Unnvikende personlighetsforstyrrelse

[Edderkopp]

 

Er det noen som har unnvikende personlighetsforstyrrelse som vil snakke?

 

Jeg har det (UP),

 

Jeg har det. Er akkurat blitt 22.

 

jeg har dette

 

 

Hvilke tanker gjør du (dere) deg om årsaken til at du har denne lidelsen?

Jeg har sett at visse undersøkelser viser at det kan ha sammenheng med gener, at noen er mer utsatt for å få det.

 

I mitt tilfelle er jeg overbevist om at dette har mye sammenheng med arv. Det ligger mye psykiske sykdommer på min mors side av familien med blant annet alvorlige personloghetsforstyrrelser, depresjoner(med selvmord) og rusavhengighet. Ser også mange likheter mellom meg og moren min, som generelt sliter mye med angst. Hun takler dessverre angsten ved hjelp av rusmidler da.

 

Så tror jeg at diagnosen ble forsterket av dårlig oppvekstmiljø med en far som har Asperger og en mor med rusavhengighet. Var ikke noe særlig trygghet i hjemmet for å si det sånn, og jeg hadde aldri mulighet til å bli trygg og sikker på meg selv.

[heblilla]

Edderkopp:

 

Ja, det har sikkert mye med arv å gjøre også.

Hadde en "rar" far sjøl. (vet ikke om han var syk eller født sånn)

Ingen trygg atmosfære i heimen her heller. Disharmonisk er vel ordet.

 

Er glad jeg ikke fikk barn egentlig. Litt av et ansvar..

 

Håper du får god hjelp Edderkopp. At du kan bli tryggere. Syns det har hjulpet å bli eldre, for min egen del.

[Gjest medlem-169651]

Trådstarter bør prøve å gjøre noe med dette så tidlig som mulig. Jeg har jobbet i 20 år og gruet meg til hver eneste dag. Det har gått ut over psyken for å si det sånn.

 

Nå har jeg vært såpass flink til å late som at jeg har funnet meg både kone og fått flere barn som jeg har det veldig bra med. Men jeg kjenner det på psyken at jeg burde ha fått hjelp/søkt hjelp for maaaange år siden.

 

Ikke vent for lenge med å be om hjelp.

[Smarten]

Ja, har veldig lyst til å skaffe hjelp. Men sliter veldig veldig mye med trust issues og alt det der.

uansett har veldig lyst, og har hvertall prøvd. Har vel egentlig gitt opp og begynt å vende meg til tanken om å være alene fremover gitt.

Endret 21. november 2014 av Smarten

[Edderkopp]

Ja, har veldig lyst til å skaffe hjelp. Men sliter veldig veldig mye med trust issues og alt det der.

uansett har veldig lyst, og har hvertall prøvd. Har vel egentlig gitt opp og begynt å vende meg til tanken om å være alene fremover gitt.

 

 

Jeg hadde det veldig likt da jeg begynte hos psykolog, hadde vanskelig for å åpne meg. Og følte hele situasjonen var veldig uvant og klein.

 

Ikke gi opp, da kan problemene bare bli verre. Som andre sier, begynn med behandling tidlig, så kanskje du lærer en ting eller to som virkelig kan hjelpe deg til å få et lettere liv.

 

Ingen fortjener å måtte være alene resten av livet, og den tanken bør du ikke prøve å venne deg til synes jeg. Prøv heller å tenke at ting kan bli bedre.

 

 

 

Jeg for min del har faktisk startet med medisiner for 3 dager siden, og skal starte hos psykolog igjen også. Så jeg er veldig spent på om det kan bli en god kombinasjon.

[Smarten]

Nei, jeg trenger en person jeg kan stole på. og det klarer jeg ikke med leger og alt det der, vet ikke hvor jeg skal begynne en gang.

[AnonymDiskusjon]

Ganske sikker på at jeg har dette også, kjenner meg igjen i mye av det som er sagt her. Har heldigvis en jobb, og klarer meg sånn sett greit.

Men, dame har jeg ingen store planer om å få, stoler generellt sett ikke på noen, aldri åpnet meg for noen, selv ikke psykolog.

 

Har i tillegg ingen interesse for hobbyer, noe som resuterer i veldig mye dødtid og(ikke for å skryte) veldig god økonomi. Pengene går stort sett bare til mat og bolig så det som er igjen forblir ubrukt.

 

 

Anonymous poster hash: 35de6...cbb

[Smarten]

 

Ganske sikker på at jeg har dette også, kjenner meg igjen i mye av det som er sagt her. Har heldigvis en jobb, og klarer meg sånn sett greit.

Men, dame har jeg ingen store planer om å få, stoler generellt sett ikke på noen, aldri åpnet meg for noen, selv ikke psykolog.

 

Har i tillegg ingen interesse for hobbyer, noe som resuterer i veldig mye dødtid og(ikke for å skryte) veldig god økonomi. Pengene går stort sett bare til mat og bolig så det som er igjen forblir ubrukt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 35de6...cbb

 

var som å høre meg selv, hvis du ser bort ifra økonomien