Droppe ut? Friår?

[Neton]

Hei,

 

Jeg går for tiden på Service & Samferdsel på VG1, og er veldig skolelei.

 

 

Men ...

 

Jeg lurer på om det er en god løsning og slutte på VGS?

og heller få meg en jobb der jeg ikke trenger noe vidergående skole.

 

Eller kansje ta et friår? Og tenke over livet, og hva jeg bør gjøre?

 

Er det noen av dere som har erfaring med dette som har droppa ut eller tatt et friår? Og.... Det er vell ikke forseint å ta et fri år?

Endret 9. november 2014 av Neton

[€uropa]

Jeg lurer på om det er en god løsning og slutte på VGS?

 

Nei, antakelig ikke, for du skyver bare problemene dine foran deg. Før eller siden vil du antakelig fullføre videreående uansett og det vil i hvert fall ikke bli mindre ensomt og lettere å få venner uten å gå på skolen. Det vil også bli vanskelig å komme tilbake.

 

og heller få meg en jobb der jeg ikke trenger noe vidergående skole.

 

Det er veldig vanskelig å få en slik jobb. Og de fleste av dem er dårlig betalt og uattraktive i lengden. Slutt i hvert fall ikke på skolen før du har klart å få en jobb.

 

 

Eller kansje ta et friår? Og tenke over livet, og hva jeg bør gjøre?

 

Å tenke over hva du vil og kan gjøre er aldri dumt, men du trenger ikke å ta et friår for det. Da må du i hvert fall ha en plan og noe annet givende å drive med i mellomtida. På skolen er du i det minste i kontakt med andre mennesker mens du lærer ting om fag, samfunnet og deg selv. Da modner du og blir bedre rustet til å ta gode avgjørelser enn om du tar fri og ender opp med å bare sitte hjemme og få verre psykisk helse.

[snoopysnoop]

Har vært akkurat der du er, nå vil ikke jeg komme med anbefalinger da jeg føler jeg ikke er kvalifisert nok til det, men jeg kan hvertfall gi deg min erfaring så får du tenke gjennom den.

 

Jeg begynte Medier på vg1, da hadde jeg allerede slitt meg gjennom slutten av ungdomsskolen, det gikk så vidt. Jeg var sterkt preget av både sykdom og at jeg var møkk lei skole generelt. Jeg har alltid vært god på skolen, helt til slutten av ungdomsskolen og videre ut i videregående. Det endte med at jeg skulket en måned i strekk etter et sykehusopphold der jeg fikk lite igjen. Da kom varslene og livet midt gikk egentlig rett til helvete, til slutt så anbefalte en psykolog meg om å ta et friår og tenke gjennom hva jeg egentlig vil. Jeg gjorde det, om det var rett vet jeg ikke men det fungerte noen lunde.

 

Begynte på skolen igjen neste halvår, og en ting kan jeg si, det var vanvittig tungt. Du blir vandt til å være lat, og da mener jeg virkelig lat. Å snu dette er hardt, men det gikk til slutt. Sykdommen forsatte og jeg var mer eller mindre til en viss grad deprimert av det, holdte på å slutte igjen midt inne i året, men takket være en vanvittig god lærer kom jeg gjennom det. Nå går jeg vg2 og gjør det egentlig sykt bra, godt fornøyd med hvordan jeg har det og ser frem til læretiden.

 

Det du kan ta ut fra dette er hvertfall at om du velger å slutte, så kan jeg garantere at det er veldig vanskelig å opprettholde sosiale forhold. Jeg mistet nesten alle vennene mine grunnet sykdommen, selvfølgelig mye av det var min feil, men ting gikk ikke akkurat min vei. Og å starte på nytt uten venner er veldig veldig vanskelig, så tenk på det før du gir deg hvertfall.

 

Ønsker deg lykke til, og velg etter det du tror er rett.

Endret 29. oktober 2014 av snoopysnoop

[Gavekort]

Bytt til en linje du tror du kan like. Elektro, TIP og bygg har veldig lite teoretisk arbeid og er greit for ungdommer slitne etter ungdomsskolen.

 

Om du ikke tar videregående utdanning så sitter du i en situasjon med hard konkurranse over lavtlønnede jobber, så det vil jeg ikke anbefale.

[Alf Johan Grindheim]

Har ikkje erfaring sjølv men har to venner som droppet ut. Han eine sitter fremdeles på ræva si å spiller på pcen heile dagen. og han andre fikk seg en dårlig betalt jobb i vår. Det er over to år siden di begge droppet ut.

[Ajeey]

Gå på finn eller nav og se hvilke jobber du kan få uten noen form for utdanning. Hvis du ville trives med noen av disse jobbene, er det bare å slutte!

[Aleks855]

Når du sier at du sliter psykisk, er dette noe du har diagnostisert selv? For det er faktisk ikke noe du KAN diagnostisere selv. Har du problemer med angst, så skal du oppsøke profesjonell hjelp, og ikke online hjelp.

 

Ingen her er kvalifisert til å hjelpe deg med angst-problemer, og selv om noen her faktisk hevder at de er utdannet psykoterapeut, så kan det ikke bevises. Du kan ende opp med å ta råd som villeder deg fullstendig.