Vennskap

[AnonymDiskusjon]

Jeg har hatt vennskapsproblemer i det siste årene. Det virker som om jeg er den eneste som tar kontakt og prøver å ta del i andres liv,mens ingen prøver å gjøre det samme for meg. Er dette normalt?

 

Det virker som om hver gang jeg får en ny venn,er personen helt alene og har ingen venner,men så snart han får seg 2-3 nye venner og jeg slutter å ta kontakt så er forbindelsen vår brutt

Anonymous poster hash: c68f3...856

[haxtorita]

 

Jeg har hatt vennskapsproblemer i det siste årene. Det virker som om jeg er den eneste som tar kontakt og prøver å ta del i andres liv,mens ingen prøver å gjøre det samme for meg. Er dette normalt?

 

Det virker som om hver gang jeg får en ny venn,er personen helt alene og har ingen venner,men så snart han får seg 2-3 nye venner og jeg slutter å ta kontakt så er forbindelsen vår brutt

 

Anonymous poster hash: c68f3...856

 

 

 

Jeg har hatt vennskapsproblemer i det siste årene. Det virker som om jeg er den eneste som tar kontakt og prøver å ta del i andres liv,mens ingen prøver å gjøre det samme for meg. Er dette normalt?

 

Det virker som om hver gang jeg får en ny venn,er personen helt alene og har ingen venner,men så snart han får seg 2-3 nye venner og jeg slutter å ta kontakt så er forbindelsen vår brutt

 

Anonymous poster hash: c68f3...856

 

Helt normalt, har det på samme måte.

Sitter nå uten venner pga det, og det kalles enkelt og greit falske venner.

Jeg kan si så mye som at du må finne EN person du stoler på, en som setter deg forran ting, prøv og lat som du er deprimert og se om personen kommer får og stille opp, gjør personen ikke det, er det ikke en ekte venn.

Bruk tiden på familen mens du har den, ikke heng deg formye opp i " Venner ".

[#Kroenkeout]

Samme her. Har vanskeligheter for å få meg venner - de har som regel sine egne venner..

Har veldig mange bekjente, og en god venn, men han bor milevis unna.

Slitsomt siden jeg er en sosial fyr...

[Vatjusi]

Fremmedskap?

[Aiven]

Jeg har hatt vennskapsproblemer i det siste årene. Det virker som om jeg er den eneste som tar kontakt og prøver å ta del i andres liv,mens ingen prøver å gjøre det samme for meg. Er dette normalt?

 

Det virker som om hver gang jeg får en ny venn,er personen helt alene og har ingen venner,men så snart han får seg 2-3 nye venner og jeg slutter å ta kontakt så er forbindelsen vår brutt

 

 

Anonymous poster hash: c68f3...856

Dette er vel egentlig nokså normalt. Jeg var nødt til å møte ekstremt mange nye folk, for å få nye venner i min alder (30). Etterhvert merker du om den personlige kjemien er der. Det er de vennskapene du vil gå for og det er de vennskapene hvor de andre vil ønske kontakt med deg også. Så ja, det er normalt. Men du har antakelig bare ikke møtt nok nye folk. Stå på.

 

 

Edit: Anbefaler ikke å fake depresjon, som noen over her. Anbefaler ikke å fake noenting egentlig. Ekte vennskap springer ut av genuinitet, ikke falskspill.

Endret 26. oktober 2014 av Aiven

[Pjuuok]

Helt normalt, har det på samme måte.

Sitter nå uten venner pga det, og det kalles enkelt og greit falske venner.

Jeg kan si så mye som at du må finne EN person du stoler på, en som setter deg forran ting, prøv og lat som du er deprimert og se om personen kommer får og stille opp, gjør personen ikke det, er det ikke en ekte venn.

Bruk tiden på familen mens du har den, ikke heng deg formye opp i " Venner ".

 

Dårlig tips det å manipulere vennene sine ved å late som at man er deprimert. Jeg misliker manipulerende venner, og det er derfor jeg ikke har noen som manipulerer meg som venn, da jeg enkelt og greit kutter de ut.

 

Det er også et dårlig tips med tanke på at det er vanvittig mange mennesker som ikke forstår depresjon og hva det kan innebære, og derfor helst ønsker å unngå mennesker som har det, fordi de deprimerte menneskene kan oppleves som tyngende, som om de prøver å dra deg ned med dem.

[Pjuuok]

 

Jeg har hatt vennskapsproblemer i det siste årene. Det virker som om jeg er den eneste som tar kontakt og prøver å ta del i andres liv,mens ingen prøver å gjøre det samme for meg. Er dette normalt?

 

Det virker som om hver gang jeg får en ny venn,er personen helt alene og har ingen venner,men så snart han får seg 2-3 nye venner og jeg slutter å ta kontakt så er forbindelsen vår brutt

 

Anonymous poster hash: c68f3...856

 

Det er mennesker man bare føler at man "klikker" sammen med, og praten går veldig løst, og da går tiden også veldig fort. Jeg har truffet mange slike mennesker, men det er kanskje bare et par som virkelig skiller seg ut og som jeg dessverre ikke er så mye sammen med lengre da de har gått videre med sine liv og bor langt unna osv.

 

Jeg er med i et par organisasjoner og blant annet to bilklubber. Her møter jeg mange likesinnede mennesker. Spesielt i den ene bilklubben så er man nesten bestevenner etter første praten, da man har en felles interesse og en felles lidenskap. Dette eksempelet er kanskje det beste jeg har opplevd av hvor lett jeg har "klikket" sammen med så mange mennesker på så kort tid.

 

Mitt tips til deg er å dyrke interessene dine, og å komme deg ut av huset. Vær aktiv! Dra ut. Møt mennesker! Finn på folk fra jobben. Da skal du se at du finner likesinnede venner

[g@bb@]

Har også hatt det samme problemet - stiller opp for alle og er tilgjengelig 24/7 om det skulle være noe. Et lite rop og jeg sto der - jeg sendte melding og ringte og tok kontakt så fort jeg hadde muligheten.

 

Merket etter en stund at dette resulterte i at jeg ble den "vennen" som alltid ringte og de bare regnet med at jeg dukket opp eller spurte om å være med. Ble sjeldent invitert med på ting men jeg sendte alikevel alltid melding eller tok kontakt for å bli med.

 

Jeg gav mye av meg selv og så ikke at jeg da mistet deler av meg selv og ga alt til alle andre. Så da jeg faktisk trengte en god venn selv så var det ingen der. Jeg sluttet rett og slett å ta kontakt med dem. Ville vise at jeg også trenger at de trenger meg om du skjønner.

 

Det skjedde jo da at jeg ikke hadde noe å gjøre noen måneder i helgene og etter skole og jobb men plutselig så begynte de jo å spørre. Hvor var jeg? Hvorfor hørte de ikke noe ? Jeg kunne på det tidspunktet ha forklart dem det over men det gadd jeg ikke. Jeg sa bare at jeg har hatt andre ting å gjøre. Jeg svarte ikke lenger på meldinger etter første minutt og satt liksom dem litt på vent.

 

Kan vel kalles på en måte at jeg "nedprioriterte" dem og lot som om jeg var opptatt men i det minste så kontaktet de faktisk meg og inviterte meg. De skjønte at jeg ikke sto på pinne for dem.

 

Men idag - 6 år senere - så har jeg jevnlig kontakt med 2-3 av de 20+ jeg var mye med på den tiden. Så gode venner var de.

 

Jeg har pr dags dato 1 god venn som jeg treffer jevnlig, 1 bestekompis som jeg treffer 8 ganger i året pga vi bor i forskjellige landsdeler og noen gode venner jeg prater med om ting som jeg ikke kan prate med om til mine bekjente.

 

 

Gode venner er vanskelige å finne men de dukker opp av og til. Men prøv å gjøre deg selv mindre tilgjengelig for dem. Ikke svar på meldinger det første minuttet de kommer inn, ikke svar på snap, fb med en gang. Forstå selv at du også har et liv og du driver med egne ting.

 

Håper ting går bedre og at du finner venner som er verdt å ta vare på!

[Tmz]

Har det på samme måte. Tidligere var vi en gjeng på 8-10 stk som ofte fant på ting med hverandre. Med tiden har vi sklidd fra hverandre og møttes kun noen få ganger i året nå i senere tid.

 

Har lettere for å få jentevenner, men disse vennskapende varer ikke over tid og enten er de intressert i noe mer eller så vil de ha meg til å dele sine problemer med.

 

Ekte venner er ikke lett å finne, og de fleste jeg kommer i kontakt med har jeg liten interesse av å henge med på fritiden. Klikker liksom ikke med noen, det er bare tidsfordriv. Ganske trist egentlig.

[€uropa]

Det er nok veldig normalt. Vennskap er vanskelig. Jeg har også høy turnover i min omgangskrets. Jeg kjenner mange mennesker som jeg kan treffe uformelt for å spise og småprate, men gode vennskap har jeg få av. Slik jeg ser det, er gode venner de menneskene som man kan fortelle sensitive ting til, som man kan være borte fra i mange måneder uten at vennskapet blir noe dårligere, som man kan ringe når som helst og få hjelp av hvis man trenger det, uansett hva, og som man kjenner så godt at begge vet hva den andre vil si, mene og gjøre i ulike situasjoner.

 

Jeg har prøvd å få gode venner mange ganger uten å lykkes og det er vanskelig å få den forståelsen med folk. Noen ganger ser jeg fort at jeg fint kan omgås og ha det hyggelig med andre mennesker, men at vi aldri vil bli gode venner fordi vi ikke er på samme bølgelengde og får en gjensidig følelse av tilhørighet. Andre ganger har jeg hatt lovende vennskap som av forskjellige grunner mister gnisten på tross av at jeg gjerne gjør en innsats. Det fungerer vanligvis slik at vennskapene ikke er robuste og opphører som følge av endringer i skolegang, flytting, kjærester, jobb eller liknende. I tillegg kan det være en ubalanse vedrørende initiativ og velvillighet. Jeg mener selv at jeg har lav terskel for å invitere folk inn i varmen og tilbyr gjerne en hjelpende hånd hvis en venn kan trenge det. Men den hånden blir avslått og vedkommende gjør heller ikke seg selv tilgjengelig.

 

Vennskap er rare og uforutsigbare. De menneskene som har endt opp med å bli mine beste venner, var ikke de vennene jeg i utgangspunktet valgte. Jeg ble ikke bevisst på vennskapet før vi var kommet over kneika. Min eldste gode venn traff jeg da vi var 12 og 11 år gamle. Da jeg gikk i 7. klasse begynte en ny kar i parallellklassen min. Vi ble venner og han bodde like i nærheten av meg. Der bodde han sammen med faren sin, kjæresten til faren og hennes sønn og datter. De bodde i en knøttliten 2-romsleilighet. Nå har jeg bare sett førstnevnte én gang de siste 8 årene, men sønnen til kjæresten til faren fortsatte jeg å være sammen med og vi er veldig gode venner i dag, selv om vi bare flyttet lengre og lengre fra hverandre etter at vi var ferdige i 8. og 7. klasse.

 

En annen god venn så jeg for første gang den første skoledagen på videregående. Han tok ordet litt mer enn resten av klassen og jeg fikk fort inntrykk av at han var en useriøs tullekopp som hadde helt andre interesser enn meg. Det stemte også i noen grad, men på en eller annen måte fant vi likevel tonen. Jeg var ny i byen og kjente ingen på skolen eller i fylket, men han tok initiativ, inviterte meg med på ting og så ballet det på seg.

 

En venn jeg har som er på vei til å bli en av de gode om han ikke er det allerede, er en kar som jeg gikk på videregående med. Jeg skjønte tidlig at han var en grei og pålitelig kar, men vi hadde liten kontakt på den tida. Vi traff hverandre og snakket så vidt sammen av og til, i og med at vi hadde et par felles venner. Det var først mot slutten av vg3 at vi ble bedre kjent. Etterpå endte vi begge opp i Bergen. Riktignok studerte vi på forskjellige skoler, men da vi tilfeldigvis traff hverandre på Flesland, ble vi enige om at jeg skulle komme og besøke ham og samboeren en dag. Senere har vi hengt sammen jevnlig.

 

NRK har skrevet noen artikler om ensomhet og vennskap de siste dagene. Her er én av dem: http://www.nrk.no/magasin/betalt-som-profesjonell-bestevenn-1.11945915

Endret 6. november 2014 av Zarac

[Aiven]

NRK har skrevet noen artikler om ensomhet og vennskap de siste dagene. Her er én av dem: http://www.nrk.no/magasin/betalt-som-profesjonell-bestevenn-1.11945915

Bra artikkel, takk.

 

 

Gode venner er vanskelige å finne men de dukker opp av og til. Men prøv å gjøre deg selv mindre tilgjengelig for dem. Ikke svar på meldinger det første minuttet de kommer inn, ikke svar på snap, fb med en gang. Forstå selv at du også har et liv og du driver med egne ting.

Dette er tull. Man gjør det man føler for, man spiller ikke et spill for å «heve sin verdi». Dette siste er narcissistatferd.

Endret 6. november 2014 av Aiven

[g@bb@]

 

 

Gode venner er vanskelige å finne men de dukker opp av og til. Men prøv å gjøre deg selv mindre tilgjengelig for dem. Ikke svar på meldinger det første minuttet de kommer inn, ikke svar på snap, fb med en gang. Forstå selv at du også har et liv og du driver med egne ting.

Dette er tull. Man gjør det man føler for, man spiller ikke et spill for å «heve sin verdi». Dette siste er narcissistatferd.

 

 

Ja - skjønner at det kom frem slik. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bedre men prøver:

Er man alltid tilgjengelig 24/7 så vil folk bli vant til at du er det og tro at du er alltid der og forvente at du alltid er der uten at de nødvendigvis er det selv for deg.

[Aiven]

 

 

Gode venner er vanskelige å finne men de dukker opp av og til. Men prøv å gjøre deg selv mindre tilgjengelig for dem. Ikke svar på meldinger det første minuttet de kommer inn, ikke svar på snap, fb med en gang. Forstå selv at du også har et liv og du driver med egne ting.

Dette er tull. Man gjør det man føler for, man spiller ikke et spill for å «heve sin verdi». Dette siste er narcissistatferd.

 

 

Ja - skjønner at det kom frem slik. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bedre men prøver:

Er man alltid tilgjengelig 24/7 så vil folk bli vant til at du er det og tro at du er alltid der og forvente at du alltid er der uten at de nødvendigvis er det selv for deg.

 

Ja ok. Da gjør man kanskje mer enn man føler for i utgangspunktet. Det er jo ikke så bra. Har man lavt selvbilde/opphøyer andre, så er det lett å gjøre det, been there...