. Mao er det noe som eksisterer utenfor menneskets definisjoner. Det er slik verden er.

Nei. Du velger å definere eksistens som en god ting, og anser gode ting som noe man ønsker å ha. Greit nok det, men det er fortsatt et system definert av mennesker.

 

Mye eksisterer utenfor mennesket. Men selve begrepene 'godt' og 'ondt' har ingen normativ eksistens utenfor menneskets definisjoner.

[Gjest medlem-141789]

 

Det er jo klart at det å kunne eksistere (også som du gjør innvendig og alle andre) er noe godt og bedre enn det å aldri få eksistere. Dette har ingen ting med evolusjon å gjøre.

 

At noe er godt, og vondt er at du fjerner det som er godt. Akkurat som mørke er fravær av lys. Mao er det noe som eksisterer utenfor menneskets definisjoner. Det er slik verden er.

Nei. Du velger å definere eksistens som en god ting, og anser gode ting som noe man ønsker å ha. Greit nok det, men det er fortsatt et system definert av mennesker.

 

Mye eksisterer utenfor mennesket. Men selve begrepene 'godt' og 'ondt' har ingen normativ eksistens utenfor menneskets definisjoner.

 

 

Det er i alle fall noe som gjør ingenting til noe. Jeg tror nok ikke at det er noen tvil i at å eksistere er noe som er godt, uansett hvordan en vrir og vender på det. Om dette er en realitet, betyr det at slik er det. Dermed er det utenfor mennesket.

Endret 29. oktober 2014 av medlem-141789

[Imlekk]

Det er i alle fall noe som gjør ingenting til noe. Jeg tror nok ikke at det er noen tvil i at å eksistere er noe som er godt, uansett hvordan en vrir og vender på det.

Hvis jeg definerer begrepet enhjørning som å bety at noe eksisterer, så er det helt klart at minst en enhjørning eksisterer.

 

Mener du at det er godt at kreft hos spedbarn eksisterer? Hvis ikke, så er det tydelig at eksistens ikke utelukket er en god egenskap.

[Gjest medlem-141789]

 

Det er i alle fall noe som gjør ingenting til noe. Jeg tror nok ikke at det er noen tvil i at å eksistere er noe som er godt, uansett hvordan en vrir og vender på det.

Hvis jeg definerer begrepet enhjørning som å bety at noe eksisterer, så er det helt klart at minst en enhjørning eksisterer.

 

Mener du at det er godt at kreft hos spedbarn eksisterer? Hvis ikke, så er det tydelig at eksistens ikke utelukket er en god egenskap.

 

 

Språket er for å illustrere det du mener, og for den andre til å tolke. Om vi bytter ordet enhjørning til å bety at noe eksisterer, så vil jo det ikke være en forskjell. Så lenge jeg forstår tanken din...

 

At spedbarn får kreft er jo ikke bra, og lidelse er jo ikke bra. Men det kan argumenteres med det at å i alle fall få et glimt av eksistensen, før en forlater alt, er noe godt.Spesielt i dag når en kan fjerne så mye av smerten.

[Imlekk]

Språket er for å illustrere det du mener, og for den andre til å tolke. Om vi bytter ordet enhjørning til å bety at noe eksisterer, så vil jo det ikke være en forskjell. Så lenge jeg forstår tanken din...

 

At spedbarn får kreft er jo ikke bra, og lidelse er jo ikke bra. Men det kan argumenteres med det at å i alle fall få et glimt av eksistensen, før en forlater alt, er noe godt.Spesielt i dag når en kan fjerne så mye av smerten.

Ja, og mens jeg skjønner hva du mener med at noe er godt, så betyr det ikke at godt er noe mer enn vår definisjon. Hvor grunnen til at vi velger de definisjonene vi gjør (det er tross alt en viss uenighet om hvorvidt forskjellige ting er gode) i utgangspunktet kommer fra hva vår evolusjonære fortid har gitt oss preferanser for.

 

Du misforstår. Jeg mener eksistensen av selve kreftcellene. Er det en god ting at de cellene eksisterer hos spedbarn?

[Gjest medlem-141789]

Ja, og mens jeg skjønner hva du mener med at noe er godt, så betyr det ikke at godt er noe mer enn vår definisjon. Hvor grunnen til at vi velger de definisjonene vi gjør (det er tross alt en viss uenighet om hvorvidt forskjellige ting er gode) i utgangspunktet kommer fra hva vår evolusjonære fortid har gitt oss preferanser for.

 

Du misforstår. Jeg mener eksistensen av selve kreftcellene. Er det en god ting at de cellene eksisterer hos spedbarn?

 

Klart det har sammenheng med evolusjonen vår. Men jeg tror også at akkurat det å eksistere og å leve fri fra lidelse og med lykke er noe som i seg selv er godt. Hva som f.eks. skaper lykke henger sammen med evolusjonen. Klart en kan se det spennende med å ha sosial kontakt, komme i kontakt med andre levende vesen som har sine liv også, like verdifulle som deg selv. Men samtidig virker det bare helt forfjamset å bli slik som mennesker blir når de ikke har sosial kontakt med noen over tid og ulykkelige. Eller slik mange blir når de ikke får dame og unger. Hva er egentlig poenget med å skape liv selv? Nothing (siden vi ikke trenger så mange), spesielt spesielt når en ødelegger videre livsgrunnlag slik vi gjør nå. Så helt klart, du har rett, men jeg tror og at det er noe som faktisk er godt. Slik det er et faktum hvordan verden er.

Endret 29. oktober 2014 av medlem-141789

[Imlekk]

Klart det har sammenheng med evolusjonen vår. Men jeg tror også at akkurat det å eksistere og å leve fri fra lidelse og med lykke er noe som i seg selv er godt. Hva som f.eks. skaper lykke henger sammen med evolusjonen. Klart en kan se det spennende med å ha sosial kontakt, komme i kontakt med andre levende vesen som har sine liv også, like verdifulle som deg selv. Men samtidig virker det bare helt forfjamset å bli slik som mennesker blir når de ikke har sosial kontakt med noen over tid og ulykkelige. Eller slik mange blir når de ikke får dame og unger. Hva er egentlig poenget med å skape liv selv? Nothing (siden vi ikke trenger så mange), spesielt spesielt når en ødelegger videre livsgrunnlag slik vi gjør nå. Så helt klart, du har rett, men jeg tror og at det er noe som faktisk er godt. Slik det er et faktum hvordan verden er.

Jeg tror vi begynner å bli enige. Kan jeg foreslå noen påstander, som jeg mener er tilfellet, og så sier du om du er enig eller ikke?

• Vårt oppfatning av hva som er godt og ondt er påvirket gjennom evolusjon.
• De aller fleste av oss oppfatter det at vi eksisterer som noe vi anser som godt.
• Hva som er godt er et resultat av menneskesinnet, og uten mennesker ville ingenting blitt oppfattet som verken godt eller ondt (selv om disse tingene fortsatt ville eksistert).

[Gjest medlem-141789]

Jeg tror vi begynner å bli enige. Kan jeg foreslå noen påstander, som jeg mener er tilfellet, og så sier du om du er enig eller ikke?

• Vårt oppfatning av hva som er godt og ondt er påvirket gjennom evolusjon.
• De aller fleste av oss oppfatter det at vi eksisterer som noe vi anser som godt.
• Hva som er godt er et resultat av menneskesinnet, og uten mennesker ville ingenting blitt oppfattet som verken godt eller ondt (selv om disse tingene fortsatt ville eksistert).

 

Jeg er enig i 1 og 2. Derimot mener jeg at det er noe som i realiteten er godt, og som ikke har noe med menneskesinnet å gjøre. Det er et faktum som faktisk er slik det er, og vi tolker den realiteten. Så er vi skapt gjennom evolusjonen og den har forvrengt vår moralske oppfatning til å inneholde ting som ikke er moralsk riktig eller galt (eller kanskje vi bare ikke forstår at det er riktig eller galt, fordi vi er for dumme). Et eksempel er det å spise dyr, mange mener det er ok, andre mener ikke det. Jeg mener selv at det er ok å ete dyr, fordi at jeg tror de ikke lever slik som oss mennesker, med noen bevisste inni. Om det derimot skulle være slik, er det galt.

 

Å være moralsk er evnen å gjøre det som er best gitt realiteten en lever i.

Endret 29. oktober 2014 av medlem-141789

[Imlekk]

Jeg er enig i 1 og 2. Derimot mener jeg at det er noe som i realiteten er godt, og som ikke har noe med menneskesinnet å gjøre. Det er et faktum som faktisk er slik det er, og vi tolker den realiteten. Så er vi skapt gjennom evolusjonen og den har forvrengt vår moralske oppfatning til å inneholde ting som ikke er moralsk riktig eller galt (eller kanskje vi bare ikke forstår at det er riktig eller galt, fordi vi er for dumme). Et eksempel er det å spise dyr, mange mener det er ok, andre mener ikke det. Jeg mener selv at det er ok å ete dyr, fordi at jeg tror de ikke lever slik som oss mennesker, med noen bevisste inni. Om det derimot skulle være slik, er det galt.

 

Å være moralsk er evnen å gjøre det som er best gitt realiteten en lever i.

Da tror jeg at jeg skjønner hvor vi er uenige

 

Så du mener at det finnes moralsk kunnskap, som vi ikke har tilgang til? Jeg antar jeg kan si at jeg er agnostisk ovenfor den påstanden, fordi jeg ser ikke hvordan vi skal kunne si om det er tilfellet at en slik moralsk standard finnes. Og hvorfor den skulle være pålitelig.

[Gjest medlem-141789]

 

Jeg er enig i 1 og 2. Derimot mener jeg at det er noe som i realiteten er godt, og som ikke har noe med menneskesinnet å gjøre. Det er et faktum som faktisk er slik det er, og vi tolker den realiteten. Så er vi skapt gjennom evolusjonen og den har forvrengt vår moralske oppfatning til å inneholde ting som ikke er moralsk riktig eller galt (eller kanskje vi bare ikke forstår at det er riktig eller galt, fordi vi er for dumme). Et eksempel er det å spise dyr, mange mener det er ok, andre mener ikke det. Jeg mener selv at det er ok å ete dyr, fordi at jeg tror de ikke lever slik som oss mennesker, med noen bevisste inni. Om det derimot skulle være slik, er det galt.

 

Å være moralsk er evnen å gjøre det som er best gitt realiteten en lever i.

Da tror jeg at jeg skjønner hvor vi er uenige

 

Så du mener at det finnes moralsk kunnskap, som vi ikke har tilgang til? Jeg antar jeg kan si at jeg er agnostisk ovenfor den påstanden, fordi jeg ser ikke hvordan vi skal kunne si om det er tilfellet at en slik moralsk standard finnes. Og hvorfor den skulle være pålitelig.

 

Tanken min er vel egentlig bare det at akkurat som at det eksisterer noe under navnet tid, så eksisterer det noe som er godt i verden, og det er gitt uansett hvor flinke vi er til å tolke det. Akkurat som når du tar hendene foran øynene eksisterer det noe bakom, selv om du ikke greier å forstå hva som er bak.

Endret 29. oktober 2014 av medlem-141789

[Imlekk]

Tanken min er vel egentlig bare det at akkurat som at det eksisterer noe under navnet tid, så eksisterer det noe som er godt i verden, og det er gitt uansett hvor flinke vi er til å tolke det. Akkurat som når du tar hendene foran øynene eksisterer det noe bakom, selv om du ikke greier å forstå hva som er bak.

Forskjellen på det er at f.eks. tid er noe vi bruker for å systematisere hvordan ting vi observerer foregår. Mens godt er derimot et abstrakt begrep, som vi ikke kan observere at har noe tilsvarende slags eksistens.

[Gjest medlem-141789]

Jeg er klar over at det til en viss grad gjør meg til en moralsk nihilist.

 

Når jeg leste moralsk nihilisme synes jeg det hørtes virkelig stygt ut. Hvordan en kan komme til en slik konklusjon tyder på en enorm skylapp ved øynene. Da glemmer en mye og tenker lite.

 

 

Tanken min er vel egentlig bare det at akkurat som at det eksisterer noe under navnet tid, så eksisterer det noe som er godt i verden, og det er gitt uansett hvor flinke vi er til å tolke det. Akkurat som når du tar hendene foran øynene eksisterer det noe bakom, selv om du ikke greier å forstå hva som er bak.

Forskjellen på det er at f.eks. tid er noe vi bruker for å systematisere hvordan ting vi observerer foregår. Mens godt er derimot et abstrakt begrep, som vi ikke kan observere at har noe tilsvarende slags eksistens.

 

 

Nei, tid er noe helt annet. Ingen forstår hva tid er. Akkurat slik ingen forstår hva masse er eller rom. Og det er ingen vits i å vite heller, enkelte ting forstår vi bare ikke.

Endret 29. oktober 2014 av medlem-141789

[Imlekk]

 

Jeg er klar over at det til en viss grad gjør meg til en moralsk nihilist.

Når jeg leste moralsk nihilisme synes jeg det hørtes virkelig stygt ut. Hvordan en kan komme til en slik konklusjon tyder på en enorm skylapp ved øynene. Da glemmer en mye og tenker lite.

 

Å? Så du sier at jeg glemmer mye og tenker lite? Det var da ikke så hyggelig. Kan du utbrodere litt?

 

Nei, tid er noe helt annet. Ingen forstår hva tid er. Akkurat slik ingen forstår hva masse er eller rom. Og det er ingen vits i å vite heller, enkelte ting forstår vi bare ikke.

Nå har vi et ganske godt grep om at tid (og rom og masse) er, ved at vi kan observere det. Begrep som 'godt' og 'ondt' har ingen tilsvarende grunn i vår observerbare virkelighet. Vi har handlinger og konsekvenser som vi kan kategorisere som gode eller onde, men det er relativt vilkårlige definisjoner avhengig av grunnlaget man har for sin etikk.

[Gjest medlem-141789]

Å? Så du sier at jeg glemmer mye og tenker lite? Det var da ikke så hyggelig. Kan du utbrodere litt?

 

Nå har vi et ganske godt grep om at tid (og rom og masse) er, ved at vi kan observere det. Begrep som 'godt' og 'ondt' har ingen tilsvarende grunn i vår observerbare virkelighet. Vi har handlinger og konsekvenser som vi kan kategorisere som gode eller onde, men det er relativt vilkårlige definisjoner avhengig av grunnlaget man har for sin etikk.

Nei takk, jeg tror du greier å se selv at denne filosofien om at ingen ting er negativt/ondt/galt faller når du prøver å sette deg i andre sine ben og forstår at andre eksisterer akkurat som deg. Har følelser og tanker, bare at de er separate fra deg. At det å eksistere er positivt er noe en umulig kan argumentere mot, og å være fri fra lidelse og å være lykkelig er bra. Å forstå at separat fra deg er andre sin eksistens noe godt, det øker det verdens samlede positivitet er ikke vanskelig.

 

Vi kan sette det positive og gode inn i tall akkurat som vi gjør med tid, rom og masse. Og kan bli observert av deg selv og andre hver eneste dag. Jeg gjør det flere ganger i uken som samfunnsøkonomi student. Prøv å observer et barns smil du, så ser du noe som er godt.

[Imlekk]

Nei takk, jeg tror du greier å se selv at denne filosofien om at ingen ting er negativt/ondt/galt faller når du prøver å sette deg i andre sine ben og forstår at andre eksisterer akkurat som deg. Har følelser og tanker, bare at de er separate fra deg. At det å eksistere er positivt er noe en umulig kan argumentere mot, og å være fri fra lidelse og å være lykkelig er bra. Å forstå at separat fra deg er andre sin eksistens noe godt, det øker det verdens samlede positivitet er ikke vanskelig.

 

Vi kan sette det positive og gode inn i tall akkurat som vi gjør med tid, rom og masse. Og kan bli observert av deg selv og andre hver eneste dag. Jeg gjør det flere ganger i uken som samfunnsøkonomi student. Prøv å observer et barns smil du, så ser du noe som er godt.

Jeg har aldri argumentert for at vi ikke oppfatter ting som rett eller galt, og at vi ikke kan for eksempel gjøre artige beregninger for å maksimere nytteverdien eller lignende. Du angriper en stråmann.

 

Stråmannen får riktignok gjennomgå, men det påvirker ikke meg.

[Gjest medlem-141789]

Jeg har aldri argumentert for at vi ikke oppfatter ting som rett eller galt, og at vi ikke kan for eksempel gjøre artige beregninger for å maksimere nytteverdien eller lignende. Du angriper en stråmann.

 

Stråmannen får riktignok gjennomgå, men det påvirker ikke meg.

 

Greier du å si hvordan det ikke er positivt at noen har fått gaven å eksistere? Og å leve livet sitt slik at han eller hun har det godt? Eller for den del et eller annet alien eller dyr? Kan fortelle hvordan du kan si at det ikke er godt/positivt i seg selv?

 

Alt du egentlig gjør er å si "siden vi ikke er perfekte og forstår alt perfekt. Danner jeg konklusjonen at all kunnskap er gal".

[Imlekk]

Greier du å si hvordan det ikke er positivt at noen har fått gaven å eksistere? Og å leve livet sitt slik at han eller hun har det godt? Eller for den del et eller annet alien eller dyr? Kan fortelle hvordan du kan si at det ikke er godt/positivt i seg selv?

 

Alt du egentlig gjør er å si "siden vi ikke er perfekte og forstår alt perfekt. Danner jeg konklusjonen at all kunnskap er gal".

Selvfølgelig har jeg ikke noe problem å se at man kan oppfatte dette som både positivt og godt. Det er mange ting jeg selv ønsker at skal optimeres i et samfunn. Men det er fortsatt innenfor menneskelagde systemer at disse begrepene har mening. At noe er nyttig for å oppnå et formål (for eksempel langt livsløp) er trivielt åpenbart. Å gi det betegnelsen 'godt' gir også mening, fordi det er et begrep som vi er godt kjent med. Men det betyr ikke at begrepet eksisterer uavhengig av mennesker.

 

Og nei, jeg har ikke den holdningen til kunnskap. Nå konstruerer du nok en stråmann.